PROSJEKT:

Transkript

1 PROSJEKTNOTAT /200 DATO: (revidert tabell og 3) PROSJEKT: TIL: Arne Eriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: arne.eriksen@skifte.no Pål S. Henriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: pal.henriksen@skifte.no FRA: Golder Associates AS E-post: asbjorn.reisz@golder.no POST: E-POST: X FAKS: Prosjektnavn: Sak: SKIFTE EIENDOM GURULIA OG BUE-NEBB SKYTE- OG ØVINGSFELT Referat fra befaring og prøvetaking , Gurulia og Bue- Nebb skytebaner, Rissa kommune (Klif id.nr.: og 62403) Innledning Golder Associates AS har bistått Skifte Eiendom med vannprøvetaking og miljøfaglige vurderinger i forbindelse med Skifte Eiendoms prosjekt , Gurulia og Bue-Nebb skyte- og øvingsfelt (gnr. 32 og bnr. og gnr. 33 og bnr., 2, 3, 4, 9 og 5) i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Feltet består av to skytebaner, Bue-Nebb (Klif id. nr.: 62402) og Gurulia (Klif id. nr.: 62403). Bue-Nebb ble opprettet på slutten av 800-tallet i forbindelse med opprettelsen av Hysnes fort, og har bestått av en enkelt bane med skyteavstander fra 700 m til 00 m. Banen ble lagt ned i 975, og Gurulia ble da etablert som erstatning. Hovedstandplass med hus var på 300 m, og det var her vanlig å flytte skivene til de ulike avstandene fra 00 til 300 m og beholde samme standplass. Målområdet på banen var en vertikal fjellvegg med strøk 45 grader mot vest i forhold til skyteretning. En stor andel av prosjektilene har derfor rikosjettert bort fra målområdet i vestlig retning, men det ligger også fremdeles mye prosjektiler i målområdet. Målområdet ligger på kote innunder fjellveggen, og består av urmasser over fjell. Øvrig skytebaneareal består av torvjord. Målområdet ligger i et lite nedbørsfelt som dreneres nordover via veigrøft og en liten bekk som renner inn i samme bekk som avrenningen fra Gurulia skytebane. Denne større bekken renner vestover og munner ut i sjøen ved Hasselvika (Asplan Viak 2007). Gurulia ble som nevnt opprettet i 975, og er fremdeles i bruk av HV 3. Banen består av en enkel 300 m skytebane, med 2 målarrangementer og til sammen 7 standplasser, hvor det er standplasshus på 300 og 200 m. Banen har også blitt benyttet som kortholdsbane, og det har vært plassert selvanvisere rundt på banen. Målområdet består av en nedre og øvre kulefangervoll, og skytegrav med målarrangement. Skytebanen ligger i utmarksterreng bestående av myr og blandingsskog, og er anlagt vinkelrett på et nord-sørgående myrdrag. Skytebanearealet drenerer ut syd/sydvest i en bekk som krysser baneområdet, og det er gravd ut drensgrøfter nord og delvis syd for hele skytebanen. Golder Associates AS Vebjørns vei 5, 3400 LIER Telefon Telefaks Org. nr MVA

2 Prosjektnotat: /200 Det går også en liten bekk på baksiden av den øverste kulefangervollen, som renner sydover og gjennom baneområdet, for så å renne ut i en større bekk som går vestover, og inn i Budalsbekken hvor også avrenningen fra Bue-Nebb renner inn (Asplan Viak 2007). Asplan Viak AS gjennomførte i 2006 og 2007 miljøkartlegginger og risiko- og tiltaksvurderinger av skyte- og øvingsfeltet på Gurulia og Bue-Nebb (Asplan Viak 2007). Det ble da påvist høyt innhold av tungmetallet bly i jordsmonnet på omtrent hele banearealet på Gurulia, og det ble også påvist kobber og sinkverdier over normverdi, samt antimon over 00 mg/kg på deler av banearealet. På Bue-Nebb ble det hovedsakelig gjennomført undersøkelser i målområdet, og det ble her påvist høyt innhold av bly. Det ble også påvist kobber over normverdi, og antimon over 00 mg/kg i flere av målingene, og sink over normverdi i to av målingene. Det ble i tillegg gjennomført undersøkelser ved mål/skiveområde 200m og ved standplass 300m. Det ble her kun påvist bly i prøven tatt ut på mål/skiveområde 200m (375 mg/kg). Det ble ikke tatt ut vannprøver oppstrøms og nedstrøms skytebanene i 2007, da det var svært tørt på prøvetakingstidspunktet og i lengre periode før prøvetakingen. Da det ikke ble tatt ut vannprøver i 2007 ønsket Skifte Eiendom å gjennomføre en vannprøvetaking i Prøvetakingen ble gjennomført , med liten til normal vannføring, og uttak av til sammen ti vannprøver fra de to banene som blei sendt akkreditert laboratorium for analyse. To av vannprøvene ble tatt ut som referanseprøver, mens åtte av prøvene ble tatt ut nedstrøms banearealene (jf. Figur, Figur 2, Figur 3 og vedlegg og 2). Det ble i tillegg tatt ut fem kjerneprøver av myra på banearealet på Gurulia, og fire prøver på Bue-Nebb for XRF-analyse (jf. Figur, Figur 2 og vedlegg og 2). Prøvetaking Gurulia Gurulia skytebane er som nevnt lokalisert vinkelrett på et nord-sørgående myrdrag, og det er en bekk som krysser baneområdet, og renner sørover. Både standplasser og målområdet ligger innenfor nedslagsfeltet til denne bekken. Det er i tillegg gravd ut avskjærende drensgrøfter nord og delvis syd for baneområdet, og det går en liten bekk på baksiden av den øverste kulefangervollen som renner inn i drensgrøften som går på sørsiden av baneområdet. Bekken som krysser baneområdet har et nedbørsfelt på ca. 360 dekar, og en gjennomsnittlig avrenning på 4,6 l/s, basert på nedbørsnormaler for området (Asplan Viak, 2007). Overvann og myrvann fra storparten av nedslagsfeltet oppstrøms og rundt banen vil drenere via de avskjærende grøftene til bekken som krysser baneområdet, uten å være i kontakt med arealene på skytebanen. Det vil derfor i all hovedsak være nedbør som faller direkte på de forurensede arealene som vil bidra med utvasking av forurensing fra skytebanen. I følge Asplan Viak er det i alt ca. 3 dekar som er forurenset med bly (>60 mg/kg Pb) ved Gurulia skytebane. I tillegg viser målinger i lia øst for målområdet blyinnhold på >000 mg/kg. Vann fra dette området på ca. 03 dekar vil drenere ut via bekken som kommer ned rett bak målområdet, til søndre avskjærende drensgrøft, og videre ut av området i bekken som krysser baneområdet, og går sydover (jf. figur 2). Totalt forurenset areal med avrenning til bekken vil da være ca. 6 dekar. Dette tilsvarer en midlere avrenning av størrelsesorden 4,6 l/s, og sett i forhold til delnedbørfeltet som drenerer skytebaneområdet (360 dekar) medfører dette en fortynning 3 ganger (Asplan Viak, 2007). Golder Associates AS 2

3 Prosjektnotat: /200 Da det under Asplan Viaks kartlegging i 2007 hadde det vært ekstremt lite nedbør i en periode på seks uker før feltarbeidet, var det ingen vannføring i grøfter og bekker på Gurulia. Det ble derfor ikke tatt ut vannprøver i Under prøvetakingen sommeren 2009 ble det tatt ut til sammen fem vannprøver (jf Figur ). Det ble tatt ut en vannprøve oppstrøms skytebanen (V) og en vannprøve i bekken ut av skytebaneområdet nedstrøms (V2). Det ble også tatt ut en vannprøve nedstrøms 00 m standplass (V3) og en prøve nedstrøms 200 og 300 meter standplass (V4), i den søndre drensgrøften. Det ble i tillegg tatt ut en prøve i bekken som kommer ned rett bak målområdet (V5), som fanger opp vann fra lia øst for skytebanen. Det ble også tatt ut en referanseprøve for både Gurulia og Bue-Nebb (REF) i Budalsbekken, oppstrøms utløpet til bekken som kommer fra Gurulia (jf. Figur 3). Prøvene ble sendt akkreditert laboratorium for analyse på tungmetaller, TOC, ph og ledningsevne. Det var liten til normal vannføring ved prøvetakingen i Det ble også tatt ut fem kjerneprøver av myra på baneområdet (jf. Figur ). Det ble tatt til sammen fire prøver innenfor baneområdet, og en prøve i myra nedstrøms skytebanen. Prøvene ble analysert med XRF-feltinstrument etter tørking av prøvematerialet. Figur Oversiktskart over Gurulia skytebane, med arealer med forurenset jord og delnedbørfelt iht. Asplan Viak sine undersøkelser i Kjerneprøvepunkt (P til P5) og vannprøvepunkt (V til V5) fra prøvetakingen i 2009 er tegnet inn (Asplan Viak 2007). Golder Associates AS 3

4 Prosjektnotat: /200 Prøvetaking Bue-Nebb Skytebanen på Bue-Nebb er lokalisert i et lite nedslagsfelt som drenerer nordover via veigrøft og en liten bekk som går gjennom baneområdet. Bekken drenerer inn i bekken som kommer fra Gurulia skytebane og renner videre nordover. Grøfta langs vestsiden av veien forbi målområdet avskjærer vann fra delnedbørfeltet vest for veien. Grøfta på østsiden av veien har gått tett, og drenerer derfor østover mot bekken som går ut av området (Asplan Viak 2007). I selve målområdet er det nedbør som faller direkte på det forurensede arealet som bidrar til utvasking av forurensning fra skytebanen, samt nedbør fra feltet bak/øst for berghammeren. Avrenning/utvasking fra forurensede masser i målområdet vil drenere til bekken som renner nordover fra området. Arealer forurenset med bly i målområdet utgjør ca. 7 dekar (>60 mgpb/kg). Tar en med nedbørsfeltet øst for berghammeren blir arealet 8,6 dekar. Vann fra rikosjettområdet vest for målområdet vil drenere nordover via grøfta langs veien. Arealet av dette delnedbørfeltet er ca. 6,4 dekar, så totalt areal med forurenset jord, og delnedbørfelt vil være av størrelsesorden 25 dekar, som gir en midlere avrenning på ca. l/s. Sett i forhold til delnedbørfeltet som drenerer hele målområdet medfører dette en fortynning på :,4 (Asplan Viak 2007). Da det under Asplan Viaks kartlegging i 2007 hadde det vært ekstremt lite nedbør i en periode på seks uker før feltarbeidet, var det ingen vannføring i grøfter og bekker på Bue-Nebb. Det ble derfor ikke tatt ut vannprøver i Under prøvetakingen sommeren 2009 ble det tatt ut til sammen fire vannprøver (jf. Figur 2). Det ble ikke tatt ut vannprøve oppstrøms skytebanen, da det ikke var vann i grøfta langsmed veien sydvest for målområdet. Vannprøve V ble tatt ut i bekken som drenerer nordover i skytebaneområdet ved skivevoll i målområdet 300m, mens prøve V2 ble tatt ut av området nedstrøms nedbørfeltet til skytebanen. Det ble også tatt ut en vannprøve midt mellom 00 og 200 m mål/skiveområde (V3) og en prøve nedstrøms 300 m standplass (V4). Det ble også tatt ut en referanseprøve for både Gurulia og Bue-Nebb (REF) i Budalsbekken, oppstrøms utløpet til bekken som kommer fra Gurulia (jf. Figur 3). Prøvene ble sendt akkreditert laboratorium for analyse på tungmetaller, TOC, ph og ledningsevne. Det var liten til normal vannføring ved prøvetakingen i Det ble også tatt ut tre kjerneprøver av myra på baneområdet, og en prøve av rikosjettområdet sydvest for målområdet (jf. Figur 2). Prøvene ble analysert med XRF-feltinstrument etter tørking av prøvematerialet. Golder Associates AS 4

5 Prosjektnotat: /200 Figur 2 Oversiktskart over Bue-Nebb skytebane, med arealer med forurenset jord og delnedbørfelt iht. Asplan Viak sine undersøkelser i Kjerneprøvepunkt (P til P4) og vannprøvepunkt (V, V3 og V4) fra prøvetakingen i 2009 er tegnet inn (Asplan Viak 2007). Figur 3 Oversiktskart over Gurulia og Bue-Nebb skytebaner, med nedbørfelt og delnedbørfelt iht. Asplan Viak sine undersøkelser i Vannprøvepunkt (V2, Bue-Nebb) og referanseprøvepunkt (REF) fra prøvetakingen i 2009 er tegnet inn (Asplan Viak 2007). Golder Associates AS 5

6 Prosjektnotat: /200 Resultater og vurderinger Gurulia Vannprøveresultatene fra 2009 (jf Tabell ) viser en tydelig forskjell i tungmetallinnholdet i prøven tatt ut oppstrøms skytebanearealet (V), i forhold til samleprøven tatt ut nedstrøms skytebanen (V2). Dette viser at det skjer en avrenning fra de forurensede arealene på skytebaneområdet. Bekken fra Gurulia samløper med en bekk som kommer fra syd, og renner ut i Budalsbekken, rett nedstrøms referanse prøvepunktet (jf. Figur 3). Resultatene viser også at prøven som ble tatt ut nedstrøms 00 m standplass og nærmere målområdet og skivevoll (V3), har høyere konsentrasjoner av tungmetaller enn øvrige vannprøver. Dette samsvarer med undersøkelsen Asplan Viak gjorde av jordmonnet i 2007, hvor det er en økning i tungmetallinnholdet i jordsmonnet nærmere målområdet og skivevoll. Prøve V4, som ble tatt ut fra drensgrøfta nedstrøms 200 og 300 m standplass viser også at det at det skjer en avrenning fra områdene mellom de to vestre standplassene. Prøven tatt ut av bekken som kommer ned rett bak målområdet (V5), viser at det også skjer en avrenning fra lia øst for skytebanen. Dette samsvarer med undersøkelsene til Asplan Viak fra 2007, som viser blyverdier opp mot mg/kg i lia bak målområdet. Referanseprøven tatt ut i 2009 (REF) viser lavere tungmetallkonsentrasjoner enn LBRL-verdien (Lowest Biological Risk Limit) og drikkevannsforskriften. LBRL er en verdi som er forventet å ha ingen eller meget lav risiko for eventuell flora og fauna i resipienten (FFI 2006). FFI har derfor foreslått å benytte LBRL verdien som et kvalitetskriterium for overflatevann, mens kriteriene satt i drikkevannsforskriften benyttes for grunnvann. Sammenlignet med tilstandsklasser for ferskvann (SFT 97.04), viser imidlertid referanseprøven at vannet er moderat forurenset mht. bly og kobber, og ubetydelig forurenset mht. sink. Prøvene tatt ut nedstrøms skytebanen, V2 til V4, og i lia bak målområdet, V5, viser at vannet blir påvirket av avrenning fra de forurensede områdene på skytebanen (jf. Figur og Tabell ). Resultatene viser en overskridelse for ett eller flere stoff i forhold til LBRL-verdiene, og grenseverdiene satt for bly, kobber og antimon i drikkevannsforskriften. Sammenlignet med tilstandsklasser for ferskvann viser resultatene at bly- og kobberverdiene ligger i tilstandsklasse II, moderat forurenset, til klasse V, meget sterkt forurenset. For sink ligger resultatene i tilstandsklasse I, ubetydelig forurenset, og II, moderat forurenset. Resultatene i prøve V2, tatt ut som en samleprøve nedstrøms skytebanearealet, viser også at det skjer en fortynning, da samleprøven har lavere tungmetallverdier enn prøve V3, som er tatt ut nærmere de forurensede arealene på skytebanen (jf. Tabell ). Prøvene viser også et relativt høyt innhold av TOC (total organisk karbon) en høy ph. Dette kan føre til at metallene i resipienten er mindre biotilgjengelige, og en eventuell høyere kvalitetskriterium for resipienten enn LBRL, kan derfor vurderes (Asplan Viak, 2007). Ingen av resultatene i prøve V2 overskrider de beregnede konsentrasjoner i resipienten. Dette kan sees i sammenheng med at beregningen er gjort på et generelt grunnlag, med utgangspunkt i SFTs beregningsverktøy 99.0, som benytter en generell Kd-faktor, som er lite stedspesifikk. Beregningen vil da overestimere konsentrasjonene i resipienten. Golder Associates AS 6

7 Prosjektnotat: /200 Tabell Sammenstilling av analyseresultater for tungmetaller i vannprøver sammenlignet med LBRL, grenseverdier i drikkevannsforskriften og beregnede konsentrasjoner i resipient og SFTs tilstandsklasser for miljøkvalitet i ferskvann for Gurulia (SFT 97.04). Stoff Prøve V V2 V3 V4 V5 REF LBRL (drikkevannsforskriften) Beregnet i resipient (***) Cu µg/l,4 3,2 45,3 7,89 0,6,43 3 (00*) 4 Pb µg/l 3,6 20,2 62,7 3,22 4,2 <0.6 2,5 (0*) 645 Zn µg/l <4 3,5 6,2 9,55 <4 <4 50 (*) 577 Sb µg/l 0,45 2,84 9,56 0,857,25 <0. - (5**) 764 TOC mg/l 6,9 7 4,4 8,9 0,6 4 - (5*) ph 5,25 5,86 6, 6,7 5,93 6,9 - (6,5 9,5*) Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 5,65 5,79 6,27 6,32 6,33 7,3 - (250*) - = Det er ikke utviklet egne LBRL-verdier for antimon, TOC, ph og konduktivitet * = Iht. drikkevannsforskriften, det er ikke stilt krav til sink i drikkevannsforskriften (drikkevannsforskriften) ** = Tappevann *** = Beregninger basert på standardverdier og likninger i 99.0, med utgangspunkt i gjennomsnittsverdier av jordkonsentrasjoner målt på baneområdet, og et forurenset areal på 6 dekar av et totalt areal på nedbørsfelt på 360 dekar, for bekk ut av området. I "Ubetydelig forurenset Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, SFT 97:04, II "Moderat forurenset III "Markert forurenset" Tilstandsklasser IV "Sterkt forurenset" V "Meget sterkt forurenset" XRF-resultatene av kjerneprøvene Skifte Eiendom og Golder Associates tok ut sommeren 2009 fra baneområdet (jf. Tabell 2 og Figur ) viser alle overskridelser i forhold til SFTs normverdi for Pb for en eller flere dybder. Resultatene viser også at prøve P, 0-0 cm, og prøve P3, 0-0 cm og cm, overskrider normverdien for Cu med henholdsvis 83 mg/kg, 03 mg/kg og 05 mg/kg. De høyeste blyverdiene er påvist i kjerneprøve P. Prøven ble tatt ut på myra mellom 300 og 200 meter standplass, og det ble i dybden 0-0 cm påvist 59 mg/kg Pb. I dybden 0-20 cm ble det påvist 65 mg/kg Pb, og i dybden cm ble det påvist 6 mg/kg. Dette viser at tungmetallinnholdet i torva avtar nedover i myra, som også gjenspeiles i kjerneprøve P2, P3 og P4, (jf. Tabell 2). Prøve P5 som ble tatt ut av myra nedstrøms skytebaneområdet viser ingen tegn til forurensning over SFTs normverdi. Sammenlignet med Asplan Viak sine undersøkelser fra 2007, er det store forskjeller i tungmetallverdier i kjerneprøvene tatt ut av Skifte Eiendom og Golder i Det er i alle prøvene utenom prøve P målt lavere verdier i 2009 enn i Årsaken til variasjonen og forskjellene kan være at Asplan Viak sine prøver er tatt ut som blandprøver av tolv enkeltprøver i en dybde fra 0-5 cm, mens kjerneprøvene er tatt ut som en enkeltprøve per prøvepunkt. Ved uttak av blandprøver fra 0-5 cm vil en få et mer representativt bilde av den generelle forurensningssituasjonen i det øverste laget av myra, enn ved uttak av kjerneprøver. Kjerneprøver vil gi et svar på den vertikale Golder Associates AS 7

8 Prosjektnotat: /200 utbredelsen av forurensningen, og som nevnt over er det en tydelig avtagning i forurensning i kjerneprøvene med dybden. Så en kombinasjon av blandprøver og kjerneprøver vil derfor kunne gi et bedre bilde av forurensningssituasjonen enn ved kun bruk av den ene eller andre metoden. Tabell 2 XRF-resultater fra kjerneprøver tatt ut ved Gurulia skytebane Prøvematerialet er tørket før analyse med XRF-instrumentet. Der hvor det er satt 0 i tabellen, er avviket enten tilnærmet likt, eller høyere enn den målte verdien. Uthevede resultater overskrider SFTs normverdi. Prøve Stoff Sb (mg/kg) Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) Normverdi 20 mg/kg* 60 mg/kg 00 mg/kg 00 mg/kg 0 0cm Gurulia P 0 20cm cm cm cm cm cm Gurulia P cm cm cm cm cm cm cm Gurulia P cm cm cm cm cm cm cm Gurulia P cm cm cm cm cm Gurulia P5 0 20cm cm cm * = Normverdi for antimon er hentet fra FFI rapport 2008/xxxx Golder Associates AS 8

9 Prosjektnotat: /200 Resultater og vurderinger Bue-Nebb Vannprøveresultatene fra 2009 (jf Tabell 3 og Figur 2) prøve V viser at det skjer en avrenning fra målområdet til bekken som går gjennom baneområdet på Bue-Nebb. Resultatene viser også at prøvene som ble tatt ut nedstrøms målområdet på det tidligere baneområdet, prøve V3 og V4, er påvirket av avrenningen, men som for prøve V2 tatt ut nedstrøms baneområdet, viser resultatene at det skjer en tydelig fortynning jo lengre nedstrøms målområdet en kommer. Referanseprøven tatt ut i 2009 (REF) viser lavere tungmetallkonsentrasjoner enn LBRL-verdien (Lowest Biological Risk Limit) og drikkevannsforskriften. LBRL er som tidligere nevnt, en verdi som er forventet å ha ingen eller meget lav risiko for eventuell flora og fauna i resipienten (FFI 2006). FFI har derfor foreslått å benytte LBRL verdien som et kvalitetskriterium for overflatevann, mens kriteriene satt i drikkevannsforskriften benyttes for grunnvann. Sammenlignet med tilstandsklasser for ferskvann (SFT 97.04), viser imidlertid prøve REF at vannet er moderat forurenset mht. bly og kobber, og ubetydelig forurenset mht. sink. Resultatene viser også en overskridelse for ett eller flere stoff i forhold til LBRL-verdiene, og grenseverdiene satt i drikkevannsforskriften (jf. Tabell 3). Sammenlignet med tilstandsklasser for ferskvann viser resultatene at bly- og kobberverdiene ligger i tilstandsklasse IV, sterkt forurenset, til klasse V, meget sterkt forurenset. For sink ligger resultatene i tilstandsklasse I, ubetydelig forurenset, til klasse III, markert forurenset. Prøvene viser også et relativt høyt innhold av TOC en høy ph. Dette kan føre til at metallene i resipienten er mindre biotilgjengelige, og en eventuell høyere kvalitetskriterium for resipienten enn LBRL, kan derfor vurderes (Asplan Viak, 2007). Ingen av resultatene i prøve V2 overskrider de beregnede konsentrasjoner i resipienten. Dette kan sees i sammenheng med at beregningen er gjort på et generelt grunnlag, med utgangspunkt i SFTs beregningsverktøy 99.0, som er lite stedspesifikk, og som overestimerer konsentrasjonene i resipienten. Golder Associates AS 9

10 Prosjektnotat: /200 Tabell 3 Sammenstilling av analyseresultater for tungmetaller i vannprøver, sammenlignet med LBRL, grenseverdier i drikkevannsforskriften og beregnede konsentrasjoner i resipient og SFTs tilstandsklasser for miljøkvalitet i ferskvann for Bue-Nebb (SFT 97.04). Stoff Prøve V V2 V3 V4 REF LBRL (drikkevannsforskriften) Beregnet i resipient (***) Cu µg/l 20,7 5,42 0,7 8,98,43 3 (00*) 5 Pb µg/l 39,6 5,46 23,4 2 <0.6 2,5 (0*) 35 Zn µg/l 22,6 4,35 5,28 6,52 <4 50 (*) 5,4 Sb µg/l 5,54 0,493,22 0,867 <0. - (5**) 23 TOC mg/l 3, 25,9 22, (5*) ph 5,4 6,2 6,33 6,43 6,9 - (6,5 9,5*) Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 9,26 6,87 7,57 7,28 7,3 - (250*) - = Det er ikke utviklet egne LBRL-verdier for antimon, TOC, ph og konduktivitet * = Iht. drikkevannsforskriften, det er ikke stilt krav til sink i drikkevannsforskriften (drikkevannsforskriften) ** = Tappevann *** = Beregninger basert på standardverdier og likninger i 99.0, med utgangspunkt i gjennomsnittsverdier av jordkonsentrasjoner målt på baneområdet, og et forurenset areal på 25 dekar av et totalt areal på nedbørsfelt på 450 dekar, for bekk ut av området. I "Ubetydelig forurenset Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, SFT 97:04, II "Moderat forurenset III "Markert forurenset" Tilstandsklasser IV "Sterkt forurenset" V "Meget sterkt forurenset" XRF-resultatene av kjerneprøvene Skifte Eiendom og Golder Associates tok ut sommeren 2009 fra baneområdet (jf. Tabell 4 og Figur 2) viser alle overskridelser i forhold til SFTs normverdi for Pb for en eller flere dybder. Resultatene viser også at prøve P2 overskrider normverdien for Sb, Zn og Cu for en eller flere dybder. De høyeste blyverdiene er påvist i kjerneprøve P2. Prøven ble tatt ut på myra rett foran målområdet, og det ble i dybden 0-0 cm påvist 7468 mg/kg Pb. I dybden 0-20 cm ble det påvist 4 6 mg/kg Pb, i dybden cm ble det påvist 0 74 mg/kg Pb, og i dybden cm ble det påvist 92 mg/kg Pb. Dette viser at tungmetallinnholdet i torva avtar nedover i myra, som også gjenspeiles i kjerneprøve P, P3 og P4 (jf. Tabell 4). Golder Associates AS 0

11 Prosjektnotat: /200 Tabell 4 XRF-resultater fra kjerneprøver tatt ut ved Bue-Nebb skytebane Prøvematerialet er tørket før analyse med XRF instrumentet. Der hvor det er satt 0 i tabellen, er avviket enten tilnærmet likt, eller høyere enn den målte verdien. Uthevede resultater overskrider SFTs normverdi. Stoff Sb (mg/kg) Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) Prøve Normverdi 20 mg/kg* 60 mg/kg 00 mg/kg 00 mg/kg Bue Nebb P Bue Nebb P2 Bue Nebb P3 Bue Nebb P * = Normverdi for antimon er hentet fra FFI rapport 2008/xxxx En sammenligning av XRF-resultatene av kjerneprøvene tatt ut Skifte Eiendom og Golder i 2009 med Asplan Viak sine resultater fra 2007, viser godt samsvar. Det ble i begge undersøkelsene målt høyest verdier nær målområdet, og relativt lave verdier på de øvrige baneområdene. Undersøkelsene i 2007 og 2009 viste også en betydelig reduksjon i tungmetallverdiene fra en dybde på 30 cm og nedover i torva foran målområdet. Men det er i P2 i dybden cm påvist 824 mg/kg Pb. Prøve P2 er tatt ut like foran målområdet, og den påviste blyverdien kan indikere at det skjer en nedvasking av forurensning i området. Men dette må verifiseres med uttak av flere jordprøver i området. For den påviste forurensningen kan også skyldes krysskontaminering, da det er påvist svært høye blyverdier i toppsjiktet i prøvepunktet, og kjerneprøven kan derfor ha blitt kontaminert på vei opp. Golder Associates AS

12 Prosjektnotat: /200 Konklusjon Sett i forhold til naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av tungmetaller i vann ved Gurulia og Bue- Nebb, viser vannet nedstrøms skytebanene at det skjer en avrenning av tungmetaller fra banearealene. Resultatene fra samleprøvene nedstrøms skytebanene (Gurulia V2 og Bue-Nebb V2), viser overskridelse for tungmetallene bly og kobber i forhold til LBRL-verdiene som FFI har satt som kriterium for overflatevann. I forhold til sink er det påvist lavere konsentrasjoner enn LBRL-verdien i prøvene. Det er også påvist lave konsentrasjoner av antimon. Ingen av resultatene overskrider de beregnede konsentrasjoner i resipienten basert på påviste jordkonsentrasjoner. Dette kan sees i sammenheng med at beregningen er gjort på et generelt grunnlag, med utgangspunkt i SFTs beregningsverktøy 99.0 og en blanding av målte og antatte stedspesifikke forhold. Det kan se ut til at beregningene overestimerer konsentrasjonene i resipienten. Men det kan også skyldes forhold i nedbørfeltet som reduserer utlekkingspotensialet til tungmetallene. På bakgrunn av foreliggende resultater fra vannprøvetakingen i 2009 anbefaler Golder at det foretas supplerende vannprøvetakinger på Gurulia og Bue-Nebb, for å fange opp årstidsvariasjoner og verifisere påviste konsentrasjoner i Flere måleserier vil også gi et bedre grunnlag for å dokumentere påvirkning på resipienten og effekten av et eventuelt opprydningstiltak. Det anbefales også en ytterligere undersøkelse av jordsmonnet, og en bedre kartlegging av utbredelsen av forurensningen ved de to skytebanene før eventuelle opprydningstiltak iverksettes. Rolf E. Andersen Prosjektleder Saksbehandler Vedlegg:. Analyserapport 2. Feltlogg Golder Associates AS 2

13 Prosjektnotat: /200 Referanser Asplan Viak Forsvarsbygg Skifte Eiendom, miljøutredninger av skyte- og øvingsfelt. Gurulia og Bue Nebb skytebaner, del miljøkartlegging ( ) og del 2 risiko og tiltaksvurdering ( ). FFI 2006/034. Veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt del tungmetaller. FFI 2008/xxxxx. Forslag til Veileder for risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt. SFT 997. Veileder 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT 999. Veileder 99:0 Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. Golder Associates AS 3

14 Vedlegg From: ALS Scandinavia NUF, Drammensveien 73, N-0277 Oslo. Tlf Faks To: Forsvarsbygg v/skifte Eiendom Ref: Arne Eriksen Program: VANN Ordernumber: N ( ; ) Report created: by inger.alfsen ELEMENT SAMPLE Guruliabue-nebb.ref. Overflatevann Gurulia V Overflatevann Gurulia V2 Overflatevann Gurulia V3 Overflatevann Gurulia V4 Overflatevann Gurulia V5 Overflatevann Cu µg/l,43,4 3,2 45,3 7,89 0,6 Pb µg/l <0.6 3,6 20,2 62,7 3,22 4,2 Zn µg/l <4 <4 3,5 6,2 9,55 <4 Sb µg/l <0. 0,45 2,84 9,56 0,857,25 TOC mg/l 4 6,9 7 4,4 8,9 0,6 ph 6,9 5,25 5,86 6, 6,7 5,93 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 7,3 5,65 5,79 6,27 6,32 6,33 ELEMENT SAMPLE Bue-Nebb V OverflatevannBue-Nebb V2 OverflatevannBue-Nebb V3 OverflatevannBue-Nebb V4 Overflatevann Cu µg/l 20,7 5,42 0,7 8,98 Pb µg/l 39,6 5,46 23,4 2 Zn µg/l 22,6 4,35 5,28 6,52 Sb µg/l 5,54 0,493,22 0,867 TOC mg/l 3, 25,9 22, 22 ph 5,4 6,2 6,33 6,43 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 9,26 6,87 7,57 7,28 Please note: This report is preliminary and does not contain all relevant information For the definitive and complete reporting of the results, reference is made to th corresponding written and signed report from ALS Scandinavia

15 Måle-/prøvepunkt: V, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Oppstrøms er: Liten til normal vannføring

16 Måle-/prøvepunkt: V2, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Nedstrøms er: Liten til normal vannføring

17 Måle-/prøvepunkt: V3, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Nedstrøms 00 meter standplass er: Liten til normal vannføring

18 Måle-/prøvepunkt: V4, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Nedstrøms 300 og 200 meter standplass er: Liten til normal vannføring

19 Måle-/prøvepunkt: V5, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Nedstrøms lia øst for målområdet er: Liten til normal vannføring

20 Måle-/prøvepunkt: P, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Mellom 300 og 200 meter standsplass 0-50cm er: Middels godt omdannet i hele profilet

21 Måle-/prøvepunkt: P2, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Øst for 200 meter standplass 0-60cm er: Middels godt omdannet i hele profilet

22 Måle-/prøvepunkt: P3, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Rett vest for 00 meter strandplass 0-80cm er: Middels godt omdannet i hele profilet

23 Måle-/prøvepunkt: P4, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Rett vest for 50 meter standplass 0-60cm er: Middels godt omdannet i hele profilet

24 Måle-/prøvepunkt: P5, Gurulia Prøvedato: UTM-ref: 32 V Nedstrøms skytebanen 0-40cm er: Middels godt omdannet i hele profilet

25 Måle-/prøvepunkt: V, Bue-Nebb Prøvedato: UTM-ref: 32 V Rett nedstrøms målområdet 300m er: Liten til normal vannføring