Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Transkript

1

2 Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015

3 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning Problemer knyttet til tiltak Kartlegging av forurensning Krav/konflikter Gjennomførte tiltak Løkken 3

4 Historikk 1958 NIVA ble opprettet 1960-årene større oppmerksomhet omkring naturmiljøet 1970 Lov om vern mot vannforurensning 1972 Miljøverndepartementet ble opprettet 1974 St.prp.nr119 tiltak mot forurensning fra eldre industri 1974 Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet 1977 ID tar kontakt med SFT og NIVA 1978 ID får ca. kr til tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver 1981 Arrondering og kalking på Kjøli 1987 SFT/Robertson befaring av 7 norske kisgruver 1988 SFT angir hvilke 10 gruveområder som er de verste 1988 ND påtar seg ansvaret for de eierløse 1988 Pålegg fra SFT til ND 1988 Internasjonal konferanse på Røros 4

5 SFT`s 10 gruveområder Kjøli gruver Killingdal gruver Løkken gruver Skorovas gruver Nordgruvefeltet Røros Storwartz Røros Sulitjelma gruver Folldal gruver Bleikvassli gruver Mofjellet gruver 5

6 6

7 Tungmetallutslipp/acid mine drainage (AMD) Hva er AMD? Metallholdig vann dannet ved kjemisk reaksjon mellom vann og svovelholdige mineraler Hvordan dannes det? Når svovelkis, (et jernsulfid), eksponeres for og reagerer med vann slik at det dannes svovelsyre og oppløst jern 7

8 Jernet kan felle ut og danner da jernoker langs vannstrømmen Det sure vannet løser tungmetaller som for eksempel kobber, sink og bly Graden og hastigheten av reaksjonen som forårsaker AMD kan økes av visse bakterier 9

9 Bekk med jernoksyd 10

10 Hva er problemet? Forurenser drikkevann Hindrer vekst og reproduksjon Kan virke korrosivt på infrastruktur Hvilke parametere undersøkes? Kobber,Cu, ev. andre metaller Surhet,pH 11

11 Hvordan kontrolleres utslippet? Vannprøver Her har det vært en utvikling fra 1 gang tilfeldig til periodisk eller kontinuerlig Biologiske undersøkelser Hvert 3dje eller 5te år? 12

12 Rapportperiode Årlig rapportering Hvor kontrolleres avrenningen? Hovedresipienten Utløpet av gruva Tilførselsstrømmer 13

13 Måledammer 14

14 Tiltak mot forurensning Tildekking med duk og morene Tildekking med morene og steinplastring Hel innkapsling med duk Oppfylling av gruverom med vann Våtmark renseanlegg Diverse rensemetoder Felling Ionebytting Gjøre massene inerte Tildekking med vann 15

15 Kalking på Kjøli 16

16 Tildekking med duk og morene 17

17 Tildekking med morene 18

18 Tildekkingen avsluttet 20

19 Bunnmembran 22

20 Toppmembran 25

21 Avsluttet deponi 27

22 Betongpropp 28

23 Vann i kjøli gruve 29

24 Våtmark Røros 30

25 Problemer knyttet til tiltak Vann Flom/Heftig regnvær Kapillarvirkning Gjennomstrømming/kapasitet Luft Avfallsprodukter - deponering 33

26 Kartlegging av forurensning Ca startet en kartlegging av forurensning fra mindre kisgruver i Norge,se Miljøstatus i Norge Tiltak vurdert,ikke gjennomført Flåt Meråker Tiltak gjennomført Røstvangen Hovedresipienten vs primærresipienten Økologisk tilstand 34

27 Krav/konflikter Forurensningsmyndighetene Miljødirektoratet Forurensningsloven Fylkeskommunen/vannregionmyndighet Vannforskriften Kulturminnemyndigheter/-interesser Bevaring av eksisterende Kraftverksutbygging Redusert vannmengde gir økt konsentrasjon av utslipp 35

28 Fredet område Storvollen 36

29 Gjennomførte tiltak BV/DMF Kjøli 1989 Killingdal , 1999, Røstvangen Kongens , 1996, Mugg 1998 Sulitjelma Folldal Løkken

30 Kjøli før opprydding

31 Kjøli gruver 41

32 Killingdal gruver 42

33 Killingdal gruver Gruveåsen 43

34 Røstvangen gruver 44

35 Røstvangenområdet 45

36 Oppredningsverk Røstvangen 47

37 Slamdam Kongens før tiltak 49

38 Slamdam Kongens etter tiltak 50

39 Gruveområder Sulitjelma 52

40 Folldal sentrum 55

41 Målepunkter Folldal 56

42 Gjennomførte tiltak andre Løkken , Skorovas Sulitjelma 1994 Bleikvassli 1984, Grong gruver , 1998 Folldal

43 58

44 Bleikvassli gruver avrenning 60

45 Grong gruver 61

46 Løkken gruver 1654 Gruvedriften starter Til 1844 røsting og smelting av kobbermalm Fra 1851 kisdrift elementært svovel og kobbermatte flotasjon av kobber- og sinkkonsentrat. Svovelkis, ca. 3,25 mill.tonn deponert i Bjønndalsdammen,36,3% S, 0,24% Cu og 0,32% Zn 62

47 gruvevann sendt i eget rør til Thamshavn vannet ble renset ved at Cu ble utfelt Orkla ble regulert 1983 Oppfylling av Wallenberg startet 1987 gruvedriften ble nedlagt 1988 Gammelgruva utleid til S & T 63

48 Tiltaksplan Løkken, 10µg/l Cu ved Vormstad 1991 NAD fra 1999 Nammo. Vann fra Astrup pumpes til Wallenberg 1992 startet pumping av vann fra Wallenberg 1995 driftsfondet var på plass 2004 kalking av Fagerlivann 64

49 2006 Konsekvensutredning av forurensningstiltak 2009 kalkingsanlegg ved Fagerlivann diverse undersøkelser 65

50 Forurensede områder Løkken 67

51 Løkken gruver Wallenberg 68

52 Tiltaksplan Løkken 69

53 Avrenningskontroll 70

54 73