FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

Transkript

1 FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121

2 1 SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Beskrivelse av feltet Beliggenhet Klima Topografi og jordsmonn Arealer Prøvetaking av vann RESULTATER Drift Vekster Bruk av plantevernmidler Klima og nedbør Analyseresultater Funn av plantevernmidler i overflatevann DISKUSJON

3 1 SAMMENDRAG Fylkesmannen i Hedmark miljøvernavdelingen har siden 1994 tatt ut prøver for analyse av mulige rester av plantevernmidler i Finsalbekken. Uttaket skjer som et ledd i Program for jordsmonnsovervåking og finansieres nå gjennom Jordforsk. Av i alt 17 uttatte prøver ble det påvist plantevernmiddelrester i 14 prøver. Det ble påvist seks ulike ugrasmidler. Bentazon gjenfinnes i flest prøver. I alle prøvene ligger verdiene under grenseverdien for miljøfarlighet. Flere funn ligger nede på bestemmelsesgrensen. I 1994 var det ett positivt funn, 2 i 1995 og 6 i 1996, bestemmelsesgrensen for plantevernmidler er redusert i disse årene. Konsentrasjonen av plantevernmidler i prøvene er gjennomgående noe lavere i 1997 enn i INNLEDNING Studier av plantevernmiddelrester i Finsalbekken inngår som ledd i overvåking av flere jordbruksbekker knyttet til Program for jordsmonnsovervåking. Arbeidet finansieres av Landbruksdepartementet og Statens Forurensningstilsyn. Programmet ledes av Jordforsk i samarbeid med planteforsk Plantevernet. Størrelsen på feltene i jordsmonnovervåkningsprogrammet varierer fra dekar. Finsalbekken er et relativt stort felt, og det er bare plantevernmiddeldelen som finansieres gjennom jordsmonnsovervåkningsprogrammet. Nedbørfeltet til Finsalbekken er dekar og er valgt fordi den representerer et typisk jordbruksområde på Hedemarken. Arbeidet med overvåking av Finsalbekken utføres av Ola Gillund, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark. 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Beskrivelse av feltet Beliggenhet Feltet ligger i Hamar kommune og strekker seg fra Vangsåsen og ned til Mjøsa. Se kart over nedbørfeltet på neste side Klima Klimaet er typisk innlandsklima med varme somre og relativt kalde stabile vintre. Det er vanligvis nedbørunderskudd i første del av vekstsesongen Topografi og jordsmonn Berggrunnen i nedbørfeltet kan grovt deles i to. En mindre del øverst i feltet bestående av kvartsrike sandsteiner (sparagmitter), og en større nedre del med kambrosiluriske bergarter (skifer og kalkstein). Nedbørfeltets høyeste punkt er 630 meter over havet og høydeforskjellen er 507 meter ned til Mjøsa. Det er liten myrandel i feltet og det er ingen innsjø. Jordsmonnet består hovedsakelig av morene. 123

4 124

5 Figur 3.1 Kart over nedbørfeltet til Finsalbekken. 125

6 3.1.4 Arealer Tabell 3.1 viser arealfordelingen i nedbørfeltet. Anslagene er omtrentlige. Dyrka mark utgjør ca.35% av nedbørfeltet. Tabell 3.1 Fordeling av arealer i Finsalbekkens nedbørfelt, dekar. Arealtype Antall dekar Dyrket mark 7500 Skog Myr 300 Impediment, vannflater 0 Boligfelt 500 Sum Prøvetaking av vann I perioden 1991 til 1996 ble vannkvaliteten i Finsalbekken undersøkt av NIVA. Det ble foretatt målinger av stofftransport og gjort undersøkelser på biologiske parametre. Det foreligger rapport for det enkelte år. I 1996 ble det utført en biologisk befaring for å kartlegge vannkvaliteten. I 1997 er det tatt ut stikkprøver til analyse for plantevernmidler. 4 RESULTATER 4.1 Drift Jordbruksdrifta i nedbørfeltet er tradisjonell for dette området og er hovedsakelig basert på kornproduksjon, men det drives også med noe husdyr Vekster I dette nedbørfeltet er hovedproduksjonen korn, men det dyrkes noe potet og grønnsaker. Andelen av eng er meget liten Bruk av plantevernmidler Det er forsøkt samlet inn opplysninger om bruk av plantevernmidler. Responsen var imidlertid såpass dårlig at en ikke finner det riktig å presentere dataene. Bare 12 av 63 brukere svarte på vår henvendelse. 4.2 Klima og nedbør Det foretas ikke egne klimaregistreringer i dette nedbørfeltet, det henvises derfor til data fra klimamålingene på Kise (feltrapport fra Kolstadbekken). 126

7 4.3 Analyseresultater Funn av plantevernmidler i overflatevann Tabell 4.1 viser de funn av plantevernmidler som ble gjort i perioden 7. mai til og med 11. desember 1997 i Finsalbekken. Som en ser av tabellen ble det påvist bentazon i 13 av i alt 15 prøver. Verdiene er imidlertid relativt lave. Mekoprop og MCPA ble påvist i 2 av 15 prøver, mens diklorprop ble gjenfunnet i 3 prøver. Metribuzin ble påvist i en prøve senhøstes og det er første gang dette midlet er gjenfunnet i denne bekken. Verdien var imidlertid lav, 0,05 µg/l som er lik bestemmelsesgrensa for dette middelet. Tabell 4.1 Funn av plantevernmidler i Finsalbekken i Prøvedato Middel 7/5 29/5 4/6 12/6 19/6 23/6 1/7 8/7 29/7 7/8 25/8 2/9 19/9 3/10 4/11 24/11 11/12 Ugrasm. Diklorprop MCPA Mekoprop Bentazon Metribuzin Glyfosat AMPA 0,06 0,05 0,05 0,03 0,05 0,16 0,08 0,06 0,04 0,06 0,08 - = analysert for stoffet, men ikke påvist over deteksjonsgrensen 0,13 0,05 0,05 0,12 0,06 0,05 I 1997 ble det også tatt ut to prøver for å kontrollere evt. rester av glyfosat. I den første prøva som ble tatt ut 2. september ble det påvist rester av både AMPA og glyfosat. Ved ny prøve 24. november ble disse stoffende ikke påvist. 0, DISKUSJON Det ble påvist plantevernmidler i 14 av 17 prøver., og det ble påvist rester av 6 ulike ugrasmidler. Midlene er vanlig brukte ugrasmidler i området. De påviste konsentrasjonene er relativt lave og ligger under miljøfarlighetsgrensa slik den er definert i dag. Prøveuttaket skjer som stikkprøver. Det er derfor ikke mulig å beregne hvor stor mengde som er kommet til bekken av de seks preparatene. Til sammenligning ble det påvist plantevernmidler i en av prøvene i 1994, i 2 i 1995 og i 6 av prøvene i I 1994 ble det påvist tre ulike midler, 2 i 1995 og 5 i Antall midler gjenfunnet, og andel av prøver hvor det påvises rester av plantevernmidler, har økt i den perioden bekken er testet for rester av plantevernmidler. Analysemetodikken er forbedret og bestemmelsesgrensa for flere midler er senket i perioden. Dette er nok noe av forklaringen på den registerte utviklingen. Bentazon gjenfinnes i flest prøver. 127