E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG

Transkript

1 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Øst VEDLEGG 9d Rapporttype Miljø E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011

2 2-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 FORORD Ny E18 på strekningen Knapstad Akershus grense er under planlegging. I tilknytning til utarbeidelse av byggeplan har fått i oppdrag av Statens Vegvesen Region Øst å utføre forundersøkelser av bekker og vassdrag i veitraseens nedbørsfelt. Denne rapporten omfatter prøvetakingsrunde 3 (våren 2011) i de vassdragene som berøres av utbyggingen. Prosjektleder i Norge var Jon Gullbrekken fram til november Deretter overtok Olav Eriksen prosjektlederansvaret. s fagansvarlig for ytre miljø er Per Kristian Røhr, mens Tom Tellefsen har ansvar for gjennomføring av forundersøkelser av vassdrag. Følgende har assistert i utarbeidelsen av denne rapporten; Tom Tellefsen, Carina M. Chiarello og Per Kristian Røhr. Feltarbeid og rapportering er utført av Carina M. Chiarello og Tom Tellefsen fra. De kjemiske analysene er utført av ALS Norge. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Oppdragsnr.: Y E007 Oppdragsnavn: E18 Knapstad-Akershus grense. Forundersøkelser vassdrag. Vinter 2011 Dokument nr.: M-rap-003 Filnavn: Dokument 2 Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Carina Chiarello og Tom Tellefsen Per Kristian Røhr Per Kristian Røhr Forundersøkelser av vassdrag utføres for å få innsikt i vannkvalitet, økologisk status og sårbarhet med hensyn på forurensning. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

4 4-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 INNHOLD FORORD 2 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning Strategi METODER Valg av målestasjoner for vannovervåking Overvåkingsplan Kjemiske og fysiske parametere Bunndyr Vurdering av resultater RESULTATER OG VURDERINGER Jordartenes sammensetning i vassdragets nedbørsfelt Fossbekken Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Bunndyr Hobølelva Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Bunndyr Tingulstadbekken Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Bunndyr Fisk KONKLUSJON REFERANSER... 28

5 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Ny E18 trasé er planlagt mellom Knapstad og Akershus grense. Den nye veitraseen krysser nedbørsfeltet til Hobølelva med sidevassdragene Fossbekken og Tingulstadbekken. Hobølelva er et viktig gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter bl.a. ørret. Det skal videre undersøkes om elvemusling og kreps er etablert i hoved- og sidevassdrag. Med bakgrunn i dette har fått i oppdrag av Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) å undersøke vassdragene i forkant av anleggsperioden. Dette er nødvendig for å kunne erverve kunnskap om bakgrunnsnivåene for næringssalter, tungmetaller i de forskjellige vassdragene før iverksettelse av anleggsarbeidene. Med en slik tilnærming vil eventuelle effekter før, under og etter anleggsarbeidene lettere kunne oppdages og spores, og avbøtende tiltak kan iverksettes. Vannkvalitet sammenholdt med registrert dyreliv i vann gir et bilde av vannforekomstenes økologiske status og sårbarhet overfor økning i forurensningstilførsel. Hobølvassdraget har sitt utløp i Vannsjø som er drikkevannskilde for Mosseregionen. Det gjennomføres omfattende tiltak for å oppnå en positiv vannkvalitetsutvikling i Vannsjø. 1.2 Målsetning Målsetningen er å dokumentere vannkvaliteten i vassdragene oppstrøms og nedstrøms den planlagte veitraseen for ny E18 før oppstart av anleggsarbeidene. 1.3 Strategi Strategien er å sørge for en tilfredsstillende dokumentasjon av de antatt berørte vassdragenes førtilstand. Vassdrag som er fiskeførende er prioritert. har innledet overvåking i følgende vassdrag: Fossbekken Tingulstadbekken Hobølelva Det er valgt ut 1-2 representative stasjoner i hvert vassdrag til forundersøkelser av vannkjemi, bunndyr, fisk, edelkreps og elvemusling avhengig av de naturgitte og menneskeskapte forhold som foreligger. I Hobølelva er det opprettet en stasjon oppstrøms ( Stasjon-H1 ), samt en stasjon nedstrøms ( Stasjon-H2 ) planlagt ny E18. Stasjon H1 og H2 er begge plassert oppstrøms eksisterende E18. I tillegg til disse 2 stasjonene i Hobølelva er det opprettet egne stasjoner i Fossbekken (F1) og Tingulstadbekken (T1) for å fange opp virkninger av aktivitet fra planlagt ny E18. Det er videre opprettet egne stasjoner for undersøkelse av fisk, edelkreps og elvemusling i alle 3 vassdragene. For å få et bilde av årstidsvariasjoner i de berørte vassdragene før anleggsstart gjennomføres forundersøkelsene i 4 trinn: høst, vinter, vår og sommer. I denne rapporten fremlegges resultatene fra vårundersøkelsen.

6 6-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN METODER 2.1 Valg av målestasjoner for vannovervåking Målestasjonene er valgt ut etter Statens Institutt for Folkehelses kriterier: Nærmest mulig påtenkt inntakssted (her vil det si prosjektområdet). Vannet bør renne så rolig at ikke oppvirvlet bunnslam kommer med i prøven. Prøven tas lengst mulig vekk fra elven/bekkens bredder. Målestasjoner som inngår i den tredje overvåkingsrunden er presentert nedenfor. Detaljkart over hvert vassdrag med stasjonsplassering foreligger i Figur 2, Figur 5 og Figur Overvåkingsplan Vannkvaliteten i et vassdrag forandres gjennom de ulike årstidene, og under spesielle/varierende værforhold. En endring av vannføring i et vassdrag medfører vannstandsvariasjoner som gir endrede strømningsforhold, og miljøbetingelser for organisme livet i vassdraget. Ved å gjennomføre et forundersøkelsesprogram over et hydrologisk år kan man si noe om den generelle vannkvaliteten i vassdragene før inngrep i terrenget. Naturlige variasjoner i hvert enkelt vassdrag gir en indikasjon på tilstand og sårbarhet i forhold til forurensning. Med bakgrunn i dette er det valgt å gjennomføre 4 runder med vannprøvetaking i løpet av et hydrologisk år. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over planlagt overvåking/prøvetaking av vassdragene i perioden

7 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Tabell 1 Forundersøkelser i Tingulstadbekken, Hobølelva og Fossbekken i 2010 og Stasjon Årstid Vannkjemi Sediment Bunndyr Fisk Elvemusling Kreps Høst x x Tingulstad - bekken T1 Vinter x Vår x x x Sommer x x Høst x x x Hobølelva H1 - Vinter x oppstrøms Vår x x Sommer x Høst x x x Hobølelva H2 - Vinter x nedstrøms Vår x x x x x Sommer x Høst x x Fossbekken F1 øverst Vinter x Vår x x Sommer x x Høst x x Fossbekken F3 nedstrøms bru Vinter Vår x x x x Sommer I 2010 ble det utført 1 prøvetakingsrunde i september. I 2011 vil det bli utført 3 prøvetakingsrunder, enn i februar (vintersituasjon), april/mai (vårløsning) og juli/august (sommersituasjon). 2.3 Kjemiske og fysiske parametere Prøvetaking ble utført i henhold til godkjent metode i Folkehelsas veileder Veiledning i enkeltvannkilde undersøkelse ) (preparerte 1 liters glassflasker, 1 liters plastflasker, oppbevaring i kjølebag, skjermet for sollys etc.). Prøvene ble levert til godkjent laboratorium innen 24 timer etter prøveuttak. Tabell 2 viser det oppsatte analyseprogrammet for forundersøkelsene ved de 4 stasjonene i de 3 vassdragene.

8 8-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tabell 2 Oversikt over fysiske, sensoriske og kjemiske vannparametre som benyttes i forundersøkelsene. Parametre: ph Konduktivitet Suspendert tørrstoff Turbiditet Ca Na Cl Tot.P/L PO4 Tot.N/L NO3 NH4 TOC THC (C5 - C35) As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn 2.4 Bunndyr Bunndyrsundersøkelsen ble utført i henhold til Norsk standard 4719 Bunnfauna- Prøvetaking med elvehåv i rennede vann ( Sparkemetoden ). Metoden innebærer bruk av håv som føres oppover motstrøms vannets strømningsretning i bekken mens man bruker den ene foten til å sparke opp bunnsubstratet. Prosedyren foregår i 3 omganger av 1 minutt. Hoven tømmes og skylles hvert minutt for å hindre tetting av maskene i håven. Bunndyrene plukkes opp av håven med pinsett, telles og registreres. Bunndyr som ikke lar seg artsbestemme ute i felt blir lagt i dramsglass, konservert og artsbestemt på laboratoriet. Bunndyrene identifiseres i hovedgrupper (orden). 2.5 Vurdering av resultater Analyseresultatene er vurdert i henhold til Klifs klassifiseringssystem av tilstand i ferskvann 97:04. Klifs system er basert på klassifisering av tilstand i forhold til avvik fra naturtilstanden. Tilstandsgrensene er satt slik at den naturlige årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av en parameter tilsvarer tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Ved vurdering av næringssalter, organisk stoff, surhet (ph) og partikkelinnhold benyttes følgende 5 tilstandsklasser: Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V "Meget god" "God" Mindre god" "Dårlig" "Meget dårlig".

9 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Tabell 3 viser tilstandsklasser for fysiske- og sensoriske parametre, næringssalter, samt partikkelinnhold iht. Klifs veileder TA-97:04. Tabell 3 Tilstandsklasser for de valgte fysiske, sensoriske og næringssaltparametre iht. Klifs veileder 97:04 Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Konduktivitet us/cm Turbiditet FTU <0,5 0, >5 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 Total nitrogen µg/l < >1200 Nitrat, NO3 mg/l Ammonium, NH4 mg/l Total fosfor ug/l < >50 Fosfat, PO4 ug/l Totalt organisk karbon, TOC Kalsium, Ca Natrium, Na Klorid, Cl BTEX THC (C5 - C35) mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 mg/l mg/l mg/l ug/l ug/l Ved vurdering av konsentrasjoner av tungmetaller benyttes følgende 5 tilstandsklasser: Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V "Ubetydelig forurenset" "Moderat forurenset" Markert forurenset" "Sterkt forurenset" "Meget sterkt forurenset". For miljøgifter (tungmetaller) i klasse IV og V (Sterk til meget sterkt forurenset) vil det vanligvis forekomme kjente effekter av metallene på et eller flere trofiske nivåer i økosystemet, avhengig av metallenes tilstandsform og biotilgjengelighet. Metallenes biotilgjengelighet varierer med vannets innhold av organisk- og partikulært materiale, hardhet og ph. Tabell 4 viser tilstandsklasser for miljøgifter (tungmetaller) iht. Klifs veileder 97:04.

10 10-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tabell 4 Tilstandsklasser for tungmetaller iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" Parametere Enhet forurenset" Aluminium, Al µg/l Arsen, As µg/l Barium, Ba µg/l Kadmium, Cd µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 Kobolt, Co µg/l Krom, Cr µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 Kobber, Cu µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 Kvikksølv, Hg µg/l < 0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 > 0,02 Mangan, Mn µg/l Nikkel, Ni µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 Bly, Pb µg/l > 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 Sink, Zn µg/l < > 100 Analyseresultatene er presenteret i egne tabeller, og belyses nærmere i egne kapitler for hver elv/bekk ved overskridelse av tilstandsklasse II. Parametere det ikke foreligger kriterier for, og som overskrider deteksjonsgrensen kommenteres nærmere. Ved slutten av forundersøkelsesprosjektet vil alle resultatene så langt det er mulig bli presentert i en form som tilfredsstiller vannrammedirektivets krav til karakterisering av vassdrag.

11 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Jordartenes sammensetning i vassdragets nedbørsfelt De undersøkte vassdragene ligger i Hobøl kommune i Østfold fylke. Vassdragene drenerer gjennom store jordbruksområder, og er flomutsatt ved store nedbørsmengder over kort tid. Vannstanden i Hobølelva og bekkene stiger raskt under intensive eller langvarige nedbørsperioder, og er visuelt meget turbide med stor materialtransport. Jordartene vassdragene drenerer gjennom består i hovedsak av marin leire med et topplag av organisk rik jord. Den marine leiren inneholder en større andel jordalkalimetaller som calsium og natrium. Jordbruksarealene benyttes til dyrking av korn, og gjødseltypene som benyttes til produksjonen er rik på de samme metallene i tillegg til næringssalter som nitrogen og fosfor. Overskudd av jordalkalimetaller sammen med vann og høyt innhold av totalt organisk materiale i jordsmonnet medfører at metaller som krom, kobber, nikkel, bly og sink frigjøres og byttes ut med kalsium (Alloway 1995). Resultatet er høyere konsentrasjoner av tungmetaller i avrenningen til vassdrag i typiske jordbruksdistrikter enn hva man kan måle i vassdrag i tilknytning til skogområder, og områder med store breelvavsetninger. 3.2 Fossbekken I Fossbekken er det opprettet en målestasjon (F1) for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr. Stasjon F1 er plassert nedstrøms ny E18 ved eksisterende E18 like ved innkjøringen til Jaren gård. Kart med lokalisering av målestasjon foreligger i Figur 2. Figur 1 viser situasjonsbilder ved målestasjon F1 i mai Figur 1 Situasjon ved målestasjon F1 i Fossbekken den Prøvetakingen i Fossbekken i mai ble utført i innløpet til kulverten (Figur 1). Vannprøver ble tatt ut direkte i prøveflasker. Ved prøvetakingstidspunktet ble vanndybden målt til 9 cm og vannføringen til 14,6 l/s. Regnvær dagen før prøvetakingen hadde medført svak blakking av vannfasen som følge av økt partikkelinnhold. Siktedypet var derfor noe redusert og det ble målt sikt ned til bekkeleiets substrat.

12 12-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Figur 2. Oversiktskart med plassering av stasjon F1 i Fossbekken Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell 5, Tabell 6 og Tabell 7 viser analyseresultatene for vannprøvene tatt ved målestasjonen F1 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann (97:04).

13 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Tabell 5. Analyseresultater av fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon F1 i Fossbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 - metaller 2229/2007 Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" Målestasjon F1 - Fossbekken ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,58 Konduktivitet us/cm 60,2 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 <1.00 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 8,9 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l 2960 Ammonium, NH4 µg/l 55 Total fosfor ug/l < >50 29 Fosfat, PO4 ug/l <10 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 5,22 Kalsium, Ca mg/l 37,7 Natrium, Na mg/l 54,2 Kalium, K mg/l 5,79 Magnesium, Mg mg/l 9,52 Klorid, Cl mg/l 122 BTEX µg/l n.d THC (C5 - C35) µg/l n.d Målestasjon F1 næringssalter, salter, fysiske og kjemiske parametre Når det gjelder fysiske parametre ble det målt en turbiditet på <1,0 FTU, noe som tilsvarer tilstandsklasse II (God vannkvalitet). Turbiditet er et mål på uklarhet eller partikkelinnhold i vannet. Det ble målt et innhold av suspendert stoff tilsvarende tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet). Suspendert stoff er definert som mengden av faste uoppløste partikler i vann. Målt ph verdi på 7,58 tilsvarer tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Målt innhold av næringsalter som total fosfor og total nitrogen lå innenfor tilstandsklasse IV og V (Dårlig og meget dårlig vannkvalitet). Målt innhold av TOC lå innenfor tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet). Hovedandelen av nitrogeninnholdet utgjøres av løst nitrat, og en minimal andel av nitrogeninnholdet foreligger derfor som partikkelbundet nitrogen. Når det gjelder målt fosforinnhold foreligger omtrent 30 % av fosforet som løst biotilgjengeligfosfat og det resterende som partikulært bundet fosfor. Måleresultatene indikerer at bekken mottar en forholdsvis stor belastning av næringsstoffer som følge av avrenning fra gjødslede jordbruksarealer og muligens spredt avløp i bekkens nedbørsfelt. Det ble målt en konduktivitet på 602 µs/cm i vannet. Parallelt ble det målt et innhold av kalsium på 37,7 mg/l, natrium på 54,2 mg/l og et klorinnhold på 122 mg/l. De målte konsentrasjonene av Ca, Na og Cl er henholdsvis 14, 40 og 29,5 % lavere enn konsentrasjonene som ble målt i Fossbekken den ( 2011). Naturlig bakgrunnskonsentrasjon av klorid i et vassdrag ligger rundt mg/l (Bækken et.al. 2009). Den forhøyede konsentrasjon av klorid som ble målt i vannprøven, indikerer at Fossbekken tilføres rester av vegsalt etter vinteren. Det ble ikke påvist innhold av organiske forbindelser som BTEX og olje (THC) i vannet.

14 14-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tabell 6. Konsentrasjoner av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon F1 i Fossbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjon V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt sterkt F1 - Fossbekken forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" Parametere Enhet forurenset" Aluminium, Al µg/l 503 Arsen, As µg/l <0.5 Barium, Ba µg/l 52,4 Kadmium, Cd µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 <0.05 Kobolt, Co µg/l 1,03 Krom, Cr µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 <0.9 Kobber, Cu µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 2,87 Kvikksølv, Hg µg/l < 0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 > 0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 214 Nikkel, Ni µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 5,06 Bly, Pb µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 < 0,5 Sink, Zn µg/l < > 100 9,69 Tabell 7. Konsentrasjon av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon F1 i Fossbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt sterkt F1 - Fossbekken forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" Parametere Enhet forurenset" As filtrert µg/l 0,3 Ba filtrert µg/l 45,7 Ca filtert mg/l 35,1 Cd filtert µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 0,0124 Co filtrert µg/l 0,0737 Cr filtrert µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 0,184 Cu filtrert µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 2,06 Mn filtrert µg/l 1,03 Na filtrert mg/l 51,5 Ni filtrert µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 3,61 Pb filtrert µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 0,063 Zn filtrert µg/l < > 100 6,15 Målestasjon F1 metaller For å få innblikk i den løste andelen metaller som er potensielt biotilgjengelig for planter og vannlevende organismer som bunndyr og fisk etc, er det valgt og analysere på metaller i filtrert prøve i tillegg til ufiltrert prøve (Tabell 6 og Tabell 7). De forskjellige metallene bindes i varierende grad til partikler med høyt organisk innhold (TOC). Målt konsentrasjon av kobber i ufiltrert og filtrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (markert forurenset). Målt konsentrasjon av sink i både ufiltrert og filtrert prøve faller inn under tilstandsklasse II (moderat forurenset), Resultatene av filtrerte prøver viser at den største andelen av kobber og sink forekommer løst i vannfasen og vil derfor være biotilgjengelig. Det ble i ufiltrert prøver målt en konsentrasjon av nikkel tilsvarende tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) og en konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse III (markert forurenset) i filtrert prøve. Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset).

15 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Målte konsentrasjoner av de øvrige metallene lå innenfor tilstandsklasse I og II (Ubetydelig til moderat forurenset). De forhøyede konsentrasjonene av kobber, nikkel, sink og trolig kvikksølv ved stasjon F1 skyldes sannsynligvis tilførsel som følge av slitasje av asfalt, bildekk, og slitasje/korrosjon av kjøretøyene (karosseri og bildeler). Veisalting vil bidra til økte metallkonsentrasjoner i vegnære vannforekomster da kloridioner er lettløselige i vann og vil binde til seg tungmetaller og transportere disse Bunndyr Bunnsubstratet i Fossbekken består av stein, sand og silt. Oppstrøms langs kantene på bekken og på steinrik bunn på områder med høyere vannhastighet og strømning ble det observert flere arter av vårfluelarver samt vannløpere. På mudderbunn nedstrøms kulvert der det var roligere strømningsforhold ble det observert flere individer av fjørmygglarver (Vedlegg 1). Den dominerende bunndyr arten ved denne målestasjonen var imidlertid gråsugge, som det ble registrert et høyt antall individer av. Dette er en type bunndyr som tolererer lavt oksygeninnhold i vannet. Gråsugge finnes derfor ofte i næringsrike og forurensede vassdrag der det er lavt oksygeninnhold som følge av stor nedbrytning av organiske materiale. Figur 3. Prøvetaking av bunndyr og forskjellige arter vårfluelarver ved stasjon F1 i Fossbekken Hobølelva I Hobølelva er det opprettet 2 målestasjoner for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr og fisk. Plassering av stasjonene er vist på kart i Figur 5. Stasjon H1 ligger øst for Rv.120, oppstrøms kryssende bro ved den planlagte nye E18 trasèen i kanten av jordet nordvest for Nesset gård. Stasjon H2 er plassert nedenfor samløp med Fossbekken ved broen hvor dagens E18 krysser ved Elvestad. Figur 4 viser bilder fra stasjon H1den , og Figur 6 og Figur 7 viser bilder fra målestasjon H2 den Ved målestasjon H1 ble vannstanden over elvebunn målt til å være ca 90 cm i midten av elveløpet, og vannføringen ca. 67 l/s. Bunnsubstratet ved H1 besto av sand, silt og leire. Ved målestasjon H2 ble vannstanden målt til 0,7-0,9 cm i elveløpet og vannføringen til 80 l/s. Bunnsubstratet bestod av stein, grus og sand.

16 16-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Figur 4. Situasjon ved målestasjon H1 i Hobølelva Figur 5. Oversiktskart som viser plassering av stasjon H1 og H2 i Hobølelva, samt avløpsrør ved stasjon H2.

17 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Figur 6. Situasjon ved målestasjon H2 i Hobølelva, Figur 7. Prøvetaking av bunndyr ved stasjon H2 i Hobølelva, Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10 viser analyseresultatene for vannprøvene fra stasjon H1 og H2 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann.

18 18-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tabell 8. Analyseresultater av fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva den , klassifisert iht. Klifs veileder for ferskvann 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Målestasjoner Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" H1- Hobølelva H2- Hobølelva ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,12 7,14 Konduktivitet us/cm 84,9 95,5 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 <1.00 <1.00 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 6,9 6,2 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l Ammonium, NH4 µg/l Total fosfor ug/l < >50 <10 <10 Fosfat, PO4 ug/l <10 <10 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 7,42 7,47 Kalsium, Ca mg/l 5,4 5,91 Natrium, Na mg/l 6,77 7,77 Kalium, K mg/l 1,29 1,41 Magnesium, Mg mg/l 1,33 1,5 Klorid, Cl mg/l 11 13,3 BTEX µg/l n.d n.d THC (C5 - C35) µg/l n.d n.d n.d. = not detected Målestasjon H1 og H2 næringssalter, salter fysiske og kjemiske parametre Mengde suspendert stoff (SS, partikler i vann) er henholdsvis 6,9 mg/l ved stasjon H1 og 6,2 mg/l ved stasjon H2. Suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet). Turbiditeten ble målt til å være <1,0 FTU ved begge stasjonene, og ligger innenfor tilstandsklasse II (God vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,12 ved stasjon H1 og 7,14 ved stasjon H2 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Konduktiviteten øker fra 84,9 us/cm ved stasjon H1 til 95,5 us/cm ved stasjon H2. Den økte konduktiviteten ved stasjon H2 forklares av de forhøyede konsentrasjonene av Ca (5,91 mg/l), Na (7,77 mg/l) og Cl (13,3 mg/l). Konsentrasjon av kalsium i ufiltrert prøve ble målt til 5,4 mg/l ved stasjon H1 og 5,91 mg/l ved H2. Kalsium konsentrasjonen ved stasjon H1 og H2 under flom den ( 2010) var henholdsvis 42% og 31% høyere enn konsentrasjon som ble målt den Konsentrasjon av natrium er henholdsvis 3% og 17% lavere enn konsentrasjon som ble målt den , samt 24% og 41% høyere enn målingene fra Målt loridkonsentrasjon på våren er 53% høyere ved begge stasjonene den enn konsentrasjonene målt ?. Tilsvarende er konsentrasjon av klorid den ,5% høyere ved stasjon H1, og 8% lavere ved stasjon H2 enn målingene fra Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) og total organisk karbon (TOC) faller inn under tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) ved begge stasjoner ligger i tilstandsklasse II (God vannkvalitet). Det ble ikke påvist innhold av organiske forbindelser som BTEX og olje (THC) i vannet.

19 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) De forhøyede konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon H1 og H2 tilsier at vannkvaliteten i Hobølelva er moderat påvirket av vegsalting. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen forklares av erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedbørsfeltet. Tabell 9. Konsentrasjon av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt H1- H2- sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" Hobølelva Hobølelva Parametere Enhet forurenset" Aluminium, Al µg/l Arsen, As µg/l <0.5 <0.5 Barium, Ba µg/l 14,1 15,3 Kadmium, Cd µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 <0.05 <0.05 Kobolt, Co µg/l 0,357 0,365 Krom, Cr µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 <0.9 <0.9 Kobber, Cu µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 1,45 1,48 Kvikksølv, Hg µg/l < 0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 > 0,02 <0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 59,2 61,3 Nikkel, Ni µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 1,34 1,87 Bly, Pb µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 < 0,5 < 0,5 Sink, Zn µg/l < > 100 < 4 < 4 Tabell 10. Konsentrasjon av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04.. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt H1- H2- sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" Hobølelva Hobølelva Parametere Enhet forurenset" As filtrert µg/l 0,28 0,327 Ba filtrert µg/l 11,4 12 Ca filtert mg/l 5,24 5,74 Cd filtert µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 0,0055 0,008 Co filtrert µg/l 0,0576 0,0723 Cr filtrert µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 5,23? 0,285 Cu filtrert µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 1,27 1,31 Mn filtrert µg/l 7,93 12,9 Na filtrert mg/l 7,06 7,88 Ni filtrert µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 1,01 0,996 Pb filtrert µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 0,136 0,137 Zn filtrert µg/l < > 100 2,71 3,56 Målestasjon H1 - metaller Målt konsentrasjon av kobber i ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (Moderat forurenset). Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (Sterkt forurenset). Konsentrasjon av kadmium, krom, og nikkel ligger innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Konsentrasjonen av de øvrig analyserte metaller ligger innefor tilstandsklasse I (Ubetydelig forurenset). I filtrert prøve øker konsentrasjon av krom fra <0,9 ug/l til 5,23 ug/l. Prøven er reanalysert med 3 paralleller, og resultatene varierer mellom 4,21 5,23 ug/l. Resultatet for ufiltrert prøve forblir

20 20-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 <0,9 ug/l. Dette kan slik ser det ikke skyldes annet enn kontaminering ved laboratoriet i et eller flere ledd, og resultatet må forkastes. Konsentrasjonen av kobber går svakt ned fra 1,45 ug/l til 1,27 ug/l i filtrert prøve, og blir liggende innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Konsentrasjon av bly synker fra <0,5 ug/l til 0,14 ug/l i filtrert prøve. Dette ligger innenfor metodens usikkerhet. Bly er sterkt bundet til partikler med høyt organisk innhold, og løses ikke lett ut i vann. For sink går konsentrasjonen ned fra <4 ug/l til 2,71 ug/l i filtrert prøve, noe som tilsvarer tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Målt konsentrasjon av nikkel er1,34 ug/l i ufiltrert prøve, og 1,01 ug/l i filtrert prøve. Forskjellene i konsentrasjon ligger innenfor metodens usikkerhet. Den noe forhøyede konsentrasjonen av kobber ved stasjon H1 tilskrives antropogen påvirkning fra veinettet oppstrøms stasjonen, og jordbruksarealene elva drenerer igjennom før stasjonen. Målestasjon H2 - metaller Målt konsentrasjon av kobber i ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (moderat forurenset). Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset). Målt konsentrasjon av kadmium, krom og nikkel ligger innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Konsentrasjonen av de øvrig analyserte metaller ligger innefor tilstandsklasse I (Ubetydelig forurenset). I filtrert prøve går konsentrasjon av kobber svakt ned fra 1,48 ug/l til 1,31 ug/l og blir liggende innenfor tilstandsklasse II (moderatforurenset). Konsentrasjon av bly gikk ned, men det er usikkert hvor mye på grunn deteksjonsgrensen. Resultatet av bly i ufiltrert prøve er <0,5 ug/l kontra 0,14 ug/l i filtrert prøve. Dette ligger innenfor analysemetodens usikkerhet. Tilsvarende for sink gir metodens usikkerhet seg utslag i <4 ug/l på ufiltrert prøve, og 3,56 ug/l i filtrert prøve. Konsentrasjon av sink blir da liggende i tilstandsklasse I (ubetydelig forurenset). Målt konsentrasjon av nikkel er 1,87 ug/l i ufiltrert prøve, og 1 ug/l i filtrert prøve, og blir liggende innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). De forhøyede konsentrasjonene av kobber ved stasjon H2 tilskrives antropogen påvirkning fra eksisterende E18, Fossbekken og summen av jordbruksarealer elva har tilsig fra og drenerer igjennom før stasjon H Bunndyr Målestasjon H1 Ved målestasjon H1 ble det observert vannløpere, larver av døgnfluer og steinfluer, myggfluer samt vårfluelarver i imago stadiet (Vedlegg 1). Det ble også funnet to små edelkreps i størrelsesintervallet 2-3 cm på steinbunn langs kanten av elva (Figur 8). Funn av kreps gir en indikasjon på at det foreligger livsbetingelser for flere fiskearter i elva. Krepsen er svært sårbar for forurensning, og er ført opp på den internasjonale og nasjonale rødlisten over truede arter. I Østfold er i tillegg krepsepest en trussel som har kommet inn i vår fauna pga av Sveriges import av signalkreps fra Nord-Amerika.

21 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Figur 8. Kreps og bunndyr ved målestasjon H1 i Hobølelva Målestasjon H2 Ved målestasjon H2 ble det observert vannløpere, buksvømmer, larver av døgnfluer og vårfluelarver i larve og imago stadiet. De dominerende artene ved stasjonen var vannløper og døgnfluer (Vedlegg 1).

22 22-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN Tingulstadbekken I Tingulstadbekken er det opprettet en målestasjon for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr og fisk. Stasjon T1 er plassert nedenfor dagens E18 og planlagt ny E18-trasé like ved Skog. Figur 9. viser situasjonsbilder ved målestasjon T1 i mai 2011, og kart med lokalisering av målestasjonen foreligger i Figur 10. Målt vannstand i bekken ved prøvetakingstidspunktet varierte mellom 0,07 og 0,2 m, og målt vannføring var 6,3 l/s. Det løse bunnsubstratet i bekken besto av stein, sand og silt. Figur 9. Situasjon ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken, Figur 10. Oversiktskart med plassering av målestasjon T1 og prøvetakingspunkt i Tingulstadbekken,

23 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Figur 11. Prøvetaking av vann og bunndyr ved stasjon T1 i Tingulstadbekken, Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell 11, Tabell 12 og Tabell 13. Konsentrasjoner av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt T1- Tingulstad - sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" bekken Parametere Enhet forurenset" As filtrert µg/l 0,39 Ba filtrert µg/l 17,7 Ca filtert mg/l 14,5 Cd filtert µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 0,0063 Co filtrert µg/l 0,103 Cr filtrert µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 0,222 Cu filtrert µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 1,67 Mn filtrert µg/l 1,75 Na filtrert mg/l 27,9 Ni filtrert µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 1,37 Pb filtrert µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 0,0965 Zn filtrert µg/l < > 100 1,59 viser analyseresultatene av vannprøvene fra målestasjon T1 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann (97:04).

24 24-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tabell 11. Analyseresultater for fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" Målestasjon T1- Tingulstad - bekken ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,81 Konduktivitet us/cm 29,4 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 <1.00 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 10,4 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l 419 Ammonium, NH4 µg/l 41 Total fosfor ug/l < >50 28 Fosfat, PO4 ug/l <10 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 6,18 Kalsium, Ca mg/l 14,5 Natrium, Na mg/l 26 Kalium, K mg/l 2,71 Magnesium, Mg mg/l 5,21 Klorid, Cl mg/l 51,6 BTEX µg/l n.d THC (C5 - C35) µg/l n.d n.d. = not detected Klifs tilstandsklasser 97:04 - metaller Målestasjon T1 næringssalter, salter, fysiske og kjemiske målinger Mengde suspendert stoff (SS, løste partikler i vann) er 10,4 mg/l, og turbiditeten ble målt til å være <1 FTU. Suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet), mens turbiditeten ligger innenfor tilstandsklasse II (God vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,81 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Den målte konduktiviteten på 294 us/cm er forhøyet, og kan som for Fossbekken forklares med at bekken tilføres næringsstoffer som følge av avrenning fra gjødslede jordbruksarealer og muligens spredt avløp i bekkens nedbørsfelt under smelting og regnvær på våren Konduktiviteten gjenspeiles i de forhøyede konsentrasjonene av Ca (14,5 mg/l), Na (26 mg/l) og Cl (51,6 mg/l). De målte konsentrasjonene av Ca, Na og Cl er henholdsvis 27, 46 og 34% lavere enn hva som ble målt i Tingulstadbekken den ( 2011). Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) faller inn under tilstandsklasse IV (Mindre god vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) og total organisk karbon (TOC) ligger i tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet). Det ble ikke påvist innhold av organiske forbindelser som BTEX og olje (THC) i vannet. De forhøyede konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon T1 tilsier at vannkvaliteten i Tingulstadbekken er markert påvirket av vegsalting, og de forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor stammer fra erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedbørsfeltet.

25 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) Tabell 12. Konsentrasjoner av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjon V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt T1- Tingulstad - sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" bekken Parametere Enhet forurenset" Aluminium, Al µg/l 621 Arsen, As µg/l <0.5 Barium, Ba µg/l 25,2 Kadmium, Cd µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 <0.05 Kobolt, Co µg/l 0,564 Krom, Cr µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 <0.9 Kobber, Cu µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 1,95 Kvikksølv, Hg µg/l < 0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 > 0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 137 Nikkel, Ni µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 2,93 Bly, Pb µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 < 0,5 Sink, Zn µg/l < > 100 4,34 Tabell 13. Konsentrasjoner av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt T1- Tingulstad - sterkt forurenset" forurenset" forurenset" forurenset" bekken Parametere Enhet forurenset" As filtrert µg/l 0,39 Ba filtrert µg/l 17,7 Ca filtert mg/l 14,5 Cd filtert µg/l < 0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 > 0,4 0,0063 Co filtrert µg/l 0,103 Cr filtrert µg/l < 0,2 0,2-2,5 2, > 50 0,222 Cu filtrert µg/l < 0,6 0,6-1,5 1, > 6 1,67 Mn filtrert µg/l 1,75 Na filtrert mg/l 27,9 Ni filtrert µg/l < 0,5 0,5-2,5 2, > 10 1,37 Pb filtrert µg/l < 0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 > 5 0,0965 Zn filtrert µg/l < > 100 1,59 Målestasjon T1 - metaller: Målt konsentrasjon av kobber på ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (markertforurenset). kadmium og kromligger innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset). Konsentrasjonen av de øvrig analyserte metaller ligger innefor tilstandsklasse I (Ubetydelig forurenset). Konsentrasjon av kobber går noe ned fra 1,95 ug/l i ufiltrert prøve til 1,67 ug/l i filtrert prøve. Begge verdiene ligger innenfor tilstandsklasse III (markertforurenset). Konsentrasjon av bly gikk ned fra <0,5 ug/l i ufiltrert prøve til 0,1 ug/l i filtrert prøve. Konsentrasjon av bly for filtrert prøve er inntil 5x lavere enn for totaloppsluttet ufiltrert prøve. Resultatene er lave og metodens usikkerhet (LOQ = limit of quantification) tilsier at vi ligger tett på deteksjonsgrensen. Konsentrasjon av bly i filtrert prøve ligger innenfor tilstandsklasse I (ubetydeligforurenset).

26 26-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 Tilsvarende for sink gikk konsentrasjon ned fra 4,34 ug/l til 1,59 ug/l i filtrert prøve. Konsentrasjon av sink i den filtrerte prøven ligger innenfor tilstandsklasse I (ubetydeligforurenset). De forhøyede konsentrasjonene av kobber ved stasjon T1 tilskrives antropogen påvirkning fra eksisterende E18 og jordbruksarealene bekken drenerer igjennom Bunndyr Ved målestasjon T1 ble det observert buksvømmer, fåbørstemark, vannløper, larver av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, samt fjærmygglarver (Vedlegg 1). Figur 11 viser prøvetaking av bunndyr ved målestasjon T Fisk Det ble observert en stim med >50 individer av ørekyte under prøvetaking av bunndyr og vann.

27 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) 4 KONKLUSJON E18 går langs Tingulstadbekken og Fossbekken. Begge bekkene har sitt utløp i Hobølelva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms Elvestad. Vegtrafikk medfører forurensning av tungmetaller. Metallene er mer eller mindre partikkelbundet. Sammen med vegsalt øker løseligheten av metaller i vann som følger vannstrømmen (Bækken et al. 2006, Bækken et.al. 2009). De forhøyede konsentrasjonene av kobber og sink i bekkene har sammenheng med vegsalting. Konsentrasjon av klorid ved stasjon H1 (11 mg/l) og H2 (13,3 mg/l) i Hobølelva ligger rundt normalen for vassdrag på mg/l (Bækken et.al. 2009). Konsentrasjon av klorid i Fossbekken (122 mg/l) og Tingulstadbekken (51,6 mg/l) ligger klart over normalen. Effektene av salt på livsmiljøet i rennende vann er pr i dag mangelfullt utredet. Konsentrasjon av næringssaltene fosfor, orto-fosfat, nitrogen og total organisk karbon er gjennomgående høye i Fossbekken og Tingulstadbekken, og indikerer dårlig vannkvalitet. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor stammer fra erosjon og avrenning fra omkringliggende jordbruksområder. Konsentrasjon av kalsium i de 3 vassdragene er mellom 0,5-7,5 ganger høyere enn hva som normalt foreligger i jordsmonnet (5 mg/kg).

28 28-(30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN REFERANSER Alloway, B. J. (1995c). Soil processes and the behaviour of metals. In Heavy Metals in Soils. 2 nd edition, (ed. B. J. Alloway): Blackie Akademic & Professional. Bækken, T og Haugen, T. O Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer. Påvirkning fra avrenning av vegsalt, tungmetaller og PAH; 2006; 91 s. Bækken, T og Lindholm, M. O Kartlegging av ny saltstrekning, øvre Telemark. L.nr ; 25 s. Folkehelsa, Veiledning i enkeltvannkilde undersøkelse. Prøveprogrammer og uttak av vannprøver. 1984: p. 15. Norge, S., Vannundersøkelse Bunnfauna Prøvetaking med elvehåv i rennende vann, in NS , Norsk Standar. p. 7. Norge, S., Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåkning og -kartlegging, in NS p. 9. Norge, S., Vannundersøkelse Retningslinjer for ferskvannsbiologiske undersøkelser, in NS p. 8. Klif, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04. TA-1468/1997, 1997., Plan for undersøkelse av vannmiljø. 2010: Oslo. p. 12., Tellefsen, Tom: E18 Knapstad Akershus grense, Forundersøkelser vassdrag høst 2010: Oslo. p.53, Tellefsen, Tom: E18 Knapstad Akershus grense, Forundersøkelser vassdrag Vinteren 2011: Oslo. p.41

29 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN (30) VEDLEGG 1. FELTOBSERVASJONER Ramboll

30 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Fossbekken Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Lettskyet, sol og opphold +15 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn F1 F1 - Fossbekken Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: 586 til bekkeleiets substrat DO (mg/l): Temp 10,6 Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC, BTEX X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter X Bakterie innh. Bunnfauna X Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (l/s) 0,09 0,9 1,8 14,6

31 Bunnfauna/fisk Familie/Art Antall Familie/Art Antall Ferskvassvamp Øyenstikkere - libelle Flimmermakk/turbellarie Øyenstikkere - vassnymfe t.h Rundmark Steinflue (imago) Talgmakk Steinflue (nymfe) Leuctra sp. Hjuldyr Buksvømmer Damsnegl Vannløper X Ertemusling Mudderfluge (imago) Dammusling Mudderfluge (larve) Fåbørstemark Igler X Biller Stankelbein Vasslopper Stikkemygg Marflo Knott (imago) Asell Gråsugge X dominant Knott (larve) Ferskvannskreps Knott (puppe) Hoppkreps Sviknott Muslingkreps Vassedderkopp Rottehale (imago) Rottehale (larve) Midd Vårflue (imago) Døgnflue (imago) Vårflue (larve) X - 3 forskjellige arter Døgnfluenymfe Mygglarve Fisk (angi art) Bunnsubstrat Stein, sand, og silt Generelle observasjoner Regnvær natten før har medført en svak blakking av vannfasen. På mudderbunn nedstrøms kulvert ble det funnet flere forskjellige arter av fåbørstemark. Oppstrøms langs kantene på bekken, og på steinrik bunn med større fart på vannføringen ble det funnet flere vårfluelarver. Arten som dominerte ved stasjonen var Gråsugge.

32 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Hobølelva - oppstrøms Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Lettskyet, sol og opphold + 16 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn H1 H1 - Hobølelva Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: 81,3 <1 m DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til 14,6 Brunoransj Prøver som tas, kryss av Tungmetaller x Na, Cl, N/L, NO3 x THC x NH4, TOC x Suspendert stoff (SS) Parametere etter x Bakterie innh. Bunnfauna X Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) Innhent vannførings - 0,5-0,9 3-3,2 3,2 data 67 l/s

33 Bunnfauna/fisk Familie/Art Antall Familie/Art Antall Ferskvassvamp Øyenstikkere - libelle Flimmermakk/turbellarie Øyenstikkere - vassnymfe t.h Rundmark Steinflue (imago) Talgmakk Steinflue (larve) Hjuldyr Buksvømmer Damsnegl Vannløper Ertemusling Mudderfluge (imago) Dammusling Mudderfluge (larve) Fåbørstemark Biller Igler Stankelbein Vasslopper Stikkemygg Marflo Knott (imago) Asell Knott (larve) Ferskvannskreps X Knott (puppe) Hoppkreps Sviknott Muslingkreps Vassedderkopp Rottehale (imago) Rottehale (larve) Midd Vårflue (imago) X Døgnflue (imago) Vårflue (larve) Døgnflue larve X Mygglarve X Fisk (angi art) X X Bunnsubstrat Sand, silt og leire. Elva renner gjennom jordbruksområder. Generelle observasjoner Det ble fanget 2 stykk krepseyngel under håvtrekket på henholdsvi 2 og 3 cm lengde.

34 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Hobølelva - nedstrøms Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Lettskyet, pent vær og sol +17 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn H2 H2 - Hobølelva Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: 91,6 <1 m DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til 15,4 Brunoransj Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC, BTEX X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter X Bakterie innh. Bunnfauna X Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) 0,7-0,9 5,9 under brua 2,5 Innhent vann - føringsdata ca.80 l/s

35 Bunnfauna/fisk Familie/Art Ferskvassvamp Antall Familie/Art Øyenstikkere - libelle Antall Flimmermakk/turbellarie Øyenstikkere - vassnymfe t.h Rundmark Steinflue (imago) Talgmakk Steinflue (nymfe) Hjuldyr Buksvømmer X dominant Damsnegl Vannløper X Ertemusling Mudderfluge (imago) Dammusling Mudderfluge (larve) Fåbørstemark Igler Biller Stankelbein Vasslopper Stikkemygg Marflo Knott (imago) Asell Knott (larve) Ferskvannskreps Knott (puppe) Hoppkreps Sviknott Muslingkreps Vassedderkopp Rottehale (imago) Rottehale (larve) Midd Vårflue (imago) X Døgnflue (imago) Vårflue (larve) X Døgnfluenymfe X dominant Andre Fisk (angi art) Bunnsubstrat Stein, grus og sand. Generelle observasjoner Bunndyrundersøkelsen ble utført oppstrøms stasjonen pga for stri strøm og hardt bunnsubstrat (stein og blokk) ved brua i Elvestadkrysset. Imago vårfluelarver ble funnet i kantvegetasjon ved elveleiet.

36 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Tingulstadbekken kl: Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Lettskyet, opphold og sol +16 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn T1 T1 - Tingulstad - bekken Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: 284 til substrat i bekkeleiet DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til slutt) 14,3 Blakket lys gul Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter drikkevannskriteriene X Bakterie innh. Bunnfauna X Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (l/s) 0,07-0,2 2,4 2,6 6,25

37 Bunnfauna/fisk Familie/Art Antall Familie/Art Antall Ferskvassvamp Øyenstikkere - libelle Flimmermakk/turbellarie Øyenstikkere - vassnymfe t.h Rundmark Steinflue (imago) Talgmakk Hjuldyr Steinflue (nymfe) Buksvømmer x x Damsnegl Vannløper x Ertemusling Mudderfluge (imago) Dammusling Mudderfluge (larve) Fåbørstemark Igler x Biller Stankelbein Vasslopper Stikkemygg Marflo Knott (imago) Asell Knott (larve) Ferskvannskreps Knott (puppe) Hoppkreps Sviknott Muslingkreps Vassedderkopp Rottehale (imago) Rottehale (larve) Midd Vårflue (imago) Døgnflue (imago) Vårflue (larve) x Døgnfluenymfe x Fjærmygglarve x Fisk (angi art) Ørekyt > 50 Bunnsubstrat Stein, sand, og silt. Generelle observasjoner En stim på >50 ørekyt ble observert i kulpen ved stasjon.

38 30 (30) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VÅREN 2011 VEDLEGG 2. Analysedata fra ALS

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48