Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN"

Transkript

1 Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi), er på omtrent 220 hektar (se figur 1). Områdeplanen for Grenstøl næringsområde er på 117,6 hektar, hvorav omtrent 74 hektar har avrenning til Vennevann. Stor sett vil det meste av overvannet fra næringsbebyggelse, vist på illustrasjonsplanen, kunne ledes sørover (avhengig av hvordan landskapet utformes). Dato 18. mars 2014 Rambøll Leif Weldings vei 16 NO-3208 Sandefjord T F Ref Figur 1 Kart over nedslagsfeltet til Vennevann nord. Betraktningspunkt markert med rød prikk. Det er gjort en grov overslagsberegning med den rasjonelle metoden med 10 års gjentaksintervall, basert på siste IVF-kurve fra (36060) Arendal 1/6 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Brannstasjon. Beregnet vannmengde etter utbygging er kun basert på fortetting av næringsområdet innenfor områdeplanen, uten å ta hensyn til ny E18 med tilhørende sideveier fra SVV. Beregningen gir følgene spissavrenning for hele nedslagsfeltet med betraktningspunkt like nord for Vennevann (planlagt massedeponi, market med rød prikk i figur 1): Før utbygging: Etter utbygging: Endring: 2500 l/s 3350 l/s 850 l/s Etablering av næringsområdet, med fortetting av området som dette medfører, gir en økt avrenning til bekkesystemet og Vennevann på 850 l/s, som tilsvarer 34% økning i spissavrenning. Dette er imidlertid en svært grov beregning og gir kun en indikasjon på hvilke vannmengder som vil kunne forventes, da den rasjonelle metoden kun anbefales brukt på nedslagsfelt < 50 hektar. For skog/utmarksområdene er det også brukt en avrenningsfaktor på 0,2 etter anbefaling i Vegvesenets håndbok 018, som trolig vil overestimere avrenningen noe. Tid-/arealmetoden eller bruk av en hydrodynamisk avløpsmodell vil kunne gi et bedre estimat da andel impermeable flater ikke er homogent distribuert over hele nedslagsfeltet, men samlet i et område like nord for Vennevann. Man vil da kunne ta hensyn til formen på feltet og se hvordan nedslagsfeltet reagerer på et designregn el. virkelig-nedbørshendelse. Urbanisering av et område fører med seg en rekke negative konsekvenser, både hydrologisk og vannkvalitetsmessig. Tradisjonell måte å håndtere overvannet på har vært å fjerne det så fort som mulig fra overflaten, og transportere det til nærmeste resipient. Dette forstyrrer den hydrologiske balansen i et område som f.eks. senking av grunnvannstand som kan medføre; Setninger og skader på bygningsmasse og veier Mindre lavvannsføring i bekkeløp (dårligere vannkvalitet), Forfall av trær og planter (pga. mindre vann). Økt og raskere avrenning (se figur 2) vil kunne føre til blant annet.: erosjon av eksisterende bekkeløp, spredning av forurensning og evt. kjelleroversvømmelser. Figur 2 Illustrasjon på avrenningforhold før og etter urbanisering av et område, fritt etter Stahre (2006) 2/6

3 Den alternative måten å håndtere overvannet på kan være å redusere den hydrauliske belastningen på ledningsnettet ved å bruke lokale overvannsløsninger som f.eks grønne tak, swales (gresskledde grøfter), regnbed, fordrøyning i overvannsdammer og bruk av andre impermeable overflater for infiltrasjon. I 2008 ble det utarbeidet en rapport av Norsk Vann; «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering». Her ble det utarbeidet en strategi med tre ledd for håndtering av overvann (se figur 3). Tankegangen er at første ledd holder tilbake, eller infiltrerer alle regn med mindre nedbørsmengde enn et visst antall millimeter (eks. 20mm). Overskytende regn renner videre til åpne anlegg som forsinker eller fordrøyer avrenningen (ledd 2). Ved ekstreme nedbørshendelser, der de normale systemene ikke klarer å håndtere avrenningen skal det sikres trygge flomveier (ledd 3). For å få til dette bør overvannssystemet bygges opp av et primær- og et sekundærsystem, hvor primærsystemet består av et naturlig avrenningssystem, og et sekundærsystem som er ledningsnettet. Figur 3 Illustrasjon på treleddsstrategi fra veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Tallene er eksempler som må tilpasses lokalt, fritt etter Linholm et al. (2008) Primærsystemet Det går i dag et eksisterende bekkeløp fra Vennevann gjennom Ramsdalen til omtrent der viltoverganen er planlagt i reguleringsplanen. Opprettholdelse av åpent bekkeløp gjennom Ramsdalen vil gjøre at overvannet utnyttes som et positivt landskapselement i næringsområdet, samtidig som det kan sikre trygg flomvei (kapasitet må vurderes nærmere avhengig av hvilke overvannsløsninger som velges). Som vist på illustrasjonsplanen (nord for massedeponiet) er næringsbyggene plassert langs bekkeløpet. Her vil det kunne legges til rette for bruk av infiltrasjonsløsninger som fordypninger i terrenget (f.eks. regnbed og gresskledde infiltrasjonsgrøfter). Ved store nedbørshendelser kan overløpsvannet fra disse ledes direkte til åpen bekk. Tiltakene må imidlertid tilpasses bebyggelsesplan. Sett i et forurensingsperspektiv er tommelfingerregelen at 80% av forurensningen kommer i løpet av de første 30% av avrenningsvolumet etter en tørrværsperiode (også kalt "first flush"). Hvis man klarer å håndtere og infiltrere de første 30% av avrenningen med lokale overvannsløsninger er mye gjort ift. å redusere forurensningsproblematikken fra overvann. Dette er også i tråd med "Forskrift om rammer for vannforvaltningen nr.1446" (Vannforskriften), som legger opp til at det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle målet er at alle vannforekomster skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" etter angitte kriterier. 3/6

4 Der eksisterende masser har lav hydraulisk konduktivitet, er det viktig å etablere drensledninger slik at de lokale overvannsløsningene opprettholder infiltrasjonsevnen. Implementering av grønne tak vil være en stor bidragsyter til å redusere og forsinke flomtoppen fra bygningsmassen, og redusere behovet for andre fordrøyningsløsninger. Mengden av nedbør som holdes tilbake og brukes av planter/fordamper, øker med tykkelsen av vekstjordlaget. På årsbasis er det målt en reduksjon på % for tak med et samlet vekst- og jordlag under 100 mm og 70-80% med vekst- og jordlag på opptil 200 mm. For dimensjonering av avrenning fra grønne tak anbefales VAmiljøblad nr Grønne tak. Det anbefales også utstrakt bruk av trær og planter i området for å avskjære mest mulig av vannet før det når bakken (intersepsjon), og vannopptak og fordamping fra vegetasjonen (evapotranspirasjon). Den søndre delen av næringsområdet skal SVV bruke som massedeponi for sprengstein fra E18 utbyggingen. Undersøkelser gjort av SVV viser ustabil grunn, og området vurderes masseutskiftet. Sør for massedeponiet er det i områdereguleringsplanene fra SVV E18 Tvedestrand-Arendal, satt av "Kombinerte formål for annen veggrunn, grøntareal og overvannsnett (2800)". Store deler av dette området består av myr. Våtmarksområdet bør vurderes bevart i så stor utstrekning som mulig, da dette kan utnyttes som et godt renseteknisk tiltak for overvann fra vei og næringsområdet. I forbindelse med utbygging forventes det stor mengder partikkeltransport, så sedimenteringsbasseng må uansett vurderes etablert (også for å forhindre tilslamming av myrområdet). For den søndre delen av næringsområdet (massedeponiet) er det gode muligheter for å infiltrere vannet ned i sprengsteinsmassene ved hjelp av løsningene som beskrevet ovenfor. Her vil også bruk av "infiltrasjonssluk" med direkte kontakt med fyllingen være et alternativ (dårligere renseegenskaper). Sekundærsystemet Dette vil i hovedsak være overvanns-/drensledninger som transporterer drensvann og overløpsvann fra lokale overvannsløsninger. Ut fra grunnforhold og oppbygning bør det vurderes om det bør etableres drensystem i forbindelse med GS- vei, og interne veier og plasser. Det må også etableres kulvert/bekkelukking under massedeponi. På grunn av potensielt store vannmengder gjennom kulvert er det svært viktig å utforme inntaket med tanke på sikkerhet. Forurensning Når det regner på tette flater i urbane områder vaskes det av en rekke forurensningskomponenter. Hovedgruppene er flg.: Nedbrytbart organisk materiale, næringsstoffer, tungmetaller, organiske mikroforurensninger, patogene mikroorganismer og suspandert stoff. I tørrværsperioder akkumuleres disse forurensningene på overflaten, og skylles av i påfølgende regnværsperiode ("first flush"). Forurensingstoppene vil typisk opptre på vårparten ved snøsmelting, samt på sommeren etter lange tørrværsperioder. Ved å ta utgangspunkt i utarbeidet illustrasjonsplan og årsnedbøren for området, kan man estimere årlige mengder forurensning fra de impermeable flatene. Standardkonsentrasjoner er hentet fra den 4/6

5 svenske StormTac databasen (sist oppdatert ), anbefalt brukt av Norsk Vann rapport "Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering 2008". I tabellen under er det tatt med et utvalg av forurensninger og vist som akkumulert i kg pr. år (som kan antas å komme fra næringsområdet): Forurensning kg/år Fosfor 19,9 Nitrogen 241,0 Bly 2,3 Kobber 2,8 Zink 12,4 Kadmium 0,1 Krom 1,0 Nikkel 0,5 Suspandert stoff 11601,2 Olje 94,8 PAH 0,2 Stor tilførsel av næringstoffer som fosfor og nitrogen til en resipient kan føre til uønsket algevekst og autrofiering. Fosfor i seg selv er ikke giftig eller farlig, men det kan endre økosystemet i vannet. Fosfor er stort sett det begrensende næringsstoffet i ferskvann, og nitrogen er begrensende i saltvann. Av tungmetaller er Cu, Pb, Zn, Cd generelt ansett som hovedgruppen som fokuseres på innen overvann. I tillegg brukes Ni og Cr ofte når overvann karakteriseres. Disse seks tungmetallene er potensielt giftige enten akutt eller kronisk (akkumulert over tid), med de konsentrasjonene som finnes i overvann fra urbane områder. (PAH (polisykliske aromatiske hydrokarboner) blir ofte bruk som indikator på andel organiske mikroforurensninger i overvann, så derfor er denne tatt med i listen.) I et tradisjonelt overvannssystem, hvor overvannet transporteres bort med rør, vil dette være forurensning som direkte tilføres resipient. Ved bruk av infiltrasjonsløsninger der vannet filtreres gjennom et jordlag (f.eks regnbed, infiltrasjonsgrøfter), utnyttes de fysiske, kjemiske og biologiske prosessene som naturlig foregår i jorda. Mye av forurensningene er partikulært bundet, og fjerning i partikulært materiale skjer gjennom sedimentering på overflaten, og filtrasjon i filtermediet (jordlaget). For å unngå at overflatelaget tettes igjen over tid er det viktig at vegetasjon er tilstrekkelig etablert. I tillegg til partikler fjernes løst forurensning hovedsakelig gjennom assimilasjon, biologisk degradering, utfelling og sorpsjonsprosesser (Vann- og avløpsteknikk 2012, Ødegaard H. et al.). 5/6

6 Oppsummering/anbefaling Det anbefales utstrakt bruk av grønne flater og infiltrasjon av overvann for å gjøre minst mulig forandring ift. dagens naturlige tilstand. Opprettholdelse av åpent bekkeløp gjennom Ramsdalen som et positivt landskapselement, samtidig som det sikrer trygg flomvei. Utnytte våtmarksområdet nord for Vennevann som renseteknisk tiltak i kombinasjon med sedimenteringsbasseng. Med vennlig hilsen Øyvind Bakken Sivilingeniør Vann og avløp M /6

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Konsesjonsområde for fjernvarme er for byområdet og Moss øst, ikke for Kambo. Utredes ikke videre.

Konsesjonsområde for fjernvarme er for byområdet og Moss øst, ikke for Kambo. Utredes ikke videre. NOTAT Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Notat nr. 6.9 Til Fra Kopi Atle Gulbrandsen Randi Aune-Steinacher TEMANOTAT TEKNISK INFRASTRUKTUR Dato 2015-03-20 Fra planprogrammet: Teknisk infrastruktur for

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden NYTT fra Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden Av Sveinn T. Thorolfsson Fra konvensjonell til bærekraftig overvannshåndtering Bærekraftige overvannsløsninger er blitt aktuelle

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN. Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv.ing Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

VA-etaten, Bergen Kommune

VA-etaten, Bergen Kommune Notat Oppdrag: VA-rammeplan Dato: 10. aug 2010 Emne: Oppdr.nr.: 612853 Til: VA-etaten, Bergen Kommune Kopi: Cubus, ved Henning Stakseng Utarbeidet av: Terje Eithun Kontrollert av: Gunnar Grønningsæter

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

NOTAT Dato: 26.11.2012

NOTAT Dato: 26.11.2012 1 NOTAT Dato: 26.11.2012 Vår ref.: 55811d / ea Deres ref.: GB OVERVANNSBEREGNINGER FOR SAGA TERRASSE OG SAGAPARKEN Revidert 30.11.2012 ØRP har på oppdrag fra Jessheim Byutvikling as foretatt generelle

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune.

Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune. Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann i Nøtterøy kommune. Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Nøtterøy

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Overvannsnotat rammeplan

Overvannsnotat rammeplan Overvannsnotat rammeplan Prosjekt: Bliksrudåsen Kommune: Aurskog-Høland kommune Dato: 24.04.2017, rev 19.05.2017 1 Beskrivelse av området dagens situasjon 1.1 Grunnforhold og vegetasjon Området består

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Postboks 4753 Sofienberg 0506 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2003/31617 M-FO Kent Are Myhr 02.02.2006 GRUNNFORURENSNING

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune.

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 4.3.2015 Deres dato 28.2.2015 Vår referanse 2014/13704 461.5 Deres referanse Selvaag Bolig AS Postboks 13 0311 Oslo Endring av tillatelse,

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

VA-Rammeplan. SAK GNR 22 BNR 579, 593, 623, 624 m.fl. Spelhaugen. Januar 2014

VA-Rammeplan. SAK GNR 22 BNR 579, 593, 623, 624 m.fl. Spelhaugen. Januar 2014 V-Rammeplan SK GNR 22 BNR 579, 593, 623, 624 m.fl. Spelhaugen Januar 2014 Vedlagt er forslag til Rammeplan for V-ledninger lle beregninger vises i Vedlegg Ledninger i området I planområdet ligger en Ø100

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke

Detaljer