Konsesjonsområde for fjernvarme er for byområdet og Moss øst, ikke for Kambo. Utredes ikke videre.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Moss kommune Notat nr. 6.9 Til Fra Kopi Atle Gulbrandsen Randi Aune-Steinacher TEMANOTAT TEKNISK INFRASTRUKTUR Dato Fra planprogrammet: Teknisk infrastruktur for vann og avløp skal utredes med vekt på etablering av systemer for lokal overvannshåndtering. Muligheten for eventuell fremtidig fjernvarme eller andre typer energitilførsler skal utredes. Datagrunnlag og metode Notatet bygger på ledningskart fra Moss kommune og spørsmål og svar rettet til Moss kommune, MOVAR og Vestby kommune. Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F Vår ref. agntbg Situasjon MOVAR har ansvar for drikkevannsproduksjon og behandling av avløpsvann. Drikkevann produseres ved Vansjø vannverk. Anlegget forsyner ca i Mosseregionen. Kommunene distribuerer vannet til sine abonnenter. Søndre del av Vestby kommune forsynes via Moss kommune (Kambo). MOVAR har også ansvar for behandling av avløpsvann fra kommunene. Avløpsvann fra søndre del av Vestby, Våler kommune og nordre del av Moss kommune (inkl Kambo-området) behandles ved Kambo renseanlegg. Kommunene (Moss, Våler og Vestby) har ansvar for transport av avløpsvannet frem til Møllebakken pumpestasjon som eies og driftes av MOVAR. Avløpsvannet pumpes fra Møllebakken pst frem til Kambo renseanlegg der det gjennomgår mekanisk/kjemisk rensing før det slippes ut på 50 m dyp i Mossesundet. Nødoverløp fra Møllebakken pst har utløp i Trolldalbekken. Det kommunale ledningsnettet for vann- og avløp i området følger Osloveiens vestside, dvs. i ytterkant av områdeplanen. Anlegget er separatsystem, dvs. egne rør for spillvann og overvann. 1/7 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Konsesjonsområde for fjernvarme er for byområdet og Moss øst, ikke for Kambo. Utredes ikke videre. Tiltaket Områdereguleringen legger opp til en utnytting som tilsvarer rundt 1000 boliger samt 850 kontorarbeidsplasser og 220 i plasskrevende virksomhet. Vi har benyttet følgende ved beregning av dimensjonerende vannmengder for tiltaket: Antall beboere pr husholdning: 3 Midlere spesifikk tørrværsavrenning fra husholdninger: 200 l/p*d Midlere avrenning fra andre (næring): 70 l/p*d Maks timefaktor settes til 2,75. Maks døgnfaktor satt til 2. Dimensjonerende forbruksvannmengde for hele området er beregnet til 45 l/s. Tiltaket vil derfor få konsekvenser for både eksisterende spillvanns- og vannledningsnett langs Osloveien. Vannforsyning Iht Moss kommunes VA-norm «skal anleggene bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning.» MOVAR distribuerer/overfører vann til kommunenes ledningsnett. Det finnes i dag ingen direkte overføringsledning til Vestby kommune. Store deler av Vestby kommune forsynes derfor via Moss kommune sitt ledningsnett. Det foreligger en avtale mellom kommunene om levering av 78 l/s via Moss kommune sitt ledningsnett. Vannforsyningen nord i Moss og Vestby er nå på kritisk nivå ift vannmengde. Sommerstid (ved mye vannforbruk til vanning, hyttebidrag etc) forbrukes det mer vann enn avtalt i dag og vannforsyningen er ikke tilfredsstillende. MOVAR skal vurdere muligheten for å forsyne Vestby direkte, men det må uansett, for å frigi tilstrekkelig kapasitet til en utbygging på Kambo, iverksettes tiltak for å bedre vannforsyningen. Når vannforsyningen er tilfredsstillende kan området bygges ut. Det må da etableres et vannforsyningsnett internt på feltene som skal dekke behovet for forbruksvann og behovet for slukkevann ved en eventuell brann. Dimensjonerende mengde forbruksvann for hele området er 45 l/s. For vanlig boligbebyggelse er kravet til slukkevann 20 l/s, mens for annen bebyggelse (leilighetskompleks, industri/næring) er kravet for brannvannsdekning 50 l/s. Det er krav til minimum 150 mm vannledning med tosidig forsyning til overordnet nett for å ha tilstrekkelig kapasitet til brannslukning. Det anbefales derfor at ledningsanlegget i de ulike delområdene planlegges med ringstruktur hvor dette er mulig for å ha en sikker vannforsyning til alle abonnenter. Traseer bør følge veier, gatetun etc. Tilkobling til eksisterende ledningsnett langs Osloveien for områdene øst og vest for jernbanen. 2/7

3 Spillvann Det er usikkert hvilken restkapasitet som finnes for spillvannsledningen langs Osloveien. Dette er en 400 mm spillvannsledning som hvis den ligger med minimumskrav til fall på 10 har en kapasitet på ca. 200 l/s. I dag belaster husholdninger i Moss kommune ledningen med ca 20 l/s, mens pumpebelastningen fra Vestby er ukjent. Ved å anta at den er tilsvarende avtalt vannmengde levert vil restkapasiteten være på ca 90 l/s. Dimensjonerende mengde spillvann for hele planområdet er beregnet til 45 l/s og det bør således være tilstrekkelig kapasitet på eksisterende ledningsnett. Intern rørføring og påkobling må løses separat for hvert enkelt delområde/delfelt, men tilkobling til eksisterende ledningsnett vil være langs Osloveien både for områdene vest (figur 1 ved pkt A) og øst for jernbanen (figur 2 mellom pkt D og E og frem til og i Møllebakken). Spillvannsnettet for feltene rundt Stokkås må planlegges helhetlig. Traseer bør følge veier og gatetun/offentlige områder og kan hovedsakelig legges som selvfallsystem, men avhengig av kjellernivå for byggene spesielt rundt pkt B og C figur 1, må det trolig anlegges pumpestasjoner. Disse kan styres slik at belastningen på det kommunale systemet fordeles best mulig. Moss kommunes «Abonnementsvilkår for vann og avløp - Særbestemmelser for Moss Figur 1 Utsnitt områdeplan vest for jernbanen kommune» sier at «for ny bebyggelse langs sjøen er laveste tillatte kotehøyde satt til +3,40m for lavest beliggende vannlås, sluk el. Dette for å hindre oversvømmelse av sjøvann på kommunalt ledningsnett og tilbakeslag inn på privat eiendom.» Dette legger føringer for byggene i feltene rundt Stokkås. 3/7

4 Spillvannsnettet for feltene øst for jernbanen (BKS2, B4, B5, TJ, KT, FKI og N) bør følge interne veier og kan hovedsakelig legges som selvfallssystem, men endelige byggehøyder på nedre del av felt BKS2 og B4 kan medføre behov for pumpeanlegg. Det vises for øvrig til Moss kommunes VA-norm for minimums rørdimensjoner. Alle selvfallsledninger skal planlegges med tilstrekkelig selvrens. Overvann Urbanisering av et område fører med seg en rekke negative konsekvenser, både hydrologisk og vannkvalitetsmessig. Tradisjonell måte å håndtere overvannet på har vært å fjerne det så fort som mulig fra overflaten, og transportere det til nærmeste resipient. Dette forstyrrer den hydrologiske balansen i et område som f.eks. senking av grunnvannstand som kan medføre; Setninger og skader på bygningsmasse og veier Mindre lavvannsføring i bekkeløp (dårligere vannkvalitet) Forfall av trær og planter (pga. mindre vann). Økt og raskere avrenning (se figur 3) vil kunne føre til blant annet.: erosjon av eksisterende bekkeløp, spredning av forurensning og evt. kjelleroversvømmelser. Figur 2 Utsnitt områdeplan øst for jernbanen Figur 3 Illustrasjon på avrenningsforhold før og etter urbanisering av et område, fritt etter Stahre (2006) Den alternative måten å håndtere overvannet på kan være å redusere den hydrauliske belastningen på ledningsnettet ved å bruke lokale overvannsløsninger som f.eks grønne tak, swales (gresskledde grøfter), regnbed, fordrøyning i overvannsdammer og bruk av andre impermeable overflater for infiltrasjon. 4/7

5 I 2008 ble det utarbeidet en rapport av Norsk Vann; «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering». Her ble det utarbeidet en strategi med tre ledd for håndtering av overvann (se figur 3). Tankegangen er at første ledd holder tilbake, eller infiltrerer alle regn med mindre nedbørsmengde enn et visst antall millimeter (eks. 20mm). Overskytende regn renner videre til åpne anlegg som forsinker eller fordrøyer avrenningen (ledd 2). Ved ekstreme nedbørshendelser, der de normale systemene ikke klarer å håndtere avrenningen skal det sikres trygge flomveier (ledd 3). For å få til dette bør overvannssystemet bygges opp av et primær- og et sekundærsystem, hvor primærsystemet består av et naturlig avrenningssystem, og et sekundærsystem som er ledningsnettet og spesielle flomløp. Figur 4 Illustrasjon på treleddsstrategi fra veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Tallene er eksempler som må tilpasses lokalt, fritt etter Lindholm et al. (2008) Forurensning Når det regner på tette flater i urbane områder vaskes det av en rekke forurensningskomponenter. Hovedgruppene er flg.: Nedbrytbart organisk materiale, næringsstoffer, tungmetaller, organiske mikroforurensninger, patogene mikroorganismer og suspendert stoff. I tørrværsperioder akkumuleres disse forurensningene på overflaten, og skylles av i påfølgende regnværsperiode ("first flush"). Forurensingstoppene vil typisk opptre på vårparten ved snøsmelting, samt på sommeren etter lange tørrværsperioder. I et tradisjonelt overvannssystem, hvor overvannet transporteres bort med rør, vil dette være forurensning som direkte tilføres resipient. Ved bruk av infiltrasjonsløsninger der vannet filtreres gjennom et jordlag (f.eks regnbed, infiltrasjonsgrøfter), utnyttes de fysiske, kjemiske og biologiske prosessene som naturlig foregår i jorda. Mye av forurensningene er partikulært bundet, og fjerning i partikulært materiale skjer gjennom sedimentering på overflaten, og filtrasjon i filtermediet (jordlaget). For å unngå at overflatelaget tettes igjen over tid er det viktig at vegetasjon er tilstrekkelig etablert. I tillegg til partikler fjernes løst forurensning hovedsakelig gjennom assimilasjon, biologisk degradering, utfelling og sorpsjonsprosesser (Vann- og avløpsteknikk 2012, Norsk Vann). 5/7

6 Overvannshåndtering for området øst for jernbanen I dag går Trolldalsbekken og Kambobekken gjennom området. Cowi AS har i samarbeid med Moss kommune utarbeidet et forprosjekt for restaurering av Trolldalsbekken. Opprettholdelse og restaurering av åpent bekkeløp gjennom Trolldalen vil gjøre at overvannet utnyttes som et positivt landskapselement gjennom området, samtidig som det kan sikre trygg flomvei. Trolldalsbekken er tørkeutsatt. Vannføringsdata fra NVE bekrefter lav og i lange tider marginal vannføring i Trolldalsbekken (Cowi). Det er derfor vesentlig at overvannshåndtering for ny bebyggelse som etableres i nedslagsfeltet til bekkene planlegges slik at spissavrenningen reduseres, og vannmengden tilføres over lengre tid. Prinsippet om lokal overvannsdisponering (LOD) skal legges til grunn. Takvann ledes til terreng. Langs veier, plasser, stier etc bør det kunne legges til rette for bruk av infiltrasjonsløsninger som fordypninger i terrenget (f.eks. regnbed og gresskledde infiltrasjonsgrøfter). Ved store nedbørshendelser kan overløpsvannet fra disse ledes direkte til åpen bekk. Tiltakene må imidlertid tilpasses bebyggelsesplan. Sett i et forurensingsperspektiv er tommelfingerregelen at 80% av forurensningen kommer i løpet av de første 30% av avrenningsvolumet etter en tørrværsperiode (også kalt "first flush"). Hvis man klarer å håndtere og infiltrere de første 30% av avrenningen med lokale overvannsløsninger er mye gjort ift. å redusere forurensningsproblematikken fra overvann. Dette er også i tråd med "Forskrift om rammer for vannforvaltningen nr.1446" (Vannforskriften), som legger opp til at det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle målet er at alle vannforekomster skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" etter angitte kriterier. Figur 5 Takvann ledes til terreng og avrenning fra lokale veier etc ledes til infiltrasjonsgrøfter Der eksisterende masser har lav hydraulisk konduktivitet, er det viktig å etablere drensledninger slik at de lokale overvannsløsningene opprettholder infiltrasjonsevnen. 6/7

7 Overvannshåndtering for området vest for jernbanen Området rundt Stokkås vil bebygges med en høy andel tette flater. Det er kort avstand til sjø og regnvann vil avledes hurtig. Gatetun, veier, plasser og torg anbefales planlagt med henblikk på at avrenning hovedsakelig skal skje på overflaten. Overvannet bør vurderes benyttet som et positivt element i det urbane miljøet. Dette kan f.eks løses ved etablering av åpne vannkanaler (figur 6) langs gatetun og veier, evt infiltrasjonsgrøfter langs veiene (figur 5). Forurenset overvann fra trafikkerte arealer bør ledes til sjø via infiltrasjon eller annen rensing. Figur 6 Åpne vannkanaler Takvann er betraktet som ikke-forurenset vann og håndteres lokalt ved utkast til terreng (figur 5). Generelle avbøtende tiltak Avrenning av overvann fra alle områder oppstrøms områdeplanen med nedslag til Kambobekken og Trolldalsbekken må tilstrebes forsinket eller håndtert lokalt for å redusere spissavrenningen og øke minstevannføringen. Oppfølgende undersøkelser Det må foretas mengdemålinger på eksisterende spillvannsledning langs Osloveien for å bekrefte tilstrekkelig ledig kapasitet. Det bør også vurderes om det skal etableres en modell av avløpsstrengen basert på måledataene, pumpedata fra Vestby og potensielle nye tilførsler fra planområdet. Det må sørges for tilstrekkelig vannforsyning før området kan bygges ut. Vi anbefaler at Moss kommune, Vestby kommune og MOVAR sammen vurderer hvilke tiltak som kan være aktuelle. Litteratur/Henvisninger Vann- og avløpsteknikk 2012, Norsk Vann Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann Forprosjekt - restaurering av Trolldalbekken, Cowi og Moss kommune Moss kommunes VA-norm på P 105 Hållbar dag- och dränvattenhantering, Svenskt Vatten 7/7