Rådgivende Biologer AS
|
|
- Viggo Martinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging av Arnadalsflaten i Bergen kommune (Eilertsen 2015). Utredningen var basert på feltundersøkelser i 2014 og eksisterende informasjon, og beskrev virkninger av tre ulike alternativer for utbygging (N1, N2 og N3). I etterkant er utbyggingsalternativene justert noe. Det er fortsatt presentert tre alternativer (alt. 1, alt. 2 og alt. 3 i figur 1), men utbyggingen tar noe mer hensyn til naturmangfoldet ved at det planlegges etablert en buffersone langs den største bekken som går på tvers av tiltaksområdet. VERDIVURDERING I konsekvensutredningen (Eilertsen 2015) ble tre deltemaer vurdert: Rødlistearter, terrestrisk miljø og akvatisk miljø. Rødlistearter ble vurdert å ha stor verdi, terrestrisk miljø liten verdi og akvatisk miljø fikk stor verdi i Storelva og liten til middels verdi i tilførselsbekkene. Det er ikke funnet nye data som gir grunnlag for å endre disse verdivurderingene. Det ble utgitt en ny rødliste 18. november 2015 der blant annet ål er nedjustert fra kritisk truet (CR) til sårbar (VU) (Henriksen & Hilmo 2015). Strandsnipe og tårnseiler er tatt ut av rødlisten, stær har fortsatt status som nær truet (NT), og taksvale og gulspurv (som finnes i influensområdet) er nå vurdert som nær truet. Tema rødlistearter har likevel stor verdi. Verdivurderingen blir også uendret for terrestrisk og akvatisk miljø. KONSEKVENSVURDERING De justerte tiltaksplanene vil ha noe mindre negative virkninger for terrestrisk og akvatisk miljø ved at det etableres en buffersone langs den største tilførselsbekken i sør. Direkte arealbeslag i denne bekken unngås og samtidig sikres trolig passeringsmulighetene for hjortevilt. Dette gjør at virkningen kan justeres ned fra middels negativ til ingen virkning for tilførselsbekker (akvatisk miljø) i driftsfasen for alt. 2. Alt. 3 justeres fra middels til stor negativ med opprinnelige planer til middels negativ virkning med de nye planene i driftsfasen. Alt. 3 vil fortsatt medføre arealbeslag i flere mindre tilførselsbekker i nord. Den nedjusterte virkningen for tilførselsbekkene (akvatisk miljø) gir grunnlag for å endre konsekvensen for alt. 2 fra liten negativ til ubetydelig (0) i driftsfasen. For alt. 3 vil endringen i virkning ikke gi grunnlag for å justere ned konsekvensen, og den vil fortsatt være liten negativ (-) i driftsfasen. Virkninger og konsekvenser for alt. 1 er de samme med nye planer. Buffersonen langs bekken er positiv for trekkende vilt, men arealbeslagene er fortsatt så store at det ikke vurderes å gi særlig endring i virkning for terrestrisk miljø totalt sett. Rangeringen av alternativene vil være lik som i Eilertsen (2015). De negative virkningene av en eventuell utbygging vil øke med størrelsen på inngrepet. Utbygging av hele planområdet (alt. 3) blir derfor det mest konfliktfulle alternativet, mens en utbygging av alt. 1 blir det mest skånsomme. 1
2 Figur 1. Det er presentert tre utbyggingsalternativer, der alt. 1 (øverst) er en utbygging i sørlige del, alt. 2 er noe mer omfattende (midten) og alt. (3) er utbygging av hele planområdet. Kart fra Stracon AS. 2
3 SAMLET BELASTNING (JF. NATURMANGFOLDLOVENS 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlete belastningen som økosystemet er, eller vil bli, utsatt for, jf. 10 i naturmangfoldloven. Økosystemet i selve tiltaksområdet er fra før lite belastet, mens omkringliggende områder er sterkt påvirket av industri/næring og trafikk. Selv om det er store arealer som blir beslaglagt, er verdiene forholdsvis små, og en eventuell utbygging av Arnadalsflaten vil isolert sett ha liten (-) til liten til middels negativ konsekvens (-/--) for det biologiske mangfoldet, avhengig av hvilket utbyggingsalternativ som velges. En fullstendig utbygging av Arnadalsflaten vurderes å gi en betydelig økt samlet belastning på økosystemet i influensområdet. FORURENSING AV JORD OG VANN Avrenningsforholdene Bekken gjennom området drenerer et lite lokalt felt på vestsiden av Arnaelven, på omtrent 0,125 km². Feltet er ca 460 m langt og relativt bratt med snittfall på nesten 1:4, med høyeste punkt på rundt 160 moh. og laveste på ca 40 moh. Bekken renner under Hardangerveien og skal videre krysse under planlagt ny vei langs vestsiden av reguleringsområdet før den svinger østover og renner bratt ned i Storelven. Det er ikke oppvandringsmulighet for fisk fra Storelva. Feltet har en gjennomsnittlig spesifikk avrenning ca 72 l/km²/s, og en gjennomsnittlig vannføring på 9 l/s. Det er sannsynligvis svært rask avrenning i feltet og en meget god sammenheng mellom nedbørintensitet og vannføring. Bergen kommune (2005) har angitt metoder og bakgrunnstall for beregning av flom som bakgrunn for dimensjonerende kapasiteter for overflateavrenning. De foreliggende beregninger er utført med dette som utgangspunkt, og må legges til grunn for dimensjonering av kulverter under planlagt vei i overkant av planområdet. Q for 50 års gjentaksintervall med ti minutters regnskyll = 1,15 m³/s Q for 50 års gjentaksintervall med døgnregnskyll = 0,110 m³/s. Mulig forurensing i anleggsperioden Anleggsarbeidet i forbindelse med planlagt utbygging av Arnadalsflaten vil frigjøre steinstøv, sprengstoffrester og organisk materiale som kan bli ført med avrenningsvannet til Storelva, og de mest finpartikulære delene vil kunne bli spredd over store strekninger med vannstrømmen. Tilførsler av steinstøv kan gi både direkte skader på fisk, det kan føre til generell redusert biologisk produksjon ved nedslamming og redusert sikt, og større mengder kan føre til nedslamming og tetting av gytegroper i vassdraget. Det er de største og skarpeste steinpartiklene som medfører fare for skade på fiskegjeller, og det er også de største partiklene som vil kunne sedimentere og medføre redusert vanngjennomstrømming i nærliggende gytegroper. Ved særlig store nedbørmengder kan dette likevel føres videre, og ved skikkelig utvasking kan tidligere sedimentert finstoff også bli ført bort og ende opp i fjorden. Bruk av sprengsteinmasser til fyllmasser kan også resultere i tilførsler av sprengstoffrester som ammonium og nitrat, ofte i lokalt relativt høye konsentrasjoner (Urdal 2001; Hellen mfl. 2003). Dersom sprengstoffrester forekommer som ammoniakk (NH3), kan dette selv ved lave konsentrasjoner medføre giftvirkning for dyr som lever i vassdraget. Andelen ammoniakk kommer an på blant annet temperatur og ph, men vil sjelden bli så høy at det vil medføre dødelighet for fisk. Ved normal vannføring i Storelva vil slike tilførsler blir hurtig fortynnet, slik at influensområdet da blir svært lokalt. 3
4 Utbygging kan også forårsake ulike typer forurensning av jordsmonnet. Faren for forurensning er i hovedsak knyttet til; (1) grunn- og sprengingsarbeid, (2) transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier, og (3) sanitæravløp fra brakkerigger. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff, kan få negative miljøkonsekvenser. Mulig forurensing i driftsperioden En utbygging vil endre hydrologien i området med overgang fra naturlig vegetasjon til tette flater i form av tak, parkeringsareal og veier. Dette vil føre til redusert infiltrasjon i grunnen og igjen til at overvannet ved nedbør vil renne raskere til vassdraget. En må regne med en betydelig økning i avrenning av overflatevann ved intens og kortvarig nedbør i forhold til dagens nivå. Avrenning fra biloppstillingsplasser og andre asfalterte arealer, vil kunne inneholde stoff som har samlet seg på disse stedene i perioder uten regn. Ved nedbør vil disse kunne føres relativt direkte til vassdraget dersom det ikke går via sedimenteringsanlegg. I tillegg vil bruk av salt for fjerning av snø renne direkte til vassdraget. Ved store nedbørmengder vil overflatevann fra både tak og asfalterte uteområder renne mye raskere og mer direkte til vassdragene. Dette fører både til en raskere vannføringsoppbygging i vassdraget, samtidig som vannkvaliteten i nedbøren ikke bufres via jordsmonnet. Nedbøren er vanligvis mye surere (ph 4,6 5,0) enn avrenningsvannet i Storelva, og dette vil kunne medføre uønsket kortvarige surstøtsepisoder i vassdraget dersom det ikke samles opp og modnes før det slippes videre. ANBEFALTE TILTAK Bekken har liten verdi for biologisk mangfold, og har ikke oppvandring av sjøaure eller laks. Ål kan imidlertid komme seg opp, men denne bekken antas ikke å ha særlig betydning for produksjon av ål, siden den er uten innsjøer og i tørre perioder på sommeren vil gå så godt som tørr. Anleggsperioden Oppsamlingskanal og sedimenteringsbasseng I anleggsfasens første trinn vil eksisterende løsmasser bli fjernet, og ved nedbør vil jord og organisk materiale bli vasket til vassdraget. For å hindre/begrense dette, kan en etablere en oppsamlende jordvoll i nedkant på oppsiden av eksisterende vei langs med Storelva, og denne vil føre avrenningen nordover mot bekken. I bekken etableres et oppsamlings-/sedimenteringsbasseng oppom eksisterende vei for å håndtere denne avrenningen. Overløp på dette bassenget etableres bredest mulig og må bygges helt horisontal for å sikre lavest vannhastighet i overløp. I neste fase vil området bli fylt opp med sprengsteinmasser, og avrenningen fra disse områdene vil også kunne samles opp i den omtalte langsgående oppsamlingskanalen, og modnes og sedimenteres i samme basseng. Avrenning fra området direkte til bekken vil også samles opp her. Samtidig kan det være en fordel at bekkens hovedvannstrøm midlertidig føres forbi anleggsområdet i ledning fra kulvert under ny vei og direkte mot Storelven. Dette vil sikre at det omtalte sedimenteringsbassenget ikke får for stor vanngjennomstrømming i nedbørperioder. I siste fase av anleggsarbeidet kan man dekke til sprengsteinmassene med jord, både mot øst ned mot Storelven og mot nord mot bekken. Under jorden kan man nederst mot jordvollen legge finere grus/grov sand uten finstoff, slik at avrenning gjennom og fra fyllingen blir silt. 4
5 Driftsperioden Tilrettelegging av bekk Bekken bør holdes mest mulig åpen gjennom tiltaksområdet, men kan føres i rør med god kapasitet under planlagt ny vei. Her skal ikke legges til rette for passering av fisk, så de er ikke nødvendig å avpasse fall og vannhastighet til dette. Videre nedover mot utløpet kan bekken tilrettelegges med utgangspunkt at rennende vann skal gi en naturopplevelse for ferdsel i grøntområdet langs Storelva nedenfor planområdet. Da vil små «fossefall» og sildrende bekk være positive elementer, siden fisk her ikke skal sikres oppvandringsmulighet. Overvannsystem Det bør etableres et omfattende system i tråd med Bergen kommunes retningslinjer for håndtering av overvann, der både fordrøyning og rensing av avrenningen besørges slik at det ikke vil kunne få konsekvenser for Storelva. Overvannshåndteringen skissert av COWI i VA-rammeplan er trolig tilfredstillende. Rutiner for salting og brøyting Det bør lages driftsrutiner for salting og brøyting av områdene, der en bør unngå tilførsler av for mye salt til vassdraget. Snø bør ikke dumpes mot elven, og aller helst bør salting av arealene minimeres til fordel for mekanisk fjerning av snø, slik at ikke saltinnholdet i overvannet blir for stort. Dette vil nemlig ikke fjernes i rensesystemene. Vegetasjonsetablering Å beholde mest mulig vegetasjon inntil tiltaksområdene, og foreta effektiv revegetering av berørte areal, er viktige tiltak i forbindelse med ulike inngrep, f.eks. langs veiskråninger, fyllinger, riggområder mm. God vegetasjonsetablering gir lengre oppholdstid på vannet og forhindrer erosjon. Gjenbruk av avdekningsmassene er som regel både den rimeligste og miljømessig mest gunstige måten å revegetere på. Dersom tilsåing er nødvendig (for eksempel for å fremskynde revegeteringen og hindre erosjon i bratt terreng), bør frøblandinger fra stedegne arter benyttes. Vennlig hilsen Cand. scient./biolog REFERANSER Bergen kommune Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune, av Byrådsavdeling for byutvikling, Vann- og avløpsetaten, ergen kommune, 34 sider. Eilertsen, L Arnadalsflaten, Bergen kommune. Konsekvensutredning for biologisk mangfold. Rådgivende Biologer AS, rapport 2046, 35 sider, ISBN Hellen, B.A. & G.H. Johnsen Utslipp av borevann i Tya; effekter på vannkvalitet, fisk og bunndyr. Rådgivende Biologer AS, rapport 666, 12 sider. Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 5
6 Urdal, K Ungfisk og vasskvalitet i Urdalselva i Rådgivende Biologer AS, rapport 519, 8 sider. DATABASER OG NETTBASERTE KARTTJENESTER Artsdatabanken. Artskart. Artsdatabanken og GBIF-Norge. 6
Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS
Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
Detaljer4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER
BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø. Utgave: 1 Dato: 2014-01-22
Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-01-22 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Generelle føringer...
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato
DetaljerOppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING
Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerHøringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med
DetaljerBERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerREGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerOppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen
Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet
DetaljerHOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING
SARPSBORG KOMMUNE, ENHET EIENDOM OG NÆRING/HALVOR FJELD HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerTvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN
Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),
DetaljerVURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerFet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring
Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring Planbestemmelser til reguleringsplan 0101 R0607 Rv.22 utvidelse til 4-felt mellom Vinsnes og Hovinhøgda Plankart datert: 19.11.2008,
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerArealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo
DetaljerNJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger
NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON
DetaljerSUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.
INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerPrinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll
OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum
DetaljerOmrådeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.
Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
Detaljer22959774-41679196/ olah@nve.no 1
Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett
DetaljerForurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerKommunedelplan Østgreina
Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerJANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM
JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerBLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Sandslikrysset, Bergen kommune R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2475 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering
DetaljerTiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.:
Tiltak i vassdrag Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær Plan Plandato: 28.11.2014 Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.: Einar Beheim Kommune: Bamle AKEB AS Fylke: Telemark Gamle Kongevei 22, 3070
DetaljerFORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I
FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA
DetaljerOPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON
Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerREHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
DetaljerFiskesperre i Driva - søknad om utslipp av vann fra betongarbeider
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 0 0 Molde Trondheim, 0.0.0 eres ref.: [eres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 0/ Saksbehandler: Jarle Steinkjer Fiskesperre i riva - søknad om utslipp av vann
DetaljerFNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013
FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev
DetaljerDetaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse
Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR
KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR Etnedal kommune, plan og næring 19.3.2015 Innledning Det foreslås et nytt boligfelt gjennom reguleringsplan Haugalia sør. Boligfeltet dekker et areal på
DetaljerUTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE
UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN
DetaljerLANGRØNNINGEN OVERVANNSVURDERING
ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no LANGRØNNINGEN OVERVANNSVURDERING OPPDRAGSNR. A093154 DOKUMENTNR. 001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 05.04.2018 UTARBEIDET Jørund
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.
OVERVANNSPLAN Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør. 1 DAGENS SITUASJON Hele planområdet er i dag dekket av vegetasjon.
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerOppdragsgiver: Lier kommune Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608859-01 Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: 12.09.2016 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve KU OVERVANN AVRENNING INNHOLD 1 Fordord...1
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Granvinsvassdraget ved Nedre Spildo massedeponi i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2038
Overvåking av vannkvalitet i Granvinsvassdraget ved Nedre Spildo massedeponi i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2038 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Granvinsvassdraget
DetaljerStatens vegvesen. Svar på pålegg om redegjørelse angående avrenning til Bodøelv.
Statens vegvesen Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Michael Rasmussen / 15/200559-13
DetaljerVA-etaten, Bergen Kommune
Notat Oppdrag: VA-rammeplan Dato: 10. aug 2010 Emne: Oppdr.nr.: 612853 Til: VA-etaten, Bergen Kommune Kopi: Cubus, ved Henning Stakseng Utarbeidet av: Terje Eithun Kontrollert av: Gunnar Grønningsæter
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerHøringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden
Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning
DetaljerVedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ
Skedsmo kommune Planavdelingen Billingstad 6. november 2015 Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Det vises til forslag
DetaljerPRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126
PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerRaskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerNorsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012
Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerTilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett
Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger
DetaljerMILJØEFFEKTER OG MULIGHET FOR ETABLERING AV LANDBRUKSAREAL VED OPPFYLLING AV SPRENGSTEIN MÆL
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Nina Syversen og Per Kraft Kvalitetskontroll: Per Kraft MILJØEFFEKTER OG MULIGHET
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerSJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei
SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske
DetaljerFORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
Detaljer1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:
Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerSandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerDette notatet beskriver konsekvensene på overvann som følge av planlagt utbygging ved Skistua 7, Narvik.
NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan Skistua 7 DOKUMENTKODE 10203351-RIVA-NOT-001 EMNE Vurderinger overvannstiltak TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Nystad Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015
Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15
Detaljer