Fiskesperre i Driva - søknad om utslipp av vann fra betongarbeider

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 0 0 Molde Trondheim, eres ref.: [eres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 0/ Saksbehandler: Jarle Steinkjer Fiskesperre i riva - søknad om utslipp av vann fra betongarbeider I forbindelse med bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i riva, er det besluttet å etablere en fiskesperre i Snøvassmælan. ygging av fiskesperra vil medføre betongarbeider i elva. et søkes om tillatelse til utslipp av vann med opp til ph 0 som beskrevet i denne søknaden. Kort beskrivelse av prosjektet Prosjektets formål er å legge til rette for bygging av midlertidig fiskesperre i riva. et planlagte tiltaket er et ledd i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med nasjonal strategi vedtatt av Stortinget. Hensikten med bruk av fiskesperre er å hindre laks i å vandre videre oppover vassdraget for å gyte. På denne måten utryddes laksebestanden ovenfor sperra med den følge at G. salaris også blir utryddet. Nedenfor sperra skal det etter en brakkleggingsperiode på ca. år gjennomføres kjemisk behandling for å utrydde parasitten nedstrøms sperra. ygging av fiskesperrer øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Sweco Norge S har på oppdrag fra Miljøforvaltningen utført en konsekvensvurdering av sperreprosjektet, samt utarbeidet en teknisk plan. Tiltaket er vurdert i henhold til plan- og bygningsloven, og konsekvensvurderingen og teknisk plan har i denne prosessen blitt lagt ut til offentlig innsyn. Reguleringsplanen er vedtatt av Sunndal kommune. eskrivelse av forberedende arbeider Første del av anleggsarbeidet er forberedende arbeider som ble påbegynt november 0, og skal foregå til januar 0. enne fasen innebærer grunnundersøkelser med borerigg, planering av elvebunn, utgraving av masse og massetransport. t tverrsnitt av elvebunnen skal gjøres mer stabil slik at anleggsmaskiner kan kjøre over elva. et eksisterende substratet skyves til hver side av tverrsnittet, og det skal legges ned nye masser som gir et mer stabilt grunnlag. Området som blir berørt er ca. meter bredt, og ca. 0 meter langt. et vil bli brukt ca. - m med tilført stein for hver lengdemeter. Massene som skal brukes er ikke sprengt, men kommer fra rasmark. Postadresse: Postboks, Sluppen, Trondheim Telefon: 000/ 0 00 Faks: 0 0 -post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: 0 esøksadresser: rattørkaia, 00 Trondheim Grensesvingen, 0 Oslo

2 en første delen av arbeidet vil ikke medføre arbeid med stoff/kjemikalier, men kan medføre noe blakking i elva som følge av graving og tilførsel av nye masser. lakkingen i vannmassene blir kortvarig. Så lenge det ikke er snakk om spisse partikler fra sprengt stein med mye glimmer har fisk og ferskvannsfauna høy toleranse for partikler i vannmassene (Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Teknisk rapport 0). et ikke ventet at det forberedende arbeidet vil ha nevneverdig påvirkning på akvatisk miljø. et er avklart med Fylkesmannen i Møre og Romsdal at denne delen av arbeidet ikke trenger utslippstillatelse. eskrivelse av betongarbeidene og forutsatte forurensningsbegrensende tiltak I neste fase av anleggsarbeidet skal det utføres en utstøping på eksisterende elvebunn. Fersk betong vil avgi noe vann med høy ph. vrenning fra fersk betong kan gi vann med ph -, og dette er direkte dødelig for fisk hvis det går rett i elva. Vann med ph over 0 vil påvirke fisk negativt og utslipp av slikt vann må derfor unngås. et må her bemerkes at det er relativt små mengder med vann med høy ph som blandes med elvevannet, slik at eventuell negativ konsekvens vil være lokal like nedstrøms utslippet. etongarbeidene vil foregå mellom. februar og. mai 0, og mellom. november 0 og. mars 0. Vedlagte faseplaner viser de ulike hovedarbeidene som skal gjennomføres. Faseplanene viser ikke de forberedende arbeidene nevnt ovenfor. I fasen hvor fersk betong skal støpes ut på elvebunn (fase og i faseplanene), skal vintervannføring i elva ledes forbi den pågående støpeprosess ved at en ledevoll deler elveløpet (se faseplaner). Kun lekkasjevann/sigevann vil komme inn i forma til bunnplata. Vannmengden som kan komme i kontakt med fersk betong, skal da være av en størrelse at den kan samles nedstrøms støpeform i et utgravd basseng (fangdam). I fangdammen vil det under støping av bunnplata kontinuerlig bli målt ph-verdi. et vil bli tilsatt saltsyre for å holde ph-verdien på et akseptabelt nivå, før sigevannet får blande seg med den resterende vannføring i riva. a elva har lite fall på den aktuelle strekningen vil vannstanden på bakvatnet variere med vannføringen i elva og til tider kunne flomme inn i fangdammen. ntall støper på dagens elvebunn er ikke fastsatt, men kontroll på tilsigsvannet vil bli fulgt opp så lenge arbeid med bunnplate pågår i selve elveløpet. Støping av bunnplate skal foregå på en vannføring i riva på inntil m /s. Ved større vannføring vil alt arbeid med utstøping av bunnplate bli stoppet. Når utstøping av bunnplata skjer, vil det sannsynlig stå vann i forma pga. permeabilitet til topplaget i elvegrusen. Mengde sigevann gjennom forma som vil ha kontakt med fersk betong er vanskelig å tallfeste og få målt. Faktorer som påvirker denne verdien vil være tettheten på ledevollen og vannføringen i elva. Tilsigsvann må tilstrebes holdt så lavt som mulig. For å motvirke at betongarbeidene gir negative miljøkonsekvenser skal det lages et basseng/fangdam nedstrøms anleggsområdet som vil fange opp tilsigsvatnet. I dette bassenget får man muligheten til å måle ph-verdien på tilsigsvannet, og utføre en nøytralisering med saltsyre dersom det skulle vise seg nødvendig. På elvebredden skal det derfor i fase og alltid være en godkjent syrebeholder i beredskap for bruk ved nøytralisering. Ved lav vannføring i elva, som vi mener er den mest aktuelle situasjonen, vil dette kunne gjøres kontrollert før tilsigsvannet blander seg med resten av vannføringen i riva. Ved stor vannføring vil uttynning av sigevannet gi lave phverdier og med stor sannsynlighet medføre at behovet for en nøytralisering bortfaller.

3 et skal tas kontinuerlige vannprøver fra kulp/fangdam og om mulig nedstrøms fangdam før sigevannet blander seg med den resterende vannføringen i riva for å kontrollere vannkvaliteten. et skal i tillegg være kontinuerlig ph-måling under betongarbeidene i fase og. ette vil bli gjennomført med ph-målere med sendere, slik at det er mulig å følge utvikling fra en mobiltelefon. Målerne har også en alarmfunksjon som gjør at de vil varsle om ph-verdien kommer over et visst nivå. Fisk vil bli negativt påvirket når vannet overstiger ph 0, og denne verdien settes derfor som den øvre grense for utslipp fra fangdam. riva vil alltid gå med vannføring på m /s eller mer, noe som vil sørge for meget god uttynning av vannet fra fangdammen og dermed føre til svært liten risiko for negativ påvirkning på det akvatiske miljø. nnen potensiell forurensning på anlegget et er utarbeidet en Miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet. I denne er potensielle forurensningskilder listet opp. Tiltak og oppfølging av dette er innarbeidet i kontrakt med entreprenører. vfallshåndtering vfallsproduksjonen i dette prosjektet vil i hovedsak være knyttet til anleggsperioden, og omfatter restprodukter fra entreprenørens virksomhet. Materialbehovet er begrenset, og er i hovedsak knyttet til betong, stein og sand, foruten utstyr til selve fiskesperra. vfallsmengden skal minimaliseres ved å begrense forbruket og gjennomføre gjenbruk og materialgjenvinning. Minst 0 % (vekt-%) av avfallet skal gå til gjenbruk eller gjenvinning. vfallet som oppstår skal fjernes fortløpende og håndteres på forsvarlig måte. Kildesortering av avfall skjer i henhold til kommunale krav. Farlig avfall håndteres i henhold til avfallsforskriften (kap.). Oppsummering et søkes om tillatelse til å gjennomføre tiltaket slik det er beskrevet i denne søknaden. et søkes om utslipp av vann med opp til ph 0. Følgende tiltak er planlagt for å redusere skader på ytre miljø fra betongarbeidene til et minimum: Fangdam for kontrollert avrenning ved lave vannføringer Grenseverdiene for ph i vannet som går ut av anlegget settes til 0. Kontinuerlig ph-måling under betongarbeidene i fase og. Vi håper ovennevnte opplysninger er tilfredsstillende slik at Fylkesmannen kan vurdere utslippssøknaden. Ta gjerne kontakt ved behov for ytterligere opplysninger om planene.

4 Vedlegg Faseplan for støpingsarbeidene. Hilsen Miljødirektoratet ette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Raoul ierach seksjonsleder Jarle Steinkjer prosjektleder

5 ' ' ' ' ' ' FNGM FOR UTSLIPP LVOLL FS ( ). STØP V UNNPLT MLLOM KS -. SPUNT KS -. INNSTØPING SPUNT MOT FRONTPLTKS -. STØP V VGG KS. UTLGGING STINTPP NSTRØMS UNNPLT,OVRLØPS SKSJON FS ( ). MONTSJ V RUPILRR, MPLTR, NRGIRPR, ÆRRMMN TIL RISTR, L,NTMONTSJRUKK INKL. PÅSTØP OG IV. INNSTØPNINGR KS -. PLSTRING NSTRØMS UNNPLT ' ' ' ' ' ' FNGM FOR UTSLIPP 0 LVOLL FS ( ). STØP V UNNPLT MLLOM KS -. SPUNT KS -. INNSTØPING SPUNT MOT FRONTPLTKS -. STØP V UNNPLT KS -. INNSTØPING SPUNT MOT FRONTPLTKS FS ( ). MONTSJ V RUPILRR, MPILRR, NRGIRPR, ÆRRMMN TIL RISTR, LMNTMONTSJRUKKINKL. PÅSTØP OG IV. INNSTØPNINGR KS - (RUTIL KS). FRIGSTILL SØNR LNFST. FISKKULP NSTRØMS PLSTRING. KS -. INNKJØRING MSSR. OPPFYLLING RUNT KNL TIL FISKTRPP. YGGING FNGSTHUS / FISKTRPP ' ' ' FS (PRION TTR 0.0. TIL 0..). STØP V UNNPLT MLLOM KS -. INNSTØPING SPUNT MOT FRONTPLTKS -. FRIGSTILLLS V NORR LNKR NMRKNINGR: FORYGNING / LVOLL SKL H KPSITT TIL Å SLUS m³/s. INN I FLOMLØP. FR FS VIL TRSKLN I LV I GJNNOMSNITT LIGG 0, m HØYR PG. SPUNT OG UNNPLT Status Rev. ndring Utført Kontr. nsv. ato Målestokk Format FS PLN TIL UTSLIPPSØKN Oppdragsleder: ård Skatvold Oppdragsnr. isiplin: Løpenummer: Status: Rev: p:\\00 driva fiskesperre\0 tegninger\p faseplan til utslippssøknad.dwg Plottedato:. januar 0::