FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Postboks 4753 Sofienberg 0506 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2003/31617 M-FO Kent Are Myhr GRUNNFORURENSNING VED ROMMEN AVFALLSDEPONI I OSLO KOMMUNE. TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING, OG KRAV TIL TILTAK, OVERVÅKING OG TINGLYSNING AV RÅDIGHETSBEGRENSNING Fylkesmannen har vurdert resultatene fra miljøtekniske undersøkelser ved Rommen avfallsdeponi, som framlagt i rapport fra Hjellnes COWI AS. Dette er lokalitet nr i SFT s system for grunnforurensning. Fylkesmannen anser at der foreligger en tilstrekkelig tilstandsbeskrivelse av lokaliteten, og at B-listemål for fyllingen er imøtekommet iht fastsatte målsetninger for SFT s grunnforurensningsprosjekt Det må påregnes videre overvåking og tiltak ved deponiet i mange år framover. De mest vesentlige punktene er: Det må utføres tiltak for å begrense innlekking av overvann til deponiet og for å redusere det totale vanninnhold i deponiet. Det må gjennomføres tiltak for å forhindre overløp fra pumpe- /oppsamlingskummen for sigevann til Fossumbekken. Dette anses som det viktigste tiltak i forhold til å hindre forurensninger til resipienten. Det må etableres rutiner som sikrer kontinuerlig kontroll og overvåking av gass i kummer, og kummene må sikres mot mulig eksplosjonsfare. Ødelagte gassbrønner i områder med gassproduksjon må utbedres. Eventuelt kan det etableres nye brønner. Videre overvåking skal foregå etter anbefalinger i rapport av fra Hjellnes COWI AS, og slik det framgår i føringer i dette brev. Fylkesmannen skal hvert år innen motta en årsrapport med beskrivelse av analyseresultater og vurdering av nødvendige tiltak. Det varsles at det må gjennomføres tinglysning av rådighetsbegrensning på eiendommer som er berørt av deponiet. Kommunen må kontakte aktuelle grunneiere, og aktuell frist for dokumentasjon av tinglysning vil være Vi viser til vårt pålegg av om supplerende miljøundersøkelser ved Rommen avfallsdeponi, konsulentrapport datert , samt øvrig korrespondanse i saken. Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Kent Are Myhr Direkte telefon: E-post: postmottak@fmoa.no Org.nummer: NO

2 Det ble i vårt brev av fattet vedtak om forurensningsgebyr til Oslo kommune dersom en miljørapport ikke ble framlagt innen gitte frist. Fylkesmannen ble forelagt en foreløpig og tilfredsstillende rapport innen fristens utløp, og finner dermed ikke grunnlag for å utstede forurensningsgebyr i forhold til nevnte vedtak. Bakgrunn Rommen avfallsdeponi er en lokalitet som har vært en del av SFT s grunnforurensningsprosjekt I følge nasjonale retningslinjer skulle miljøtilstanden ved slike lokaliteter være tilstrekkelig kartlagt innen utgangen av På bakgrunn av tidligere undersøkelser ved deponiet fant Fylkesmannen det nødvendig med supplerende undersøkelser for å fastslå forurensningssituasjonen med større sikkerhet. Det var i første rekke en bedre beskrivelse av grunnvannskvaliteten og grunnvannsbevegelsene nedstrøms deponiet som ble etterspurt. Videre ble det etterspurt en bedre oversikt over vannbalansen i området, med oppsett av vannbudsjett fra infiltrert nedbør og sigevannsoppsamling, samt eventuell resipientpåvirkning. Øvrige punkter som Fylkesmannen hadde kommentarer til blir beskrevet i vurderingen nedenfor. Det er valgt å gi en punktvis vurdering, men det presiseres at de ulike punktene må ses i sammenheng med hverandre. Fylkesmannens vurdering Vannbalanse Det har blitt foretatt en mer nøyaktig beregning av deponiets nedbørsfelt, der det er tatt hensyn til både terrengets helning og vegetasjon. Samtidig er det forutsatt at nesten alt overvann som fanges opp av overvannsystemet på deponiet, tilføres direkte til deponiet via det utette ledningsnettet. Vannbalanseberegningene viser videre at det fremdeles er noe vann som slipper ut fra deponiet uten av man er helt sikre på hvor det slippes ut Det er beregnet at total mengde sigevann som vil genereres fra nedbør vil være ca m 3 /år. Videre er det beregnet at fra 2000 m 3 til m 3 /år sigevann kan sive ut av den sydlige delen av deponiet gjennom grunnen til Fossumbekken, og at ca 4500 m 3 /år renner ut til bekken via ledningsgrøftene ved høy vannstand i deponiet. Fylkesmannen er tilfreds med vurderingene i forhold til vanntilførsel. Disse gir et så nøyaktig anslag på infiltrert vannmengde til deponiet som man kan forvente, og beregningene gir trolig også et bra bilde av den maksimale vanntilførselen man kan ha. Undersøkelsene tyder på at fyllinga har stor vannmetning, og at både grunn- og overflatevannet har lang oppholdstid. Denne teorien har blitt underbygget ved at man ikke har målt vesentlige forskjeller i forbindelse med nedbørstopper. Det vil være ønskelig å redusere den store vannmetningen. Redusert vannmetning vil kunne gi en forbedret situasjon med tanke på både utvasking av forurensninger, og fordi det har betydning for utlekking av deponigass. Et mulig tiltak vil være å foreta utpumping av vann via brønner, samtidig som vanntilførselen begrenses. Kommunen bes velge de løsninger som 2

3 gir den beste totalforbedring når man ser på alle faktorer som er av betydning for sigevann- og gassituasjonen. Flere vurderinger rundt dette finnes underveis i kommende avsnitt. Overvannssystem I følge rapporten bærer kummene og overvannsnettet tydelig preg av setningsskader. Kummene var også preget av tydelige jernutfellinger som indikerer inntrengning av sigevann i overvannsnettet. Ved åpning av utløpskummen for overvann har det blitt registrert et rødt slambelegg på siden av røret som indikerer påvirkning av sigevann fra deponiet. Ved stor vannføring vil vannet gå i overløp i kummen og overløpsvannet føres muligens til den kommunale overvannsledningen. Selv etter svært kraftig regnvær har det ikke vært nok vannføring i kummen til å ta ut vannprøver, og det er uklart om overvannet føres til overvannsledningen eller spillvannsledningen. Det lukkede overvannssystemet er sterkt preget av sprekker og utette ledninger, og gir dermed mange muligheter for diffuse spredningsveier innenfor deponiet. Med tanke på de forhold man har i et deponi når det gjelder nedbrytning av avfall og setninger, vil det være svært vanskelig å foreta tekniske utbedringer av det eksisterende system. Fylkesmannen mener derfor at fokus bør rettes mot å se på andre alternativer for å bedre håndteringen av overvann. Det viktigste tiltak for å få bedre kontroll over overvannet vil være å etablere bedre avskjæringer av vannet slik at man fysisk begrenser nedlekking til sigevannet. Dette vil være et viktig tiltak for å redusere vannmetningen i deponiet, og spesielt bør slike tiltak gjennomføres for overvann fra de topografisk høyereliggende områdene mot øst. En reduksjon av vannmetningen vil også fungere som et positivt tiltak for å kunne redusere gassutlekkingen, da det vil redusere graden av vannlåser. I følge konsulenten bør det også vurderes å benytte andre løsninger for å drenere idrettsbanene på Rommensletta. Fylkesmannen deler denne oppfatningen, og vil anmode kommunen om at slike alternative muligheter vurderes som tiltak. Befaringer og analyser av vann fra en skråning i nærheten av Fossumbekken tyder på at det i dette området finnes en annen forurensningskilde enn deponiet. Det har blant annet blitt funnet triklormetan i vannet, og Fylkesmannen mener at kommunen snarest bør lokalisere kilden for dette utslippet for å få stoppet det. Sigevann Fylkesmannens oppfatning er at mengdebeskrivelsen for diffuse utslipp av sigevann er sannsynliggjort. Dette utgjør i følge beregningene ca 2-10 % av den totale vannmengden. Dersom man forholder seg til at potensielt høyeste verdi, ca 10 % av sigevannsutslippene er diffuse, er dette etter Fylkesmannens mening for mye. Det kan likevel tillegges at den totale mengden i seg selv er relativt liten, og at den pr i dag, og på bakgrunn av den kjennskap som foreligger, ikke oppfattes som en stor miljøfare. Problemstillingen må forøvrig ses i sammenheng med de problemene man har pga setninger i fyllinga, og det understreker viktigheten av å få en mer kontrollert avrenning. Undersøkelsene viser at det meste av sigevannet samles opp i sigevannskummen ved pumpestasjonen ved Fossumbekken, og pumpes videre til kommunalt avløpsnett. Det er som tidligere nevnt vist at det fremdeles er noe vann som slipper ut, men det er ikke entydig 3

4 klarlagt hvor dette skjer. Fylkesmannen antar på bakgrunn av de resultatene som er presentert, at utlekkingen skjer jevnt langs bekkekanten. Fylkesmannens oppfatning er at det hadde vært gunstig med en absolutt bekreftelse på hvilke veier overvannet ledes. Konsulenten anbefaler at mulig drenering ut fra pukklaget i overvannstraseene sjekkes, og Fylkesmannen er enig i at dette er et av de konkrete punktene man bør følge opp for å fastslå de diffuse spredningsveiene med større grad av sikkerhet. Foruten dette vil vi på nåværende tidspunkt ikke stille krav om ytterligere konkrete undersøkelser av dette, men forholder oss til at spredningssituasjonen forøvrig er sannsynliggjort, og at påvirkning i all hovedsak er kjent og forholdsvis liten. Man har kjennskap til både grunnvannsstrømning, topografi og forhold i deponiet som underbygger denne vurderingen. Det er ifølge konsulenten ikke funnet noen sammenheng mellom målte forurensninger i resipienten og diffuse utslipp av sigevann fra deponiet. Den forurensning som er registrert i Fossumbekken er derimot antatt og skyldes overløp fra pumpe-/oppsamlingskum for sigevann. Fylkesmannen mener at det viktigste tiltak i forhold til å begrense forurensning til resipienten vil være å forhindre overløp fra denne kummen. Kommunen må derfor gjennomføre nødvendige tiltak og etablere rutiner for å unngå dette. Grunnvann For å undersøke påvirkning av grunnvann har det blitt installert 5 grunnvannsbrønner i området, hvorav 4 i tverrprofil over den nedre delen av fyllingsområdet og 1 dypvannsbrønn. På bakgrunn av boringer har det blitt framlagt et grunnvannskotekart, og Fylkesmannen anser ut fra dette grunnvannets strømning i området som tilstrekkelig kartlagt. Resultatene viser at grunnvannet er påvirket av fyllinga, først og fremst med aromater (BTEX), PAH og hydrokarboner (oljeforbindelser), der man har høyere verdier enn det som er normalt fra norske avfallsdeponier. I forhold til SFT s terskelverdier (SFT-rapport TA- 1995/2003) har man også overskridelser for en del tungmetaller (Cr, Pb, Ni, Zn), men ikke mer enn det som er normalt for norske avfallsdeponier. Resultatene fra en grunnvannsbrønn nedstrøms selve deponiområdet viser liten påvirkning fra fyllingen. Dette indikerer ifølge konsulenten at grunnen har god retensjonskapasitet for å holde tilbake forurensninger transportert med grunnvannet. Fylkesmannen deler denne oppfatningen, og mener på grunnlag av dette at det ikke er stor fare for at forurensninger skal spres med grunnvannet nedstrøms fyllinga. Pr i dag vurderes det derfor ikke som nødvendig med ytterligere tiltak i denne sammenheng. Deponigass Undersøkelser foretatt høsten 2005 viser at en stor del av gassbrønnene ikke er i drift. Dette skyldes først og fremst høy vannstand i deponiet som gir vannlås, og setninger som har ført til brudd på gassledninger. Dette fører til at gass som produseres i området uten funksjonelle gassbrønner finner andre veier ut av deponiet, enten gjennom overflaten, via overvannsnettet eller i overgangen mellom deponi/fjell. 4

5 Fylkesmannen mener at alle gassbrønner som ikke fungerer i dag, og som befinner seg i områder med gassproduksjon, må oppgraderes slik at de fungerer på tilfredsstillende vis. Eventuelt må det settes ned nye brønner dersom brønnene ikke lar seg oppgradere. Når det gjelder måling av gass ble det i 4 kummer målt metaninnhold som potensielt kunne utgjøre eksplosjonsfare. På bakgrunn av dette ble kummene fylt med pukk for å redusere det totale gassvolumet. Det har også blitt foretatt målinger med hensyn til andre komponenter enn metan i gassen, der resultatene viste at alle parametrene lå under deteksjonsgrensen. I følge konsulenten vil ikke utlekking av deponigass utgjøre noen umiddelbar fare for human helse. Dette tilsier etter Fylkesmannens vurdering at det ikke er noen grunn til å betrakte utlekking av andre gasser enn metan som problematisk. Tiltakene som er gjort for å minimere eksplosjonsfare synes tilfredsstillende, men på bakgrunn av de resultatene som har framkommet synes det å være svært viktig med en kontinuerlig kontroll og overvåking av gassutlekkingen til kummene. Det har tidligere ikke blitt gjennomført reglemessige undersøkelser av emisjon gjennom toppdekket eller utlekking av gass fra overvannskummene, så rutiner for dette må etableres snarest. Dersom det i den videre overvåking måles gasskonsentrasjoner som anses som eksplosjonsfarlige, forutsetter Fylkesmannen at det umiddelbart utføres tiltak, blant annet å fylle pukk i kummer og sluk for å redusere gassvolumet. Fylkesmannen vurderer alle utslipp av metangass til lufta som et miljøproblem, og det bør derfor bestrebes å minimere utlekkingen i alle områder der dette anses som problematisk. I den grad det er mulig bør muligheten for bedre tetting i overgangen mellom deponi og fjell vurderes, og det samme bør gjøres dersom emisjonmålinger viser såkalte hot-spots ; områder på overflaten med særlig stor utlekking av gass. Ettersom overvannssystemet også fungerer som en utluftingskilde for gass bør kommunen ta en gjennomgang på hele dette systemet for å vurdere ny utforming og nye løsninger. Det forutsettes at Fylkesmannen gis tilbakemelding om hvilke løsninger som velges. For øvrig stiller Fylkesmannen seg bak de anbefalinger som er gitt av konsulent i forhold til videre overvåking av gassinnholdet i fyllinga. Videre analyseprogram Det må påregnes at forurensningssituasjonen ved Rommendeponiet må overvåkes i mange år framover. Fylkesmannen skrev i sitt brev av at vi ville vurdere omfanget av overvåkingsprogrammet om 5 år. Da det i konsulentens forslag også er lagt opp til en overvåkingssyklus på 5 år, vurderer vi det som mest hensiktsmessig at en ny vurdering gjøres når første syklus er ferdig, og at første syklus igangsettes snarest. Fylkesmannen forutsetter at kommunen i rimelig tid før dette programmet er ferdig framlegger eventuelle forslag til endringer i framtidig overvåkingsprogram, slik at det sikres en kontinuerlig overvåking. Når det gjelder konkrete måleparametere og perioder har konsulenten framlagt et forslag i sin rapport. Fylkesmannen finner det hensiktsmessig at dette programmet følges, men med 5

6 følgende presisering: For enkelte tungmetaller er det foreslått analyser hvert 5. år. For krom, bly, nikkel og sink er det registrert konsentrasjoner over SFT s terskelverdier. Fylkesmannen mener derfor at disse parametrene også bør tas med i førstkommende årsrapportering. Deretter vil eventuell videre analyse med hensyn til disse parametrene vurderes på bakgrunn av resultatene som framkommer da. Oppsummering Konklusjoner: Fylkesmannen anser at der foreligger en tilstrekkelig tilstandsbeskrivelse av lokaliteten, og at B-listemål for fyllingen er imøtekommet iht fastsatte målsetninger for SFT s grunnforurensningsprosjekt Overvannsystemet er sterkt preget av setninger og har fått skader som har betydning for både sigevannsproduksjon og gassutlekking. Overløp fra pumpe-/oppsamlingskummen anses å gi det vesentligste bidrag av forurensninger til resipienten Grunnvannsstrømning anses som kartlagt, og det regnes som sannsynliggjort at grunnvannet er lite forurenset nedstrøms fyllinga. Utlekking av gass utgjør ingen umiddelbar fare for human helse. Anbefalte tiltak: Ny utforming av overvannssystemet bør vurderes. Sigevannets drenering ut fra pukklaget i overvannstraseene bør undersøkes nærmere. Ukjent forurensningskilde ved Fossumbekken bør lokaliseres. Pålagt overvåking og tiltak: Det må utføres tiltak for å begrense innlekking av overvann til deponiet og for å redusere det totale vanninnhold i deponiet. Det må gjennomføres tiltak for å forhindre overløp fra pumpe-/oppsamlingskummen for sigevann til Fossumbekken. Dette anses som det viktigste tiltak i forhold til å hindre forurensninger til resipienten. Det må etableres rutiner som sikrer kontinuerlig kontroll og overvåking av gass i kummer, og kummene må sikres mot mulig eksplosjonsfare. Ødelagte gassbrønner i områder med gassproduksjon må utbedres. Eventuelt kan det etableres nye brønner. Videre overvåking skal foregå etter anbefalinger i rapport av fra Hjellnes COWI AS, og slik det framgår i føringer i dette brev. 6

7 Vedtak I henhold til forvaltningsloven 16 c anses det ikke som nødvendig å forhåndsvarsle følgende vedtak. Oslo kommune pålegges å gjennomføre den overvåking og de tiltak som framkommer i siste punktliste ovenfor, og for øvrig som føringer i dette brev. Fylkesmannen skal innen den hvert år motta en rapport med resultater og vurderinger fra siste års analyser og tiltak. Vedtaket fattes med hjemmel i forurensningsloven 51. Klageadgang Vedtaket om videre overvåking og tiltak kan påklages til SFT innen tre uker etter at dette brev er mottatt. Eventuell klage skal angi de punkter i vedtaket det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klages skal begrunnes og sendes til Fylkesmannen. Varsel om pålegg om tinglysning av rådighetsbegrensning Fylkesmannen ser det som nødvendig at forurensningssituasjonen ved Rommenfyllinga gjøres kjent for ettertiden. Dersom det foretas utbygging på nedlagte avfallsdeponier, kan dette medføre en fare for økt mobilisering av forurensningen i og fra deponiet, med de negative konsekvenser dette kan medføre for omgivelsene. En ukontrollert oppgraving og redisponering av overskuddsmasser kan også medføre at nye lokaliteter forurenses. Som ansvarlig forurenser vurderer Fylkesmannen Oslo kommune som ansvarlig for å foreta tinglysning av rådighetsbegrensning, samt å informere alle involverte grunneiere. I følge SFT s grunnforurensningsdatabase og de opplysninger Fylkesmannen innehar er det noe usikkert hvilke eiendommer som ligger innenfor deponiets influensområde. Kommunen må derfor sikre seg at alle involverte eiendommer dekkes av tinglysningen. I følge våre opplysninger ligger følgende eiendommer innenfor deponiets område: Gnr./Bnr. 96/35, 96/50, 96/52, 96/53, 96/54, 96/79, 96/84, 96/86, 96/88, 96/134, 97/69, 101/30, 101/82, 103/1, 103/2, 103/9, 103/12, 103/21, 103/42 og 103/44. I tillegg har vi opplysninger om at 3-5 eiendommer med ukjent gnr/bnr ligger innenfor det aktuelle området. Med hjemmel i forurensningsloven 7, vurderer Fylkesmannen å pålegge Oslo kommune å sørge for rådighetsbegrensning og tinglysning av heftelse på de berørte eiendommer. Aktuell tinglysningstekst vil være: På denne eiendommen befinner det seg forurensede masser. Bygge- og gravearbeider på eiendommen kan ikke finne sted uten at Oslo kommune, ved renovasjonsetaten og forurensningsmyndigheten, for tiden Fylkesmannen (FMVA), er varslet og eventuelt har gitt sin tillatelse til slike arbeider. Ved fradeling av eiendom skal heftelsen følge med til fradelte eiendommer med mindre Fylkesmannen har gitt samtykke til annet. Videre skal Fylkesmannen varsles dersom faktisk bruk av eiendommen endres vesentlig. Denne heftelsen kan bare slettes etter samtykke fra forurensningsmyndigheten. 7

8 Oslo kommune må sørge for å informere de berørte grunneiere om dette varsel om pålegg. Aktuell frist for å oversende Fylkesmannen dokumentasjon på tinglysning vil være Eventuelle kommentarer til dette varsel bes oversendes innen tre uker etter mottak av dette brev. Med hilsen Are Hedén seksjonssjef Kent Are Myhr avdelingsingeniør Kopi til: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Hjellnes COWI AS Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo 8