Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget

Transkript

1 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Akvaplan-niva rapport nr:

2

3 Rapporttittel /Report title 9005 Tromsø, Norway Tel Fa Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Geir Aksel P. Dahl-Hansen Dato / Date: Medarbeidere: 15/12/06 Randi Romstad, NIVA (begroing) Antall sider / No. of pages Hans Martin Nygaard, miljøvernleder i 28 Skånland kommune (planlegging, felt) Guttorm N. Christensen (felt) Distribusjon / Distribution Åpen/open Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. Ref. / Client ref. Fylkesmannen i Troms, Helge Huru miljøvernavdelingen Sammendrag / Summary Forurensningssituasjonen i Tårstad/Kvitforsvassdraget i Skånland og Evenes kommuner, Troms og Nordland fylker, er undersøkt i løpet av 4 perioder gjennom juni - september Resultatene viser at vassdraget er belastet med organisk forurensing. Deler av vassdraget har periodevis forhøyede verdier av fosfor, nitrogen og organisk karbon. Vassdraget har naturlig høy ph med verdier rundt 8. Begroingssamfunnet viste tegn på forurensning ved forekomst av forurensningstolerante arter, arter som trives i næringsrikt vann og nedbrytere. Emneord: Tårstad/Kvitforsvassdraget Vannkvalitet Forurensning Prosjektleder / Project manager Key words: Water quality Pollution Kvalitetskontroll / Quality control Geir Aksel P. Dahl-Hansen Guttorm N. Christensen 2007 Akvaplan-niva Oppdragsgiveren har lov å kopiere hele rapporten til eget bruk. Det er ikke imidlertid ikke tillatt å kopiere, eller bruke på annen måte, deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, konklusjoner, osv.) uten at man på forhånd har fått skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva.

4 2 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004

5 Innhold 1. Sammendrag Innledning Materiale og metoder Områdebeskrivelse Vassdragsbeskrivelse Forurensninger Prøvetaking, fysiske og kjemiske målinger Resultater Vannkvalitet Stasjon 1: Øverelv før samløp med Kvitforselv Stasjon 2: Storelv etter samløp med Kvitforselv Stasjon 3: Myrvatn Stasjon 4: Svartvatn Stasjon 5: Storelva før innløp til Nordvatn Stasjon 6: Kjerkhaugvatn Stasjon 7: Nautåvatn Stasjon 8: Storelva før innløp til Langvatn Tilstandsklassifisering av vannkvalitet Begroing Stasjon 1: Øverelv før samløp med Kvitforselv Stasjon 2: Storelv etter samløp med Kvitforselv Stasjon 5: Storelva før innløp til Nordvatn Stasjon 8: Storelva før innløp til Langvatn Referanser Vedlegg

6 1. Sammendrag Akvaplan-niva gjennomførte sommeren/høsten 2004 undersøkelser av vannkvaliteten i Kvitfors/Tårstadvassdraget i Skånland og Evenes kommuner i Troms og Nordland fylker. Undersøkelsene som har hatt spesiell fokus på næringssalter, og er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Vannprøver ble samlet inn i 4 perioder (juni til september) 2004 og analysert for kjemiske og biologiske parametre. Det ble på alle stasjonene registrert perioder med høyt innhold av total fosfor, total nitrogen og totalt organisk karbon. På alle stasjonene hadde begroingssamfunnet forekomst av forurensningstolerante arter og arter som trives i næringsrikt vann, samt nedbrytere på et par stasjoner. Dette indikerer tilførsler fra landbruk og bosetning i nedslagsfeltet. Vassdraget har naturlig høy ph med verdier rundt 8. Kraftig begroing ved utløpet av Kjerkhaugvatn, september 2004 (foto: G A. Dahl-Hansen). 4

7 2. Innledning Akvaplan-niva har siden 2001 gjennomført en rekke miljøundersøkelser i vassdrag i Troms med fokus på eutrofiering. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. I valg av vann/vassdrag for nye undersøkelser er det lagt vekt på tid siden siste undersøkelse, vassdragets tilstand ved siste undersøkelse og om det siden da er gjort tiltak/ bruksendringer/ endringer i forskrifter og regelverk for landbruket etc. som kan ha påvirket miljøsituasjonen i vassdraget. Det er videre lagt vekt på om vassdraget ligger i landbruks/ befolknings-områder der potensialet for endringer (forverring eller forbedringer gjennom tiltak) er betydelig. Vassdrag uten eller med minimale antropogene tilførsler (kloakk/landbruk) er gitt lavere prioritet. I noen av disse vassdragene gjennomføres allikevel enkle statusundersøkelser for stadfesting av dagens miljøtilstand. Foreliggende rapport presenterer resultater fra undersøkelser gjennomført i 2004 i Tårstad/Kvitforsvassdraget i Skånland og Evenes kommuner i Troms og Nordland fylker. Formålet med undersøkelsene gjennomført i 2004 har vært å kartlegge nåværende forurensnings-situasjon i vassdraget med spesiell fokus på næringssalter. Kvitfors/Tårstadvassdraget består av 12 store og mindre vatn bundet sammen av forholdsvis korte elve- og bekkesegmenter. Marine sedimenter sammen med næringsrike bergarter i nedslagsfeltet gjør vassdraget naturlig næringsrikt med høy primærproduksjon og en svært rik vannvegetasjon. Tilførsler av næringssalter fra landbruk og bosetning er et betydelig problem for store deler av vassdraget. Flere av vannforekomstene i vassdraget er allerede i ferd med eller står i faresonen for å bli negativt påvirket av eutrofiering. Kvitfors/Tårstadvassdraget var ett av to vassdrag som i 2004 ble karakterisert i henhold til EU s vannrammedirektiv, med Akvaplan-niva som utførende institusjon i samarbeid med Sweco-Grøner. Ved gjennomgang av kjemiske og biologiske data fra vassdraget i forbindelse med denne karakteriseringen viste det seg at dataene var gamle og til dels mangelfulle. Blant annet finnes det ingen undersøkelser som viser sesongvariasjon i vannkjemi og biota, og konklusjoner på vassdraget tilstand er basert på data fra ett tidspunkt på sensommer og ett på senvinter under is. På bakgrunn av dette ønsket miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Troms, å gjennomføre en undersøkelse av sesongvariasjon i vassdraget trofisituasjon. Undersøkelsene ble gjennomført på 8 lokaliteter, og omfattet 4 perioder for måling av fysiske parametre samt innsamling av materiale for vannkjemiske og biologiske analyser i den isfrie perioden (se under beskrivelse av undersøkelsene ). Prosjektansvarlig har vært Geir A. P. Dahl-Hansen, APN, og undersøkelsene har vært gjennomført i nært samarbeid med miljøvernleder i Skånland kommune, v/hans Martin Nygaard som også har bistått under innsamlinger og prøvetaking i felt. På grunn av vassdragets naturlige høye innhold av næringssalter, er tilstandsvurderingene bare delsvis bli gjennomført i henhold til SFT-veileder TA-630: "Vannkvalitetskriterier for ferskvann og TA-905: "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" (SFT veiledning 97:04). 5

8 3. Materiale og metoder 3.1 Områdebeskrivelse Vassdragsbeskrivelse Kvitfors/Tårstadvassdraget ligger i Skånland og Evenes kommuner i Troms og Nordland fylker (kartblad 1331 IV og 1332 III i M711-serien) (figur 1, Vedlegg figur 1A og 1B). Nedslagsfeltet har et areal på 107 km 2. Vassdraget ligger i et lavt småkupert og delvis myrlendt terreng dominert av bjørkeskog, noe kulturmark og bebyggelse. Vassdraget som består av 12 store og mindre vatn bundet sammen av forholdsvis korte elve- og bekkesegmenter, har sitt utspring i Flatfjellet øst for Lavangseidet i Ofoten og munner ut i Ofotfjorden via Tårstadosen. Øverste del, fra Store Langvatn og til samløpet med Øverelva, har stort fall, mens midtre og nedre deler består dels av stilleflytende elvepartier og partier med mindre stryk og kulper. Vassdragets hovedstreng går gjennom 4 større vann, Nordvatn/Kjerkhaugvatn, Langvatn og Lavangsvatn. Øvre del av nedslagsfeltet (opp mot 400 moh.) er dominert av fattige glimmerskifre og glimmergneiser, mens nedre deler er preget av kalkrike lettforvitrelige bergarter, hovedsakelig kalkspatmarmor, som gjør vassdraget til et rikt botanisk og ornitologisk område. Søkkene mellom kalkryggene består av skjellsandholdige marine sedimenter som sammen med næringsrike bergarter tilfører næringssalter til vassdraget. Høyt kalsiumnivå og næringsrike bergarter gjør Kvitfors/Tårstadvassdraget til et av de få naturlig næringsrike vassdragene i Nord-Norge, og de fleste vannene kan karakteriseres som meso-eutrofe. Limnologisk er dette området særskilt interessant fordi det høye kalkinnholdet en del steder har medført sterk kalkutfelling i undervannsvegetasjonen og utvikling av en spesiell og verneverdig innsjøtype som betegnes "Chara-sjø". Artsdiversiteten av vannplanter er høy med et betydelig innslag av sjeldne arter, og vassdraget er ut fra botaniske kriterier, vurdert å ha nasjonal verneverdi som typevassdrag og ble vernet mot kraftutbygging i verneplan II. De viktigste fiskeartene i vassdraget er laks, anadrome og stasjonære bestander av ørret og røye. Mellom de to største vannene, Lavangsvatn og Langvatn, ligger Evenes flyplass med tilliggende militære installasjoner. En rekke veier krysser gjennom området. Bosettningen i nedbørfeltet til vassdraget er spredt, og de største befolknings-konsentrasjonene (1996: ca. 900 personer totalt) finnes i Trøsemarka, Erikjorda, Nord- og Sør-Kvitfors, Boltåsen og Evenesmarka. 51 % av befolkningen i Evenes kommune og 49 % i Skånland kommune er tilknyttet kommunalt avløp (SSB/Kostra 2003). De fleste husstandene i Evenes sitt nedbørfelt til vassdraget, innbefattet sanitært avløpsvann fra flyplassen, er tilknyttet avløpsnettet med utslipp i Ofotfjorden. I de øvrige deler av nedbørfeltet blir avløpsvann i vesentlig grad ført til vassdraget via septiktank. Avløpsvann fra ca. 40 personer i hele feltet ledes direkte til vassdraget (Holtan og Brettum 1996). Jordbruk er en viktig næringsvei i området, og andelen av dyrket mark i vassdragets nedbørfelt er relativt stor. I tillegg til betydelig andel oppdyrkede arealer er det et ytterligere nydyrkingspotensiale i nedbørfeltet. Totalt er det ca dekar jordbruksareal i drift i Skånland og Evenes kommuner, fordelt på drøyt 100 driftsenheter. Det har vært en markert nedgang i antall driftsenheter i perioden , mens det i samme periode har vært en viss økning i jordbruksareal i drift totalt for Skånland kommune. Jordbruksareal i nedbørfeltet ble beregnet til dekar i 1996 (Holtan og Brettum 1996), og det antas at situasjonen ikke er så forskjellig i dag (2004). 6

9 3.1.2 Forurensninger I tillegg til de naturlige tilførslene av næringssalter, er deler av Kvitfors/Tårstadvassdraget i stor grad påvirket av kloakk- og landbruksforurensning. Graden av forurensning varierer mye mellom ulike vannforekomster i vassdraget. Spesielt i del-områder med bosetning og landbruk kan tilførslene av næringssalter i perioder være forholdsvis store med negative eutrofieringseffekter som resultat. Spesielt gjelder dette Tennvatn, Nautåvatn, Nordvatn, Svartvatn, Øverelva/Storelva og til dels Langvatn. Jordbruket er en relativt betydelig forurensningskilde til vassdraget ved avrenning av næringssalter samt at det foregår noe erosjon. Kontroller på 90-tallet viste at forskrifter om oppbevaring og spredning av husdyrgjødsel og disponering av silopressaft ikke alltid overholdes. Dette skyldes ofte gamle driftsbygninger med mangelfulle tekniske løsninger, eller at anleggene, for eksempel gjødsellagre, er underdimensjonerte i forhold til dagens drift og regelverk. Per 1996 forelå det ingen lokal gradering av lekkasjeprosent fra gjødsellagre og siloer, men på bakgrunn av muntlige utsagn, ble tapet av husdyrgjødsel til vassdraget anslått til å være relativt høyt (Holtan og Brettum 1996). I og med at vassdraget har en naturlig høy tilførsel av næringssalter og høy produksjon vil dette naturlig gi lave oksygenverdier i vannmassene på grunn av høy biologisk nedbrytning av dødt organisk materiale, spesielt under is på ettervinteren. Denne situasjonen betraktes i deler av vassdraget til å være naturtilstand. Likevel fører de ekstra tilførslene av næringssalter fra landbruk og bosetning til økt produksjon, nedbrytning og ytterligere forbruk av oksygen, noe som utgjør et alvorlig problem for vassdraget. Denne utviklingen vil klart kunne påvirker forekomstene av fisk, invertebrater og vannvegetasjon. Flere av vannforekomstene i vassdraget er allerede i ferd med å bli negativ påvirket eller står i faresonen for negativ eutrofieringseffekter. Lufthavnas og Forsvarets aktiviteter representerer også et forurensningsproblem, spesielt gjennom utslipp av avisingsvæsker for fly samt væsker til baneavising (formiat, acetat eller urea). Dagens (2004) tillatelse er utslipp tilsvarende 30 tonn kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong. Lufthavna inneholder også garasjer og verksteder med oljeutskillere som skal fange opp rester av olje og drivstoff før utslipp til Langvatnet. Analyser tyder på at det finnes noen oljeutslipp som ikke fanges opp eller at de eksisterende oljeutskillere ikke fungerer tilfredsstillende. Lavangsvatn ligger i den nedre delen av vassdraget og får de største belastningene fra landbruksavrenning. Tilførslene kommer hovedsaklig fra de øvre delene av vassdraget, samt noe fra tilhørende del-nedbørsfelt. I tillegg mottar vannet noe avisningsvæsker fra Evenes flyplass, men disse tilførslene er antatt å gi et svært lite bidrag til den generelle forurensningssituasjonen. Langvatn beliggende i nedre del av vassdraget har de største belastningene fra landbruksavrenning, hovedsaklig fra hovedstrengen av vassdraget ovenfor og sannsynligvis noe fra Tennvatn. I tillegg mottar vannet betydelige mengder avisningsvæsker fra Evenes flyplass. Disse tilførslene er antatt å bidra betydelig til den generelle forurensnings-situasjonen, spesielt med hensyn på kjemisk oksygenforbruk som sammen med biologisk nedbrytning gir betydelig O 2 -reduksjon under isen om våren. 7

10 Tennvatn ligger i den nedre delen av vassdraget med utløp til Langvatn, og næringssalter tilføres fra landbruksavrenning, som er betydelig i forhold til vannets areal og vannutskiftning. Sammen med naturlige tilførsler gir dette høyt innhold av næringssalter, høy primærproduksjon, stor biologisk nedbrytning og O 2 -svinn (vår under is), og det er overhengende fare for at belastningene kan endre biodiversiteten i vannet. Strekningen Nordvatn-Kjerkhaugvatn-innløp Langvatn inklusiv Nautåvatn og Svanevatn får tilførsler av fosfor og nitrogen hovedsakelig fra landbruk i del-nedbørsfeltet, men også fra øvre del av vassdraget (Øverelv/Storelv). Næringssalt-belastningene er høye i enkelte vannforekomster i gruppen, bla. Svanevatn og Nautåvatn, men det er antatt at tilførslene fra disse områdene påvirker vassdragets hovedstreng i mindre grad. Ved passering gjennom Nordvatn og Kjerkhaugvatn "renses" vannet bla. ved forbruk av fosfor og nitrogen i primærproduksjon (makrovegetasjon, begroing, fytoplankton) og sedimentasjon av organisk materiale. Belastningene kan føre til utarming av den spesielle kalkfloraen som kan bli erstattet av mer vanlig flora, og overvåking av området er anbefalt. Strekningen Øverelva-Storelva mottar avrenning fra landbruk og bosetning, og forurensingen er periodevis betydelig med høyt innhold av fosfor, nitrogen og tarmbakterier. Avrenning fra nedslagsfeltet, spesielt til Øverelva fra bosetningen i området Eriksjorda- Trøsemark, er vurdert som en av hovedkildene til forurensing av nedre deler av vassdraget. De viktigste kildene til forurensningen fra landbruket er sig fra gjødsellagre, utette siloanlegg og spredning av husdyrgjødsel utenom vekstsesong. Forurensningen fra boliger er i all hovedsak sanitært avløpsvann til terreng via slamavskillere/septiktanker. De høyeste konsentrasjonene av fosfor og nitrogen og organisk materiale i vassdraget er tidliger målt i Øverelva. St. 1 St. 2 St. 3 Figur 1. Kvitfors/Tårstadvassdraget i Skånland og Evenes kommuner. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. St. 4 St. 5 Stasjon Lokalitet 1 Øverelv før samløp med Kvitforselv 2 Storelva etter samløp med Kvitforselv 3 Myrvatn 4 Svartvatn 5 Storelva før innløp til Nordvatn 6 Nordvatn/Kjerkhaugvatn 7 Nautåvatn 8 Storelva før innløp til Langvatn St. 8 St. 7 St. 6 8

11 Øverelv før samløp med Kvitforselv (Stasjon 1) Storelva etter samløp med Kvitforselv (stasjon 2) Svartvatn (stasjon 4) Storelva før innløpet til Nordvatn (stasjon 5) Kjerkhaugvatn (stasjon 6) Nautåvatn (stasjon 7) 9

12 2.2 Prøvetaking, fysiske og kjemiske målinger. Prøvetaking ble foretatt på 8 faste stasjoner (figur 1), i øvre, midtre og nedre del av vassdraget, på følgende tidspunkt: 13. juni, 23. juli, 22. august og 28. september Tabell 1. Prøvetakingslokaliteter og prøvetaking. Lokalitet Prøver Stasjon Øverelv før samløp med Kvitforselv Kjemi, begroing 1 Storelva etter samløp med Kvitforselv Kjemi, begroing 2 Myrvatn Kjemi, fysiske parametre, fytoplankton 3 Svartvatn Kjemi, fysiske parametre, fytoplankton 4 Storelva før innløp til Nordvatn Kjemi, begroing 5 Nordvatn/Kjerkhaugvatn Kjemi, fysiske parametre, fytoplankton 6 Nautåvatn Kjemi, fysiske parametre, fytoplankton 7 Storelva før innløp til Langvatn Kjemi, begroing 8 Prøvetakingen i juni og juli ble tatt ved høy vannstand i forbindelse med en nedbørsperiode og stor avrenning fra nedbørsfeltet. Ved prøvetaking i august var vannstanden lav. I september var vannføringen noe forhøyet (normal høstvannføring) og prøvetaking ble tatt etter noen dager med nedbør og økt avrenning fra nedslagsfeltet. Vannprøvene ble oppbevart kaldt og mørkt til de ble analysert (maks 24 t). Kjemiske analyser ble foretatt ved Planteforsk, kjemisk analyselaboratorium, Nordnorsk kompetansesenter Holt, Tromsø. Begroingsprøvene ble analysert ved NIVA, Oslo. Prøvene ble analysert for følgende parametre: Tabell 2. Parametre som ble undersøkt i Kvitfors/Tårstadvassdraget. Fysisk/kjemiske parametre Innsjø Elv/bekk Ant. perioder Kommentar Siktedyp (secchi) X 3 Visuell farge X 3 Temperatur X X 3 ph X X 4 Konduktivitet (ms/m) X X 1 Ioner * X X 1 Turbiditet (FTU) X X 4 Farge (mg Pt/l) X X 4 TOC (mg/l) X X 4 Tot P (µg/l) X X 4 Tot N (µg/l) X X 4 O 2 metning, X 4 Dybdeprofil, ved termisk sjiktning og ved sirkulasjon. Biologiske parametre Innsjø Elv/bekk Ant. perioder Kommentar Klorofyll a (µg/l) X 3 Begroing X 1 Planteplankton X 4 Tatt for evt. senere analyser Zooplankton X 4 Tatt for evt. senere analyser * Inkluderer: alkalitet, Ca, Mg, Na, K, Cl, SO 4. 10

13 Vannkvalitetsanalyser i innsjøen ble tatt fra en integrert samlevannprøve i dybdeintervallet 0 10 m eller fra hele vannsøylen i innsjøer med dybde <10 m. Klorofyll a, planteplankton (kvalitativt/kvantitativt) fra innsjøen ble tatt fra en integrert samlevannprøve (ramberghenter) i dybdeintervallet 0-10 m alle perioder. Krepsdyrplankton prøver (i innsjø) (kval.) ble tatt som vertikaltrekk med planktonhåv fra hele vannsøylen. Begroing (alger, moser, bakterier, sopp, fastsittende smådyr) i elv/bekk ble analysert fra en periode (august/september) mhp. dekningsgrad og artssammensetning. Prøvene ble tatt på representative lokaliteter i elv/bekk. Undersøkelser av begroing vil være et viktig supplement til rene vannkjemiske og bakteriologiske analyser i vurderingen av de samlede eutrofieringseffektene i vassdraget. Begroingssamfunnet er bundet til et voksested, og de vil fange opp både kortvarige og mer permanente utslipp som kan medføre endringer i sammensetning og mengde. Tilstandsklassifisering For vurdering av vannkvaliteten og graden av forurensning er SFT s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT veiledning 97:04) benyttet (se tabell 1). Klassifisering gis kun for de parametre der SFT har definert tilstandsklasse. De andre parametrene vurderes på annen måte etter nivå. Systemet for tilstandsklassifisering er utviklet for å gi ulike faggrupper og personer innenfor planlegging, forvaltning og forskning et enhetlig verktøy for vurdering av miljøtilstand og utvikling i ulike typer vannforekomster. Det har derfor i dette verktøyet vært nødvendig å akseptere en forenkling av virkeligheten. Systemet omfatter klassifisering av tilstand (som observert vannkvalitet), klassifisering av egnethet for bruk og bestemmelse av forurensningsgrad. Derfor er det satt klassifiseringskriterier for virkning av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Målte verdier for diverse vannkvalitetsparametre er grunnlag for klassifisering av tilstanden. En tilstandsklassifisering av et vassdrag er avhengig av informasjon om variasjonene i konsentrasjonen av de undersøkte parametrene gjennom et år. En rekke parametre kan vise store årstidsvariasjoner. Også korttidsvariasjonene (mellom dager, uker, måneder) kan være store, avhengig av avsmeltnings- og nedbørsforhold og aktiviteteter (f.eks i landbruket) i nedbørsfeltet. Jo flere målinger en har desto bedre er grunnlaget for å kunne klassifisere vassdagets tilstand. Ideelt sett bør tilstanden være basert på et arimetrisk gjennomsnitt av månedlige prøver gjennom et år og i perioder med store variasjoner i nedbør etc., også ukentlige prøver. Den foreliggende undersøkelsen er basert på kun 4 prøvetakinger over en sommer-høstperiode (ca. 4 måneder). Resultatene gir derfor kun en indikasjon på vassdragets tilstand. Vi har allikevel valgt å gi en tilstandsklassifisering av vassdraget for de enkelte tidspunktene og for de de enkelte stasjonene prøvetakingen er gjennomført. Basert på middelverdien av disse målingene blir det gitt en indikativ tilstandsklassifisering av tilstanden på elvestasjonene. 11

14 Tabell 3. SFT s klassifisering av tilstand for de parametre som inngår i denne undersøkelsen (SFT veiledning 97:04). Virkning av Parametre I meget god NÆRINGSSALTER II god Tilstandsklasser III mindre god IV dårlig V meget dårlig Totalfosfor (µg P/l) < >50 Totalnitrogen (µg N/l) < >800 Klorofyll a (µg kl.a/l) < >20 ORGANISKE STOFFER TOC (mg C/l) < >15 Fargetall (mg Pt/l) < >80 FORSURENDE STOFFER Alkalitet (mmol/l) > ph > <5 PARTIKLER Turbiditet (FTU) < >5 12

15 4. Resultater 4.1 Vannkvalitet Stasjon 1: Øverelv før samløp med Kvitforselv Analyseresultatene fra stasjon 1 er vist i tabell 4. Tabell 4. Vannkvalitetsparametre på stasjon 1 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Fargetallene og turbiditeten på stasjon 1 viste forhøyede verdier i alle 4 perioder (tilstandsklasse II og IV). Spesielt høy var verdiene i juli og september. Elvevannet var svakt basisk (ph 7,9 8,1) (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Mengden av total fosfor var forhøyet i juli (tilstandsklasse II), mens innholdet resten av sesongen var forholdsvis lavt med verdier 3,0 4,4 µg/l (tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen var lave gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I og II). Med unntak av juli der verdien var 350 µg/l var verdiene <190 µg/l. Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste forhøyede verdier det meste av sesongen (tilstandsklasse II og III). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er høy, noe som skyldes det kalkrike nedslagsfeltet, og verdien er naturlig for vassdraget. I landbrukspåvirkede områder kan kaliumverdiene være høye pga. gjødsling. Verdien på denne stasjonen var lav. Kloridkonsentrasjonen er noe høyere enn det som kan forventes å være naturlig (ca. 0,3 3 mg/l), noe som kan tyde på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. 13

16 4.1.2 Stasjon 2: Storelv etter samløp med Kvitforselv Analyseresultatene fra stasjon 2 er vist i tabell 5. Tabell 5. Vannkvalitetsparametre på stasjon 2 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Fargetallene på stasjon 2 viste forhøyede verdier i juli, august og september, med spesiell høy verdi i juli (tilstandsklasse IV). Turbiditeten på stasjon 2 viste svakt forhøyede verdier kun i juli (tilstandsklasse II). Elvevannet var basisk med ph 8 8,2 (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet og lite sur påvirkning. Mengden av total fosfor var forhøyet i juni og juli (hhv. tilstandsklasse III og II), mens innholdet resten av sesongen var lavt (tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen lå i tilstandsklasse II det meste av sesongen med verdier µg/l. Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste forhøyede verdier fra juli og ut sesongen (tilstandsklasse III og II). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er høy, noe som skyldes det kalkrike nedslagsfeltet, og verdien er naturlig for vassdraget. Verdien av kalium på denne stasjonen var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er ikke vesentlig høyere enn det som kan forventes å være naturlig (ca. 0,3 3 mg/l), noe som indikerer lav kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. Det ble under feltinnsamlingen i september observert gytende røye på stasjonen. 14

17 4.1.3 Stasjon 3: Myrvatn Analyseresultatene fra stasjon 3 er vist i tabell 6. Tabell 6. Vannkvalitetsparametre på stasjon 3 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Siktedyp M Farge, visuell vurdering Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Det ble kun gjennomført prøvetaking i Myrvatn i juli. Fargetallet og turbiditeten viste forhøyede verdier (tilstandsklasse III). Vannet hadde den høyeste ph som ble målt i undersøkelsen med ph 9. Mengden av total fosfor og total nitrogen var også høyt (hhv. tilstandsklasse III og IV), Konsentrasjonene indikerer betydelig tilførsler av næringssalter fra gårdsbruk ved vannet. Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste også høy verdi (tilstandsklasse IV). Ioner: Det ble ikke gjennomført analyser av ionesammensetningen på denne lokaliteten. 15

18 4.1.4 Stasjon 4: Svartvatn Analyseresultatene fra stasjon 4 er vist i tabell 7. Tabell 7. Vannkvalitetsparametre på stasjon 4 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Siktedyp M - 6,5 10,5 8,5 Farge, visuell vurdering - Gullig grønn Grønn Grønn Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Temperatur 22. august ( C): Overflate: 14,0; 5 meter: 14,0; 9 meter: 13,0; 12 meter: 11 Temperatur 28. september: Overflate: 9,7; 5 meter: 9,7; 12 meter: 9,7 Fargetallene og turbiditeten på stasjon 4 viste forholdsvis lave verdier i alle perioder (tilstandsklasse I-II). Vannet var basisk (ph 7,7 8) (tilstandsklasse I). Mengden av total fosfor var lav (tilstandsklasse I), mens konsentrasjonene av total nitrogen var noe forhøyet, spesielt i juni med tilstandsklasse III. Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste også noe forhøyede verdier gjennom hele sesongen (tilstandsklasse II og III). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er høy, men noe lavere enn på de foregående stasjonene. Verdien av kalium på denne stasjonen var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er høyere enn det som kan forventes å være naturlig (ca. 0,3 3 mg/l), noe som kan tyde på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. 16

19 4.1.5 Stasjon 5: Storelva før innløp til Nordvatn Analyseresultatene fra stasjon 5 er vist i tabell 8. Tabell 8. Vannkvalitetsparametre på stasjon 5 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Fargetallene på stasjon 5 viste forhøyede verdier i alle 4 perioder (tilstandsklasse II-IV). Verdiene var spesielt høye i juli og august. Turbiditeten var forholdsvis lav. Elvevannet var basisk (ph 7,7 8,0). Mengden av total fosfor og total nitrogen var forholdsvis lavt (tilstandsklasse I og II). De høyeste verdiene ble målt i juli med verdiene 10 µg/l for tot P og 400 µg/l for tot N (tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) var spesielt forhøyede i juni med 6,53 mg/l (tilstandsklasse IV). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er høy pga. det kalkrike nedslagsfeltet. Verdien av kalium på denne stasjonen var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er noe høyere enn det som kan forventes å være naturlig noe som tyder på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. Det ble under feltinnsamlingen i september observert gytende røye på stasjonen. 17

20 4.1.6 Stasjon 6: Kjerkhaugvatn Analyseresultatene fra stasjon 6 er vist i tabell 9. Tabell 9. Vannkvalitetsparametre på stasjon 6 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Siktedyp M - 5 5,5 5,5 Farge, visuell vurdering - Gullig brun Brun Brun Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Temperatur 22. juli ( C): Overflate: 15,5; 6 meter: 12,6; 8 meter: 12,2; 12 meter: 6,2 Temperatur 22. august ( C): Overflate: 12,5; 5 meter: 12,5; 9 meter: 8,0; 12 meter: 6,0 Temperatur 28. september ( C): Overflate: 8,0; 7 meter: 7,4; 11 meter: 7,2 Det ble ikke foretatt prøvetaking i Kjerkhaugvatn i juni på grunn av sterk vind. Fargetallene og turbiditeten var svakt forhøyet i alle tre perioder (tilstandsklasse II). Vannet var som ellers i vassdraget svakt basisk (ph 7,8). Mengden av total fosfor og total nitrogen var også svakt forhøyet det meste av sesongen (tilstandsklasse II) Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste forhøyede verdier alle perioder med tilstandsklasse III). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er som på de andre stasjonene, høy pga. kalkrikt nedslagsfelt. Verdien av kalium var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er høyere enn det som kan forventes å være naturlig (ca. 0,3 3 mg/l), noe som kan tyde på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. 18

21 4.1.7 Stasjon 7: Nautåvatn Analyseresultatene fra stasjon 7 er vist i tabell 10. Tabell 10. Vannkvalitetsparametre på stasjon 7 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Siktedyp M ,5 (bunn) Farge, visuell vurdering - Gullig brun Brun Brun Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Temperatur 22. juli ( C): Overflate: 16,5; 2 meter: 16,0; 5 meter: 13,0 Temperatur 22. august ( C): Overflate: 12,0; 3 meter: 12,0; 4 meter: 12,0 Temperatur 28. september ( C): Overflate: 8,2; 5 meter: 7,8 Største dyp målt: 5,5 meter Fargetallene i Nautåvatn viste forhøyede verdier i alle perioder (tilstandsklasse III i juli - september). Turbiditeten hade tilstandsklasse II hele someren. Vannet var basisk (ph 7,9 8,3). Mengden av total fosfor var svakt forhøyet i juli og august (tilstandsklasse II). Innholdet av total nitrogen var vesentlig forhøyet i juni og august (tilstandsklasse IV). I juli og september var verdiene forholdsvis høye selv om de lå innenfor tilstandsklasse II. Konsentrasjonene indikerer betydelige tilførsler fra bebyggelsen og gårdsbruk ved vannet. Også konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) var høye gjennom hele sesongen (tilstandsklasse III og IV). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er høy pga. det kalkrike nedslagsfeltet. Verdien av kalsium på denne stasjonen var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er høyere enn det som kan forventes å være naturlig, noe som tyder på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. 19

22 4.1.8 Stasjon 8: Storelva før innløp til Langvatn Analyseresultatene fra stasjon 8 er vist i tabell 11. Tabell 11. Vannkvalitetsparametre på stasjon 8 gjennom sesongen Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt som fargekoder (se tabell 3). Dato 13. juni 22. juli 22. august 28. september Parameter Enhet Konduktivitet ms/m Sulfat Mg/l Klorid Mg/l Kalsium Mg/l Magnesium Mg/l Kalium Mg/l Natrium Mg/l ph Fargetall Mg Pt/l Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Total organisk karbon mg/l Fargetallene og turbiditeten i Storelva på stasjon 8 viste endel forhøyede verdier i juni - august (tilstandsklasse III). Elvevannet var basisk (ph 7,9 8,3). Mengden av total fosfor var forholdsvis lav gjennom hele sommeren (tilstandsklasse I og II). Total nitrogen lå i tilstandsklasse III og II i juni og juli. Konsentrasjonene indikerer betydelig opptak og sedimentasjon av næringssalter i Kjerkhaugvatn. Konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) viste forhøyede verdier gjennom hele sesongen (tilstandsklasse III i juli - august). Ioner: Kalsium konsentrasjonen er naturlig høy. Verdien av kalium på denne stasjonen var lav, noe som indikerer at det i denne perioden ikke er tilførsler av kunstgjødsel. Kloridkonsentrasjonen er noe høyere enn det som kan forventes å være naturlig noe som tyder på kloakktilførsel til vassdraget i nærområdet til stasjonen. Konsentrasjonene av de resterende ionene ligger innenfor de grenser som er naturlig for vassdraget. 20

23 4.1.9 Tilstandsklassifisering av vannkvalitet Tabell 12. viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesonggjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 12. Tilstandsklassifisering av Kvitfors/Tårstadvassdraget. Stasjon Parameter ph I I I * I I I I I Fargetall III III III * I III II III III Turbiditet I I III * II II II I I Total fosfor I II III * I I II I I Totalnitrogen, Tot-N I II IV * II II II II II Total organisk karbon II II IV * II III III IV III * Tilstand vurdert ut fra kun en prøvetakingsperiode 21

24 4.2 Begroing Stasjon 1: Øverelv før samløp med Kvitforselv Det var relativt lite begroing på stasjonen. Begroingen var dominert av mosen Fontinalis antipyretica og grønnalgen Cladophora sp., som begge er vanlige i naturlig næringsrike vassdrag, eller i vassdrag fourenset med næringssalter. Stor forekomst av bl.a. Cladophora visser dessuten at elva er kalkrik. Blågrønnalgene Calothri ramenskii og Nostoc sp. foretrekker naturlig elektrolyttrikt vann uten forurensningspåvirkning. Tabell 13. Dominansforhold mellom arter i begroingen på stasjon 1. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: = liten forekomst = vanlig = stor forekomst = dominerende Viktige begroingsorganismer (Dekningsgrad/mengde angitt til høyre): Moser: Fontinalis antipyretica Alger: Tolypothri cf. tenuis/lanata Nostoc sp. Phormidium sp. (4,5µm) Chamaesiphon sp. (på Cladophora) Calothri cf. ramenskii (vokser som en Dicothri) Cladophora sp. Microspora amoena Ulothri zonata Mougeotia sp. (34µm) Oedogonium sp. (14µm) Oedogonium sp. (24µm) Closterium spp. Cosmarium sp. Didymosphenia geminata Cocconeis placentula Ubestemte kiselalger Batrachospermum sp. Nedbrytere: Ingen nedbrytere av betydning Tilstandsklasse (Skala: I-II-III-IV-V) : II 22

25 4.2.2 Stasjon 2: Storelv etter samløp med Kvitforselv Begroingen hadde en total dekningsgrad på ca. 60 %. Omtrent halvparten av dette var mose og reste alger. Mosen Fontinalis antipyretica, grønnalgen Cladophora sp. og kiselalgen Didymosphenia geminata dominerte begroingen i prøven. Fontinalis antipyretica og Cladophora sp. er begge forurensningstolerante og vanlige i vassdrag med høyt innhold av næringssalter. Didymosphenia geminata er vanligst i elektrolyttrike vassdrag med begrenset forurensningsbelastning. Ved moderat forurensning kan arten få stor forekomst, men den forsvinner når forurensningen blir betydelig. Forekomst av trådbakterien Sphaerotilus natans, indikerer tilførsel av noe lett nedbrytbart organisk materiale. Tabell 14. Dominansforhold mellom arter i begroingen på stasjon 2. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: = liten forekomst = vanlig = stor forekomst = dominerende Viktige begroingsorganismer (Dekningsgrad/mengde angitt til høyre): Moser: Fontinalis antipyretica Ubestemt bladmose Alger: Chamaesiphon sp. (på Cladophora) Cladophora sp. Microspora amoena Ulothri zonata Aphanochaete repens (på Cladophora) Oedogonium sp. (40µm) Oedogonium sp.(20µm) Cosmarium spp. Closterium spp. Didymosphenia geminata Cocconeis placentula Achnanthes minutissima Diatoma vulgare Meridion circulare Tabellaria flocculosa Amphipleura pellucida Ubestemte kiselalger Pseudochantransia sp. Nedbrytere: Sphaerotilus natans Tilstandsklasse (Skala: I-II-III-IV-V) : II - III 23

26 Bilder fra begroingen på stasjon 2. 24

27 4.2.3 Stasjon 5: Storelva før innløp til Nordvatn Begroingen på stasjon 5 hadde en total dekningsgrad på ca. 70 % hvorav mose utgjorde 80 % av den totale begroingen (100 %) og alger 20 %. Begroingen var dominert av mosen Fontinalis antipyretica og grønnalgen Cladophora sp., som begge er vanlige i naturlig næringsrike vassdrag, eller i vassdrag fourenset med næringssalter. Blågrønnalgene Calothri ramenskii og Nostoc sp. foretrekker naturlig elektrolyttrikt vann med liten forurensningspåvirkning. Forekomst av bakterien Sphaerotilus natans og ciliaten Vorticella sp., indikerer imidlertid tilførsel av noe organisk materiale, løst og partikulært. Tabell 15. Dominansforhold mellom arter i begroingen på stasjon 5. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: = liten forekomst = vanlig = stor forekomst = dominerende Viktige begroingsorganismer (Dekningsgrad/mengde angitt til høyre): Moser: Fontinalis antipyretica Alger: Tolypothri cf. tenuis/lanata Calothri cf. ramenskii (vokser som en Dicothri) Nostoc sp. Cladophora sp. Aphanochaete repens Ulothri zonata Oedogonium sp. (9µm) Oedogonium sp.(38µm) Mougeotia spp. (7.5,24,27µm) Fragilaria ulna Cocconeis placentula Amphipleura pellucida Diatoma vulgare Achnanthes minutissima Meridion circulare Didymosphenia geminata Ubestemte kiselalger Nedbrytere: Sphaerotilus natans Vorticella sp. Bilde fra begroingen på stasjon 2 (med gytende røye). Tilstandsklasse (Skala: I-II-III-IV-V) : II - III 25

28 4.2.4 Stasjon 8: Storelva før innløp til Langvatn Begroingen på stasjon 8 hadde en total dekningsgrad på ca. 60 %. Mosen Fontinalis antipyretica og grønnalgen Cladophora sp. som dominerte begroingen, er begge forurensningstolerante og vanlige i vassdrag med høyt innhold av næringssalter. Typiske rentvannsarter ble ikke observert i prøvene. Det ble ikke funnet nedbrytere av betydning. Tabell 16. Dominansforhold mellom arter i begroingen på stasjon 8. Organismer som ikke er angitt med dekningsgrad, men likevel finnes i prøvene er angitt med: = liten forekomst = vanlig = stor forekomst = dominerende Viktige begroingsorganismer (Dekningsgrad/mengde angitt til høyre): Moser: Fontinalis antipyretica Ubestemt bladmose Alger: Tolypothri cf. tenuis/lanata Cladophora sp. Aphanochaete repens Microspora amoena Spirogyra sp. (30µm, L, 1K?) Spirogyra sp. (15µm, R, 1K) Mougeotia sp. (21µm) Oedogonium sp. (39µm) Cosmarium sp. Gomphonema sp. (på Cladophora) Achnanthes minutissima Diatoma vulgare Cocconeis placentula Meridion circulare Tabellaria flocculosa Fragilaria ulna Ubestemte kiselalger Pseudochantransia sp. Nedbrytere: Ingen nedbrytere av betydning Tilstandsklasse (Skala: I-II-III-IV-V) : II 26

29 4. Referanser Holtan, H og P. Brettum Kvitfors/Tårstadvassdraget. Forurensingstilstand og mulige forurensingsbegrensende tiltak. NIVA rapport LNR SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Statens Forurensingstilsyn. Veiledning 97:04. 27

30 5. Vedlegg St. 1 St. 2 Vedlegg Figur 1A. Kart over Tårstadvassdraget. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO SKTR

31 St. 3 St. 4 St. 5 St. 7 St. 3 St. 8 Vedlegg Figur 1B. Kart over Tårstadvassdraget. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO SKTR

32

33

34 Akvaplan-niva AS Polarmiljøsenteret/Polar Environmental Centre N-9296 Tromsø, Norway Tel.: (+47) Fa: (+47)