Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag"

Torbjørg Jansen
7 år siden
Visninger:

1 Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø

2 Innhold: Hvorfor får vi avrenning fra landbruksarealer? Hva påvirker avrenningen? Hvordan overvåker JOVA-programmet avrenningen? Hvor stor er avrenningen? Hvordan varierer avrenningen?

5 Gjødsling Beiting Siloutslipp Sprøyting Deponi N N P P K Mg S, B MCPA P N

6 Nedbør og klima Vekst Pløying Jordart Drenering

7 Salg av fosfor (t/år) Omsetning av fosforgjødsel er en del av historien Oppvåkning Aksjon Overvåkning Mineralgjødsel Kilde: Mattilsynet 2012

8 Bruk av fosforgjødsel Bruk av fosfor (kg / dekar fulldyrka) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Mineralgjødsel Algebiomasse Frøylandsvatnet Kilder: Mattilsynet 2012 Molversmyr et al. 2006

9 Dyrket mark i Norge: Korn i sør-øst, grovfôr i sør, vest og nord.

10 Vilkår for landbruk og avrenning i Trøndelag Jordbruksregionene (NIJOS/Inst. for skog og landskap) Vannområdene (Vannportalen.no)

11 Produksjon i de største jordbruksfylkene

12 Hvordan overvåker JOVA-programmet avrenningen? 11 nedbørfelt 13 målestasjoner Vannføringsmåling Vannprøvetaking Gårdsdata Analyse Rapportering

13 Nedbørfelt

14 Målestasjon Nedbør Temperatur Vannføring Vannprøvetaking

15 Vannføringsmåling Prinsipp: Sammenheng mellom vannføring og vannstand Vannhøyden måles Vannføring beregnes

16 Gårdsdata Jordarbeiding Såing/setting Gjødsling Sprøyting Dyrehold

17 Analyse av data Årlig tilstand Trender Sammenhenger

18 Rapportering - se Bioforsk.no/jova

19 Hvor stor er avrenningen? Nitrogen Fosfor Plantevernmidler

20 Årlig nitrogenavrenning fra JOVA-felt Felt Total-N (kg/daa jordbr. areal) Middel 2010/2011 Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) 5,4 - Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) 5,4 5,0 Korn Akershus (Skuterud) 4,6 4,8 Korn Akershus (Mørdre) 2,3 2,6 Gras/husdyr Jæren (Time) 5,3 4,0 Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) 4,1 2,2 Gras/husdyr Nordland (Naurstad) 2,9 3,5 Gras/husdyr Valdres (Volbu) 2,1 1,7 Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona) 10 8,9

21 Årlige variasjoner i nitrogenavrenning (I)

22 Årlige variasjoner i nitrogenavrenning (II)

23 Årlig fosforavrenning fra JOVA-felt Felt Total-P (g/daa) Suspendert stoff (kg/daa) Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) Korn Akershus (Skuterud) Korn Akershus (Mørdre) Gras/husdyr Jæren (Time) Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) Gras/husdyr Nordland (Naurstad) Gras/husdyr Valdres (Volbu) Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona)

24 Årlige variasjoner i fosforavrenning (I)

25 Årlige variasjoner i fosforavrenning (II)

26 Sesongvariasjoner i avrenning - Hotran Sommer Høst Vinter Vår Avrenning 0,1 0,2 0,4 0,3 Suspendert stoff 0,1 0,1 0,4 0,4 Fosfor (total-p) 0,1 0,2 0,4 0,3 Nitrogen (total-n) 0,2 0,3 0,3 0,2 Tap av næringsstoffer særlig om vinteren Fosfor- og partikkeltap over færre dager enn nitrogen

27 Månedsvariasjoner i avrenning - Hotran

28 Oppsummering avrenning fra JOVA-felt: Nitrogen: - Gjennomsnittlig tap 4,5 kg N/daa jordbruksareal - Varierer fra 2,1-10 kg N/daa jordbruksareal - God sammenheng med nedbør og avrenning Fosfor: - Tap varierer fra g P/daa jordbruksareal - Tapene avhenger av driftsform, gjødsling, jordegenskaper og nedbør - Tapene foregår særlig på vinteren

29 Hva er situasjonen i Trøndelag? Kystregionen Fjordbygdene Lavlandsbygdene Dal- og fjellbygdene

30 Vekstfordeling i ulike områder (I) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Skuterud 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Mørdre 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kolstad 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hotran

31 Vekstfordeling i ulike områder (II) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Naurstad 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Skas Heigre Volbu Time 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 %

32 Husdyrtetthet i ulike områder (I) 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0, GDE/daa Skuterud 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0, GDE/daa Mørdre Hotran

33 Husdyrtetthet i ulike områder(ii) Naurstad Husdyrtetthet Skas-Heigre Volbu Time

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

34 Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) Fosforgjødsling i ulike områder (I) 10 Skuterud 10 Mørdre Hotran?

35 Tilført P (kg/daa) Tilført P (kg/daa) Fosforgjødsling i ulike områder (II) Fosforgjødsling 10 8 Volbu 10 8 Time

36 Fosforbalanser i ulike områder (I) Hotran?

37 Fosforbalanser i ulike områder (II)

38 Konsentrasjoner i avrenningen ca Felt Nitrogen Fosfor Partikler mg/l Korn/husdyr Trøndelag (Hotran) 4,4 0, Korn/husdyr Hedmark (Kolstad) 11,0 0,10 35 Korn Akershus (Skuterud) 5,6 0, Korn Akershus (Mørdre) 4,9 0, Gras/husdyr Jæren (Time) 6,3 0,17 14 Gras/husdyr Jæren (Skas-Heigre) 5,1 0,15 12 Gras/husdyr Nordland (Naurstad) 1,1 0,12 26 Gras/husdyr Valdres (Volbu) 3,7 0,07 16 Grønnsak/potet Agder (Vasshaglona) 5,9 0,35 79

39 Fosforkonsentrasjoner Hotran p_tot (µg/l)

40 Fosforkonsentrasjoner Hotran p_tot (µg/l) 200 0

41 Andel prøver med funn (%) Funn av plantevernmidler i Hotranelva (I) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler

Funn av plantevernmidler i Hotranelva (II) 0,8 0,7 Hotranelva 2012 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 mcpa fluroksypyr mekoprop trifloksystrobin-metabolitt - Generelt høy prosentandel prøver med funn,

42 Funn av plantevernmidler i Hotranelva (II) 0,8 0,7 Hotranelva ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 mcpa fluroksypyr mekoprop trifloksystrobin-metabolitt - Generelt høy prosentandel prøver med funn, protiokonazol-destio men få funn i konsentrasjoner som kan ha effekt i vannmiljø. - Funn av nedbrytningsprodukt av protiokonazol (mot aksfusariose; Proline, Delaro) i 2012 i konsentrasjoner med mulig effekt på vannlevende organismer.

43 Plantevernmidler generelt Redusert problemomfang? Årlige klimatiske variasjoner kan bety mye for både bruk og gjenfinning av plantevernmidler Positiv utvikling med redusert bruk og funn av plantevernmidler i nedbørfelt med potet- og grønnsakproduksjon Betydelig usikkerhet Tendens til økning i funn av soppmidler i kornfelt Mye brukte ugrasmidler som glyfosat og sulfonylurea lavdosemidler inngår ikke i søkespekteret til JOVA Ingen «prioriterte stoffer» i bruk som plantevernmidler i Norge

44 Konklusjoner Avrenning skyldes overskudd av næringsstoffer Jordart, dreneringsforhold, vekster, jordarbeiding, nedbør og klima påvirker avrenningen Høyt fosfortap fra korndrift på erosjonsutsatt jord Høyt fosforoverskudd ved husdyrdrift Høye næringsoverskudd ved grønnsaksproduksjon Tapene foregår særlig om vinteren Økning i funn av soppmidler

Like dokumenter

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag: