Hvordan ser pasientene oss?

Transkript

1 Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018

2 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant ut fra et biomedisinsk perspektiv Legenes spørsmål hjelper ikke pasienten til å sette ord på sin situasjon Pasienten blir redd og får ikke uttrykt seg fordi legen er stresset Pasientene sier ikke hva de tenker av frykt for ikke å bli respektert

3 En somalisk flyktning om sine leger De har undersøkt meg så lenge de ønsket, men de har ikke sagt hva de har eller hva som skjer, og de har heller ikke spurt meg om hvem jeg er eller hvor jeg er.

4 Safio: Jeg kom til legen for å be om en sykmelding. Jeg har Sjøgrens syndrom og er til tider mye plaget av smerter. Jeg klarer ikke sette ord på hva som skjedde i konsultasjonen. Legen, som skulle slutte i sin praksis om ett år, bad meg om å finne en ny fastlege, «en som kunne ta sjansen på meg!» Jeg følte at han tok avstand fra meg, og jeg følte meg mistenkeliggjort. Senere har jeg grublet på spørsmål som Hva er risikoen med meg? Hvem er det legen må passe seg for? Hvorfor følte han at han ikke kunne si at jeg tok feil og snakke meg til rette om han mente jeg ikke hadde bruk for sykmelding?

5 Uttalelse fra en innvandret forsker fra Sør-Amerika: I find gifts of ethical behaviour with those who have self-respect, compassion and passion for what they do. These are truly precious people for me. They can be found among all occupations, all countries, all social classes and all genders.

6 As a researcher, I could not imagine listening to my informants without the full awareness that they are my prime source of knowledge. I learn from peers, design and apply methodology, do analysis and communicate results, but my informants are by far the key to what I do. My informants are your patients, doctor s patients

7 As a social scientist and a human being, I ask, how should I assess a medical doctor? But, how can I evaluate competence when a medical doctor hardly acknowledges my presence, handles me like a point in her/his computer screen, and do a diagnosis without probing into my knowledge of myself? How can I regard the competence of a medical doctor who shows me his/her primary focus is not on my health, but on getting me out of his office as fast as possible to move on with the line outside? How do I regard a person, the medical doctor, whose first act is to establish that, for her/him, I am a nuisance and, if I manage to be further noticed, an ignorant (especially about myself)?

8 Fra et brev til hennes gynekolog I write in celebration of a medical doctor who acts differently, at least in my life book living in Oslo. You were the first medical doctor who showed genuine interest in my health and who saw me as a human being entitled to your best. With you, for the first time in Oslo I experienced a doctor acting as a researcher in doing diagnostic work. With you, I experienced a doctor who acknowledged intelligence in his patient and engaged in dialogue, including for choice of treatment. I wish to commend you for choosing to act in ways that give the name of your profession a good and proper connotation.