Presentasjon av masteoppgaven:
|
|
- Astrid Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara Magnusson
2 Introduksjon og Bakgrunn En studie av to eutrofe innsjøer i Ås kommune Østensjvannet og Årungen Østensjøvannet ligger oppstrøms fra Årungen Har mottatt store mengder nitrogen og fosfor fra nedbøsrfeltet Vannkvaliteten i Østensjøvannet påvirker vannkvaliteten nedstrøms til Årungen. Intern fosforgjødsling Transport av cyanobakterier nedstrøms
3 Problemstilling Hvordan påvirkes vannkvaliteten i Årungen av vannkvaliteten i Østensjøvannet? Bidrar Østensjøvannet til økt næringstilførsel nedstøms eller holder den igjenn partikler og næringstoffer og fungerer som en buffer mellom nedbørfeltet og Årungen? Sammenlikne termisk stratifisering, sirkulasjonforhold, næringstoff og lys forhold i innsjøene, med vektlegging på de morfometriske og hydrologiske forskjellene. Identifisere kontrollerende faktorer for algevekst i de begge innsjøene. Gjøre en vurdering av Østensjøvannets funksjon i vassdraget med hensyn på næringsstoffretensjon og mulig algemigrasjon. Identifiserer retensjons prossesser i Bølstadbekken ved å se på konsentrasjonforandringer av ulike kjemiske parametrere fra oppstrøms til nedstrøms og hvordan retensjonskapasisteten forandres ved ulike vannføringsnivåer.
4 Østensjøvannet & Årungen
5 Feltarbeide Feltarbeidet utførdes under månadene maj til oktober, med ca - ukers mellomrom
6 Feltarbeide Vertikale prøveserier ble tatt fra det dypeste punktet i Østensjøvannet og Årungen ved tidspunkter (ca hver tredje uke). Vannprøver ble tatt i Bølstadbekken ved utløpet fra Østensjøvannet og ved innløpet til Årungen I tillegg så har vannføring målts med saltfortynningsmetoden ved tilfeller i løpet av sesongen Analyser utførdes på lab i henhold til norske standarder
7 Nedbør (mm) Temperatur ( C) Værforhold under vekstsesongen A April May June July Aug Sep Oct precipitation Precipitation (9-9) Temp Temp. (9-9)
8 Discharge (L s - ) discharge L/s Vannføring i Bølstadbekken og Skuterudbekken Discharge in Skuterudbekken and Bølstadbekken Skuterudbekken Bølstadbekken Vannføring i Bølstadbekken May Jun Jul Aug Sep Oct Nov.Jun.Jul.Aug.Sep.Oct 9.Oct
9 Resultat og konklusjoner
10 Suspendert stogg (mg Lˉ¹) Suspendert stoff (mg Lˉ¹) Secchi depth (m) Secchi depth (m) Lysforholdene påvirkedes til stor grad av mengden suspendert stoff i begge innsjøene Lake Østensjøvannet.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct A Lake Årungen.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct A,,,,,, B B Tot. Suspended Solids Organic Suspended Solids Tot. Suspended Solids Organic Suspended Solids.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct
11 depth (m) depth (m) depth (m) depth (m) Østensjøvannet er grunner og har en kortere hydraulisk oppholdstid enn Årungen. Temperaturgradienten er dermed mindre skarp og utskifte mellom ovre og undre vannmasser forekommer i større grad. Østensjøvannet Årungen. A) temperature in Østensjøvannet C. A) Temperature in Årungen C May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) NO-N in Østensjøvannet mg/l 7 9 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) NO-N in Årungen mg/l.... May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-
12 depth (m) depth (m) Høy primærproduksjon i Østensjøvannet resulterte i intensivere nedbrytning av organsikt stoff i de undre vannmassene og frigjøring av næringssalter. depth (m) depth (m) Østensjøvannet A) Chl a in Østensjøvannet µg/l 7 Årungen A) Chlorophyll a in Årungen µg/l May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) Oxygen saturation in Østensjøvannet %. May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) Oxygen Saturation in Årungen %. 7 9 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-
13 depth (m) depth (m) depth (m) depth (m) Østensjøvannet Årungen B) Si in Østensjøvannet mg/l B) Si in Årungen mg/l May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- A) NH-N in Østensjøvannet mg/l. May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- A) NH-N in Årungen mg/l May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-
14 Grunne sirkulasjonsforhold førte til dominans av svelgeflaggelater tidlig vekstsesongen i begge insjøene. Kiselalger dominerte i Årungen i den senere delen av vekstsesongen og begrensedes av næringsstoffer (silisium)mot slutten av sesongen. I Østensjøvannet dominertes algesammfunnet mest sannsynlig av picoplankton i senere del av sesongen, som førte til at de andre fytoplanktongruppene ble holdt tilbake. Cyanobakterier var kun tilstede i lave kvantiteter.
15 Biomass (mg WW mˉ) Tusener, 7,,, Østensjøvannet Total Phytoplankton Cryptophyceae Chrysophyceae (Golden algae) Diatoms Chlorophyceae (Green algae) Other Phytoplankton,, 9.7,,,.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct 9.7, 7,, Temp, Oxygen, 7, Biomass (mg WW mˉ) Tusener Årungen Total Phytoplankton Diatoms Cryptophyceae Cyanobacteria Chrysophyceae (Golden algae) Chlorophyceae (Green algae) Temp Oxygen,,,.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct
16 Tot P (μg Lˉ¹) and Chl a(µg Lˉ¹) Si(mg Lˉ¹) and Tot N (mg Lˉ¹) Tot. P and Chl a (μg Lˉ¹) Si (mg Lˉ¹) and Tot. N (mg Lˉ¹) Gjennomsnittskonsentrasjoner i epilimnion Østensjøvannet - m Tot P Chl a Tot. N Si 7.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct Årungen -m Tot P Chl a Tot. N Si.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct
17 Chlorophyll a in µg/l Algesamfunnet i Årungen er lite påvirket av algetransport fra Østensjøvannet. A Upstream downstream Algesamfunnene var forskjellige i de to innsjøene Interne forhold er avgjørende for algesammensetningen Algeceller er utsatt for fysisk skade under transport i turbulente sekvenser i bekken May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct
18 depth (m) Interngjødsling av fosfor i Østensjøvannet under vekstsesongen var liten og partikler blev holdtilbake i større grad pga av økt hydraulisk oppholdstid. depth (m) B) PO-P in Østensjøvannet µg/l B) PO-P in Årungen µg/l 7 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- 7% % % % PO-P/TP at m PO-P/TP at m B 7% % % % PO-P/TP (m) PO-P/TP (m) B % % % % % % %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct
19 Fe (mg Lˉ¹) Fe (mg Lˉ¹) Østensjøvannet Årungen % 9% % 7% % % % % % % %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct m m % 9% % 7% % % % % % % % m m.may.may 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct Fe (m) Fe (m) A A Fe (m) Fe (m).may.may 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct
20 Total phosphorous in µg/l PO-P in µg/l Total suspended solids in mg/l Retensjon av næringstoffer og partikler skjer også i Bølstadbekken. Under lav vannføring blir partikulært fosfor akkumulert men fosfat kan frigjøres fra sedimentene i bekken og transporteres til Årungen. A Upstream downstream May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9 A Upstream downstream B Upstream downstream May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9 May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9
21 Hvordan påvirkes vannkvaliteten i Årungen av vannkvaliteten i Østensjøvannet? Bidrar Østensjøvannet til økt næringstilførsel nedstrøms eller holder den igjen partikler og næringstoffer? -Graden av påvirkning bestemmes av sesongsbetingede hydrologiske forhold og hvorvitt fosfor blir frigjørt fra sedimentene. - Østensjøvannet fungerer som en fangdam og holder igjen partikler og næringstoffer. Innkommende næringstoffer akkumuleres og transformeres i innsjøen hvilket fører til bedre vannkavalitet nedstrøms.
22 Takk for oppmerksomheten
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerSedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen
Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING
IPM-Rapport Nr, FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING Aleksandra T. Romarheim, Thomas Rohrlack, Johnny Kristiansen, Pål Brettum, Tore Krogstad og Gunnhild Riise
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerEndrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?
Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Oppslutningen om jordarbeidingstiltak i Haldenvassdraget 06.12.2018 41690366 - lars.selbekk@marker.kommune.no 1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland, Marker, Aremark
DetaljerVannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerKVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Seasonality of factors limiting
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerMiljøundersøkelser i Vannregion Nordland
Farstadvassdraget Miljøundersøkelser i Vannregion Nordland Vurdering av tilstand etter undersøkelsene i 00 Karl Jan Aanes, NIVA Innhold Bakgrunn for undersøkelsen Gjennomføring - Hva ble undersøkt - Hvordan
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerStatusrapport Steinsfjorden 10.09.2002
Statusrapport Steinsfjorden 1.9. På oppdrag for Hole og Ringerike kommuner NIVA,.1. Tone Jøran Oredalen 1 Fysiske og kjemiske variabler Prøvene ble tatt fra båt på hovedstasjonen den 1. september. Været
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM
DetaljerIntern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerFem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010
Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa 2012-2013
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 35 2014 Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2012 - oktober 2013 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande, Marianne
Detaljerph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000
-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 Loggeresultater og lab. analyser Forord Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, og inneholder en fremstilling av ukorrigerte
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerRetention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds
Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What
DetaljerNorske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder
Norske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder M Walday & JR Selvik, NIVA River basins Høyfjellsområder, store skogarealer og de produktive jordbruksarealene under «marin grense».
DetaljerEt kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?
Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerMålsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:
Kort sammendrag av de viktigste resultatene i Sergii Shyika, 2017 «Long-term development in Lake Øyeren studied by paleolimnological method» Master Thesis - NMBU Gunnhild Riise og Thomas Rohrlack Fakultet
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerPaleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland
Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland Prosjektets formål Å rekonstruere Hersjøens utvikling siden omtrent 1800 Å vurdere om mulige variasjoner i algemengden skyldes
DetaljerHva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?
Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko
DetaljerSak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017
NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189
DetaljerRAPPORT LNR Akersvatnet. Overvåking av vannkvalitet og toksinproduserende cyanobakterier i 2001
RAPPORT LNR 4521-2002 Akersvatnet Overvåking av vannkvalitet og toksinproduserende cyanobakterier i 2001 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerOvervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerStatus for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Sigrid Haande Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA - 14. Februar 2019 1 Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerVannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerKan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
DetaljerVannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet
1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT
DetaljerHydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2619
R Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden 2016-2017 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2619 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerO Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter
O- 2223 Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter 2-21. Forord På oppdrag av Oslo Havnevesen har Norsk institutt for vannforskning gjennomført observasjoner
DetaljerToktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt
DetaljerOvervå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016
Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Supplerende vannovervåking med vekt på analysekostnader Revidert: 25.04.2016 1. Hensikt, Hensikten med overvåkingsprogrammet her er å gi et sikrere grunnlag
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerMiljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,
Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:
DetaljerToktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring
DetaljerGod økologisk tilstand i Mjøsa i 2018
1 Tittel: Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018 Rapport lnr. 7364-2019 ISSN 1894-7948 ISBN 978-82-577-7099-0 Prosjektnr.: O-180065 Oppdraget er utført av Norsk institutt for vannforskning, NIVA
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Analysestartdato: Suspendert stoff 6.7 mg/l 2 20% Intern metode
AR-19-MM-0335-01 Í%R5vÂÂ~#23Î -03.05.2019 Prøvenr.: 439-2019-04250025 Prøvemerking: 012-29028 Analysestartdato: Turbiditet 2.4 FNU 0.1 30% NS-EN ISO 7027-1 Suspendert stoff 6.7 mg/l 2 20% Intern metode
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerOvervåking Haldenvassdraget 2012/2013
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head
DetaljerRensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerAkersvatnet. Overvåking av vannkvalitet og toksinproduserende
Akersvatnet Overvåking av vannkvalitet og toksinproduserende cyanobakterier i 2003 Forord Denne rapporten presentere resultater fra overvåkingen av vannkvalitet og potensielt toksiske cyanobakterier i
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 44 212 Overvåking Vansjø/Morsa 21-211 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 21 - oktober 211 Eva Skarbøvik (Bioforsk) og Sigrid Haande (NIVA)
DetaljerVanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise
Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?
DetaljerRapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, Trond Stabell. -vi jobber med natur
Faun rapport 030-2015 Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Rapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, 2015 Trond Stabell -vi jobber med natur Forord Utover 2000 tallet var det
Detaljer4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Møteleder: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Prosjektgruppe PURA Anita Borge, prosjektleder
DetaljerVedlegg til årsrapport 2018
Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerIntern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:.-. august Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Terje Jåvold og Øystein Paulsen Praktisk gjennomføring Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN
DetaljerKlimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere
DetaljerTiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 2009
RAPPORT L.NR. 5974-21 Mjøsa sett fra Feiring mot nord 28.6.29 Foto: J. E. Løvik Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 29 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerBedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
DetaljerNOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
DetaljerOvervåking av Ytre Oslofjord. Delprosjekt nr. 2. Overvåking av Hvaler og Singlefjorden i 2000
Overvåking av Ytre Oslofjord Delprosjekt nr. 2 Overvåking av Hvaler og Singlefjorden i 2000 Forord I møte med Statens forurensningstilsyn og Fagrådet for ytre Oslofjord den 22.6.99, fikk Norsk institutt
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerToktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk
DetaljerResipientundersøkelse av innsjøen Lygne, Hægebostad kommune
RAPPORT L.NR. 6759-2014 Resipientundersøkelse av innsjøen Lygne, Hægebostad kommune Forsidefotograf Åge Tveiten Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 31 2011 Overvåking Vansjø/Morsa 2009-2010 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2009 - oktober 2010 Eva Skarbøvik og Marianne Bechmann (Bioforsk)
DetaljerLIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
DetaljerRAPPORT LNR Overvåking av Vestvannet/Borredalsdammen i Østfold, 2007
RAPPORT LNR 5527-28 Overvåking av /Borredalsdammen i Østfold, 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
DetaljerRensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
DetaljerOvervåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
DetaljerResipientundersøkelser
Ecofact rapport 312 Resipientundersøkelser i Ørevatn Miljøundersøkelser, Åseral kommune Ole K. Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-310-0 Resipientundersøkelser i Ørevatn
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerKunstig våtmark som avløpsvannbehandling
Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte
DetaljerTransport av næringsstoffer og humus til Lundebyvannet i Eidsberg kommune
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 2019 ISSN 2535-2806 MINA fagrapport 55 Transport av næringsstoffer og humus til Lundebyvannet i Eidsberg kommune
DetaljerInnsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt
DetaljerAluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 71 213 Overvåking Vansjø/Morsa 211-212 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 211 - oktober 212 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande og Marianne Bechmann
DetaljerDevelopment of the Norwegian WFD classification system for eutrophication
Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication Phytoplankton and macrophytes in lakes and benthic algae and benthic fauna in rivers 6. november 2009 1 Phytoplankton in lakes
DetaljerOvervåking av Vestvanne. Østfold, 2011 RAPPORT LNR 6254-2011. Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen og i Østfold, 2011 i RAPPORT L.NR.
RAPPORT LNR 6254-211 RAPPORT L.NR. 6254-211 Overvåking av Vestvanne Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen og i Østfold, 211 i Østfold, 211 Høy vannstand i Vestvannet etter flom august 211 (foto:
DetaljerToktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen
DetaljerOvervåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL
Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger
Detaljer