SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Transkript

1 SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april

2 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al. (2012) - Climate and the spatial structure and scale of synchrony of lamb body mass. Oikos. In review. Del 2: Klimaeffekter i ulike områder Nielsen et al. (2012) - Are responses of herbivores to environmental variability spatially consistent in alpine ecosystems? GCB. Accepted. Nielsen et al. (2012) - Do sheep breeds eating different proportions of browse and grass show equal responses to climate fluctuations? BAAE. In review. Del 3: Høsting av innmark og buffring av klimaeffekter Mysterud et al. (2012) - Climate and the infield grass production of winter fodder in agroecosystems at northern latitudes: are farmers adapting to change? Climate Research. In press. Del 4: Hvordan optimalt forvalte sauebeiting i et variabelt klima? Johannesen et al. (2012) - Potential effects of climate change on vegetation and the economy of sheep farming at northern latitudes. In prep. 2

3 3

4 Hva er det vi har sett på? Del 1. Er mellomårsvariasjonen i lammevekter synkrone? Bleka et al. (2012). Climate and the spatial structure and scale of synchrony of lamb body mass. Del 2. Påvirker været lammevektene likt i ulike fjellområder? Nielsen et al. (2012). Are responses of herbivores to environmental variability spatially consistent in alpine ecosystems? 4

5 Dette betyr jo at: Del 1. Mellomårsvariasjonen i lammevekter er synkron Del 2. Været påvirker lammevektene likt i ulike fjellområder 5

6 Noen presiseringer Vi har kun sett på Sør-Norge Jæren Trøndelag Vi har fokusert på Norsk kvit sau (Dala) Flest dyr og flest beitelag med gode data over mange år Raseforskningen (versus Spæl) er håndtert i et eget studie Vi har fokusert på fjellområder Flere og tyngre lam Politisk ønske om beiting i utmark 6

7 Noen flere presiseringer Vi har kun sett på høstvekter Slaktevekter utelukker svært mange dyr (~45%) Det gir oss et bedre tall på hva dyra har opplevd gjennom sommeren Vi har ikke inkludert fødselsvekt (vektøkning) Det ville utelukket svært mange dyr (~82%) 7

8 Definisjoner NAO North Atlantic Oscillation Index Global klimaindeks basert på trykkforskjeller mellom sør- og nord- Atlanteren NDVI Normalized Difference Vegetation Index Satellittbasert mål på hvor grønt det er [-1, 1] Vår NDVI Integrert NDVI 8

9 Del 1. Romlig struktur og synkroni Bleka et al. (2012) - Climate and the spatial structure and scale of synchrony of lamb body mass. Oikos. In review. Lammevekter Hvor tunge lammene er styres av Høyde over havet NAO Nærhet til kysten Likhet i lammevekter (i rom) Opererer over store avstander Er svak Varierer mellom år Forklares av høyde over havet 9

10 Del 1. Romlig struktur og synkroni Bleka et al. (2012) - Climate and the spatial structure and scale of synchrony of lamb body mass. Oikos. In review. Mellomårsvariasjon i lammevekter Synkroni mellom områder påvirkes av NAO Positiv i vest Negativ i øst, sør og i høyden 10

11 Del 2: Klimaeffekter i ulike områder Nielsen et al. (2012) - Are responses of herbivores to environmental variability spatially consistent in alpine ecosystems? Global Change Biology. Accepted. 11

12 Fokusområder Forollhogna Hardangervidda (vest og øst) Setesdal - Vesthei Område Lam År Beitelag Forollhogna Hardangervidda Vest Hardangervidda Øst Setesdal X 12

13 Effekter av klima på lammevekter Separate analyser for de ulike fokusområdene Hierarkiske path-modeller analysert med en Bayesiansk tilnærming ved hjelp av MCMC iterasjoner 13

14 NAO vinter NAO vår Snødybde Vårtemperatur Vårnedbør NDVI Beitelag (tilfeldig faktor) Forklaringsvariabler Mors alder (År) Kjønn Alder ved veiing (Dager) Kullstørrelse Antall dyr per areal Lammevekter Sommerklima Nedbør i juli Nedbør i august Temperatur i juli Temperatur i august 14

15 Effekter av klima på lammevekter Basert på resultatene fra MCMC iterasjonene har vi kalkulert effekten av konkrete klimaendringer: 1 C høyere gjennomsnittstemperatur 10 mm mer månedlig nedbør 10 cm mer snø Summen av effekten direkte på lammene og indirekte via NDVI 15

16 NAO vinter NAO vår Snødybde Vårtemperatur Vårnedbør NDVI Beitelag (tilfeldig faktor) Forklaringsvariabler Mors alder (År) Kjønn Alder ved veiing (Dager) Kullstørrelse Antall dyr per areal Lammevekter Sommerklima Nedbør i juli Nedbør i august Temperatur i juli Temperatur i august 16

17 Snødybde [-0.90, -0.32] 0.73 [0.53, 0.92] NDVI 0.65 [0.41, 0.89] Lammevekter 0.21 [0.07, 0.36] 17

18 Vårtemperatur 0.50 [0.13, 0.88] NDVI [-0.31, 0.05] 1.25 [0.91, 1.60] Lammevekter 0.41 [0.01, 0.84] 18

19 Effekten av snø

20 Effekten av vårnedbør

21 Slide 20 AN2 Her må Setesdal ut Anders Nielsen;

22 Effekten av vårtemperatur

23 Effekten av sommerklima

24 Hva betyr dette i relasjon til det vi opprinnelig spurte om? 23

25 Q5: What are the better functions of climate variables? Snødybde (enten direkte eller som vinter NAO) Negativt effekt på NDVI Positiv effekt på lammevekter Vårtemperatur (ikke døgngrader) Positiv effekt på NDVI Positiv effekt i de kaldeste områdene Effekten av sommerklima er mer varierende Juli eller august? Positiv eller negativ effekt av nedbør og temperatur 24

26 Q6: The relative importance of summer (temperature and precipitation) and winter (snow accumulation) climate for sheep production? Varierer mellom områder Klima både før dyra slippes i fjellet og gjennom sommeren er viktig 25

27 Q7: How much of the variation in lamb weights in autumn can be predicted already in spring? Ut fra estimatene av direkte og indirekte effekter har vi kalkulert forventet vektendring, gitt en definert klimaendring Ved å bruke vinterens snødybde, samt temperatur og nedbør i mai kan man si en hel del om hvordan høstvekta på lammene vil bli Men disse effektene er altså områdespesifikke 26

28 Q8: Are climate effects stronger further north? Vi finner ingen opplagt nord sør trend Men, i nord (der det er kaldest) er temperatur viktig 27

29 Del 2: Raseforskning! Q12: Are climate effects similar in the two breeds? Nielsen et al. (2012) - Do sheep breeds eating different proportions of browse and grass show equal responses to climate fluctuations? BAAE. In review. Forollhogna Norsk Kvit Sau vs Spæl Modell: samme som sist, men nå med rase-spesifike «slopes» 28

30 29

31 Snødybde NAO Vinter Vårtemperatur [-0.89, -0.31] N: 0.45 [0.23, 0.67] S: 0.89 [0.53, 1.23] N: 0.42 [0.25, 0.58] S: [-0.43, 0.08] 0.65 [0.41, 0.89] N: 0.22 [0.08, 0.37] S: [-0.29, 0.20] Forklaringsvariabler Vår-NDVI N: 0.34 [0.09, 0.60] S: 0.88 [0.45, 1.28] Lammevekter N: [-0.82, -0.53] S: [-0.45, -0.04] Vårnedbør N: 1.28 [1.10, 1.47] S: 0.47 [0.20, 0.74] N: [-0.30, -0.11] S: 0.04 [-0.21, 0.13] N: 0.86 [0.74, 0.97] S: 0.40 [0.21, 0.58] August temperatur Integrert NDVI 0.03 [-0.57, 0.61] [-0.96, 0.36] August nedbør 30

32 Endring i høstvekter ved gitt klimaendring 31

33 Rask oppsummering Vi finner liten grad av romlig struktur og synkroni Klima påvirker lammevekter ulikt i ulike fjellområder Raser påvirkes likt av klimavariable, men med ulik styrke 32