Kartlegging av villreinens leveområder. Olav Strand NINA Lillehammer

Transkript

1 Kartlegging av villreinens leveområder Olav Strand NINA Lillehammer

2 Store areal Varierende leveforhold Ulike datagrunnlag Utfordringen Ekstensiv og dynamisk arealbruk, der både beiteforhold, snømengde og bestandsstørrelse er viktige faktorer Menneskelig påvirkning som har endra reinens arealbruk de siste 50 åra

3 To hovedtilnærminger Lokalkunnskap, oppsynsrapporter, kulturhistoriske data GPS data fra radiomerka dyr Det er utarbeida en serie med rapporter der vi har forsøkt å fastsette en ytre grense for villreinens biologiske funksjonsområder

4 Målsetning med denne presentasjonen Vise en del generelle resultater Vise noen fokusområder Reflektere rundt utfordringene med områdevise planer Litt om hvordan resultatene kan brukes/ integreres i planene

5 Bestandsutvikling i SR Antall reinsdyr

6 Pdf fra SR

7 Et eksempel fra Langfjella 3,0 2,5 HV Antall reinsdyr / km 2 2,0 1,5 1,0 0,5 år vs struktur s1+ år vs struktur b3 år vs ntsommer år vs kvote 0, Hardangervidda er del av et større fjellsystem med SR og NF Inn, utvandring og bruken av beiteområdene har vært nært knyttet til størrelsen på villreinbestanden Veksling mellom geografisk atskilte sommer og vinterbeiter

8 Nordfjella Antall reinsdyr År

9 Lichen volume [cdm/sqm] Number of reindeer (minimum counts) Ca 80% økning i vinterbeitekvaliteten på Hardangervidda etter at en i to omganger har redusert bestandsstørrelsen Number of reindeer Change in Lichenvolume [cdm/sqm] Year Spatial extent 20 cloud free part 1984 image cloud free part 1994 image total area spatial overlap cloud free parts 84/ % +52% % Kilometers

10 Nyrefettindeks Et eksempel; Hardangervidda og tetthetsavhengige effekter Number of reindeer (minimum counts) Number of reindeer Year Vi har dokumentert, Endring i fostervekst Vinterkondisjon Kalverekruttering Som til sammen indikerer at tetthets effekten på de demografiske ratene er redusert ,7 0, Kalver / 100 SU 0,5 0,4 0, , , Slaktevekt simler (kg)

11 Fokusområdene; Bruken av randområdene Faktorer som påvirker arealbruken Ved økt bestandsstørrelse (lys grønn og grå linje i A) forventer vi at nisjebredden utvides og at arealbruken endres som følge av at dyra er mindre selektive (illustrert men elipser av ulik farge). Næringsstressa dyr har en tendens til å være mer risikovillige og en kan derfor også tenke seg at det er en sammenheng mellom bestandsstørrelse og dyras bruk av områder med tekniske inngrep, her illustrert med røde horisontale linjer i B. For villreinens vedkommende kan også snøforholdene bety mye for tilgangen til beitene slik at både nisjebredde og risikovillighet kan tenkes å endres mye som en følge av at snøforholdene endrer tilgjengeligheten til beitene (C). Vekstraten og demografiske rater generelt er tetthetsavhengige i klauvdyrbestander (E), slik at en bestand i eksponentiell vekst vil gi størst avkastning ved en bestandsstørrelse som er 50% av den økologiske bæreevnen (MSY i D). Normalt beskattes høstbare arter ved en lavere høstingsrate og ved en større tetthet enn MSY (grå sirkel i D). Villreinstammene i Norge forvaltes ved lavere tettheter (grønn sirkel i D) ofte med en målsetning om å restituere beiter og dyrenes kroppslige kondisjon.

12 Fokusområdene; Bruken av randområdene Faktorer som påvirker arealbruken fra teori til SR? En forenkla versjon av habitatmodellen for vintere er vist i kartet til venstre, grå farge = forvelta lite brukt, grønn farge = mer brukt En har redusert bestanden for å forbedre kondisjon Det har en oppnådd eks økt kalveproduskjon (E) Kartet til høyre viser tettheten av GPS posisjoner gjennom prosjektperioden (merk at dette er ikke korrigert for antall dyr i nord og sør) Oppsynsrapportene fra 70- og 80 tallet indikerer at områdene lenger vest i nordområdet var mer brukt mens bestanden var stor Vi har mao noe empirisk støtte for den mer generelle arealbruksmodellen..

13 Average path length [m/h] Dispersion Site fidelity CRW Directed Size of 95% kernel CRW over pred. (+) CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) hunt summer early summer High activity winter migration pre/post calving rut calving Low activity Regular Fractal dimension SCB June, San Jose California Irregular

14 Habitatverdier for villrein på Hardangervidda Summer Winter Calving Suitability Suitability Suitability High High High km Low km Low km Low Highest predicted habitat suitabilities clustered in south-central area of Hardangervidda Eastern, western and northern areas with low prediction values Eastern-central areas of Hardangervidda with highest predicted habitat suitabilities for reindeer Western areas with low suitability values during winter SCB June, San Jose California Predicted calving habitats for reindeer in Hardangervidda within western areas Clear east-west gradient visible Distribution of suitable areas less clustered than in summer

15 Biomasse Snø Veger Disturbance SCB June, High San Jose California km Low Reindeer area

16 Rabber på Hardangervidda der lavbiomassen er større enn 9 dl/ m 2 (gult) og større enn 21 dl / m 2 (grønt) 2.0 "Kvitkrull" r=12, K = 65 "Reinlav"; = 15, K = 45 "Gulskinn"; r = 20, K = Produksjon av beitelav Biomasse / m 2 SCB June, San Jose California

17 Average path length [m/h] Dispersion Site fidelity CRW Directed Size of 95% kernel CRW over pred. (+) CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) hunt summer early summer High activity winter migration pre/post calving rut calving Low activity Regular Fractal dimension SCB June, San Jose California Irregular

18 Average path length [m/h] CHARACTERISTICS OF CALVING PERIOD Low activity level Irregular s with over prediction from CRW Concentrated in western area of Hardangervidda, but with some variation of site fidelity between years Area characterized by unproductive pastures (rocks, snow) Dispersion Size of 95% kernel [1000sqkm] summer High activity Site fidelity CRW over pred. (+) CRW Directed CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) hunt early summer migration pre/post calving winter rut calving Low activity Regular Fractal dimension Irregular SCB June, San Jose California

19 Average path length [m/h] CHARACTERISTICS OF SUMMER PERIOD Very high activity level, large flocks Irregular patterns with over prediction from CRW High concentration in very small area with high site fidelity in between years Over proportional distribution of snowbed vegetation Dispersion Size of 95% kernel [1000sqkm] summer High activity Site fidelity CRW over pred. (+) CRW Directed CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) hunt early summer migration pre/post calving winter rut calving Low activity Regular Fractal dimension Irregular SCB June, San Jose California

20 Average path length [m/h] CHARACTERISTICS OF WINTER PERIODS Low activity rate, small flocks Directed patterns with under prediction from CRW Extensive use of large area with high variation in between years Over proportional distribution of ridge vegetation Dispersion Size of 95% kernel [1000sqkm] summer High activity Site fidelity CRW over pred. (+) CRW Directed CRW (o) CRW under pred. (-) CRW under pred. (--) hunt early summer migration pre/post calving winter rut calving Low activity Regular SCB June, San Jose California Fractal dimension Irregular

21 Habitatverdier for villrein på Hardangervidda Summer Winter Calving Suitability Suitability Suitability High High High km Low km Low km Low Highest predicted habitat suitabilities clustered in south-central area of Hardangervidda Eastern, western and northern areas with low prediction values Eastern-central areas of Hardangervidda with highest predicted habitat suitabilities for reindeer Western areas with low suitability values during winter SCB June, San Jose California Predicted calving habitats for reindeer in Hardangervidda within western areas Clear east-west gradient visible Distribution of suitable areas less clustered than in summer

22 Biomasse Snø Veger Disturbance SCB June, High San Jose California km Low Reindeer area

23 Nordfjella

24

25

26

27

28 Oppsummering Det har framkommet mye dokumentasjon gjennom disse prosjektene I enkelte områder har vi kommet langt i å identifisere funksjonsområdene I andre områder kommer dette etter hvert, viktig at dere i planarbeidet tar høyde for dette Fokusområdene: mye data, mulig å måle framtidige tilstandsendringer Fokusområder i grenseområdene mellom ulike villreinområder og planområder- viktig at disse kommer med- enkelte av disse er kanskje de aller viktigste områdene mht sammenhengende leveområder