Sau, beiting og klima. Hva har vi lært, og hva gjenstår?

Transkript

1 Sau, beiting og klima Hva har vi lært, og hva gjenstår?

2 Nå Hva er bedre? Økt kunnskap om økologiske effekter Økosystem og beitetrykk Digitalt kartgrunnlag (beitelag) Romlig differensiert forvaltning Ikke lenger «føre var», grunnlag for handling

3 Antall husdyr Folketall Sau Alle storfe År Storfe ungdyr Kyr Geit Hest Antall dyr

4 140 Metabolsk biomasse av alle store herbivorer: Metabolsk biomasse (kg/km2) Geit Hest Storfe-ungdyr Ku Sau Villrein Tamrein Elg Hjort Rådyr Austrheim, G., Solberg, E.J., Mysterud, A., Daverdin, M. & Andersen, R. Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark i perioden NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 2008, 2: 1-123

5 Beitetrykk (snitt ) Endringer i beitetrykk fra 1949 til 1999

6 hjortevilt Husdyr 120 MBA (kg/km2) Andelen hjortevilt vs. husdyr på nasjonal nivå Hjortevilt Husdyr MBA (kg/km2) Andelen hjortevilt vs. husdyr: fjell, innland, kyst Fjell Innland Kyst

7 Beitelag

8 Skala Beitelag: km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Ekstrapolering (subjektiv vurdering) Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse

9 Skala Beitelag: km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Beitetrykk Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse

10 Beitetrykk; definisjon For en planteart: Andel beitede individer av en art i forhold til totalt antall individer av arten For et område Andel beitede individer av beiteplanter i forhold til totalt antall individer av beiteplanter animal demand per unit weight of forage at any instant Beitetrykk~populasjonstetthet rel. til K Scarnecchia, D. L., The relationship of stocking intensity and stocking pressure to other stocking variables. Journal of Range Management, 38: Scarnecchia, D. L. & M. M. Kothmann, A dynamic approach to grazing management terminology. Journal of Range Management, 35:

11 1. steg Oppskalering Små skala økologiske eksperimenter 2. steg Beitetrykk stor skala Sauetall Vegetasjonskart satellitt og felt Setesdal Vesthei og Hardangervidda 3. steg Hva koster det å redusere beitetrykket?

12 Modell for forvaltning av beiting Økosystem avhengig Pop. tetthet Beitetrykk Økologiske effekter Indekser Forvaltningsmål/ overbeiting Forvaltningstiltak

13 Fra økologi til forvaltning Smågnagere påvirket Økologi Fellesnevner: Sauetetthet/beitetrykk Fugl påvirket Sau tilvekst Plante artsmangfold påvirket Beiteplanter påvirket

14 Fra økologi til forvaltning Smågnagere påvirket Økologi Fellesnevner: Sauetetthet/beitetrykk Fugl påvirket Sau tilvekst Plante artsmangfold påvirket Beiteplanter påvirket Nåværende tetthet: Hardangervidda Forvaltningsmål(?) Nåværende tetthet: Setesdal Vesthei Økonomi Dagens driftsform Andre driftsformer Økonomisk kostnad Skala: Sauebonde vs. samfunn Rammer (subsidier osv.)

15 Men hva var målet?

16 Overbeite? "Our long-term aim for managing Rum is restoration and conservation," says Michael Usher, SNH's chief scientist. "That does not sit happily with a very large deer population." Nature 404, 5-6 (2000) There has also been concern that very high grazing pressure by deer or other domestic livestock can have negative impacts on plant biodiversity. However, in our study, the high deer densities of an unculled deer population in block 4 were not associated with negative impacts on plant biodiversity. Virtanen et al J. Appl. Ecol.

17 Overbeiting og bærekraft Mer beiting enn ønskelig i forhold til et gitt mål; mao. knyttet til en forvaltningsverdi (subjektivt) Videre; eksplisitte definisjoner knyttet til økologiske effekter Overbeiting def; Nedgang i dekningen av beiteplanter over tid pga. beiting Vi må gradere overbeiting Varighet (erosjon?) inndeling i typer Hvor mye av beitegrunnlaget er påvirket? Hvor store områder er påvirket? Andre effekter av beiting også viktig Mysterud, A The concept of overgrazing and its role in management of large herbivores. Wildlife Biology 12:

18 Grad av overbeiting K Tid Bestandstetthet

19 Beitetrykk hva tåler plantene? Gress økosystemer (Holechek et al. 1999): Lavt beitetrykk: 32% Beiteplanter kan øke i dekning Middels beitetrykk: 43% Beiteplanter opprettholder dekning Høyt beitetrykk: 57% per def. overbeite

20 Beitetrykk sau i Norge Høyt 17 urter 50.0 Middels Vanskelig med gress Artsvalg avgjørende Beitetrykk/frekvens (%) Lavt Antall arter med synkende grad av seleksjon Evju, M., Mysterud, A., Austrheim, G., and Økland, R.H Selecting herb species and traits as indicators of sheep grazing pressure in a Norwegian alpine habitat. Ecoscience 13:

21 Årlig variasjon O. norvegica a) S. virgaurea b) Plant height (cm) Control Low High Grazing treatment Grazing frequency (%) Plant height (cm) Control Low High Grazing treatment Grazing frequency (%)

22 Vegetasjonskart som en start Vegetasjonskart - som en start Hardangervidda

23 950 beitelag i Norge; 8 i fokus i Setesdal Vesthei

24 No. of sheep A Nomeland Rysstad No. of sheep B Langeidheia Holmevass Year Year No. of sheep C Suleskard Kviheia No. of sheep D Fidjeland Svanes Year Year

25

26 Change in abundance (%) Grazed Ungrazed Year Austrheim, G., Mysterud, A., Hassel, K., Evju M., and Økland, R.H Ecological effects of sheep grazing in a low productive oceanic alpine environment. Ecoscience 14:

27 Utfordringer - økologi Kvantifisere grad av overbeite Satelittmålinger av produksjon; skala NDVI (mellomårsvariasjon) Romlig fordeling beitetrykk innen beitelag Mellom års variasjon

28 Sauekontrollen Kan vi få flere vårvekter? Vekter 1. til vårbeite innmark 2. til sommerbeite utmark 3. ved sanking

29 Utfordringer Få forvaltningen til å bestemme klarere målsettinger Økt beitetrykk for å redusere tregrense, eller redusert for å hindre invasjon finnskjegg? Ulike aktører Hvor ligger den reelle konflikten? MANECO

30 The end