BeiteForsk Setesdal Vesthei beitetrykk Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater

Transkript

1 BeiteForsk Informasjonsorgan for "Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats". NFR-"Landskap i endring"; pr.nr /S30 no/atlemy/sauindeks.htm Nr. 1. Årg. 8. Desember 2007 Professor/prosjektleder Atle Mysterud CEES., Biologisk Inst., UiO Pb Blindern, 0316 Oslo Tlf E-post: atle.mysterud@bio.uio.no Forsker/botanisk ansvarlig Gunnar Austrheim Vitenskapsmuseet, NTNU, 7491 Trondheim Tlf E-post: Gunnar.Austrheim@vm.ntnu.no Dette er det årlige informasjonsheftet fra beiteprosjektene i Hol og Setesdal. Vi har nå helt konkrete resultater som kan anvendes av forvaltere av Setesdal Vesthei til å regulere sauetallet til ønsket nivå. Snart foreligger tilsvarende tall for Hardangervidda. Dette er siste året med finansiering fra Landskap i endring, NFR. Vi er nå innvilget 4 nye år på det nye NFR-programmet Miljø 2015 til prosjektet Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management. ligger det omfattende feltregistreringer og vegetasjonskarter laget vha. satelittfoto, sammen med kunnskaper om fôrproduksjon per vegetasjonstype og fôropptak av sauen. For første gang har man nå helt konkrete tall som angir beitetrykk for hvert av de ulike beitelagene. Dette anser vi som en milepæl. For første gang mener vi at forvaltningen har et tilstrekkelig grunnlag for å begynne en mer aktiv forvaltning av sau i fjellet, om det er målet. Men mye gjenstår likevel for å få et virkelig godt redskap, og dette vil være et fokus i det videre prosjektet. Setesdal Vesthei beitetrykk Yngve Rekdal og Michael Angeloff ved Norsk institutt for skog og landskap har nå på vårt initiativ estimert beitetrykk på stor skala i Setesdal Vesthei. Dette er presentert i rapporten Vegetasjon og beite i Setesdal Vesthei (Oppdragsrapport frå Skog og landskap 08/2007). Til grunn for analysene Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater Vi vet per i dag ikke hvor mye usikkerheten i estimater av fôrproduksjon, arealer av ulike vegetasjonstyper osv. påvirker tallene (såkalte sensitivitets-analyser). Hvis for eksempel målene på fôrproduksjon per vegetasjonstype ikke er sammenliknbare i

2 hele heiområdet, kan det senke eller øke antallet sau man har kommet fram til. Hvor mye en slik usikkerhet betyr i antall sau, er noe vi vil undersøke i det nye prosjektet. En annen antagelse er at sauen bruker en gitt vegetasjonstype like mye uavhengig av hvor i beitelaget den er. I år brukte vi 30 GPS (Global Positioning System) sendere på besetninger i Setesdal, slik at vi får bedre kunnskaper om hvordan sauen beveger seg i landskapet. Dette vil vi fortsette med til neste år, og bakgrunnen for å gjøre dette er nettopp med hensyn på å kunne forbedre beregninger av beitetrykk. Setesdal Vesthei målsettinger Vi etterlyser mer konkrete målsettinger fra forvaltningens side. Dette kan komme nå som kunnskapene om de økologiske effektene av sauebeiting øker. Dagens målsettinger (om de i det hele tatt foreligger) har en ordlyd som bærekraftig beitebruk ; noe som ikke er målbart og dermed heller ikke etterprøvbart. Det er viktig å merke seg at Rekdal & Angeloff (2007) i sin rapport bruker god tilvekst per lam som et kriterium. Andre målsettinger kan gi andre tall på bæreevne. Tallene som er oppgitt i rapporten er derfor ikke noen endelig fasit. Vi vurderer de som relativt konservative (i betydningen forsiktige med å endre dagens praksis ). Og selv om man godtar tilnærmingen og målsettingen (som er sett med saueproduksjon i fokus), påpeker Rekdal & Angeloff at man også bør analysere lammevektene. Tilnærmingen består derfor i stor grad i å unngå for sterk konkurranse om beite med påfølgende nedgang i produksjon per lam. Setesdal Vesthei alternativer Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en tildels krevende prosess å komme dit vi er. En stor takk til Jostein Seldal i Jæren smalelag, som på tross av en viss skepsis, har informert, vært behjelpelig og opptrådt svært profesjonelt. Våre diskusjoner både med beitebrukere i Setesdal Vesthei og andre sentrale aktører var noe skuffende med hensyn på alternative driftsformer. I tider hvor det er redusert beitetrykk i mange områder, skulle man anta at det var mulig å flytte noe sau til et annet område, hvis man fant at det var hensiktsmessig å senke antallet i heiområdet. Dette har så langt ikke vist seg å være et reelt alternativ, delvis pga. større rovdyrtap i skogsområdene der tilgjengelig beite ligger. Beitetiden i Setesdal Vesthei er allerede ca. 3 uker kortere enn før. Det er derfor i praksis bare reduksjon av antall som er alternativet forvaltningen og brukerne har. Setesdal Vesthei økonomi Vi henviser til Rekdal & Angeloff (2007) sin rapport for en nærmere angivelse av tall for hvert beitelag. Økonomen Leif Jarle Asheim ved Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) har beregnet kostnadene ved å 2

3 redusere beitetrykket i Setesdal Vesthei for et begrenset utvalg av beitebrukerne. Han har gjennomgått driftsregnskapene, og funnet meget stor variasjon mellom brukerne i hvordan en nedgang i antall sau påvirker økonomien. Dette blant annet på grunn av ulike faste kostnader gjennom vintersesongen. En reduksjon på 10% vil senke inntekten for hver søye med mellom 120 og 950 kr. Det samlede tapet for beitebrukere i Setesdal Vesthei vil ligge mellom og kr avhengig av hvem som rammes. Merk dog at antallet brukere i undersøkelsen var lavt, og at estimatene er tilsvarende vide. Heiesjefene vil i tillegg tape beiteleie (per sau), og vi får opplyst at det kan tvinge enkelte over i deltidsarbeid. Det var også oppgitt en tydelig risiko for at enkelte da ikke lenger ser det som hensiktsmessig å fortsette som heiesjef. Setesdal Vesthei hva nå? Bør man nå handle i Setesdal Vesthei? Det er heldigvis ikke vår oppgave som forskere å besvare dette spørsmålet, men vi vil gjerne konkretisere noen problemer for beslutningstakerne. Våre eksperimenter har vist at det etter 5 år var en klar økning av smyle ved opphør av beite, samtidig som finnskjegg gikk tilbake uavhengig av beite (Austrheim et al. 2007). Etter 7 år (2006) ble denne effekten forsterket i uthegningene, og vi så nå at finnskjegg også gikk tilbake som en effekt av at beiting opphørte. Dette er ikke trivielt fordi finnskjegg er antatt å ha en naturlig høy forekomst i oseaniske fjellområder som Setesdal Vesthei. Bare langtidsstudier kan vise hvorvidt disse endringene i vegetasjonssammensetningen fortsetter, eller om systemet vil stabilisere seg ved en gitt (naturlig) forekomst av finnskjegg også i ubeitede områder. Mye tyder på at det tidligere i områdets historie har vært et kraftigere overbeite enn det er i dag, siden tilstanden synes å bedre seg over tid også der det i dag beites (finnskjegg går tilbake også i beitede områder). Antall sau i de fleste av de mest sentrale beitelagene ligger innenfor eller nær det Rekdal & Angeloff (2007) har som usikkerhet. Et beitelag har selv redusert antall sau med over 1000 dyr bare de siste 5 årene. Dette kan være med på å forklare hvorfor finnskjegg går tilbake også der sauen beiter i dag, men med lavere beitetrykk enn før. Det er imidlertid 2 beitelag som skiller seg ut med et svært høyt beitetrykk sett i forhold til hva Rekdal & Angeloff (2007) anbefaler. Disse beitelagene ligger ikke på Statskog sin grunn i høyfjellet, men ned mot tregrensen. Bør man redusere beitetrykket her? Vi har fått opplyst at grunneierne i disse områdene gjerne vil opprettholde dagens beitetrykk, for å hindre at tregrensen kryper oppover. Dette viser hvor vanskelige disse problemstillingene er, og hvor avhengig man er av klare målsettinger. Det er også verdt å merke 3

4 seg at målsettingene ikke nødvendigvis trenger å være de samme overalt. Et hardere beitetrykk ned mot skoggrensen kan være fornuftig hvis målet er å hindre gjengroing. En kombinasjon av beite og vedhogst kan også være et mulig alternativ for å unngå gjengroing uten at høye beitetrykk for eksempel øker andelen av lite beitbare planter som finnskjegg. Vegetasjon i Setesdal Vi har avsluttet et utsåingseksperiment der effekten av beite på rekruttering av urter i et svært urtefattig system er undersøkt. Resultatene av dette studiet vil bli analysert i løpet av vinteren. Hardangervidda neste I sommer ble det gjennomført omfattende feltundersøkelser på Hardangervidda av Rekdal (og medarbeidere) for bedre å kvalitetssikre satelittkartene, på samme måte som for Setesdal Vesthei i fjor. Rapporten forventes å foreligge i februar Eksperimentet i Hol, Buskerud Det var relativt omfattende skader på gjerdene etter vinteren i Hol, noe som førte til en hektisk oppstart. Med god hjelp fra Hardangervidda Fjelloppsyn kom vi likevel i gang til planlagt tid. Det ble en våt feltsesong, men vellykket sett fra et faglig ståsted. Stipendiat Ragnhild Mobæk har fulgt sauen også i år. Ragnhild fortsetter med sine omfattende analyser av sauens habitat- og beitevalg. Vegetasjonen i Hol Marianne Evju har nå fullført innsamling av data til sin dr. grad, som etter planen skal forsvares høsten Hun konsentrerer seg nå om å analysere populasjonsbiologiske data på to urter som er antatt å være henholdsvis positivt (fjellfiol) og negativt (skogstorkenebb) påvirket av høyt beitetrykk. Et annet arbeid fokuserer på i hvilken grad morfologiske og fysiologiske trekk hos planter kan forklare responsen til beiting. I tillegg har vi for femte året på rad målt beitetrykket på utvalgte urter. Per Vesterbukt gjorde dette arbeidet i år sammen med Vojta Lanta fra Tsjekkia, som har hatt et kort opphold som post doc. på prosjektet. Analyser av vegetasjonen i fastruter ble i sommer gjort av Rune Moe. Smågnagere Lars Korslund har fanget smågnagere både vår og høst. Eksperimentet med å sette ut markmus og følge de under snøen ble gjennomført i vinter. Vi fikk et noe mindre antall dyr å sette ut enn opprinnelig planlagt. Verre var det at dyrene vi satte ut forsvant fra de utsatte feltene. Datamengden ble dessverre for liten til å si noe sikkert om effektene av sauebeiting på vinterforholdene til markmus. 4

5 Hva skjer i perioden ? Innenfor det nye prosjektet vil vi som nevnt jobbe videre med å forbedre og kvalitetssikre modellen som Rekdal og Angeloff har utviklet. I tillegg blir det videre oppfølgning av våre tidsserier på effekter på planter og enkelte andre organismegrupper. Vi vil også fortsette å følge sauens gjøren og laden i detalj. En ny stipendiat vil fokusere spesielt på tregrense-dynamikk og beiting, og denne stillingen vil bli utlyst i Prosjektet går nå over i en fase der vi kan begynne å snakke om langtidseffekter. Langtidseffekter av beite er for noen grupper forventet å være forskjellig fra korttidseffekter. Dette fordi mange av effektene er antatt å være indirekte; et resultat av prosesser hos planter og i jord. En viktig del av det nye prosjektet blir derfor et samarbeid mellom Prof. Jan Mulder og stipendiat Vegard Martinsen ved Institutt for plante- og miljøvitenskap på UMB, Ås, som vil se på hvordan beite påvirker prosesser i vann og jord. Se ellers hjemmesiden my/sauindeks.htm for en oversikt over nye publikasjoner fra prosjektet. Der ligger også rapportene til Rekdal & Angeloff (2007) og Asheim (2007). Vi takker som vanlig alle som har bidratt til prosjektet - ingen nevnt - ingen glemt! Red. A.M. 5