Del 2 - Næringsfattig høyfjellsøkosystem

Transkript

1 BeiteForsk Informasjonsorgan for prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet" NFR-"Landskap i endring"; pr.nr /720 no/~atlemy/sauindeks.htm Nr. 1. Årg. 1. Oktober 2000 Forsker/prosjektleder Atle Mysterud Zoologisk Avd., Biologisk Inst., UiO Pb Blindern, 0316 Oslo Tlf E-post: atle.mysterud@bio.uio.no Forsker/botanisk ansvarlig Gunnar Austrheim Botanisk inst., NTNU, 7491 Trondheim Tlf E-post: Gunnar.Austrheim@chembio.ntnu.no Dette er det første informasjonsheftet fra prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet". Prosjektet har sin basisbevilgning fra Norges Forskningsråd over programmet "Landskap i endring" for perioden , men har også støtte fra andre kilder. Prosjektleder er Atle Mysterud ved Zoologisk avdeling, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo og botanisk ansvarlig er Gunnar Austrheim ved Botanisk institutt, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet. Heftet, som vi har kalt "BeiteForsk", vil i utgangspunktet bli distribuert til alle interesserte. Heftet er også tilgjengelig via våre hjemmesider. I dette første BeiteForsk presenterer vi kort prosjektet, og hva vi har gjort sommeren Bakgrunn Det siste hundreåret har medført store endringer i landbrukets utnyttelse av utmarksarealene. Siden 1920 og fram til i dag har det blant annet skjedd en økning i antall sau på utmarksbeite, uten at de økologiske konsekvensene er tilstrekkelig kjent. Dette gjelder særlig i høyfjellet, og mest merkbare har konfliktene vært på Hardangervidda og i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene. Dette var bakgrunnen for at vi satte i gang prosjektet som skal klargjøre en del helt sentrale spørsmål omkring de økologiske konsekvenser av bruken av høyfjellet til utmarksbeite for sau.

2 Målsetting Målet med prosjektet er å finne metoder for å avgjøre om saueholdet i et gitt område er bærekraftig eller ikke etter ulike kriterier. Dette vil bli gjort gjennom å klarlegge hvilke økologiske konsekvenser middels og hard grad av sauebeiting har på vegetasjon, smågnagere, virvelløse dyr og på sauen selv i form av tilvekst på beite. Det vil bli klarlagt hvilke bestandstettheter av sau som gir lav, middels og hard beitegrad i ulike regioner. Det vil også bli forsøkt sannsynliggjort om det finnes alternative virkemidler til endring av bestandstetthet for å påvirke beitepress. Prosjektdeler Prosjektet er delt opp i to deler. Den ene delen er lagt til et næringsfattig høyfjellsøkosystem (Del 2; Setesdal Vesthei), mens den andre skal legges til et næringsrikt høyfjellsøkosystem (Del 1; tilsvarende forholdene på Hardangervidda). Vi presenterer del 2 først, siden denne delen ble startet opp sommeren Del 2 - Næringsfattig høyfjellsøkosystem Del 2 er et studium av vegetasjonens sammensetning i 10 innhegninger (som ikke beites) og 10 kontroller (som beites) plassert i Valle, Aust-Agder og Sirdal, Vest-Agder i Setesdal Vesthei. Innhegningene er lokalisert til områder med sterkt varierende bestandstettheter av sau. Sentrale spørsmål er hvordan ulik grad av sauebeiting påvirker mangfoldet av plantearter og utbredelsen av beiteplanter og beiteresistente planter. Kriterier for utvelgelse av områder De 10 innhegningene måler 20*50 m. De ble formet avlange for å fange opp litt av en gradient fra snøleie til rabbe. Selv om vi med 10 delområder har et langt bredere grunnlag enn tidligere beiteforskning i heiene, er også dette relativt lite når man tenker på hvor sammensatt Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene er både lokalt og regionalt. Det er ikke mulig å fange inn all variasjon i heiene med bare 10 områder. Vi satte derfor opp følgende kriterier for utvalg av områder: (1) Innhegningene skal være i næringsfattige områder som er typiske for heiene i Sirdal og Valle. Våre områder er derfor ikke representative for heiområdene i nordvest der fyllitten kommer inn som berggrunn. (2) Vi ønsket ikke en for stor variasjon i klima. Vi utelukket derfor områder lengst vest i heiene som har betydelig mer nedbør. (3) Vegetasjonen i heiene er tildels svært forskjellig i sørhellinger og nordhellinger. Vi konsentrerte oss (lokalt) om sørhellinger. Vi innser at landskap med andre hellingsretninger også kan ha stor 2

3 betydning som beiteområder, men vi er nødt til å velge, og sørhellinger regnes ofte som spesielt viktige beiter, samtidig som det gunstige lokalklimaet ofte gir stor plantediversitet. Feltene er videre lagt på fastmark med minst mulig topografisk variasjon innen det undersøkte området. Våre studier vil derfor bare si noe om tilsvarende områder i heiene. Det er også antatt at brukshistorikk kan være en viktig faktor. Stort sett har disse heiarealene blitt mye brukt til sauebeiting i lang tid. Vårt prosjekt vil ikke kunne besvare om og eventuelt i hvilken grad alle disse tilleggsfaktorene påvirker hvilke økologiske effekter sauebeiting har. Referanse-gruppe Forut for prosjektet ble det gjort en større utredning om hva vi per i dag vet om de økologiske effektene av husdyrbeiting i utmark. I denne prosessen ble det knyttet kontakter med sentrale personer i forvaltningen av Setesdal Vesthei. Prosjektet ønsket å utnytte disse kunnskapene om lokale forhold for å få til et best mulig prosjekt. Det var også klart at prosjektet ville ha innspill fra både sauenærings-, grunneier-, vilt- og naturverninteresser. På denne bakgrunn ble en referansegruppe satt sammen, hvis fremste oppgave var å hjelpe prosjektet med å finne representative områder for de 10 innhegningene som var planlagt i heiene. Målet med referansegruppen var også å sikre at aktører i ulike miljøer har kjennskap til hva som foregår. Vi fikk med oss følgende ressurspersoner: Lars Arne Bay, Statskog (grunneierinteresser); Joar Oltedal, Landbruksavd., fylkesmannen i Rogaland (statlige næringsinteressser); Ingvald Tjetland, formann i Jæren Smalelag (private næringsinteresser); Tor Punsvik, Miljøvernavd., fylkesmannen i Vest-Agder (statlige naturvern- /viltinteresser); og Knut Nomeland, Setesdal og Ryfylke Villreinlag (private viltinteresser). Vellykket befaring Målet med referansegruppen var som nevnt å få hjelp til å velge ut representative områder. Det er selvfølgelig viktig for prosjektet å få et godt utgangspunkt, slik at det i ettertid ikke vil bli stilt spørsmål ved representativiteten til områdene (utover det vi selv har spesifisert ovenfor). Et møte og seinere kontakt med referansegruppen og blant andre Einar K. Time gjorde at vi kom fram til aktuelle områder. Vi gjennomførte deretter en befaring tirsdag 20. juni. Lars Arne Bay, Knut Nomeland og Ingvald Tjetland stilte fra referansegruppa i tillegg til heiesjef Torleif Lye som var en svært nyttig kjentmann. Fra prosjektet stilte Gunnar Austrheim med støtte av Øystein Holand, Inst. for husdyrfag, NLH og Yngve Rekdal, NIJOS, begge fagfolk med 3

4 stor interesse for beiteforskning og som vi har god kontakt med. På onsdag 21. juni stilte Per Øyvind Grimsby, miljøvernleder i Sirdal, som også hjalp til med det praktiske arbeidet. I løpet av de nærmeste dagene ble plasseringen av de 10 innhegningene og kontrollene bestemt. Hva som ble innhegning og hva som ble kontroll ble bestemt tilfeldig. To like områder i nærheten av hverandre ble identifisert. "Kron-og-mynt" avgjorde deretter hvilken som skal bli beitet videre, og hvilken som skal gjerdes inn. Vi takker referansegruppa og andre som stilte opp hjertelig for innsatsen. Innhegningene ligger både i Sirdal (5) og Valle (5) kommuner, og står på eiendommene til Statskog, Tor Reidar Spiler og på terrenget til et grunneierlag der Knut Nomeland er vår kontaktmann. Vi vil få takke alle på det hjerteligste for utvist velvilje. Vellykket dugnad En ting er å finne områder som skal gjerdes inn, men det praktiske arbeidet skal også gjøres. Gjerde-materiellet ble levert av Felleskjøpet på Evje til dammen på Rosskreppfjorden onsdag 21. juni. På fredag ble materiellet fløyet med helikopter ut til de 10 områdene som skulle gjerdes inn. Knut Nomeland stilte velvillig opp og hjalp Gunnar som da var alene i heiene. Oppdraget med å sette opp gjerder var blitt tildelt Jæren Smalelag ved leder Ingvald Tjetland. Tjetland stilte på lørdagen med et meget arbeidsvillig og effektivt mannskap. Arbeidet ble utført til vår store tilfredshet, og en varm takk rettes til alle som deltok! (Vi har dessverre ikke navnene på alle). En spesiell takk rettes til Tjetland for den betydelige innsats han her gjorde for prosjektet. Vi er samlet sett meget fornøyd med gjennomføring av både befaring og dugnad. 200 ruter analysert I perioden fra 24. juli til 18. august har botanikerne Inger Måren og Janne Wilhelmsen under ledelse av Gunnar Austrheim anlagt 200 felter av 0.25 m 2, halvparten i innhegningene (som ikke beites) og halvparten i kontrollene (som beites). Hver av disse smårutene er igjen inndelt i 16 mindre deler. Innenfor hver av disse 16 delene er forekomsten av alle karplanter, moser og lav registrert. Bestemmelse av karplanter til art ble stort sett gjort på stedet, mens moser og lav har blitt analysert i ettertid under ledelse av Hans Blom, Botanisk institutt, NTNU. I tillegg har vi registrert alle karplanter innenfor hver innhegning og kontroll. Hvert annet år vil vi komme tilbake for å reanalysere de samme rutene, og vi kan da 4

5 se om det har skjedd en endring i utbredelsen av f.eks. finnskjegg. 100 kg jord og møkk Det er samlet inn 200 jordprøver som skal analyseres for næringsinnhold, ph samt forhold som glødetap, tørrstoff kornstruktur etc. På sikt er planen å kunne ta tilsvarende prøver for å se om det skjer en endring i områder som blir/ikke blir beitet av ulike bestandstettheter av sau. Dette vil altså klarlegge om jordsmonnet eventuelt blir forringet eller forbedret av sauebeiting, eller om det ikke skjer store endringer. Innenfor kontrollfeltene ble også ekskrementer av sau taksert. Dette gir en relativ indeks på hvor mye kontrollfeltet har vært beitet. Vi tar også sikte på å skaffe informasjon fra landbruksstatistikken om hvor mye sau som går og har gått i de aktuelle beiteområdene. Del 1 - Næringsrikt høyfjellsøkosystem Den delen av prosjektet som legges til et næringsrikt høyfjellsøkosystem er tenkt å tilsvare forholdene på Hardangervidda, selv om resultatene sannsynligvis er overførbare til mange fjellområder i Sør- Norge. Del 1 inkluderer tilsvarende studier av vegetasjonen (del 1a) som beskrevet for del 2. Vi skal imidlertid også studere effekten av middels og hard grad av sauebeiting på smågnagere (del 1c) og virvelløse dyr (del 1d). I tillegg skal vi studere sauens beiteøkologi og tilvekst (del 1b). For å klare dette trenger vi en stor innhegning med varierende bestandstetthet av sau. Planen er å bygge en innhegning som måler inntil 2.7*1.3 km, og som er delt i 9 like store deler på 0.3*1.3 km. Terrengforhold vil imidlertid i stor grad avgjøre utformingen. Det skal være tre delinnhegninger med "et stort antall sau", tre med "et middels antall sau" og tre delinnhegninger skal være kontroll uten sau. Valg av område Det viste seg å bli vanskeligere å finne et egnet område for prosjektet enn forventet. Vi fikk ikke tilgang til to aktuelle områder vi hadde sett oss ut på Finse, nær Finse forskningssenter. Nå har vi imidlertid fått en avtale med grunneiere Beate Gudbrandsgård, Leiv Sveingard og Ingeborg Strid Sveingard og beitebruker Knut-Eirik Sveingard i Hol, Buskerud. En varm takk for utvist velvilje! Selv om dette ligger litt utenfor området som normalt regnes til Hardangervidda, har området de kvaliteter vi søker til prosjektet. Del 1 vil derfor tilsvare forholdene på Hardangervidda og i liknende fjellområder i Sør-Norge. 5

6 Dette området har i dag et lavt beitetrykk. Nærmere omtale av del 1 vil komme i neste BeiteForsk som kommer i år Begrensninger Det er viktig både å innse potensialet, men også begrensningene ved ethvert studium. For eksempel har våre vegetasjonsstudier klar interesse for villreinforvaltningen, men de vil aldri alene kunne svare på om det er konkurranse mellom sau og villrein i Setesdal-Ryfylke villreinområde eller på Hardangervidda. Vi har heller ikke per i dag finansiert studier av en viktig viltart som lirype, selv om våre studier av smågnagere har direkte relevans. Det er vår klare målsetting og håp å kunne ta opp enda flere problemstillinger i dette store prosjektet. Om vi klarer dette får tiden vise. Det vil blant annet avhenge av videre finansiell støtte, for i første omgang må vi prioritere de oppgaver vi her har beskrevet. imidlertid ikke si noe endelig om langsiktige endringer av f.eks. vegetasjonens sammensetning, selv om vi sannsynligvis kan si om beitingen har en effekt eller ikke. Prosjektet har derfor et håp om å kunne holde det gående i 10 år. Det tar dessverre tid å komme fram til svar vi kan stole på når det gjelder disse sentrale problemstillingene. Om vi får denne muligheten gjenstår å se, men forholdene ligger nå vel tilrette for et prosjekt i norske fjellområder som tar disse viktige spørsmålene på alvor. Red. A.M. Øvrig informasjon Vi har også opprettet hjemmesider for prosjektet på internett " ". På disse sidene vil vi presentere og samle resultater etterhvert som disse er klare. Tålmodighet er imidlertid en dyd. Innen 2004 skal vi ha klarlagt endel helt sentrale spørsmål om de kortsiktige økologiske effektene av sauebeiting. Innenfor denne tidsrammen kan vi 6