Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livet i fjæresonen. 1 Innledning"

Transkript

1 Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der. Formålet med ekskursjonen er å gi elevene kjennskap til noe av det mangfoldet som befinner seg i fjæren, og på samme tid se at det er mulig å systematisere algeartene, som med plantearter. Aktiviteten er i store deler hentet fra en ekskursjon med Anne Kristiansen mandag i uke 36. I læreplanen i naturfag for grunnskolen kan man dra inn fjæresonen ved svært mange kompetanseområder. I første til andre trinn kan man blant annet besøke fjæresonen og studere plante- og dyrelivet når man skal la elevene bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet og når elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. I tredje og fjerde årstrinn vil denne aktiviteten være en god introduksjon til samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter. I femte til syvende klasse kan denne typen ekskursjon planlegges og gjennomføres av eleven(e) selv for å jobbe med kompetansemålet om at elevene skal planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. I åttende til tiende trinn kan elevene gjennomføre denne aktiviteten når de skal få en førstehåndserfaring med et økosystem før de skal gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Utdanningsdirektoratet). 2 Teori Teoretiske definisjoner som kan være verdt å ta med har vi fjæresonen som er et område som spenner seg fra lavvann (fjære) til høyvann (flo). Økosystem er et avgrenset område bestående av organismer og abiotiske miljøfaktorer. Abiotiske miljøfaktorer er faktorer som er livløse og som spiller inn i et økosystem. For eksempel vind, temperatur, sollys, nedbør, luft og jorda. Hvilket teorigrunnlag elevene skal sitte igjen med etter denne aktiviteten er vanskelig å si noe om siden den kan passe for så mange forskjellige alderstinn, men et av de trinnene det kan passe best for er femte til syvende. Målet er at de skal vite hva fjæresonen er, og hvilke planter man kan forvente å finne der.

2 3 Materiell og metode 3.1 Utstyr For å gjennomføre denne aktiviteten er det viktig at elevene har oppslagsverker for planter og dyr tilgjengelig slik at de selv må bruke eliminasjonsmetoden for å utelukke hvilke planter det ikke er, og finne ut hvilken det er. Dette vil gjøre at deres kognitive skjemaer assimileres og eventuelt akkomoderes til deres nye oppdagelser. Dette er ikke noe dyrt utstyr, og sannsynligvis vil de aller fleste skoler allerede inneha et stort utvalg av slike bøker. 3.2 Fremgangsmåte Den fremgangsmåten vi benyttet oss av var at vi startet med å registrere hvor fjæresonen faktisk var, og det gjorde vi ved at vi undersøkte bergene for å se etter kjennetegn som vi hadde fått utdelt på papir tidligere. Detter førte vi inn i et skjema navn, algetype, hvor i fjæresonen den kan bli funnet og utseendet på den. Figur 1 - Bilde av beskyttet berg med marbek, sauetang og rur. 4 Resultater På figur 1 kan her se hvor høyt fjæresonen går ved å se etter høyest plasserte rur. Deretter førte vi opp alle de forskjellige algetypene ettersom hvor de lever. Marebek og sauetang over fjæresonen i sprøytsonen,

3 rur (som ikke er en alge) øverst i fjæresonen og under den finner vi spiraltang. Deretter gikk vi nedover fjæresonen og registrerte tang-sortene etterhvert som vi kom over dem, og sjekket også om vi gikk glipp av noen vi burde finne i det aktuelle området. Siden det ikke var helt fjære sjø da vi gjennomførte aktiviteten var det vanskelig å finne den tangtypen som markerer nedre grense for fjæresonen, sagtangen. Figur 2 - Sauetang og spiraltang som sloss om plassen. Navn Rødalge Grønnalge Brunalge Hvor i fjæresonen Utseende Marebek Helt øverst i spøytsonen. Svart belegg på berget. Sauetang X Like under marebek, i Liten, kanskje rundt 8-10 cm

4 sprøytsonen. Spiraltang X Like under rur, øverst i fjæresonen. Liten der den er i kamp med sauetangen. Grisetang X Fra middels til lavt i fjæresonen. Blæretang X Fra middels til lavt i fjæresonen. lang/høy. Den ytterste delen går i en spiral. En blære, ikke flere parallelle. Har parallelle blærer. Remtang X På utsatte steder. Har en knapp nederst (heter også knapptang) Vorteflik X Nederst i fjæren. Kaurtang X Vokser høyt i fjæresonen. Ligner på blæretang, men har ikke luftblærer. Tarmgrønske X I forurenset, næringsrikt vann. Små pytter. Lang og hul. Resultatet ble en bekreftelse på den informasjonen vi fikk under forelesningen tidligere. Det hadde sannsynligvis vært bedre om vi for hvert sted hadde en egen tabell, nå blir resultatene litt mindre nøyaktige. 5 Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting De resultatene jeg kom frem til etter denne aktiviteten var på mange måter den vi hadde forventet siden vi på forhånd hadde en oversikt over hvor de forskjellige tang og tare-artene vokser, men det var også ganger hvor det var vanskeligere å finne ut hvilken art det var og om dette var den plasseringen vi hadde fornvetet til algearten, men uten unntak kom vi frem til at det var en logisk forklaring til hvorfor den vokste der den gjorde og at plansjene som ble utdelt på forhånd stemte (det kunne for eksempel være at de vokste på øverst på steiner og dermed kom nærmere vannoverflaten og dermed kunne finnes ganske langt ned i fjæresonen. 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Målet for elevene er jo å selv planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid

5 med andre, og der må jo resultatet sies å være en suksess. Kompetansemål for andre klassetrinn vil også favnes av denne aktiviteten, da resultatet er en liste som beskriver kjennetegn og elevene skulle gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Denne aktiviteten kan best gjennomføres med en litt mindre elevgruppe slik at det blir enklere for læreren å gi god veiledning til gruppene i startfasen. Det merket jeg selv at var en avgjørende faktor for å komme skikkelig i gang med registreringen på skjemaet. Elevene måtte fått tilgang til samme materiale som vi hadde, altså et tomt skjema hvor de kan skrive inn tangtype, hvor den er lokalisert, kjennetegn og liknende. Denne aktiviteten er nok best å gjennomføre der hvor berget ikke går rett ned i dypet, da det ofte er sleipt og glatt med tang og grønnalger på bergene. Det kan i tillegg være lurt å anbefale elevene til å ta det med ro mens de går på steiner som har tang på seg, da det kan få fatale konsekvenser om man glir og skader seg. Dette er en god aktivitet for å lære elever mer om viktigheten av å se etter kjennetegn for å kunne gjøre en korrekt gjennkjennelse og sortering av arter som er så like som brunalger er. Alle aktiviteter som får elevene ut fra klasserommet og gir dem førstehåndserfaringer er gode aktiviteter slik jeg ser det. Å kunne ha et solid begrepsapparat er svært viktig, og da må essensielle ting fra naturen ligge i bunn og danne referanser. Litteraturliste Utdanningsdirektoratet - Læreplan i naturfag - Hentet den 21. september fra:

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Sandtaket i Maskinisten

Sandtaket i Maskinisten Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: 30897 Dato: 13.10.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane

beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane Eksempel på læringsstrategi VØL-skjema VØL står for Vet Ønsker å vite - har Lært. Denne strategien kan du bruke med hele klassen for å bevisstgjøre dem på hva de kan fra før, hente fram eller skape forventninger

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat Antall uker 8 uker Naturfag 3.klasse Tema: Vær og vind Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat Mylder 3 (direkte fra læreplanen) Utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Modul nr Kamskjell som miljøindikator

Modul nr Kamskjell som miljøindikator Modul nr. 1864 Kamskjell som miljøindikator Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 2 Kort om denne modulen Modulen er utviklet for VG1 og 10. trinn

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018 Læreverk: Gaia 4, Gyldendal Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forskerspiren: Elevene skal kunne beskrive og presentere

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Læreverk: Cumulus 1 + arbeidsbok Mylder 1 arbeidsbok + Mylder 2 Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2017/2018

Årsplan i Naturfag 2017/2018 Årsplan i Naturfag 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: 34-37 Det spirer 38-40 Energi i mange former Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter: blomsterplanter og Forklare

Detaljer

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar Modul nr. 1884 Salmo salar Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1884 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i

Detaljer

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar Modul nr. 1788 Salmo salar Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1788 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i naturen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 Individuell semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2011 BOKMÅL Sensur faller innen 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen Fag: Naturfag Skoleåret: 2017-18 Klassetrinn: 5. Lærer: Aleksander Wahlø Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Fra Gjøre Nysgjerrigper observasjoner til forskerspire Stille -formulere

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) Timetall Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret 2016-2017 som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) 1.-4. årstrinn: 187 timer 5.-7. årstrinn:

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-43 Geografi Forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Læreverk: 2.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Cumulus 1, 2 og 3 + arbeidsbøker Mylder 2 + arbeidsbok Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer