Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN"

Transkript

1 Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere hva som har skjedd med egget og eggeskallet. Etterpå skal vi legge egget i vann og deretter i sirup og se om det skjer noe mer. Dette forsøket når opp til mange mål i læreplanen på flere trinn og noen av de mest relevante er: Etter 4.årstrinn under: Forskerspiren: bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Fenomener og stoffer: gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Etter 7.årstrinn naturfag under: Forskerspiren: formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Fenomener og stoffer: gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Etter 10.årstrinn under: Fenomener og stoffer: undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Mål fra LK06 er hentet fra ) Dette forsøket gjør det mulig for elevene å komme med mange forskjellige hypoteser og påstander om hva som kommer til å skje med egget etter ett døgn. For å forklare meningene 1

2 sine er det lett å kunne bruke naturfaglige begreper samtidig. Resultatet er i tillegg et klart bevis på at det faktisk har skjedd noe med egget/eggeskallet i løpet av perioden i eddiken. Når man i tillegg får sett resultatet med egne øyne tror vi det blir lettere for elevene å forstå den teoretiske delen av de kjemiske reaksjonene. Det blir om ikke enda lettere når man bruker så hverdagslige ressurser som egg og eddik. Denne aktiviteten ble gjennomført i en undervisningstime med Espen Henriksen i naturfag 1 ved høgskolen i Bodø, Teori Siden eddik er ei syre gir den tilgang på hydrogenioner(www.wikipedia.org 2009). Eggeskallet består av kalsiumkarbonat. Hydrogenionene fra syra vil dermed binde seg til karbonatet i eggeskallet og danne karbonsyre eller kullsyre som løses opp i vann. Kalsiumet løses opp i vannet. Kullsyre er ustabilt og noe av kullsyra vil spaltes til karbondioksid og vann. Vi kan se karbondioksidene i form av brusende gassbobler på eggeskallet. Vi kan skrive denne kjemiske reaksjonen slik: Eggeskall = kalk = calisiumkarbonat = CaCO 3 dvs. Ca 2+ og CO 2-3. Når H + -ioner fra eddiksyra reagerer med kalken får vi: 2H + (aq) + CO 2-3 (aq) H 2 CO 3 (aq) (kullsyre) Dermed: H 2 CO 3 (aq) H 2 O(l) + CO 2 (g) altså vann og karbondioksid. Hinna innenfor skallet blir ikke etset bort av eddiksyra fordi den består av noe annet enn skallet som ikke reagerer med eddik på samme måte. Denne hinna egner seg derimot veldig godt til å illustrere osmose. Osmose er diffusjon av vann gjennom en halvhjennomtrengelig membran til den siden hinna det er minst konsentrasjon av vann.(www.wikipedia.org 2009) Det vil si at dersom man legger det nakne egget i et glass vann vil osmosen gjøre at vann trenger inn gjennom hinna og fyller opp egget med vann. Hvis man derimot tar egget ut av vannet igjen og legger det i sirup som har en mye lavere konsentrasjon av vann vil vannet inni egget trenge ut av egget igjen slik at det krymper. Vi tror at på barneskolen vil det være vanskelig å få elevene til å forstå hva som skjer i den kjemiske reaksjonen. Her kan det altså være nok å forklare at eddiksyre er ei syre som løser 2

3 opp stoffer som inneholder kalk som f.eks. eggeskall. På ungdomsstrinnet derimot kan man godt prøve å få elevene til å forstå nøyaktig hva som skjer under prosessene. Bilde 1 og 2. Bilde av egget i eddik med kullsyrebobler rundt. Foto: NN. Materiell og Metode Utstyr Egg Husholdningseddik (7%) Et glass stort nok til å romme egget Sirup Dette forsøket er et av de billigste forsøkene som vi har gjennomført siden alt av utstyr kan kjøpes på butikken til en meget rimelig penge. Mange skoler vil sannsynligvis ha dette utstyret tilgjengelig fra før også. Framgangsmåte Gjennomførelsen av dette forsøket er så enkelt at selve utførelsen kan gjøres på alle trinn. Det første man gjør er å ta et rått, helt egg ut av eggekartongen og legge det i et glass uten å knuse det. Deretter fyller man eddiken oppi glasset til hele egget er dekket. Det gjør ingenting om glasset blir helt fullt. Så lar man glasset stå i ro til neste dag. Dagen etter er det meningen at det ytterste harde skallet på egget vil være borte. Eventuelle rester etter skall kan nå gnis forsiktig bort med fingrene. 3

4 Bilde 3 og 4. Bilde av skallrester på egget som blir vasket forsiktig bort under vann. Foto: Kristine Pedersen. Bilde 5 og 6. Bilde av det nakne egget etter alt skal er fjernet. Foto: NN. Egget kan nå legges i et glass med vann og deretter et glass med sirup for å få illustrert osmoseprosessen skikkelig. Det beste vil være at man gjør forsøket med mer enn bare ett egg slik at man kan påvise osmosen i både vann og sirup samtidig for å slippe så mye venting. Bilde 7 og 8. Bilde av egg i vann(t.v.) og sirup(t.h.) Foto: NN. 4

5 Bilde 9 og 10. Egget øverst til høyre har lagt i sirup ganske lenge slik at det har krympet og blitt rynkete. De to andre eggene har lagt i vann en stund og er blitt store og glatte. Foto: NN. Man kan lett se forskjellen på størrelsen på egget som har lagt i sirup og eggene som har lagt i vann. Grunnen til at egget til venstre er rødt er fordi det ble tilsatt et par biter med rødbeter i vannet som egget lå i, slik at hinna på det nakne egget har sugd til seg noe av det røde fargestoffet fra rødbetene. Slik vi ser det er det ingen potensiell risiko mot liv og helse ved dette forsøket, men det kan være greit å gjøre elever observante på at eddik ikke lukter så godt slik at man prøver å forholde seg til vanlige ordensregler for å unngå søl på klær e.l. Resultater Når selve gjennomførelsen er gjort kan elevene få bestemme selv hva de vil gjøre med eggene. Da vi gjennomførte forsøket bestemte vi oss for å koke eggene for å se hva som skjedde da. Eggene kokte nøyaktig like lenge og resultatet ble at det egget som hadde lagt i sirup ble hardkokt gjennom hele egget. På de to eggene som hadde lagt i vann ble kun plommen hardkokt, mens hviten endte opp i en slags bløtkokt-konsistens. Dette sannsynligvis på grunn av osmosen, at hviten i egget inneholdt så mye vann at hviten ikke var i stand til å stivne helt, i hvertfall ikke på den koketiden vi brukte. 5

6 Bilde 11. Bilde av de tre eggene etter de er kokt. Foto: NN. Observasjonene våre før vi bestemte oss for å koke eggene var at eddiken etset bort skallet på egget slik at vi satt igjen med et nakent egg. Da vi la eggene i vann og sirup resulterte det i at osmosen førte til at det egget som lå i vann trakk til seg vannet og utvidet seg, mens egget som lå i sirup støtte ut vannet det allerede hadde inni seg gjennom osmose. Drøfting Naturvitenskapelig Drøfting Målet med forsøket var å se om eddiksyra hadde noen virkning på egget og eggeskallet. Deretter skulle vi se om vi kunne påvise osmose ved hjelp av de nakne eggene. Resultatet stemte godt med målene vi hadde i utgangspunktet. Teorien før forsøket var både på mikronivå og på makronivå. På makronivå var det greit å kontrollere resultatet fordi skallet forsvant fra egget etter et døgn i eddiksyre. I tillegg kunne man se forskjellen på størrelsen på eggene etter en stund i sirup eller vann. På mikronivå derimot blir det vanskeligere å kontrollere resultatene fordi det ble ikke utført noen kontroll av eddiken etterpå for å undersøke f.eks. om det faktisk var kullsyre i eddiken. Med utstyret vi hadde disponibelt kunne vi heller ikke bevise osmose på mikronivå. Men vi kan konkludere med at på makronivå ble teorien oppnådd. Naturfagdidaktisk Drøfting Gjennom dette forsøket skal elever lære at det skjer en kjemisk reaksjon mellom eddiksyra og eggeskallet som gjør at eggeskallet blir oppløst og vi får et nakent egg. Deretter skal elevene 6

7 lære at gjennom osmose blir vann overført gjennom noe som kan på makronivå virke helt tett. Vi tror ikke det er noen aldersbegrensning på dette forsøket, det kunne til og med vært gjennomført i barnehager. Det eneste man må variere på hos de ulike årstrinnene er teoridelen som må tilpasses det nivået forsøket blir gjennomført på. Vi tror det vil kunne virke fascinerende for noen elever at vi bruker så hverdagslige ting som egg og eddik. Dette vil kanskje kunne inspirere og motivere enkelte til å jobbe videre innenfor kjemi på bakgrunn av teorien om Konstruktivisme både som kunnskapsteori og som læringspsykologi (Sjøberg, 2001) Dette forsøket tror vi ikke har noen kjønnsbegrensning, altså det vil virke like interessant for både gutter og jenter. Vi tror ikke det er så mange frihetsgrader på denne aktiviteten fordi det er ekstremt lite man kan gjøre feil. F.eks har det ingenting å si om man heller i eddiken først eller legger egget i glasset først så lenge begge ingrediensene kommer i glasset. Det eneste som kan skje hvis man gir elevene fritt spillerom er at noen egg knuses sannsynligvis, men da egg er så billig og heller ingen mangelvare i Norge vil ikke dette heller ha så stor betydning. Konklusjon Nytteverdien av forsøket er nok størst på ungdomstrinnet da de vil gå nærmere inn på hva som skjer på mikronivå under forsøket i forhold til kun på makronivå som på barnetrinnet. Derimot tror vi det er viktig å kunne gjennomføre et slikt forsøk på barnetrinnet også for å allerede da vekke interesse for faget siden en stor del av fremtiden ligger innenfor kjemien. Elever på ungdomstrinnet vil også kunne gå gjennom representasjonen av stoffene. Makronivå vil si et stoffs egenskaper som kan observeres med de menneskelige sansene. Mikronivå vil si et stoffs oppbygning på ned til den minste atombindinga. Dette kan altså ikke mennesker sanse. Representasjon vil si å kunne navngi stoffer og reaksjoner ved hjelp av formler, symboler og likninger. Disse tre dimensjonene representeres i en viktig trekant innenfor kjemien (Ringnes 2006). Det var veldig greit å ha mer enn bare ett egg å gjennomføre forsøket med siden det ene sprakk under vaskingen. I skolen ville vi prøvd å få til å ha ett egg til hver elev. Om skolen ikke har råd til dette kan man i verste fall be elevene ta med ett egg hjemmefra. For å gjøre forsøket enda morsommere spesielt for elevene på barnetrinnet kan man f.eks ha rødbeter eller andre ting som farger eggene i vannet, evt. konditorfarge hvis det virker. 7

8 Kildeliste Fooladi, Erik (udatert) Å lage nakne egg. Nedlastet fra Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006) Kjemi, Fagdidaktikk. Høyskoleforlaget. s Sjøberg, Svein (2001) Fagdebatikk. Gyldendal Norsk Forlag AS. s Utdanningsdirektoratet, Læreplaner for kunnskapsløftet. Kompetansemål nedlastet fra Wikipedia (2009) Informasjon om syre. Nedlastet fra Wikipedia (2009) Informasjon om osmose. Nedlastet fra

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr. Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Tyngdens akselerasjon

Tyngdens akselerasjon Tyngdens akselerasjon Rapport NA153L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 3 3 Materiell og metode... 5 3.1 Utstyr... 5 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Sandtaket i Maskinisten

Sandtaket i Maskinisten Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Månedsbrev for SIRKELEN,

Månedsbrev for SIRKELEN, Månedsbrev for SIRKELEN, APRIL 2015 PROSJEKT «KJEMI OG FYSIKK» Rådhusmarka barnehage er en Vitenbarnehage og vi har stor fokus på den matematiske delen innen vitenskap. Vi ønsker nå å sette større fokus

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

Naturfag med mål og meining

Naturfag med mål og meining Naturfag med mål og meining Trollkrem, skum og proteiner Etter- og videreutdanning for lærere på Sunnmøre 2007-2009 Program Forelesning læreplanen, forskerspiren, naturfag + mat & helse = sant? Pause Å

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Nysgjerrigper 2014-05-01. Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole

Nysgjerrigper 2014-05-01. Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole Nysgjerrigper 2014-05-01 Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole Innhold Innledning... 4 Forarbeid... 5 Våre forsøk og hypoteser... 7 Faser: Gass, Væske og Fast

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER 6.1.1 leverer et komplett program av membranfilter fra anerkjente produsenter. Vi er ene forhandler i Norge av NOBEL s.r.l sine RO-anlegg. Anleggene benyttes til

Detaljer

BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT

BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT 14 BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT Ludwig Brieger hadde nok aldri i livet forestilt seg at arbeidet hans skulle bli viktig for parfymebransjen. Den tyske vitenskapsmannen hadde nemlig en av verdens

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Satelittbilder og GPS / GIS Forfatter: Steffen M. Stemland

Satelittbilder og GPS / GIS Forfatter: Steffen M. Stemland Satelittbilder og GPS / GIS Forfatter: Steffen M. Stemland 1 Innledning Målet med aktiviteten er å lære å bruke Satelittbilder til å postulere fenomener i naturen. Deretter undersøke disse igjennom feltarbeid.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer