Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN"

Transkript

1 Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere hva som har skjedd med egget og eggeskallet. Etterpå skal vi legge egget i vann og deretter i sirup og se om det skjer noe mer. Dette forsøket når opp til mange mål i læreplanen på flere trinn og noen av de mest relevante er: Etter 4.årstrinn under: Forskerspiren: bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Fenomener og stoffer: gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Etter 7.årstrinn naturfag under: Forskerspiren: formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Fenomener og stoffer: gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Etter 10.årstrinn under: Fenomener og stoffer: undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Mål fra LK06 er hentet fra ) Dette forsøket gjør det mulig for elevene å komme med mange forskjellige hypoteser og påstander om hva som kommer til å skje med egget etter ett døgn. For å forklare meningene 1

2 sine er det lett å kunne bruke naturfaglige begreper samtidig. Resultatet er i tillegg et klart bevis på at det faktisk har skjedd noe med egget/eggeskallet i løpet av perioden i eddiken. Når man i tillegg får sett resultatet med egne øyne tror vi det blir lettere for elevene å forstå den teoretiske delen av de kjemiske reaksjonene. Det blir om ikke enda lettere når man bruker så hverdagslige ressurser som egg og eddik. Denne aktiviteten ble gjennomført i en undervisningstime med Espen Henriksen i naturfag 1 ved høgskolen i Bodø, Teori Siden eddik er ei syre gir den tilgang på hydrogenioner(www.wikipedia.org 2009). Eggeskallet består av kalsiumkarbonat. Hydrogenionene fra syra vil dermed binde seg til karbonatet i eggeskallet og danne karbonsyre eller kullsyre som løses opp i vann. Kalsiumet løses opp i vannet. Kullsyre er ustabilt og noe av kullsyra vil spaltes til karbondioksid og vann. Vi kan se karbondioksidene i form av brusende gassbobler på eggeskallet. Vi kan skrive denne kjemiske reaksjonen slik: Eggeskall = kalk = calisiumkarbonat = CaCO 3 dvs. Ca 2+ og CO 2-3. Når H + -ioner fra eddiksyra reagerer med kalken får vi: 2H + (aq) + CO 2-3 (aq) H 2 CO 3 (aq) (kullsyre) Dermed: H 2 CO 3 (aq) H 2 O(l) + CO 2 (g) altså vann og karbondioksid. Hinna innenfor skallet blir ikke etset bort av eddiksyra fordi den består av noe annet enn skallet som ikke reagerer med eddik på samme måte. Denne hinna egner seg derimot veldig godt til å illustrere osmose. Osmose er diffusjon av vann gjennom en halvhjennomtrengelig membran til den siden hinna det er minst konsentrasjon av vann.(www.wikipedia.org 2009) Det vil si at dersom man legger det nakne egget i et glass vann vil osmosen gjøre at vann trenger inn gjennom hinna og fyller opp egget med vann. Hvis man derimot tar egget ut av vannet igjen og legger det i sirup som har en mye lavere konsentrasjon av vann vil vannet inni egget trenge ut av egget igjen slik at det krymper. Vi tror at på barneskolen vil det være vanskelig å få elevene til å forstå hva som skjer i den kjemiske reaksjonen. Her kan det altså være nok å forklare at eddiksyre er ei syre som løser 2

3 opp stoffer som inneholder kalk som f.eks. eggeskall. På ungdomsstrinnet derimot kan man godt prøve å få elevene til å forstå nøyaktig hva som skjer under prosessene. Bilde 1 og 2. Bilde av egget i eddik med kullsyrebobler rundt. Foto: NN. Materiell og Metode Utstyr Egg Husholdningseddik (7%) Et glass stort nok til å romme egget Sirup Dette forsøket er et av de billigste forsøkene som vi har gjennomført siden alt av utstyr kan kjøpes på butikken til en meget rimelig penge. Mange skoler vil sannsynligvis ha dette utstyret tilgjengelig fra før også. Framgangsmåte Gjennomførelsen av dette forsøket er så enkelt at selve utførelsen kan gjøres på alle trinn. Det første man gjør er å ta et rått, helt egg ut av eggekartongen og legge det i et glass uten å knuse det. Deretter fyller man eddiken oppi glasset til hele egget er dekket. Det gjør ingenting om glasset blir helt fullt. Så lar man glasset stå i ro til neste dag. Dagen etter er det meningen at det ytterste harde skallet på egget vil være borte. Eventuelle rester etter skall kan nå gnis forsiktig bort med fingrene. 3

4 Bilde 3 og 4. Bilde av skallrester på egget som blir vasket forsiktig bort under vann. Foto: Kristine Pedersen. Bilde 5 og 6. Bilde av det nakne egget etter alt skal er fjernet. Foto: NN. Egget kan nå legges i et glass med vann og deretter et glass med sirup for å få illustrert osmoseprosessen skikkelig. Det beste vil være at man gjør forsøket med mer enn bare ett egg slik at man kan påvise osmosen i både vann og sirup samtidig for å slippe så mye venting. Bilde 7 og 8. Bilde av egg i vann(t.v.) og sirup(t.h.) Foto: NN. 4

5 Bilde 9 og 10. Egget øverst til høyre har lagt i sirup ganske lenge slik at det har krympet og blitt rynkete. De to andre eggene har lagt i vann en stund og er blitt store og glatte. Foto: NN. Man kan lett se forskjellen på størrelsen på egget som har lagt i sirup og eggene som har lagt i vann. Grunnen til at egget til venstre er rødt er fordi det ble tilsatt et par biter med rødbeter i vannet som egget lå i, slik at hinna på det nakne egget har sugd til seg noe av det røde fargestoffet fra rødbetene. Slik vi ser det er det ingen potensiell risiko mot liv og helse ved dette forsøket, men det kan være greit å gjøre elever observante på at eddik ikke lukter så godt slik at man prøver å forholde seg til vanlige ordensregler for å unngå søl på klær e.l. Resultater Når selve gjennomførelsen er gjort kan elevene få bestemme selv hva de vil gjøre med eggene. Da vi gjennomførte forsøket bestemte vi oss for å koke eggene for å se hva som skjedde da. Eggene kokte nøyaktig like lenge og resultatet ble at det egget som hadde lagt i sirup ble hardkokt gjennom hele egget. På de to eggene som hadde lagt i vann ble kun plommen hardkokt, mens hviten endte opp i en slags bløtkokt-konsistens. Dette sannsynligvis på grunn av osmosen, at hviten i egget inneholdt så mye vann at hviten ikke var i stand til å stivne helt, i hvertfall ikke på den koketiden vi brukte. 5

6 Bilde 11. Bilde av de tre eggene etter de er kokt. Foto: NN. Observasjonene våre før vi bestemte oss for å koke eggene var at eddiken etset bort skallet på egget slik at vi satt igjen med et nakent egg. Da vi la eggene i vann og sirup resulterte det i at osmosen førte til at det egget som lå i vann trakk til seg vannet og utvidet seg, mens egget som lå i sirup støtte ut vannet det allerede hadde inni seg gjennom osmose. Drøfting Naturvitenskapelig Drøfting Målet med forsøket var å se om eddiksyra hadde noen virkning på egget og eggeskallet. Deretter skulle vi se om vi kunne påvise osmose ved hjelp av de nakne eggene. Resultatet stemte godt med målene vi hadde i utgangspunktet. Teorien før forsøket var både på mikronivå og på makronivå. På makronivå var det greit å kontrollere resultatet fordi skallet forsvant fra egget etter et døgn i eddiksyre. I tillegg kunne man se forskjellen på størrelsen på eggene etter en stund i sirup eller vann. På mikronivå derimot blir det vanskeligere å kontrollere resultatene fordi det ble ikke utført noen kontroll av eddiken etterpå for å undersøke f.eks. om det faktisk var kullsyre i eddiken. Med utstyret vi hadde disponibelt kunne vi heller ikke bevise osmose på mikronivå. Men vi kan konkludere med at på makronivå ble teorien oppnådd. Naturfagdidaktisk Drøfting Gjennom dette forsøket skal elever lære at det skjer en kjemisk reaksjon mellom eddiksyra og eggeskallet som gjør at eggeskallet blir oppløst og vi får et nakent egg. Deretter skal elevene 6

7 lære at gjennom osmose blir vann overført gjennom noe som kan på makronivå virke helt tett. Vi tror ikke det er noen aldersbegrensning på dette forsøket, det kunne til og med vært gjennomført i barnehager. Det eneste man må variere på hos de ulike årstrinnene er teoridelen som må tilpasses det nivået forsøket blir gjennomført på. Vi tror det vil kunne virke fascinerende for noen elever at vi bruker så hverdagslige ting som egg og eddik. Dette vil kanskje kunne inspirere og motivere enkelte til å jobbe videre innenfor kjemi på bakgrunn av teorien om Konstruktivisme både som kunnskapsteori og som læringspsykologi (Sjøberg, 2001) Dette forsøket tror vi ikke har noen kjønnsbegrensning, altså det vil virke like interessant for både gutter og jenter. Vi tror ikke det er så mange frihetsgrader på denne aktiviteten fordi det er ekstremt lite man kan gjøre feil. F.eks har det ingenting å si om man heller i eddiken først eller legger egget i glasset først så lenge begge ingrediensene kommer i glasset. Det eneste som kan skje hvis man gir elevene fritt spillerom er at noen egg knuses sannsynligvis, men da egg er så billig og heller ingen mangelvare i Norge vil ikke dette heller ha så stor betydning. Konklusjon Nytteverdien av forsøket er nok størst på ungdomstrinnet da de vil gå nærmere inn på hva som skjer på mikronivå under forsøket i forhold til kun på makronivå som på barnetrinnet. Derimot tror vi det er viktig å kunne gjennomføre et slikt forsøk på barnetrinnet også for å allerede da vekke interesse for faget siden en stor del av fremtiden ligger innenfor kjemien. Elever på ungdomstrinnet vil også kunne gå gjennom representasjonen av stoffene. Makronivå vil si et stoffs egenskaper som kan observeres med de menneskelige sansene. Mikronivå vil si et stoffs oppbygning på ned til den minste atombindinga. Dette kan altså ikke mennesker sanse. Representasjon vil si å kunne navngi stoffer og reaksjoner ved hjelp av formler, symboler og likninger. Disse tre dimensjonene representeres i en viktig trekant innenfor kjemien (Ringnes 2006). Det var veldig greit å ha mer enn bare ett egg å gjennomføre forsøket med siden det ene sprakk under vaskingen. I skolen ville vi prøvd å få til å ha ett egg til hver elev. Om skolen ikke har råd til dette kan man i verste fall be elevene ta med ett egg hjemmefra. For å gjøre forsøket enda morsommere spesielt for elevene på barnetrinnet kan man f.eks ha rødbeter eller andre ting som farger eggene i vannet, evt. konditorfarge hvis det virker. 7

8 Kildeliste Fooladi, Erik (udatert) Å lage nakne egg. Nedlastet fra Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006) Kjemi, Fagdidaktikk. Høyskoleforlaget. s Sjøberg, Svein (2001) Fagdebatikk. Gyldendal Norsk Forlag AS. s Utdanningsdirektoratet, Læreplaner for kunnskapsløftet. Kompetansemål nedlastet fra Wikipedia (2009) Informasjon om syre. Nedlastet fra Wikipedia (2009) Informasjon om osmose. Nedlastet fra

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik 1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr. Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell og metode...5 3.1 Utstyr...5

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Sandtaket i Maskinisten

Sandtaket i Maskinisten Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Tyngdens akselerasjon

Tyngdens akselerasjon Tyngdens akselerasjon Rapport NA153L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 3 3 Materiell og metode... 5 3.1 Utstyr... 5 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Månedsbrev for SIRKELEN,

Månedsbrev for SIRKELEN, Månedsbrev for SIRKELEN, APRIL 2015 PROSJEKT «KJEMI OG FYSIKK» Rådhusmarka barnehage er en Vitenbarnehage og vi har stor fokus på den matematiske delen innen vitenskap. Vi ønsker nå å sette større fokus

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Går det an å lure sansene våre?

Nysgjerrigper-konkurransen Går det an å lure sansene våre? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Går det an å lure sansene våre? Forskere: 7C-2 ved Vestby skole (Vestby, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Nåtidens jeg og fremtidens mat Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De

Detaljer

Kjemi på ungdomstrinnet

Kjemi på ungdomstrinnet Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2017/2018 Årsplan i naturfag 2017/2018 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Øystein Grønnevik Læreverk: Yggdrasil og utvalgte oppgaver i Forskerspiren Nettsted: http://lokus123.lokus.no/index.jsp?sitenodeid=3385964&didlogin=true

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer