Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning"

Transkript

1 Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning

2 Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns tanker om hjertet og dets funksjon er nok stort sett knyttet til kjærlighet og følelser, at det faktisk er det viktigste organet for at vi skal kunne leve, vet de kanskje ikke like mye om. Ved å dissekere et grisehjerte som er anatomisk svært likt et menneskehjerte, og samtidig få forklart hvordan det fungerer, vil elevene få økt kunnskap om hvor viktig hjertet er og hvordan det fungerer. Et av målene i læreplanen (LK-06) for 7. årstrinn under kropp og helse er; at eleven skal kunne beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Disseksjonen ble gjennomført i undervisningen til Naturfag januar 2008, og er beskrevet i flere lærebøker, blant annet i aktivitetsdelen av læreboken for biologi VKI, ToBi. 2 Teori 2.1 Hjertet Hjertet er en hul muskel på størrelse med en knyttneve. 1 Denne muskelen har enorm kapasitet sammenlignet med andre muskler, helt fra fødselen av trekker den seg sammen mer enn 50 ganger i minuttet. Hjertet er delt inn i fire kamre, og hver halvdel består av et forkammer og et hjertekammer. Mellom hvert forkammer og hjertekammer er det seilklaffer som gjør at blodet kan pumpes den ene veien, men ikke tilbake igjen 2. Hjertet er som nevnt en muskel, og blodet pumpes ut i blodårene ved at muskelen trekker seg sammen og presser blodet ut i blodårene. Et hjerteslag har to faser; sammentrekningen, systolen, og fasen mellom hver sammentrekning, diastolen. 3 Hvis man lytter til hjerteslag i et stetoskop kan det høres ut som hjertet slår to ganger på hvert slag, i virkeligheten er det nerveknuter som styrer hjertets sammentrekninger, sinusknuten setter i gang sammentrekningen av hjertemuskelen og fører til at blodet presses fra forkamrene til hjertekamrene, deretter når impulsen atrioventrikulærknuten som forsinker kontraksjonen slik at hjertekamrene rekkes å fylles før 1 Hernes 2003: Dietrichs 2002:28

3 blodet pumpes videre ut i kroppen. 4 Bilde 2.1 Åpent hjerte med alle fire kamre Høyre forkammer Høyre hjertekammer Aorta Seilklaffer Venstre forkammer Venstre hjertekammer Foto: Øyvind Nilsen 2.2 Blodårer og blodtrykk Ute i kroppen fraktes blodet gjennom blodårer. Vi har mange forskjellige typer blodårer, etter hvor i kroppen de befinner seg, og hva de har til oppgave. Det oksygenrike blodet fra hjertet fraktes av arterier med høyt trykk. 5 På grunn av det høye trykket som kreves for å presse blodet ut til hele kroppen, er muskelvevet i venstre hjertehalvdel sterkere og tykkere enn i høyre halvdel (se bilde 2). Etter hvert deler arteriene seg til arterioler, disse frakter blodet til de minste blodårene i kroppen, nemlig kapillærene. 6 Dette er tynne hårrørsårer som vikler seg rundt de ulike organene våre. Kapillærene har svært tynne vegger, noe som gjør diffusjon gjennom åreveggen mulig. Diffusjon, i dette tilfellet av oksygen, går ut på at konsentrasjonen av oksygen i kapillærene er mye høyere enn i muskelcellen den er i kontakt med. Denne forskjellen utjevnes ved at oksygen tilfeldig flytter seg inn i muskelcellen 7, det betyr igjen at blodet som drar videre i kapillærene fra muskelcellene inneholder mindre oksygen. Når blodet kommer tilbake til hjertet sier vi at det er oksygenfattig siden oksygenkonsentrasjonen er ganske lav. Blodet kan bare ta opp en viss menge oksygen, selv om dette er trenbart i form Dietrichs 2002:27 6 Gjerset Hernes 2003:72

4 av at man kan øke konsentrasjonen av røde blodceller. I de røde blodcellene finnes proteinmolekyler som kalles hemoglobin, disse inneholder fire jernatomer som oksygen kan binde seg til. 8 Når det oksygenfattige blodet fra kapillærene skal fraktes tilbake til hjertet skjer det først i form av venyler med lavt trykk, og etter hvert som de nærmer seg hjertet blir de til vener som frakter blodet tilbake til hjertet. 9 Når man måler blodtrykket, er det trykket i blodårene som måles. Det systoliske trykket er trykket i blodårene når hjertet trekker seg sammen, mens det diastoliske trykket er trykket i blodårene når hjertet hviler. Forholdet mellom disse forteller oss om motstanden i de mindre arteriene 10. Hjertemuskelen har selv et stort behov for oksygenrikt blod, dette tilføres fra egne blodårer som omkranser hjertet. Disse blodårene kalles kransarterier 11. Bilde 2.2 Hjerte med kransarterier Høyre hjertehalvdel Venstre hjertehalvdel Kransarterier Foto: Øyvind Nilsen 2.3 Kretsløpene Kroppen består av 11 ulike organsystemer 12, sirkulasjonssystemet er et av disse. Dette organsystemet omfatter blodomløpet og hjertemuskelen. Samspillet mellom kretsløpssystemet og respirasjonssystemet er en forutsetning for å frakte oksygen til muskler i 8 Hernes 2003:111 9 Gjerset Hernes 2003: Dietrichs, E. 2002:12

5 hele kroppen. Kretsløpssystemet frakter blodet rundt i kroppen via det store og det lille kretsløpet. Det lille kretsløpet har som oppgave å tilføre oksygen til blodet, og det går fra hjertets høyre hjertekammer hvor oksygenfattig blod pumpes til lungene og oksygen diffunderer fra alveolene i lungene til de røde blodlegemene i blodet i kapillærene og fester seg på hemoglobinet før blodet fraktes tilbake til hjertets venstre forkammer. Det store kretskløpet har som oppgave å frakte oksygenrikt blod ut til alle organene i kroppen. Det skjer ved at oksygenrikt blod pumpes ut fra venstre hjertekammer gjennom hovedarterien aorta, ut til kroppens organer, før det returnerer gjennom venene til høyre forkammer. 13 Figur 2.1 Hjertekretsløpene 3 Materiell og metode 3.1 Utstyr Denne øvelsen krever at man har tilgang til grisehjerter, skalpell, gummihansker og avispapir. Grisehjerter kan man få ved å kontakte en lokal slakter, det kan imidlertid være lurt å informere om at hjertene skal brukes til disseksjon og at det av denne årsak er fint at de er i så bra stand som mulig, og at noe av aorta er igjen/"stikker ut". 3.2 Fremgangsmåte Gjennomføring I forkant av selve disseksjonen gikk vi teoretisk gjennom hjertets oppbygning og fysiologi, det store og det lille kretsløpet, blodet og blodårer (se teoridelen). Vi fikk også utdelt et ark der det sto hva vi skulle lete etter under disseksjonen; 13

6 Studere hjertets utside Finne kransearteriene Lage snitt i hjertet slik at alle fire kamrene kunne sees Finne klaffene mellom de forskjellige kamrene Se hvordan blodet går gjennom hjertet Studere tykkelsen ved venstre hjertekammer, hvorfor er muskelveggen tykkere her? Foto: Øyvind Nilsen Gjennomgangen gjorde at vi hadde en viss anelse om hva vi så etter, og hvor ting var i forhold til hverandre. Etter gjennomgangen fikk vi utdelt et hjerte som vi la på avispapiret for å hindre søl før vi begynte å undersøke det Risikovurdering Elevene skal i dette forsøket bruke skalpeller, og det vil være lurt å ta noen forhåndsregler i forhold til bruken av disse. Også om hvordan skalpellene rengjøres, og hvor de skal plasseres etter bruk. Skalpeller burde ikke ligge og slenge rundt. Enkelte elever kan få en reaksjon ved synet av blod, og i verste fall svime av. Dette er noe man bør være obs på, spesielt hvis man vet om elever som kan være i faresonen. 4 Resultater Under dissekeringen var vi i stand til å lokalisere de ulike delene av hjertet. Vi fant alle fire hjertekamre, seilklaffer, utgangen til aorta, kransarteriene (se bilde 1 og 2). Vi observerte også at muskelvevet i den venstre hjertehalvdelen var tykkere enn i den høyre halvdelen. Vi tok bilder av funnene våre etter hvert som vi kom over dem. Det kunne til tider være vanskelig å orientere seg i hjertet for å ta gode bilder. Grunnen til det, var at slakteren hadde fjernet alle ytre deler av aorta og nesten hadde delt hjertet i to. Vi måtte derfor holde eller plassere det på en spesiell måte da vi skulle ta bilde.

7 Bilde 4.1 Hjertet sett ovenfra Bilde 4.2 Åpent hjerte med seilklaff Utgangen til aorta Seilklaff Foto: Øyvind Nilsen Foto: Øyvind Nilsen Siden hjertet vi fikk utdelt var veldig oppkuttet, hadde vi ikke mulighet til å forsøke å sende vann gjennom det. Vi kunne likevel studere hvordan blodet går gjennom hjertet, og se for oss kretsløpene. 5 Drøfting 5.1 Naturfagvitenskapelig drøfting Når man leser teoristoff om ulike emner kan det være vanskelig å forestille seg hvordan det ser ut i praksis, dette gjelder i stor grad også hjertet. Hensikten med dette forsøket var derfor å bli kjent med hjertet og dets oppbygning, i tillegg til kunnskap om hjertekretsløpene. Det er selvsagt viktig med den teoretiske bakgrunnen slik at man vet noenlunde hva det er man ser etter. For eksempel er det nødvendig å vite at man har ulike kamre i hjertet og de to kamrene på hver side er skilt ved hjelp av klaffer, hvis man skal være i stand til å finne og undersøke disse. Selve snittingen med skalpellet er da avgjørende for hvor mye man klarer å finne, hvis man kutter for mye vil det ikke være mulig å finne de ulike delene. Under dette forsøket var vi i stand til å finne alle de aktuelle delene på tross av at det var kuttet en del i før vi begynte. Seilklaffene fikk vi veldig fint frem, og til dels også de ulike hjertekamrene. Det kan nok være enklere å finne og beskrive de delene av hjertet man kan se på utsiden uten å kutte i det, f eks. kransearteriene og utgangen til aorta. Kranseartereine fant vi lett, mens utgangen til aorta var delvis fjernet av slakteren. Det er et viktig poeng at det er menneskekroppen barna skal bli kjent med, og det at grisehjertet da er anatomisk likt menneskehjertet er en forutsetning for at forsøket skal ha noen hensikt.

8 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Dette er nok et forsøk elevene enten synes er kjempespennende og morsomt, eller absolutt ikke har lyst til å gjøre. De fleste synes nok det er interessant å få lov til å kutte i et ordentlig hjerte, og at dette igjen øker lysten til å lære hvordan det faktisk fungerer. Andre igjen kan synes det er ekkelt og skummelt, eller at de ikke tåler synet av blod. Det er da viktig å legge til rette for at alle som har lyst, får prøve seg med skalpellet, men at de som ikke har lyst eller tørr, blir inkludert ved å se på. En måte å tilpasse dette på er å gi ulike oppgaver til alle i gruppene. Noen kan for eksempel notere ned funn, ta bilder eller tegne. Hvis noen absolutt ikke tåler synet av blod kan de få en annen oppgave. Man kan ta i bruk flere tilleggsoppgaver for å bidra til økt læring, en gunstig vri kan være å be elevene selv om å tegne hjertet og kretsløpene. De kan så sette navn på hjertets ulike deler og forklare kretsløpene til hverandre. Gruppene burde ikke være for store slik at alle kan få bidratt, og for at elevene skal kunne dele kunnskap med hverandre. Men dette avhenger så klart av rammevilkår som hvor mange hjerter man har tilgjengelig og hvor stor elevgruppen er. Det er viktig at elevene blir gitt den nødvendige forkunnskap for best mulig utbytte av forsøket, hvis hjertet bare blir plassert foran dem uten spesielle retningslinjer skjønner de neppe så mye av det de ser. Å slippe elevene løs med skalpellet uten en gitt framgangsmåte i slike forsøk krever høy forkunnskap. Dette forsøket har en frihetsgrad lik 0 etter Anderssons skala. 14 Problemstilling, framgangsmåte og resultat er gitt. Det kan likevel diskuteres om resultatet er gitt ettersom grupper kan ende opp med å ikke finne enkelte deler. På den andre siden vil læreren vil gå rundt å vise elevene når dem ikke finner noe. Fremgangsmåten er så detaljert at elevene vet hva dem skal finne. 6 Konklusjon Dette er etter vår oppfatning et spennende og bra forsøk, og ikke minst; det engasjerte oss. Vi kan derfor anta at det også vil engasjere elevene. Det eneste negative vi kan nevne er at slakteren nesten hadde kuttet hjertet i to før vi fikk begynne å arbeide med det, noe som gjorde det litt vanskelig å finne alle delene, spesielt aorta som var kuttet helt vekk. Likevel føler vi at målene med forsøket ble oppnådd, vi lærte både om hvordan hjertet så ut og om 14 Marion, P. 1994:8

9 hvordan det er bygd opp. Det er viktig å huske på at det er skarpe redskaper vi bruker, og at sjansen for kutt og småskader er tilstede. Derfor kan det være lurt å ha lett førstehjelpsutstyr tilgjengelig, samt at man hele veien er obs på at elevene er forsiktige og seriøse.

10 7 Kildeliste Alle fotografier: Øyvind Nilsen Anonym (udatert) Hjertet. Nedlastet fra: Anonym (udatert) Blodtrykk. Nedlastet fra: Anonym (udatert) Hjerteklaffe. Nedlastet fra: Dietrichs, E., P. Hurlen og K. C. Toverud (2002) Den forunderlige kroppen, Gyldendal undervisning, 4. utgave Figur 2.1: Lene Dypvik Gjerset, A., Haugen, K. og Holmstad, Per (2006) Treningslære, Gyldendal forlag, 3. utgave Hernes, K. og K. E. Skaring (2003), ToBi, Gyldendal forlag, 2. utgave Marion, P. (1994) Feltarbeid i skolen. Biologi

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fasit til eksamensoppgavene

Fasit til eksamensoppgavene Fasit til eksamensoppgavene 1 a. carotis (halspulsåren) 10 2 arcus aortae (aortabuen) a. pulmonalis dexter (høyre lungearterie) Hjertet og sirkulasjonssystemet 3 a. coronaria sinistra (venstre koronararterie)

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK 1 2 Nasjonal paramedic utdanning kull 2-2004 2006 Innhold Totalt 21 sider/ 4698 ord. Dato 24.03. 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Avgrensning 3 1. Sirkulasjons og trykklære 5 1.1 Newtons bevegelseslover

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77) BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 Individuell semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2011 BOKMÅL Sensur faller innen 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1646 Varmepumpe Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1646 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjenneskap til varmepumpens oppbygning, dens virkemåte

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Hjerteinfarkt og Prehospital Trombolyse

Hjerteinfarkt og Prehospital Trombolyse Nasjonal Paramedic Utdanning Pilotkull Høyskolen I Lillehammer 2003-2005 Avsluttende hovedoppgave i forbindelse med ambulansepraksis. Skrevet av Per Tore Johansen Emne: Hjerteinfarkt og Prehospital Trombolyse.

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet. . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Blodtrykksmåler til overarm BI2003

Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Sikkerhetsanvisninger - Selvdiagnose og behandling av målte resultater er farlig. Følg legens henvisninger. - Ikke bruk apparatet til noe annet enn å måte blodtrykk.

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Last ned Ny vitenskap om kroppen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ny vitenskap om kroppen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ny vitenskap om kroppen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ny vitenskap om kroppen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Ny vitenskap om kroppen Last ned ISBN: 9788293321675 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse:11.95 Mb Kroppen vår er et mesterverk. Den kan oppnå en imponerende hurtighet, smidighet og styrke,

Detaljer

Last ned Ny vitenskap om kroppen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ny vitenskap om kroppen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ny vitenskap om kroppen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ny vitenskap om kroppen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Ny vitenskap om kroppen Last ned ISBN: 9788293321675 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse: 12.08 Mb Kroppen vår er et mesterverk. Den kan oppnå en imponerende hurtighet, smidighet og styrke,

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002 1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt. Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses

Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt. Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses Tilpasset opplæring i teori og i praksis Ved Espen Schønfeldt Hvem tilpasses opplæringen Hvordan kan opplæringen tilpasses Hvem bør undervisningen tilpasses Elevenes kunnskapsnivå bli bevist hvilken kunnskaper

Detaljer

4. samling Glede. Innledning til lærerne

4. samling Glede. Innledning til lærerne 4. samling Glede Innledning til lærerne Glede i hjertet gir god helse (Ordspråkene 17.22) Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 4 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM

KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM THERAPIES. HAND IN HAND. BLODSIRKULASJON BLODSIRKULASJONEN KAN ENKLEST FORKLARES GJENNOM DE TRE HOVEDELEMENTENE: HJERTET, ARTERIENE

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Rapport 3, Fiskens anatomi

Rapport 3, Fiskens anatomi Rapport 3, Fiskens anatomi Helena, Katrine, Jeanette Innledning: Hensikten med dette forsøket, er å finne ut hvordan de viktigste indre organene til en fisk ser ut, hvordan de fungerer og hvilke ulike

Detaljer

Refleksjonsnotat november 2016

Refleksjonsnotat november 2016 Refleksjonsnotat november 2016 Som du kanskje leste i forrige refleksjonsnotat jobber vi med et prosjekt, nemlig kart. I begynnelsen dreide det seg omtrent bare om hvor kaptein Sabeltann har gjemt skatten

Detaljer

KURS I EKKOKARDIOGRAFI

KURS I EKKOKARDIOGRAFI KURS I EKKOKARDIOGRAFI kurs nr. O-24197 torsdag 4. mars 2009 Medfødte hjertefeil AXIOM 1 The child is not a little man AXIOM 2 The neonate is not a little child SPESIELLE FORHOLD VED PEDIATRISK KARDIOLOGISK

Detaljer