Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen"

Transkript

1 Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen

2 1.0 Innledning Teori Faglige begreper Teoriforståelse Materiell og metode Utstyr (se bilde 4) Fremgangsmåte Resultat Drøfting naturvitenskapelig drøfting Naturfagdidaktisk drøfting Konklusjon

3 1.0 Innledning Tirsdag gjennomførte vi et forsøk i kropp og helse. Forsøket gikk ut på å avstive enkelte ledd i fingrene (se bilde 1). Hensikten med denne oppgaven er at elevene skal få oppleve hvilken oppgave leddene har for kroppens bevegelighet, spesielt rettet til fingerleddene. Hvordan vi er i stand til å gripe og løfte gjenstander, og hvordan samarbeider fingrene for å utføre oppgaver? I dette forsøket kan det trekkes inn kompetansemål fra 2-7. årstrinn, både fra forskerspiren og kropp og helse. Bilde 1: Avstiving av ledd Foto: Camilla Holsmo Læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn (LK06:85) o Fra kropp og helse Sette navn på og beskrive funksjonene til noe ytre og indre deler av menneskekroppen o Fra forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk Etter 4. årstrinn (LK06:86) o Fra kropp og helse Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp Etter 7. årstrinn (LK06:87) o Fra kropp og helse Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg o Fra forskerspiren: formulere spørsmål som han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvfomulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. 3

4 Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater Forsøket om avstivning av ledd kan være en introduksjon til temaet kropp og helse. Forsøket er med på å vise elevene hvordan leddene i kroppen fungerer. Her får elevene noe konkret å knytte de faglige begrepene til, noe som kan øke forståelsen for hvordan kroppen fungerer. Praktisk arbeid kan med å vekke engasjement og motivasjon blant elevene for videre arbeid rundt temaet. Forsøket har vi funnet på naturfag.no, hvor det ble lagt fram som et forsøk som passer for 5-7.klasse Teori 2.1 Faglige begreper I forhold til dette forsøket er det noe vesentlige begreper som elevene med fordel burde ha kjennskap til. Kroppen vår består av flere typer ledd som vi deler inn i grupper. De leddene vi mener elevene bør ha kunnskap til når du skal gjennomføre et slikt forsøk er; kuleledd, hengselledd og dreieledd. Kuleledd (se bilde 2) er et ledd som gir mulighet for bevegelse i mange ulike retninger. Den ene knokkelen er formet som en kule som passer inn i en skål i knokkelen den møter. Dette leddet finnes i skulderen og i hoftene våre. Bilde 2: Illustrasjon av kuleledd pp9/ny_side_3.htm ( ) Hengselsledd (se bilde 3) har en mer begrenset bevegelighet, men er som regel stor i én bestemt retning, opp eller ned. Dette leddet kan sammenlignes med en hengsel, der de to delene Bilde 3: Illustrasjon av hengselledd ( ) 1 Anonym (udatert) ( ) 4

5 passer overens. Vi finner hengselsledd blant annet i fingrene, i tærne og i kneet (Carlson, Drangeid, Lind 2000:62). Dreieledd er sylinderformede leddflater i knoklenes lengderetning. Disse leddene finner vi for eksempel i nakke, albue og i ryggsøylen. Det er de leddene som gjør at vi kan dreie nakke og albuen fram og tilbake 2 Fingerledd, hofteledd, kneledd og albueledd kalles for ekte ledd. Et ekte ledd er omsluttet av bindevev og kalles for leddkapsel. Dette bindevevet er det som holder leddet sammen. Leddkapselen danner et lukket rom hvor det produseres leddvæske. Denne leddvæsken smører leddet slik at det blir lettere å uføre bevegelser. Utenfor disse leddkapslene finner vi sterke bånd bygd opp av bindevev, som vi kaller for leddbånd. Leddbåndet er det som holder knoklene sammen, de er sterke og svært elastiske. Kroppen vår har også leddbånd på innsiden av leddkapselen, eksempel i hofteleddet og kneleddet. Dette er fordi disse to leddene må tåle store belastninger i løpet av menneskets liv. I selve kneleddet kalles de korsbånd. Inne i leddkapselen er det et mellomrom mellom knoklene som møter hverandre. Dette mellomrommet kalles for en leddspalte. De to knokkel-endene som møter hverandre i leddspalten kalles for en leddflate. Knokkel-endene eller leddflaten er dekket ev et lag med glatt brusk, leddbrusk. Leddbrusken gjør at knokkel-enden passer bedre sammen og glir lett i forhold til hverandre. For å hindre at leddene gnisser mot hverandre har vi slimposer i kroppen. Slimposene er væskefylte og ligger ofte i områder rundt sener og muskler som passerer knoklene våre (Carlson, Drangeid, Lind 2000:61). 2.2 Teoriforståelse Vi har valgt å ta utgangspunkt i kompetansemål fra 2. til 7. årstrinn, og mener at denne oppgaven kan gjennomføres på alle trinn, ikke bare 5-7. trinn. Vi ønsker at forsøket skal gi elevene en større forståelse for hvordan kroppen vår fungerer. Forsøket skal også gi elevene en forståelse av begrepene kuleledd, hengselledd og dreieledd. Uten leddene i kroppen vår, hadde vi ikke kunnet bevege oss slik vi gjør til vanlig. Forsøket er med på å illustrere dette overfor elevene. Det å ha avstivne ledd gjør enkle oppgaver i hverdagen mye vanskeligere. Vi mener at et slikt forsøk kan gi elevene mulighet til å erfare og reflektere over det hva som 2 ( ) 5

6 skjer når fingrene blir stive. Er det noen fingrer vi kan leve uten? Hvilke oppgaver vil vi da ikke kunne gjennomføre? 3.0 Materiell og metode 3.1 Utstyr (se bilde 4) Teip (må være ganske sterk) Blomsterpinner Ark Konvolutt Avis To strikk Plastpose Flaske med kork Vann Beger Binders Saks Bilde 4: Utstyr Foto: Karianne Kvernvik Utstyret er ikke vanskelig å skaffe og ligger på en pris mellom 10 kr til 40kr per gjenstand. De fleste av gjenstandene finner en på skolen, noe som gjør dette til en lettvint og rimelig aktivitet. 3.2 Fremgangsmåte Aktiviteten starter med at en skal utføre ulike oppgaver uten teipede ledd; 1. Skrive en liten beskjed på et ark. Brett det sammen tre ganger og legg arket i en konvolutt 2. Rull sammen en avis g fest to strikker til hver ende. Putt den rullede avisen i en plastpose og pakk ut alle delene igjen. 3. Skru av korken på en falske og hell vann fra flasken opp i et beger. Drikk av begeret 4. Helt 6 eller flere binders sammen til et armbånd og ta det på deg. Etter på skal du ta dem fra hverandre igjen. 5. Klipp ut en sirkel fra et ark. 6

7 Da vi hadde utført disse oppgavene skulle vi gjennomføre de samme oppgavene igjen, denne gangen med avstivede ledd. Den ene studenten fikk avstivet begge tommelleddene, den andre fikk avstivet peke- og langefingeren på begge leddene. Underveis forklarte vi for hverandre hvordan vi opplevde å utføre de ulike oppgavene med avstivede ledd. Dersom vi skulle gjennomført dette forsøket med elever, ville vi delt dem opp i grupper på to eller flere, slik at alle fikk prøvd å avstive leddene i fingrene. Etter på skulle de delt erfaringer med medelevene for å høre om de oppfattet det å ha stive ledd på samme eller ulike måter. Det er viktig at alle elevene forstår hvordan de skal utføre forsøket og deltar aktivt. På den måten vil de ha mest mulig utbytte av forsøket. Elevene kan evt. være med å bestemme hvilke oppgaver de vil gjennomføre, slik at det ikke bare er læreren som bestemmer. Risikovurdering Dette forsøket har i utgangspunktet en lav risikofaktor, men det er viktig å tenke over hvor stramt teipen skal sitte. Er teipen satt på for stramt, kan dette føre til at blodgjennomstrømningen til fingrene minker, slik at fingrene blir numne og blå. 4.0 Resultat På forhånd hadde vi diskutert hva vi trodde kom til å bli vanskelig å gjennomføre. Vi trodde det ville bli vanskelig å skrive, skru av en kork, holde en saks og hekte sammen bindersene. Da vi gjennomførte forsøket opplevde vi at vi ikke kunne bruke de vanlige fingrene og grepene våre. Vi var nødt til å gripe tak i gjenstander ved hjelp av andre fingre som vi ikke vanligvis bruker til å gripe. 1. Den første oppgaven gikk ut på å skrive en liten beskjed på et ark, brette det sammen tre ganger og legge arket i en konvolutt. Denne oppgaven ble gjennomført av begge studentene. Studenten med avstivet peke- og langefinger opplevde at det var vanskelig å holde pennen, og skrivebevegelsen ble mye større. Hele armen måtte brukes, ikke bare håndleddet. Studenten som hadde avstivet tomler, opplevde det særdeles vanskelig å holde pennen. Her måtte pennen holdes mellom peke- og langefingeren, noe som jorde skrivingen vanskelig. 7

8 2. Neste oppgave som skulle gjennomføres, var å rulle sammen en avis og feste to strikker til hver ende (se bilde 5). Avisen skulle puttes i en plastpose, og deretter skulle alt pakkes ut igjen. Denne oppgaven ble gjennomført av studenten som hadde stive tomler på begge hendene. Studenten mente oppgaven i seg selv ikke var vanskelig. Hun var nødt til å bruke begge hendene til å sette strikket på avisen, i stede for tommelen. Det var lett å pakke avisen ned i posen og pakke ut. 3. Tredje oppgave var å skru av korken på en flaske og helle vann fra flasken opp i et beger. Deretter skulle en drikke av begeret. Denne oppgaven ble gjennomført av begge studentene. Studenten som hadde langefinger og pekefinger stive opplevde at flasken skled unna når hun skulle gripe rundt korken. Hun fikk ikke et bra tak og fingrene som var stive var hele tiden i veien. Hun brukte tommelen, ringefinger og lillefingeren for å skru av korken. Dette var det vanskeligste med oppgaven. Å løfte flasken, helle vann i begeret og drikke det var ikke noe problem. Studenten som hadde tomlene stive hadde ikke noe problem med å få av korken og helle vann i begeret. Hun brukte peke og langefinger for å gripe rundt korken og vri den opp. Bilde 5: Oppgave med avstivede tomler Foto: Karianne Kvernvik 4. En annen oppgave gikk ut på å hekte seks eller flere binders sammen til et armbånd og ta det på. Etter på skal en ta av seg armbåndet, og hekte bindersene fra hverandre igjen; Oppgaven var gjennomført av begge studentene for å se om resultatet ble det samme. Studenten som hadde tomlene stive måtte gripe bindersene med peke og langefinger. Det krevde en del forsøk, men etter hvert ble det lettere å hekte binderser sammen. Hun brukte tommelen til å dytte på bindersene. Studenten som hadde pekefinger og langefinger ble sliten i fingrene. Det var lang avstand mellom tommelen og ringefingeren som hun brukte for å gripe rundt bindersene. Studenten erfarte at hun ikke var like sterk i ringefingeren, som i pekefingeren. 8

9 5. Siste oppgave som vi gjennomførte, var å klippe ut en sirkel fra et ark. Dette var ikke noe problem for noen av studentene. De opplevde at de hadde liten kontroll på saksa, men at det likevel gikk greit å klippe en sirkel. Oversikt over hvilke oppgaver vi mente var lett og vanskelig Litt vanskelig Vanskelig 1. Skrive beskjed på et ark X 2. Rulle sammen en avis X 3. Skru av korken på en flaske.. X 4. Hekte binders sammen X 5. Klipp en sirkel.. X 5.0 Drøfting 5.1 naturvitenskapelig drøfting Hensikten med denne aktiviteten var å illustrere leddenes betydning for kroppens bevegelighet. Resultatene av forsøket viser at hverdagslige aktiviteter kan bli en utfordring dersom noen fingerledd er avstivet. Studenten som hadde avstivet peke- og langefinger, opplevde at gripebevegelsene ble tyngre å utføre. Istedenfor å gripe med tommelen og pekefingeren, måtte studenten gripe med tommelen og ringefingeren. Studenten opplevde at det var tyngre å klipe, og at kraften ikke ble like stor som den vanligvis blir. Dette er en indikasjon på at en er sterkere i peke- og langefingeren enn en er i ringe- og lillefingeren. Årsaken til dette kan være flere. Ringe- og pekefingeren bruker en i liten grad til vanlig, og det kan føre til at en har mindre og svakere muskler her enn i peke- og langefingeren, som en bruker mer aktivt. Avstanden mellom pekefingeren og tommelen er kort, mens avstanden mellom tommelen og ringefingeren er en del lengre. Dette kan føre til at klipebevegelsen blir vanskeligere, og en mister en del kraft. Ut i fra resultatene, ser vi at studenten som hadde avstivet begge tomlene, hadde de største utfordringene. Gripebevegelser ble vanskelige, her måtte peke- og langefingrene tas i bruk. Det å skrive ble nærmest en umulighet. Dette er en indikasjon på hvor viktig tomlene er for mennesker. Tommelen er et av særtrekkene hos mennesket, og den sier mye om hvordan menneskets utvikling har vært gjennom tidene. 9

10 Mennesket har trolig utviklet seg fra de afrikanske menneskeapene. Den eldste menneskeapen som er kjent, er ca 30 millioner år gammel. Ut i fra disse menneskeapene, utviklet det seg forskjellige arter, og menneskefamilien er trolig en av disse artene. Apene i det som skulle bli menneskefamilien utviklet seg fra å gå på fire bein til å bli tobeinte. Denne utviklingen førte til at hendene ble friere, og det ble utviklet en motstilt tommel. De eldste medlemmene av menneskefamilien hadde også større hjerne, mindre kjever og tenner og lengre, slankere knokler, spesielt i beina. Det er flere arter i dag som har tommel. Sjimpansen, orangutangen og pandaen er eksempler på dyr som har tomler. Forskjellen på tomlene til disse dyrene og menneskets tommel, er at tommelen hos dyr er en del kortere enn hos mennesket (www.nhm/uio.no). 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Hensikten med denne aktiviteten, er at elevene skal få et innblikk i hvilken betydning leddene i fingrene har for bevegeligheten. Etter å ha gjennomført denne aktiviteten, mener vi dette er en aktivitet som på en lærerik og morsom måte illustrerer nettopp dette. Vi opplevde at dagligdagse oppgaver ble betydelig vanskeligere å gjennomføre etter å ha avstivet noen av fingrene. Vi har reflektert over det å ikke ha tomler og hvilke utfordringer vi ville hatt i hverdagen. Mennesker som mister eller ikke utvikler tomler finner andre effektive metoder, slik at de kan gjennomføre både lette og vanskelige oppgaver. Vi opplevde at når tommelen var avstivet hadde vi ikke noe godt gripetak. Og vi mener at det er enkelte oppgaver som kan være vanskelige å utføre uten tommel. For eksempel det å skrive, klatre eller sette i øredobber. Dette er også en aktivitet som kan gi rom for ulik frihetsgrad i forhold til gjennomføring. Dette mener vi er en stor fordel. Mange av de tradisjonelle aktivitetene er i stor grad styrt, der problemstilling og framgangsmåte er bestemt på forhånd. Enkelte ganger er også resultatet bestemt på forhånd. Gjennom slike styrte forsøk kan elevene få oppfattelsen av at det alltid er et resultat som er det rette. Dette kan virke uheldig, ettersom det kan oppstå holdninger som er det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Elevene vil se på aktiviteter som en prosedyre for å finne svar på spørsmål de ikke selv ikke ville ha funnet på å stille. I læreplanen for naturfag står det blant annet at elevene skal kunne planlegge og gjennomføre egne undersøkelser. For å 10

11 oppnå dette, må elevene lære å lage problemstillinger, lage planer og lære hvordan de skal bruke sine resultater for å komme fram til en konklusjon. Dette er en prosess som krever tid og trening. Det vil si at frihetsgraden i en aktivitet må økes etter hvert som elevene bygger seg erfaringer og kunnskaper. Det er lærerens oppgave å legge til rette for at elevene opparbeider seg den erfaringen. En praktisk måte å la elevene jobbe med åpne aktiviteter på, er å koble styrte aktiviteter og åpne aktiviteter (Marion 2008:93). For å gjøre denne aktiviteten mer åpen, kan en la elevene bestemme selv hvilket ledd de vil avstive, og hvilke aktiviteter de vil gjennomføre. ved å utføre aktiviteten på denne måten, vil en få forskjellige resultat på de forskjellige gruppene, ettersom de (forhåpentlig vis) velger forskjellige ledd. En vil da få et større bilde av leddenes funksjon, noe som kan være med på å gi rom for enda mer diskusjon. Frihetsgraden må selvfølgelig tilpasses aldersgruppen aktiviteten brukes for. Som vi nevnte i avsnitt 5.1, kan denne aktiviteten brukes i forbindelse med temaet evolusjon, spesielt med tanke på tommelleddet. På denne måten kan aktiviteten brukes på tvers av ulike tema; både om kroppen og om evolusjon. Det å kan vise sammenheng mellom ulike tema kan styrke elevenes forståelse av naturfag, noe som er svært viktig. 6.0 Konklusjon Dette er en aktivitet som på en morsom måte viser hvor avhengig mennesker er av å ha bevegelighet i fingrene. Gjennom denne aktiviteten får elevene kjenne på kroppen hvordan det er å gjennomføre dagligdagse oppgaver uten å kunne bevege noen av fingrene. Ved at elevene jobber i grupper på to og to, hvor hvert av parene avstiver forskjellige fingrer, kan en gjennom diskusjon komme fram til hvilke fingrer en er mest avhengig av. Dette er en aktivitet som kan ha ulik frihetsgrad, alt etter hvordan man velger å bygge den opp. Dette synes vi er en styrke i aktiviteten. På denne måten kan også aktiviteten tilpasses ulike aldersgrupper. Vi ser også at aktiviteten kan brukes innenfor ulike tema, noe som gjør dette til en allsidig aktivitet, som er med på å vise sammenhenger mellom ulike tema. Ved å gjøre dette forsøket ved kun å konsentrere seg om tommelleddet, kan dette være et forsøk knyttet til menneskets evolusjon. Tommelen er et særtrekk hos mennesket, og sier mye om hvordan utviklingen har vært fra de første menneskeapene til homo sapiens. 11

12 Litteraturliste Anonym (udatert) Faktaside om menneskets utvikling. Nedlastet fra ( ) Anonym (udatert) Forsøk og praktisk arbeid: Avstiving av ledd. Nedlastet fra ( ) Anonym (udatert) Skjelettet. Bilde nedlastet fra ( ) Carlson. A, S.O Drangeid og T. Lind 2000: Humanbiologi. Ashehoug, Oslo Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006: Læreplan i naturfag Marion, Per van og Alex Strømme: Biologididatikk. Høyskoleforlaget 2008 Norsk ordbok (udatert) Dreieledd. Nedlastet fra ( ) 12

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008. Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre

Årets nysgjerrigper 2008. Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre det samme med ringfingeren? Klasse: 7a Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Sandtaket i Maskinisten

Sandtaket i Maskinisten Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 Individuell semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 1-7E2 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2011 BOKMÅL Sensur faller innen 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E. Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.)

Purriot og den forsvunne bronsehesten av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) "Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) En ekte detektiv dukket opp da Katrin Handeland presenterte denne boken til en andreklasse. Presentasjon av boka Boken er

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter. 7. desember 2012 Peter van Marion, Skolelaboratoriet, NTNU

Utforskende arbeidsmåter. 7. desember 2012 Peter van Marion, Skolelaboratoriet, NTNU 1 Utforskende arbeidsmåter 7. desember 2012 Peter van Marion, Skolelaboratoriet, NTNU 2 http://www.youtube.com/watch?v=ta5jh9vgldw&feature=player_detailp age 1. Praksisrette 2. Anvendelse 3. Samfunnsperspektiv

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell og metode...5 3.1 Utstyr...5

Detaljer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer