Sammenhengen mellom strøm og spenning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenhengen mellom strøm og spenning"

Transkript

1 Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen

2 Innhold 1.0 Innledning Teori Faglige begreper Teoriforståelse Materiell og utstyr Utstyr Fremgangsmåte Risikovurdering Resultater Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Naturfagdidaktisk drøfting Gruppearbeid Konklusjon... 9 Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

3 1.0 Innledning På 3. samling i naturfag var et av temaene under fenomener og stoffer elektrisitet. Vi utførte en rekke forsøk knyttet til de ulike områdene innenfor temaet elektrisitet. En av aktivitetene vi prøvde, var et forsøk som omhandlet strøm, spenning og resistans. Hensikten med denne aktiviteten er å undersøke sammenhengen mellom strøm og spenning. Forsøket skulle også inneholde minst en utregning av resistans. Aktiviteten ble presentert av lærer Espen Henriksen. Denne aktiviteten kan bidra til å nå flere kompetansemål i kunnskapsløftet. Elevene skal etter 7. årstrinn blant annet kunne gjennomføre forsøk med elektrisitet, beskrive og forklare resultatene (LK06, Naturfag). Etter 10. årstrinn skal elevene kunne forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning og resistans(lk06: Naturfag). I dette forsøket får elevene utforske sammenhengen mellom strøm og spenning. De må gjennom planen for forsøket beskrive hvordan forsøket skal gjennomføres, og elevene skal bruke resultatet til å komme fram til en konklusjon. 2.0 Teori 2.1 Faglige begreper Det som gjør noe elektrisk ladd, er overskudd eller underskudd av elektroner. Et atom som tar til seg elektroner, får et overskudd av negativ ladning. Et atom som gir fra seg elektroner, får et overskudd av positiv ladning. Elektrisk ladning har symbolet Q. Elektrisk strøm er en strøm av ladninger. Enheten for strøm er A; ampere. Likestrøm er strøm som har samme retning hele tiden. For å måle strømmen i en krets, bruker vi et ampermeter. Begrepet elektrisk spenninger et mål for den kraften som driver elektrisiteten gjennom for eksempel en ledning. Det er en elektrisk kraft som driver en ladning gjennom ledningen, for eksempel et batteri. Når ladningen er flyttet fra et tverrsnitt A til et tverrsnitt B i ledningen, har den elektriske kraften utført et elektrisk arbeid på ladningen. Dette arbeidet er avhengig av hvor stor ladningen er. arbeid per ladning kaller vi spenningen mellom A og B. Enheten for spenning er volt, V. For å måle spenningen, bruker vi et voltmeter. Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

4 Når vi skal måle strømmen gjennom en komponent, for eksempel en lampe, kobler vi ampermeteret i serie med komponenten. Et godt ampermeter har liten resistans sammenlignet med komponenten. Når vi skal måle spenningen over en komponent, kobler vi voltmeteret i parallell med komponenten. Et godt voltmeter har stor resistans sammenlignet med komponenten. Et materiale det går strøm gjennom, gjør motstand mot strømmen. Når elektronene strømmer gjennom materialet, støter de stadig på atomene i materialet. Da mister elektronene energi, og må stadig tilføres energi fra spenningskilden for å få strømmen videre. Som mål for motstand i en komponent bruker vi størrelsen resistans. Når vi legger en spenning over en komponent, er det resistansen i komponenten som bestemmer hvor stor strømmen blir. Enheten for resistans er ohm, Ω. Resistansen R i en komponent er forholdet mellom spenningen U over komponenten, og strømmen I gjennom komponenten: R= I U (Hansen: Fysikk for lærere, 1997) 2.2 Teoriforståelse Vi har funnet to kompetansemål (se innledning) som denne aktiviteten kan være med på å nå. Ved å bruke denne aktiviteten i skolen, ønsker vi å gi elevene en bedre forståelse for begrepene spenning, strøm og resistans. Gjennom denne aktiviteten håper vi at elevene oppdager sammenhengen mellom de forskjellige begrepene, og hvordan de fungerer i praksis. Vi ønsker at elevene skal lære å lage egen plan for et forsøk. Her vil elevene oppdage at det er viktig med en grundig og gjennomtenkt planlegging. Ved å måtte planlegge forsøket selv, får elevene ta del i sin egen læring. Vi mener at elevene lærer mer av forsøket ved å planlegge det selv, enn dersom lærer ga elevene en ferdig oppskrift. 3.0 Materiell og utstyr 3.1 Utstyr Til dette forsøket trenger en følgende utstyr (se bilde 1): 2 eller flere batteri Kabler Lyspærer Bilde 1: Utstyr Foto: Camilla Holsmo Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

5 Multimeter Motstandspinne Strømforsyner Det meste av utstyret er lett å skaffe. Batterier og lyspærer fås kjøpt på de fleste dagligvarebutikker, og koster under 50-lappen per produkt. På nettbutikken KPT naturfag 1 koster en pakke motstandspinner (30 stk) 18,-. Kabel, 1.7mm koster 50,- for 10 stykker 2. Det dyreste utstyret for dette forsøket er multimeteret og strømforsyneren. Den billigste strømforsyner/spenningskilde koster 265,- 3. Multimeteret koster ca 200,- på felleskjøpet 4 Forsøket kan eventuelt gjøres uten strømforsyner, hvor man kun bruker batterier. 3.2 Fremgangsmåte I forhold til denne aktiviteten kan det være fordelaktig å dele elevene inn i grupper. På denne måten får alle elevene mulighet til å delta aktivt i forsøket, og man slipper å vente på hverandre. Hvor store/små gruppene skal være, avhenger av tilgang på utstyr. Hver gruppe får utdelt batteri, ledninger, lyspærer, strømforsyning og motstandspinne. Først skal en lage en plan over forsøket. Denne planen skal inneholde hvilke utstyr som trengs, framgangsmåte med tegninger av koblingsskjema, og hvordan en har tenkt å bearbeide resultatene. Etter at planen er skrevet, skal en gjennomføre det som står i planen. Her er to forskjellige strømkretser som vi lagde da vi utførte forsøket. Den ene strømkretsen har ett batteri, mens den andre strømkretsen har to batteri (bilde 2). Istedenfor batteri kan en også bruke strømforsyning (bilde 3). Fordelen med det, er at en i større grad kan velge hvor mye spenning en vil ha i strømkretsen. I forsøket vi gjorde, brukte vi både 1 KPT naturfag (udatert) ( ) 2 KPT naturfag (udatert) ( ) 3 KPT naturfag (udatert) ( ) 4 Felleskjøpet (udatert) ( ) Bilde 2: Strømkrets med to batteri. Foto: Camilla Holsmo Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

6 kretser med batteri, og kretser med strømforsyning. I kretsene hvor vi brukte batteri, målte vi først hvor mange volt batteriet/batteriene gav. Ettersom batteriene har vært brukt, har de blitt svekket. Istedenfor lyspære kan en også bruke en motstandspinne. Strømforsyningen vi brukte, kunne stilles inn fra 1 til 12 V. Grunnen til at vi lagde strømkretser med forskjellig spenning, var at vi ville sammenligne hvilke endringer som skjer i strømmen når vi endret strømforsyningen (spenningen). I forsøket hvor vi brukte Bilde 3: Strømforsyner Foto: Camilla Holsmo strømforsyning, regnet vi også ut resistans. For å finne ut resistansen, tok vi utgangspunkt i formelen U=R I, som er formelen for spenning. For å finne resistans, blir formelen: R= I U 3.3 Risikovurdering Strømforsyningen som elevene bruker bør skje via strømskinner i taket. På denne måten unngår en at eventuelle skøyteledninger ligger løst på gulvet, som kan føre til at elevene snubler i ledningen. Da kan det oppstå skader på både ledninger og utstyr. I følge Sikkerhet i naturfag kan elevene bruke strømforsyning, men strømaggregatet trenger ikke å gi mer spenning enn 12V. Strømaggregatet må ikke gi mer spenning enn 50V av sikkerhetsmessige årsaker. For å avverge mulige farer er det viktig at utstyr, installasjon og ledninger sjekkes regelmessig. Dersom det oppdages feil eller skader, må ikke utstyret brukes før det er reparert. Typiske skader kan være: - Skade på ledningens isolasjon - Skader på kapsling til utstyr - Kontakter med knuste deksel - Ledninger som er trukket ut av strekkavlastning i plugg Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

7 4.0 Resultater Strømkrets med batteri I kretsen med ett batteri var spenningen 4,2 V. Ampermeteret viste 39 milliampere, som tilsvarer 0,039 A. I kretsen med 2 batteri, var spenningen 8.55V. Strømmen var 58 milliampere; 0,059 A. Vi der at selv om vi doblet spenningen, ble ikke strømmen doblet. Det er likevel tydelig at det skjer endringer i strømmen når vi øker spenningen. Strømkrets med strømforsyner Spenning, U Milliampere Ampere Resistans, Ohm Ω 1 volt 18,5 0, volt 25,4 0, ,47 3 volt 31,7 0, ,63 4 volt 38 0, ,26 5 volt 44,5 0, ,36 6 volt 49 0, ,45 7 volt 53,8 0, ,11 8 volt 58 0, ,93 9 volt 62 0, ,16 10 volt 66 0, ,51 11 volt 71 0, ,93 12 volt 74 0, ,16 Her er resultatene fra forsøket hvor vi brukte strømforsyner. I likhet med forsøket hvor vi brukte batteri, ble ikke strømmen doblet selv om vi doblet spenningen. Selv om ikke strømmen dobles av doblet spenning, ser vi også her merkbare endringer. Vi har også regnet ut resistansen for hvert av forsøkene. Eksempel på utregning: 1V 1V: 54, 05 0,0185 Vi ser at resistansen øker betraktelig for hvert av forsøkene. 5.0 Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting Før vi gjennomførte forsøket, trodde vi at strømmen ville doble seg dersom vi doblet spenningen. Etter å ha sammenlignet resultatene, ser vi at dette ikke er tilfelle. Vi ser også at Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

8 resistansen øker for hvert av forsøkene. I forkant trodde vi at motstanden ville bli den samme ettersom vi hele tiden brukte en og samme lyspære. Resistansen i en metallisk leder øker når temperaturen øker. For hvert av forsøkene vi gjorde, ble lyspæren varmere. Desto høyere temperaturen ble i glødetråden, desto sterkere vibrerte partiklene, og det ble vanskeligere for elektronene å passere. Dette forklarer både hvorfor strømmen ikke ble doblet av doblet spenning, og hvorfor resistansen økte. For å få en ideell motstand som er lik for alle forsøkene, er det hensiktsmessig å bruke en motstandspinne istedenfor lyspære. Motstandspinnen vil ha den samme resistansen hele tiden, den vil ikke bli varm på samme måte som glødetråden i lyspæren blir. Dersom vi hadde brukt motstandspinne, ville grafen som viser forholdet mellom spenning og strøm vært en proporsjonal, lineær graf. Hadde vi lagd en graf av våre resultater, ville ikke denne grafen blitt proporsjonal. (Hansen, Fysikk for lærere 1997: 203). 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Hensikten med denne aktiviteten er å undersøke sammenhengen mellom strøm og spenning. Ser vi på resultatene fra forsøket, ser vi tydelig at strømmen øker dersom vi øker spenningen. I dette forsøket får elevene selv oppleve at strømmen øker dersom spenningen økes. Elevene vil se at lyspæren lyser sterkere desto mer spenning som tilføres. Ved å lage en tabell, slik som vi har gjort, er det lett å se at strømmen øker. Vi mener at ved å gjøre dette forsøket blir teoristoffet visualisert på en måte som gjør det lettere å forstå enn hvis lærer bare forteller om det. Forsøk som dette kan både brukes som innledning til emnet, eller etter at begrepene om strøm og spenning er blitt introdusert. Fordelen ved å bruke forsøket som introduksjon, er at praktisk arbeid ofte skaper undring og interesse blant elevene. Dette kan føre til at elevene får sterkere motivasjon for videre læring. Når elevene videre skal jobbe med begrepene, har de noe konkret å knytte fagstoffet opp til. Ulempen med å bruke forsøket som introduksjon, er at elevene ikke får maksimalt utbytte av forsøket. Dersom elevene på forhånd har gått gjennom begrepene, vil de forhåpentlig vis ha en større forståelse av det som egentlig skjer. Elevene vil Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

9 ha større mulighet til å forklare det som skjer når spenningen økes. Praktisk arbeid støtter opp og forsterker den kunnskapen elevene allerede sitter inne med (Van Marion, 2008: 80). I dette forsøket må elevene også selv lage en plan for hvordan forsøket skal gjennomføres og bearbeides. Dette kan være med på å gi elevene et økt læringsutbytte. Elevene får på denne måten ta del i sin egen læring, og gruppen får sammen diskutert hvordan hver enkelt oppfatter oppgaven. Diskusjonene kan være med på å øke forståelsen for fagstoffet. For en elev kan det ofte være lettere å forstå begreper dersom en medelev forklarer, enn hvis læreren forklarer. Medeleven har et språk som ligger mye nærmere ens eget språk. For at elevene skal kunne lage en plan selv, må læreren være tilgjengelig, både for å hjelpe og for å kontrollere at alle gruppene får lagd en gjennomførbar plan Gruppearbeid Med tanke på hvor mye utstyr som er tilgjengelig i norske skoler, er det hensiktsmessig å dele elevene inn i grupper når et slikt forsøk skal utføres. Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper med gruppearbeid som arbeidsmetode. Klassen består av mange ulike typer elever, hvor ikke alle samarbeider like godt. Det vil i en klasse også være et faglig sprik mellom elevene. Som lærer har en ansvar for at alle elever får læringsutbytte av aktiviteten. Det er viktig å tenke på dette når en setter sammen grupper. Elevene kan få lov til å velge grupper selv. Fordelen med dette, er at elevene ofte velger å jobbe med personer de går godt over ens med. Ulempen med valgfrie grupper, er at det kan være elever som ikke får noen gruppe. Derfor mener vi at det beste er at lærer setter sammen grupper som er tilpasset hver enkelt elev. Grupper på 3-4 er det ideelle, da har alle elever arbeidsoppgaver. Grupper som blir større enn dette, kan føre til at noen blir sittende uten noe å gjøre. Det er ikke noe fasitsvar når det gjelder gruppearbeid, det er litt prøving og feiling. Vi mener at dersom en får gruppearbeid til å fungere, og at alle elevene er inkludert, kan dette være en god arbeidsmetode som er med på å forsterke motivasjon og engasjement blant elevene. 6.0 Konklusjon Vi mener at denne aktiviteten er egnet til å nå flere mål på ulike trinn. Gjennom forsøket får elevene forsterket begrepsforståelsen, og de får visualisert sammenhengen mellom spenning og strøm på en hensiktsmessig måte. Det å lage en plan for forsøket selv, mener vi fører til et økt læringsutbytte. Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

10 Etter å ha utført forsøket og diskutert resultatene, oppdaget vi at resistansen ikke var konstant i lyspæren. En motstandspinne ville hatt lik resistans hele tiden. Dersom vi skulle brukt dette forsøket med elever, ville vi brukt både lyspære og motstandspinne som motstand i strømkretsen. Dette for å vise at det er mulig å få dobbel strøm dersom en dobler spenningen. Ved å bruke begge gjenstandene, får en vist at forsøket kan få flere resultater, og at ingen av resultatene er feil. Her kan det være en fordel å bruke graf for å sammenligne de to resultatene. Det er også en mulighet å la noen grupper bruke lyspære, og noen grupper bruke motstandspinne. Dette kan skape rom for gode diskusjoner i etterkant av forsøket. Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

11 Kilder Felleskjøpet (udatert): Produktkatalog. Nedlastet fra ( ) Hansen, P.J.K (1997) Fysikk for lærere. H. Ascehoug & Co, 2.utgave KPT naturfag (udatert): Nettbutikk. Nedlastet fra ( ) Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006) Læreplan i naturfag Van Marion, Peter og Alex Strømme (2008) Biologididaktikk Høgskoleforlaget Camilla Holsmo, Karianne Kvernvik

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Modul nr. 1257 Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1257 Newton håndbok - Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen

Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING... 3 1.1 KUNNSKAPSLØFTE... 3 1.2 FORELESNING: ELEKTRISK LADNING

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Prototyping med Arduino del 2

Prototyping med Arduino del 2 Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1564 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1564 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen passer best for alle vg1-linjer, og har

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Elevers forståelse av elektrisitet

Elevers forståelse av elektrisitet naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger,

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 LAILA LØSET 2005 1 INNHOLD Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 2 STATISK ELEKTRISITET Elektrisk ladning Atommodellen Elektrisk ladning

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Formler og likninger

Formler og likninger 38 2 Formler og likninger Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer