LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve"

Transkript

1 LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve

2 Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er gjennomført undersøkelser med 3 forskjellige kretser, hvorav den første var en RC-krets med kondensator i serie, og deretter parallell, den andre var en RL-krets, og til slutt en større krets med et RC-ledd. Forsøket har varighet 3 klokketimer. Vi fant ut at jo større verdi på total kapasitans i en krets, desto større er tidskonstanten, som fører til større opp- og utladningstid. Ved å koble kondensatorer i serie så vi at kapasitansen minket, og vi fikk en mindre tidskonstant, τ. Det tok da kortere tid å lade opp kondensatoren. Ved å koble kondensatorene i parallell, fikk vi en økning i kapasitansen, og dermed en høyere tidskonstant, τ. Det tok da lengre tid å lade opp kondensatoren. Vi observerte også virkemåten til en spole, som viste at en spole vil motvirke endring i strøm i en krets. Når det skjer endringer i strømmen, vil spolen sette opp en mot-spenning for å forhindre strømendringen. Eksperimentene med både RL- og RC-kretser stemte bra overens med teorien.

3 Innhold

4 Innledning I dette laboratorieeksperimentet skal vi studere egenskapene til to vidt forskjellige komponenter, kondensatoren og spolen. Vi skal gå inn finne den største forskjellen på dem, ved å se på spenningen over komponentene. Vi skal nærmere bestemt se på pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser.

5 Instrumentliste og komponentliste Instrumentliste. Type Fabrikat Serienr. Oscilloskop PM 3365/3375 Signalgenerator HP/Agilent 33120A Komponentliste. Kondensator 2 stk. 470nF (C) 1 stk. 1uF Spole (L) 1 stk. 47uH Motstand (R) 1 stk. 51Ω 1 stk. 1kΩ 1 stk. 2,2kΩ 1 stk. 3,3kΩ 1 stk. 3,9kΩ

6 Teoridel Teoretisk gjennomgang av kretser og variasjoner i oppladning og utladning som funksjon av tid med varierende type, antall og kombinasjoner av komponenter. Bakgrunnsinformasjon Kondensator(C): En kondensator er en komponent som lagrer spenning. Kondensatoren består av to ledere som det legges spenning mellom. Kondensatoren tar opp en viss ladning, avhengig av platenes ledernes størrelse og avstand. Forholdet mellom ladningen og spenningen i kondensatoren kalles kapasitans. Kapasiteten til en kondensator er hvor mye spenning den kan ta opp. En kondensator lades altså opp til en maks verdi, så lenge den blir tilført nok spenning. Kapasiteten til kondensatoren måles i Farad [F]. Spole(L): En spole er en leder som er viklet opp for å skape et magnetfelt, som lagrer energi når den blir tilført strøm. En spole motsetter seg endring i strøm. Når en strøm går gjennom spolen, vil spolen midlertidig lagre energien som går gjennom. Når strømmen endres, vil spolen sette opp en mot-spenning som motsetter seg endringen i strøm. Induktans er forholdet mellom spenningen og endringen i strøm. Induktansen til en spole måles i Henry [H].

7 Krets 1 Figur 1 Krets 1bestående av to motstander, R1 og R2, en kondensator C1 og spenningskilden V1. Kretsen kortslutter mellom punktene D og E. Ved tiden t=0, slås kontakten over til A og står der til t=10s. Da vendes bryteren til B. Spenningen, V DF, over kondensatoren, C 1, beregnes som funksjon av tiden V DF = E max E max V DF (t) =, når

8 Tabell 1. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , ,999 Når starter utladningen V DF (t) = E max Tabell 2. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 5, , , , , , , , , ,0431

9 Figur 2 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 1

10 Krets 2 Figur 3 Krets 2 bestående av to motstander, R1 og R2, to kondensatorer, C1 og C2, og spenningskilden V1. Vi setter bryteren i midtstilling igjen, og bytter ut kortslutningen mellom punktene D og E med en kondensator C 2, identisk med C 1. Spenningen over kondensatorene C 1 og C 2, V DE, beregnes om funksjon av tiden. Vi slår sammen C 1 og C 2 til C eq.

11 Figur 4 Krets 2 bestående av to motstander, R1 og R2, en kondensator C eq og spenningskilden V1 V DF (t) = E max, når. Tabell 3. Teoretisk spenning over kondensatorene (i serie) som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , Når starter utladningen.

12 V DF (t) = E max Tabell 4. Teoretisk spenning over kondensatorene (i serie) som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 3, , , , ,10m 6 14,50m 7 4,880m 8 1,6417m 9 552u u

13 Figur 5 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 2

14 Krets 3 Figur 6 Krets 3 bestående av to mostander, R1 og R2, to kondensatorer, C1 og C2, og spenningskilden V1 Igjen, setter vi bryteren tilbake til midtstilling. Deretter erstatter vi kondensatoren C 2 med en kortslutning mellom punktene D og E. C 2 monteres nå i stedet mellom E og F i parallell med C 1. Spenningen over kondensatorene C 1 og C 2, V DF, beregnes som funksjon av tiden. Vi slår sammen C 1 og C 2 til C eq. C eq = C 1 + C 2 = 68uF + 68uF = 136uF

15 Figur 7 Krets 3 bestående av to mostander, R1 og R2, en kondensator C eq og spenningskilden V1 2s V DF (t) V max Tabell 5. Teoretisk spenning over kondensatorene (i parallell) som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , ,9782 Når starter utladningen.

16 V DF (t) = E max Tabell 6. Teoretisk spenning over kondensatorene (i parallell) som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 7, , , , , , , , , ,6566 Figur 8 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 3

17 Figur 9 Graf av teoretisk verdi for V DF i krets 1, 2, og 3

18 Beregninger på krets med større RC-ledd Figur 10 Spenningen gitt av signalgeneratoren, v(t) i figur nedenfor Figur 11 Større krets med RC-ledd bestående av tre motstander, R1, R2 og R3, en kondensator C og spenningskilden V(t) Vi antar at V c (0)=0. Vi finner duty cycle, offset og frekvens for signalet vist i figur 10. Duty cycle er prosentvis hvor mye av en periode et signal er aktivt. Offset er den gjennomsnittlige verdien av signalet.

19 Frekvens er et mål for antall ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tidsenhet. I vårt tilfelle, 20ms. Vi finner deretter et uttrykk for V c (t) og V 0 (t). R c total Ω R c total V A V c (t) A V A V 0 max V A V 0 (t) V 0 max Ettersom oppladningstiden er definert som får vi at Og ettersom oppladningstid er lik utladningstid, Oppladning V c (t) A V A, Tabell 7. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] , , ,0912

20 4 5, , , , , ,1002 Utladning V c (t) A V A Tabell 8. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] 1 3, , , , , , ,4m 8 53,9m 9 29,8m 10 16,5m 11 9,13m Dette gjentar seg i en periode til. Oppladning V 0 (t) 0 max V 0 max, Tabell 9. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V 0 (t)[v] , , ,3338

21 4 2, , , , , ,7963 Utladning V c (t) 0 max V 0 max Tabell 10. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] 1 1, , , , , ,69m 7 44,65m 8 24,71m 9 13,67m 10 7,567m 11 4,187m

22 Figur 12 - Graf av teoretisk verdi for V c (t) og V 0 (t)

23 Gjennomføring med måleresultater Del 1 Vi startet med å koble opp kretsen i figuren nedenfor Figur 13 Måling på RC-ledd, bestående av en motstand R4, en kondensator C7 og en spenningskilde Vi stilte signalgeneratoren til firkantpuls, med, og amplituden slik at vi målte 1,0V p-p på oscilloskopet. Vi koblet kanal A slik at den målte spenningen over kondensatoren. Kanal B koblet vi slik at den målte spenningen over motstanden og kondensatoren. Deretter stilte vi begge kanalene på DC-mode. Vi tegnet så begge signalene inn i samme graf, og etterpå fant vi spenningen over motstanden R 4, som vi også tegnet inn i grafen. Figur 14 Spenningen over C 7, R 4, og C 7 og R 4 Til å begynne med går all spenningen over R 4. Når det derimot begynner å bli spenning over kondensatoren, faller strømmen og spenningen over motstanden eksponentielt fra maks verdi. Kretsen følger Kirchoff s spenningslov og da har vi at V 1 (t) V R4 (t) V c7 (t).

24 Når det da kommer spenning i kondensatoren må spenningen over R 4 minke. Kondensatoren er fullt oppladet når V c V 1, og da vil spenningen over R 4 være 0. Da vil også strømmen, I, være lik 0, ettersom V R4 4 Ω Figur 15 Bestående av en motstand R4, to kondensatorer, C7 og C8, i serie og en spenningskilde Vi koblet deretter en ny kondensator på 470nF i serie med kondensatoren vi har fra før, slik som i figur 15, og fant totalkapasitansen, C eq. C eq Signalene for spenningen over kondensatorene, og spenningen over motstanden og kondensatorene så slik ut Figur 16 Spenningen over C 1 og C 2, og C 1, C 2 og R 4

25 Deretter koblet vi inn en kondensator i parallell med C 7, slik at vi fikk denne kretsen Figur 17 Bestående av en motstand R4,to kondensatorer, C7 og C8, i parallell og en spenningskilde Totalkapasitansen, C eq, blir da C eq C 7 C 8 Signalet for spenningen over kondensatorene, og spenningen over kondensatorene og motstanden så slik ut Figur 18 Spenningen over C 1 og C 2, og C 1, C 2, og R 4 Del 2 Vi startet med å koble opp kretsen i figuren nedenfor

26 Figur 19 RL-krets bestående av en motstand R2, en spole L2 og en spenningskilde V2 Vi stilte signalgeneratoren til firkantpuls,, og amplituden slik at vi målte 1,0V P-P. På oscilloskopet koblet vi kanal A, slik at den målte spenningen over motstanden, og kanal B slik at den målte spenningen over spolen og motstanden. Vi stilte begge kanalene i DC-mode. Signalene for spenningen over motstanden, spenningen over spolen, og spenningen over spolen og motstanden så slik ut Figur 20 Spenningen over R 2, L 2, og R 2 og L 2 Del 3 Vi koblet opp kretsen etter koblingsskjemaet i figur 11. Deretter stilte vi inn signalgeneratoren til som vi fant i teoridelen. Deretter tegnet vi av grafen vi fikk avbildet på oscilloskopet. Til slutt koblet vi inn oscilloskopet slik at vi målte spenningen over motstanden R 3 og spenningen V 0 (t), og tegnet av grafen. Signalet for spenningen over kondensatoren så slik ut

27 Figur 21 Spenning over C Spenningen over R 3 motstanden så slik ut Figur 22 Spenning over R 3

28 Diskusjon Del 1 Forskjellen på kurvene for den teoretiske spenningen, V c (t), i figur 9, er at de bruker ulik tid på å nå maks- og minimumsnivå. Når vi bare hadde en kondensator, tok det ca. 2ms før vi nådde vårt maksnivå, mens når vi hadde to like store kondensatorer i serie, halverte vi tiden, og fikk ca. 1ms. Når vi da satte de to kondensatorene i parallell, fordoblet vi tiden, og fikk ca. 4ms, før den nådde maksnivået. Den totale kapasitansen, C eq, var halvert(serie), og fordoblet(parallell) i forhold til den første kretsen, hvor vi hadde en enkel kondensator. Lavere total kapasitans, C eq, gir lavere verdi på tidskonstanten,, og som vi ser tar det da kortere til å lade opp kondensatoren(e). Vi kan derfor bekrefte teorien om at jo lengre tid det tar å fylle opp kondensatorene, jo større er kapasitansen. Del 2 Hvis vi ser på kurven i figur 20 ser vi at det stemmer godt over ens med teorien om strøm og spenning i en spole. Når det sendes strøm i kretsen, ser vi at spolen prøver å motvirke denne strømmen, og samtidig spenningen. Derfor krymper også spenningen over motstanden. Når spenningen over spolen er lik 0, har spolen ladet seg helt opp, og den fungerer da som en vanlig ledning. Vi ser at dette stemmer bra, ettersom når spenningen over spolen er 0V, så er spenningen over motstanden, og spenningen over motstanden og spolen lik. Det samme skjer også motsatt vei i det spenningen V 2 snur. Dette vil si at når det skjer endring i strømmen( i en krets, vil spolen motsette seg den endringen, og setter opp en mot-spenning. Når det er maks mot-spenning, går spolen i null, og vil fungere som en vanlig ledning i kretsen. Del 3 Hvis vi ser på målingene vi tok, og grafene i figur 21 og 22, så ser vi at spenningen, V C, har en større maksverdi enn spenningen, V 0. Dette er på grunn av at det går mindre spenning til V 0, enn til V C, ettersom spenningen til V 0 må gjennom en ekstra motstand, R 2. Kurvene har derimot noen likheter: De er bortimot «parallelle», de har relativt lik opp- og utladningsverdi, og vi ser dermed at teori og praksis stemmer rimelig bra.

29 Hvis vi sammenligner utladningstiden på beregningene i teoridelen, og grafen fra oscilloskopet, ser det ut som om beregnet tid i teoridel er litt kortere enn utladningstiden på grafen på oscilloskopet. Utladningstiden skal være lik oppladningstiden, som er lik. Kurven i figur 21 stemmer rimelig bra overens med den vi skisserte ut ifra teorien i figur 12. Ut fra det vi ser på grafen er opp- og utladningstid relativt like, selv om det er vanskelig å lese av. Opp- og utladningstid i figur 21 ser ut til å være tilnærmet lik 8,5ms, noe som stemmer godt med teorien vår. Kurven til V 0 (t) stemmer godt med kurven i figur 12. Sammenhengen mellom kurvene i figur 21 og 22 er at de øker og synker eksponentielt til samme tidspunkt. Dette er på grunn av spenningsdeling. Signalgeneratoren var innstilt til 45 % duty cycle, slik vi regnet ut i teori delen. Dette førte til at signalet var 0V i en lengre periode enn det var 8V(Signalet er aktivt i en kortere periode). I teorien skal signalgeneratoren stå på 8V i 9ms, og 0V i 11ms. Så det stemte bra. Feilkilder Når vi skal lese av verdier på oscilloskopet, er det vanskelig å se hva som er de helt riktige verdiene. Et avvik her er veldig varierende, og kan variere fra utrolig små til riktig store verdier. Toleransen til motstanden(e) er alltid et tema innenfor feilkilder. Toleransen til motstanden(e) vil være med på å avgjøre tidskonstanten, τ, og dermed også oppladningstiden til kondensatoren.

30 Konklusjon I denne laben har vi sett på pulsrespons og tidskonstanten i RL- og RC-kretser. I en RC-krets så vi at jo større den totale kapasitansen var, desto større var tidskonstanten, som førte til at vi fikk lengre opp- og utladningstid. Ved en enkel kondensator fikk vi en oppladningstid på ca. 2 ms, mens når vi hadde to kondensatorer i serie, halverte vi den totale kapasitansen og oppladningstiden, og det tok dermed mindre tid å lade opp kondensatoren maksimalt. Ved parallellkobling av kondensatorene, fikk vi fordoblet den totale kapasitansen og oppladningstiden i fra den enkle kondensatoren. Dette førte til at det tok lengre tid å lade opp kondensatoren maksimalt. Vi har også sett på virkemåten til en spole, som er at en spole vil motvirke endring i strøm. Spolen vil ved, sette opp en mot-spenning, for å forhindre strømendringen.

31 Litteraturreferanser

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet

Detaljer

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Lab i TFY412 Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Institutt for fysikk, NTNU 1.1. INNLEDNING 1 1.1 Innledning Ohms lov, = I, gir sammenhengen mellom spenningsfallet over og strømmen gjennom en motstand.

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK Studentnummer: Studieretning: Bokmål Side 1 av 1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Gløshaugen Professor Jon Otto Fossum,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER

FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER Fysisk institutt, UiO Mål Etter å ha gjort denne øvelsen, skal du kunne forklare hvorfor vi kan kalle en LC-krets for en elektrisk svingekrets. Du skal også kunne forklare

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning Regler for elektronikklabene For at arbeidet på laben skal være effektivt og sikkert er det viktig med gode rutiner: Mat og drikke er forbudt på alle labene. Generelt må

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Moro med spoler og kondensatorer!

Moro med spoler og kondensatorer! Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME Eksamensdag: 10. desember 2004 Tid for eksamen: Kl. 09:00-12:30 (3,5 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS-1002 Dato: Fredag 12.juni 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna:

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper. 1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling. NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt) Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY: Bølgefysikk Høsten 6, uke 35 Mandag 8.8.6 Dempet harmonisk svingning [FGT 3.7; YF 3.7; TM 4.4; AF.3; LL 9.7,9.8] I praksis dempes frie svingninger pga friksjon, f.eks.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer J NORGE (i?) [NO] [B] 02, UTLEGNINGSSKRIFT a» J& 163040 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (5i) mt. ci.' G 01 R 19/00, G 01 T 1/29 (83) (21) Patentsøknad nr. 880461 (86) Int. inngivelsesdag og Int.

Detaljer

En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005

En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005 Batteriladeren av Gunnar Skjervold, Magnus Nordling og Magnus Berg Johnsen En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005 1/32 Sammendrag Dette prosjektet tar for seg en batteriladers

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Kabelanlegg Side: 1 av 5 Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Togdeteksjon Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORBEREDELSE... 3 2.1 I kiosken... 3 2.2 Ved innkoblingsfeltet... 3 3 INNJUSTERING OG KONTROLL... 4 3.1 Batterispenning... 5 3.2 Ladestrøm... 6 3.3

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

(ly UTLEGNINGSSKRIFT

(ly UTLEGNINGSSKRIFT (ly UTLEGNINGSSKRIFT cp) NO oi) 174606 03) B NORGE (so Int Cl 5 G 08 B 17/11, G 01 N 27/66 Styret for det industrielle rettsvern (21) Søknadsnr 912325 (86) Int. inng. dag og (22) Inng. dag 17.06.91 søknadsnummer

Detaljer

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk

µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk µc01 Grunnleggende mikrokontrollerteknikk Innledning Her skal du koble opp enkle kretser til en mikrokontroller og programmere enkle styringer for disse. Oppgaven er et ledd i at eleven skal kunne planlegge,

Detaljer

Rapport. Lab 1. Absoluttverdikrets - portkretser

Rapport. Lab 1. Absoluttverdikrets - portkretser TFE4105 Digitalteknikk og datamaskiner Rapport Lab 1 Absoluttverdikrets - portkretser av Even Wiik Thomassen Broen van Besien Gruppe 193 Lab utført: 8. september 2004 Rapport levert: 12. november 2004

Detaljer

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Omhandler: «KLOKKEGENERATOR

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer