LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
|
|
- Else Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve
2 Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er gjennomført undersøkelser med 3 forskjellige kretser, hvorav den første var en RC-krets med kondensator i serie, og deretter parallell, den andre var en RL-krets, og til slutt en større krets med et RC-ledd. Forsøket har varighet 3 klokketimer. Vi fant ut at jo større verdi på total kapasitans i en krets, desto større er tidskonstanten, som fører til større opp- og utladningstid. Ved å koble kondensatorer i serie så vi at kapasitansen minket, og vi fikk en mindre tidskonstant, τ. Det tok da kortere tid å lade opp kondensatoren. Ved å koble kondensatorene i parallell, fikk vi en økning i kapasitansen, og dermed en høyere tidskonstant, τ. Det tok da lengre tid å lade opp kondensatoren. Vi observerte også virkemåten til en spole, som viste at en spole vil motvirke endring i strøm i en krets. Når det skjer endringer i strømmen, vil spolen sette opp en mot-spenning for å forhindre strømendringen. Eksperimentene med både RL- og RC-kretser stemte bra overens med teorien.
3 Innhold
4 Innledning I dette laboratorieeksperimentet skal vi studere egenskapene til to vidt forskjellige komponenter, kondensatoren og spolen. Vi skal gå inn finne den største forskjellen på dem, ved å se på spenningen over komponentene. Vi skal nærmere bestemt se på pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser.
5 Instrumentliste og komponentliste Instrumentliste. Type Fabrikat Serienr. Oscilloskop PM 3365/3375 Signalgenerator HP/Agilent 33120A Komponentliste. Kondensator 2 stk. 470nF (C) 1 stk. 1uF Spole (L) 1 stk. 47uH Motstand (R) 1 stk. 51Ω 1 stk. 1kΩ 1 stk. 2,2kΩ 1 stk. 3,3kΩ 1 stk. 3,9kΩ
6 Teoridel Teoretisk gjennomgang av kretser og variasjoner i oppladning og utladning som funksjon av tid med varierende type, antall og kombinasjoner av komponenter. Bakgrunnsinformasjon Kondensator(C): En kondensator er en komponent som lagrer spenning. Kondensatoren består av to ledere som det legges spenning mellom. Kondensatoren tar opp en viss ladning, avhengig av platenes ledernes størrelse og avstand. Forholdet mellom ladningen og spenningen i kondensatoren kalles kapasitans. Kapasiteten til en kondensator er hvor mye spenning den kan ta opp. En kondensator lades altså opp til en maks verdi, så lenge den blir tilført nok spenning. Kapasiteten til kondensatoren måles i Farad [F]. Spole(L): En spole er en leder som er viklet opp for å skape et magnetfelt, som lagrer energi når den blir tilført strøm. En spole motsetter seg endring i strøm. Når en strøm går gjennom spolen, vil spolen midlertidig lagre energien som går gjennom. Når strømmen endres, vil spolen sette opp en mot-spenning som motsetter seg endringen i strøm. Induktans er forholdet mellom spenningen og endringen i strøm. Induktansen til en spole måles i Henry [H].
7 Krets 1 Figur 1 Krets 1bestående av to motstander, R1 og R2, en kondensator C1 og spenningskilden V1. Kretsen kortslutter mellom punktene D og E. Ved tiden t=0, slås kontakten over til A og står der til t=10s. Da vendes bryteren til B. Spenningen, V DF, over kondensatoren, C 1, beregnes som funksjon av tiden V DF = E max E max V DF (t) =, når
8 Tabell 1. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , ,999 Når starter utladningen V DF (t) = E max Tabell 2. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 5, , , , , , , , , ,0431
9 Figur 2 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 1
10 Krets 2 Figur 3 Krets 2 bestående av to motstander, R1 og R2, to kondensatorer, C1 og C2, og spenningskilden V1. Vi setter bryteren i midtstilling igjen, og bytter ut kortslutningen mellom punktene D og E med en kondensator C 2, identisk med C 1. Spenningen over kondensatorene C 1 og C 2, V DE, beregnes om funksjon av tiden. Vi slår sammen C 1 og C 2 til C eq.
11 Figur 4 Krets 2 bestående av to motstander, R1 og R2, en kondensator C eq og spenningskilden V1 V DF (t) = E max, når. Tabell 3. Teoretisk spenning over kondensatorene (i serie) som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , Når starter utladningen.
12 V DF (t) = E max Tabell 4. Teoretisk spenning over kondensatorene (i serie) som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 3, , , , ,10m 6 14,50m 7 4,880m 8 1,6417m 9 552u u
13 Figur 5 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 2
14 Krets 3 Figur 6 Krets 3 bestående av to mostander, R1 og R2, to kondensatorer, C1 og C2, og spenningskilden V1 Igjen, setter vi bryteren tilbake til midtstilling. Deretter erstatter vi kondensatoren C 2 med en kortslutning mellom punktene D og E. C 2 monteres nå i stedet mellom E og F i parallell med C 1. Spenningen over kondensatorene C 1 og C 2, V DF, beregnes som funksjon av tiden. Vi slår sammen C 1 og C 2 til C eq. C eq = C 1 + C 2 = 68uF + 68uF = 136uF
15 Figur 7 Krets 3 bestående av to mostander, R1 og R2, en kondensator C eq og spenningskilden V1 2s V DF (t) V max Tabell 5. Teoretisk spenning over kondensatorene (i parallell) som funksjon av tid t[s] V DF (t)[v] , , , , , , , , , ,9782 Når starter utladningen.
16 V DF (t) = E max Tabell 6. Teoretisk spenning over kondensatorene (i parallell) som funksjon av tid T[s] V DF (t)[v] 1 7, , , , , , , , , ,6566 Figur 8 Graf av teoretisk verdi for V DF (t) i krets 3
17 Figur 9 Graf av teoretisk verdi for V DF i krets 1, 2, og 3
18 Beregninger på krets med større RC-ledd Figur 10 Spenningen gitt av signalgeneratoren, v(t) i figur nedenfor Figur 11 Større krets med RC-ledd bestående av tre motstander, R1, R2 og R3, en kondensator C og spenningskilden V(t) Vi antar at V c (0)=0. Vi finner duty cycle, offset og frekvens for signalet vist i figur 10. Duty cycle er prosentvis hvor mye av en periode et signal er aktivt. Offset er den gjennomsnittlige verdien av signalet.
19 Frekvens er et mål for antall ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tidsenhet. I vårt tilfelle, 20ms. Vi finner deretter et uttrykk for V c (t) og V 0 (t). R c total Ω R c total V A V c (t) A V A V 0 max V A V 0 (t) V 0 max Ettersom oppladningstiden er definert som får vi at Og ettersom oppladningstid er lik utladningstid, Oppladning V c (t) A V A, Tabell 7. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] , , ,0912
20 4 5, , , , , ,1002 Utladning V c (t) A V A Tabell 8. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] 1 3, , , , , , ,4m 8 53,9m 9 29,8m 10 16,5m 11 9,13m Dette gjentar seg i en periode til. Oppladning V 0 (t) 0 max V 0 max, Tabell 9. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V 0 (t)[v] , , ,3338
21 4 2, , , , , ,7963 Utladning V c (t) 0 max V 0 max Tabell 10. Teoretisk spenning over kondensatoren som funksjon av tid t[s] V c (t)[v] 1 1, , , , , ,69m 7 44,65m 8 24,71m 9 13,67m 10 7,567m 11 4,187m
22 Figur 12 - Graf av teoretisk verdi for V c (t) og V 0 (t)
23 Gjennomføring med måleresultater Del 1 Vi startet med å koble opp kretsen i figuren nedenfor Figur 13 Måling på RC-ledd, bestående av en motstand R4, en kondensator C7 og en spenningskilde Vi stilte signalgeneratoren til firkantpuls, med, og amplituden slik at vi målte 1,0V p-p på oscilloskopet. Vi koblet kanal A slik at den målte spenningen over kondensatoren. Kanal B koblet vi slik at den målte spenningen over motstanden og kondensatoren. Deretter stilte vi begge kanalene på DC-mode. Vi tegnet så begge signalene inn i samme graf, og etterpå fant vi spenningen over motstanden R 4, som vi også tegnet inn i grafen. Figur 14 Spenningen over C 7, R 4, og C 7 og R 4 Til å begynne med går all spenningen over R 4. Når det derimot begynner å bli spenning over kondensatoren, faller strømmen og spenningen over motstanden eksponentielt fra maks verdi. Kretsen følger Kirchoff s spenningslov og da har vi at V 1 (t) V R4 (t) V c7 (t).
24 Når det da kommer spenning i kondensatoren må spenningen over R 4 minke. Kondensatoren er fullt oppladet når V c V 1, og da vil spenningen over R 4 være 0. Da vil også strømmen, I, være lik 0, ettersom V R4 4 Ω Figur 15 Bestående av en motstand R4, to kondensatorer, C7 og C8, i serie og en spenningskilde Vi koblet deretter en ny kondensator på 470nF i serie med kondensatoren vi har fra før, slik som i figur 15, og fant totalkapasitansen, C eq. C eq Signalene for spenningen over kondensatorene, og spenningen over motstanden og kondensatorene så slik ut Figur 16 Spenningen over C 1 og C 2, og C 1, C 2 og R 4
25 Deretter koblet vi inn en kondensator i parallell med C 7, slik at vi fikk denne kretsen Figur 17 Bestående av en motstand R4,to kondensatorer, C7 og C8, i parallell og en spenningskilde Totalkapasitansen, C eq, blir da C eq C 7 C 8 Signalet for spenningen over kondensatorene, og spenningen over kondensatorene og motstanden så slik ut Figur 18 Spenningen over C 1 og C 2, og C 1, C 2, og R 4 Del 2 Vi startet med å koble opp kretsen i figuren nedenfor
26 Figur 19 RL-krets bestående av en motstand R2, en spole L2 og en spenningskilde V2 Vi stilte signalgeneratoren til firkantpuls,, og amplituden slik at vi målte 1,0V P-P. På oscilloskopet koblet vi kanal A, slik at den målte spenningen over motstanden, og kanal B slik at den målte spenningen over spolen og motstanden. Vi stilte begge kanalene i DC-mode. Signalene for spenningen over motstanden, spenningen over spolen, og spenningen over spolen og motstanden så slik ut Figur 20 Spenningen over R 2, L 2, og R 2 og L 2 Del 3 Vi koblet opp kretsen etter koblingsskjemaet i figur 11. Deretter stilte vi inn signalgeneratoren til som vi fant i teoridelen. Deretter tegnet vi av grafen vi fikk avbildet på oscilloskopet. Til slutt koblet vi inn oscilloskopet slik at vi målte spenningen over motstanden R 3 og spenningen V 0 (t), og tegnet av grafen. Signalet for spenningen over kondensatoren så slik ut
27 Figur 21 Spenning over C Spenningen over R 3 motstanden så slik ut Figur 22 Spenning over R 3
28 Diskusjon Del 1 Forskjellen på kurvene for den teoretiske spenningen, V c (t), i figur 9, er at de bruker ulik tid på å nå maks- og minimumsnivå. Når vi bare hadde en kondensator, tok det ca. 2ms før vi nådde vårt maksnivå, mens når vi hadde to like store kondensatorer i serie, halverte vi tiden, og fikk ca. 1ms. Når vi da satte de to kondensatorene i parallell, fordoblet vi tiden, og fikk ca. 4ms, før den nådde maksnivået. Den totale kapasitansen, C eq, var halvert(serie), og fordoblet(parallell) i forhold til den første kretsen, hvor vi hadde en enkel kondensator. Lavere total kapasitans, C eq, gir lavere verdi på tidskonstanten,, og som vi ser tar det da kortere til å lade opp kondensatoren(e). Vi kan derfor bekrefte teorien om at jo lengre tid det tar å fylle opp kondensatorene, jo større er kapasitansen. Del 2 Hvis vi ser på kurven i figur 20 ser vi at det stemmer godt over ens med teorien om strøm og spenning i en spole. Når det sendes strøm i kretsen, ser vi at spolen prøver å motvirke denne strømmen, og samtidig spenningen. Derfor krymper også spenningen over motstanden. Når spenningen over spolen er lik 0, har spolen ladet seg helt opp, og den fungerer da som en vanlig ledning. Vi ser at dette stemmer bra, ettersom når spenningen over spolen er 0V, så er spenningen over motstanden, og spenningen over motstanden og spolen lik. Det samme skjer også motsatt vei i det spenningen V 2 snur. Dette vil si at når det skjer endring i strømmen( i en krets, vil spolen motsette seg den endringen, og setter opp en mot-spenning. Når det er maks mot-spenning, går spolen i null, og vil fungere som en vanlig ledning i kretsen. Del 3 Hvis vi ser på målingene vi tok, og grafene i figur 21 og 22, så ser vi at spenningen, V C, har en større maksverdi enn spenningen, V 0. Dette er på grunn av at det går mindre spenning til V 0, enn til V C, ettersom spenningen til V 0 må gjennom en ekstra motstand, R 2. Kurvene har derimot noen likheter: De er bortimot «parallelle», de har relativt lik opp- og utladningsverdi, og vi ser dermed at teori og praksis stemmer rimelig bra.
29 Hvis vi sammenligner utladningstiden på beregningene i teoridelen, og grafen fra oscilloskopet, ser det ut som om beregnet tid i teoridel er litt kortere enn utladningstiden på grafen på oscilloskopet. Utladningstiden skal være lik oppladningstiden, som er lik. Kurven i figur 21 stemmer rimelig bra overens med den vi skisserte ut ifra teorien i figur 12. Ut fra det vi ser på grafen er opp- og utladningstid relativt like, selv om det er vanskelig å lese av. Opp- og utladningstid i figur 21 ser ut til å være tilnærmet lik 8,5ms, noe som stemmer godt med teorien vår. Kurven til V 0 (t) stemmer godt med kurven i figur 12. Sammenhengen mellom kurvene i figur 21 og 22 er at de øker og synker eksponentielt til samme tidspunkt. Dette er på grunn av spenningsdeling. Signalgeneratoren var innstilt til 45 % duty cycle, slik vi regnet ut i teori delen. Dette førte til at signalet var 0V i en lengre periode enn det var 8V(Signalet er aktivt i en kortere periode). I teorien skal signalgeneratoren stå på 8V i 9ms, og 0V i 11ms. Så det stemte bra. Feilkilder Når vi skal lese av verdier på oscilloskopet, er det vanskelig å se hva som er de helt riktige verdiene. Et avvik her er veldig varierende, og kan variere fra utrolig små til riktig store verdier. Toleransen til motstanden(e) er alltid et tema innenfor feilkilder. Toleransen til motstanden(e) vil være med på å avgjøre tidskonstanten, τ, og dermed også oppladningstiden til kondensatoren.
30 Konklusjon I denne laben har vi sett på pulsrespons og tidskonstanten i RL- og RC-kretser. I en RC-krets så vi at jo større den totale kapasitansen var, desto større var tidskonstanten, som førte til at vi fikk lengre opp- og utladningstid. Ved en enkel kondensator fikk vi en oppladningstid på ca. 2 ms, mens når vi hadde to kondensatorer i serie, halverte vi den totale kapasitansen og oppladningstiden, og det tok dermed mindre tid å lade opp kondensatoren maksimalt. Ved parallellkobling av kondensatorene, fikk vi fordoblet den totale kapasitansen og oppladningstiden i fra den enkle kondensatoren. Dette førte til at det tok lengre tid å lade opp kondensatoren maksimalt. Vi har også sett på virkemåten til en spole, som er at en spole vil motvirke endring i strøm. Spolen vil ved, sette opp en mot-spenning, for å forhindre strømendringen.
31 Litteraturreferanser
LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerRapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225
Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Tidsrespons til reaktive kretser RC-integrator/differensiator-respons
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerTFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)
TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerAv denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.
ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerLab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator 17. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Knekkfrekvens Et enkelt
DetaljerEnkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.
Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerRapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107
Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen
DetaljerEksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Institutt for elektronikk og telekommunikasjon LØSNINGSFORSLAG KRETSDEL Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum - tlf. 73 59 20 23 / 920 87
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser
DetaljerLøsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009
Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel
Detaljera) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.
Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har
DetaljerOppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole
Lab i TFY412 Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Institutt for fysikk, NTNU 1.1. INNLEDNING 1 1.1 Innledning Ohms lov, = I, gir sammenhengen mellom spenningsfallet over og strømmen gjennom en motstand.
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerLab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave
DetaljerOnsdag isolator => I=0
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de
DetaljerTransistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010
Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html
DetaljerOppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:
3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerAntall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET
Høgskoleni Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE. Kontinuasjonseksamen Fag: IRE10513Elektriskekretser Lærere: Arne Johan Østenby, Even Arntsen Grupper: El E og ElEy Dato: 2015-12-17 Tid: 9-13 Antall oppgavesider:t4
DetaljerLØSNINGSFORSLAG KRETSDEL
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerLaboratorieøving 1 i TFE Kapasitans
Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må
DetaljerMotstand, kondensator og spole
Oppgave 3 Lab i TFY4108 Motstand, kondensator og spole Institutt for fysikk, NTNU Side 2 av 15 1. Innledning Motstander, kondensatorer og spoler er de grunnleggende elementene i elektriske kretser. Med
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING
DetaljerMandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde
DetaljerLøsningsforslag til øving 5
Institutt for fysikk, NTNU FY1013 Elektrisitet og magnetisme II Høst 2005 Løsningsforslag til øving 5 Veiledning mandag 26. og onsdag 28. september a) Med motstand og kapasitans C i serie: cos ωt = I +
DetaljerLab 7 Operasjonsforsterkere
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerMandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke19 Mandag 7. mai Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT 30.1-30.6; YF 29.1-29.5; TM 28.2-28.3; AF 27.1-27.3; LHL 24.1;
DetaljerElektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen
DetaljerINF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
DetaljerSammendrag, uke 13 (30. mars)
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Gruppenummer: Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK
Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler
Detaljer7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS
7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG KRETSDEL
NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 Eksamen
DetaljerParallellkopling
RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerRAPPORT LAB 3 TERNING
TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,
DetaljerLøsningsforslag til øving 4
Institutt for fysikk, NTNU FY3 Elektrisitet og magnetisme II Høst 25 Løsningsforslag til øving 4 Veiledning mandag 9. og onsdag 2. september Likeretter a) Strømmen som leveres av spenningskilden må gå
DetaljerOppsummering om kretser med R, L og C FYS1120
Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av
DetaljerOppgave 4 : FYS linjespesifikk del
Oppgave 4 : FYS 10 - linjespesifikk del Fysiske konstanter og definisjoner: Vakuumpermittiviteten: = 8,854 10 1 C /Nm a) Hva er det elektriske potensialet i sentrum av kvadratet (punktet P)? Anta at q
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerFYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE
FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.
TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerFigur 2 viser spektrumet til signalet fra oppgave 1 med 20% pulsbredde. Merk at mydaqs spektrumsanalysator 2
Oppgave 1 teoretisk del; 2 poeng Figur 1 viser et stolpediagram fra MatLab der c k er plottet for a = 0.2, a = 0.5 og a = 0.01. V 0 = 1 for alle plottene. Oppgave 1 praktisk del; 2 poeng Figur 2 viser
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerOppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L
Oppgave 1 (3%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen på denne. Reduser
DetaljerForelesning nr.14 INF 1410
Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerForelesning nr.8 INF 1410
Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node
DetaljerLab 3: AC og filtere - Del 1
Lab 3: AC og filtere - Del 1 Lab 3 er på mange måter en fortsettelse av Lab 2 hvor det skal simuleres og måles på en krets bestående av motstander og kondensatorer. Vi skal se på hvordan en kondensator
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerLab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk
DetaljerLaboratorieoppgave 8: Induksjon
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk
DetaljerPrøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag
Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerVEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2
VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på
DetaljerNORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.
NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle
DetaljerLaboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser
Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
Detaljer