LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken"

Transkript

1 LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken

2 Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige halvlederdioder og zenerdioder i ulike forsøk. Bruksområdene vi fokuserte på i dette prosjektet er ulike klippe og likeretting kretser. De viktigste observasjonene vi har gjort er at en vanlig halvleder diode har en lederetning, hvor den leder strøm når spenningen over dioden overstiger 0.7V. Dioden har en sperreretning som står i motsatt retning for lederetningen, hvor strømoverføringen blir sperret. Vi har observert at det er en vesentlig forskjell mellom reell og ideell karakteristikk for en vanlig halvlederdiode. Dette kan i mange tilfeller medføre avvik mellom teori og praksis. I henhold til en diodens ideelle karakteristikk, skulle dioden ikke ledet strøm før spenningen nådde 0.7V. Man skulle også hatt en maksimal og øyeblikkelig strømoverføring i dette punktet. Det som derimot skjer i henhold til diodens reelle karakteristikk, er at strømmen beveger seg med tiden mot maksimal strømoverføring når spenningen nærmer seg 0.7V. Det samme skjer med spenningen, hvor den også øker litt med tiden. En zenerdiode er en halvlederdiode som er sterkt ledende ved en gitt zenerspenning. Denne spenningen fungerer i diodens sperreretning, mens den gjennom vanlig lederetning funger som en vanlig halvleder diode. Zenerspenningen for den spesifikke dioden kan man finne i diodens datablad. Vi fant ut at vi kan benytte dioder til å lage en likeretter som kan gjøre om vekselspenning til likespenning som mange av dagens elektriske komponenter i dag krever. Ved å benytte en toveis likeretter istedenfor en enveis, gav dette oss en jevnere strøm og et mindre effekttap.

3 Innholdsfortegnelse Kapittel Emne Sidetall 1 Innledning 1 2 Utstyr 2 3 Teori Grunnleggende teori om halvleder, diode og zenerdiode Teori i henhold til spørsmål Klippekrets Klippekrets Klippekrets 3 med zenerdioder Enveis likeretter Toveis likeretter 12 4 Gjennomføring med måleresultater Klippekrets Klippekrets Klippekrets 3 med zenerdioder Enveis likeretter Toveis likeretter 19 5 Diskusjon Klippekrets 1,2 & Enveis likeretter Toveis likeretter 26 6 Konklusjon 28 7 Litteraturreferanser 30

4 1. Innledning I dette prosjektet skal vi forklare den grunnleggende teorien bak dioden. Deretter skal vi undersøke noen av bruksområdene til vanlige halvlederdioder og zenerdioder, som i dette prosjektet skal omhandle ulike klippe og likerettingskretser. Disse kretsene skal vi koble opp og måle med ulike måleinstrumenter for å skape et grunnleggende bilde av bruksområdet for dioden. For å gjennomføre dette prosjektet må vi benytte oss av diodens spesifikke datablad for å forstå diodens egenskaper og begrensninger. For å gjennomføre alle forsøkene i prosjektet, har vi alle de nødvendige måleinstrumentene og komponentene. 1

5 2. Utstyr Instrumenter Type Fabrikat Serienummer Signalgenerator Agilent Oscilloskop PM 2275 Digitalt multimeter GW GDM 354A Komponenter Si-signaldiode 4stk 1N4148 Kondensator 1stk 100µF 1stk 10µF Motstand 1stk 180 1stk 1k Zenerdiode 1stk BZX55/C6V8 1stk BZX55/C4V7 2

6 3. Teori Halvledere Halvledere er stoffer som i sin rene form ikke er gode ledere. Men ved noen tilpasninger vil de kunne lede strøm effektivt. Atomene hos en halvleder låner bort sine ytterste elektroner til atomene rundt seg. Dette fører til at dem fyller opp skallene til hverandre. Figur 1 Silisiumatomet Som ved silisium blir alle ytterskallatomene involvert i bindingene mellom atomene. Som i figuren over, er det silisium som er det mest vanlige halvlederstoffet i moderne elektroniske komponenter som dioder og transistorer. Ved å tilsette halvlederstoffet andre grunnstoffer vil man kunne gi halvlederen et overskudd eller underskudd av elektroner, dette kalles for doping. De områdene hvor det er et underskudd av elektroner kalles for hull. 3

7 En halvleder er P-dopet hvis den har et underskudd av elektroner og den er N-dopet hvis den har et overskudd av elektroner. Figur 2 N og P type (Silisium) Diode For å konstruere en diode trenger vi en N-type og P-type halvleder. Mellom disse er det et grenseområde som blir kalt for PN-overgangen, som fungerer som den aktive delen av dioden. Som vi har forklart tidligere har P-type halvlederen frie hull og N-typen frie ladningsbærere. Det som skjer når en diode påtrykkes en spenning som gjør at P-typen blir positiv og N-typen negativ, er at elektroner blir overført fra N-typen til P-typen, samtidig som at hull fra P-typen trekkes mot N-type. Det er denne prosessen som fører til at dioden starter å lede strøm. Om spenningen påtrykkes fra motsatt retning vil den ikke kunne lede strøm. Grunnlaget for dette er at de ikke befinner seg frie elektroner hos P-typen, som kan trekkes mot den positive spenningen hos N-typen. Figur 3 P-type, N-type og PN-overgang 4

8 En diode er dermed en kretskomponent som har to ulike tilkoblingspunkter kalt anode og katode. Hvis vi kobler til den positive polaritet til anoden og den negative til katoden vil den kunne lede strøm ved en gitt spenning. Om vi kobler dioden i motsatt retning, vil gjennomgangen av strøm bli sperret. Dette blir kalt for diodens sperreretning. Figur 4 Diode Zenerdiode En zenerdiode er en halvlederdiode som blir sterkt ledende ved en gitt zenerspenning. Denne spenningen fungerer i diodens sperreretning, mens gjennom lederetning oppfører den seg som en vanlig halvlederdiode. Hvilken zenerspenning dioden har finnes i diodens datablad. Figur 5 - Zenerdiode 5

9 3.1 - Teori i henhold til spørsmål. Dioden BZX55/C6V8 tåler en effekt på 500mW. Zenerspenningen til denne dioden er 6.8V og dette er målt med en strøm på 5mA. Maksimal er 1.5V og det gjelder. For å regne ut DC-spenningen med enveis likeretting anvendes:, hvor A er signalets amplitude. Ved toveis likeretting anvendes: 6

10 3.2 - Klippekrets 1. Figur 6 Enkel klippekrets Dette er en helt enkel klippekrets, som klipper det innsendte signalet kun i positiv halvperiode. Denne egenskapen kommer fra dioden i kretsen, som klipper den positive halvperioden når spenningen overgår 0.7V. Årsaken til at den ikke klippes i negativ halvperiode, er fordi dette er diodens sperreretning hvor motstanden er veldig høy. Figur 7 Teoretisk kurve for spenningen over D3 7

11 3.3 - Klippekrets 2. Figur 8 Utvidet klippekrets Denne kretsen er en utvidet klippekrets, med to dioder plassert i parallell. Ved å plassere diodene motsatt rettet av hverandre i parallell, får vi en teoretisk spenning som vil klippes i positiv halvperiode på 0.7V og negativ halvperiode på -0.7V. Figur 9 Teoretisk kurve for spenningen over diodenes parallellkobling i kretsen. 8

12 3.4 Klippekrets 3 med zenerdioder. Figur 10 Klippekrets med zenerdioder Dette er en krets som har to motsatt rettede zenerdioder i serie. Zenerspenningen til D4 er 4,7V, mens D5 har en zenerspenning på 6,8V. Det teoretiske signalet Vut blir klippet ved 5.4V i positiv halvperiode og 7.5V i negativ halvperiode. Dette er fordi D4 klipper ved 4,7V og D5 begynner å lede når den får 0.7V over seg i postiv halvperiode. I negativ halvperiode vil D5 klippe ved 6.8V og D4 begynne å lede når den får 0.7V over seg. Positiv halvperiode: 4.7V+0.7V=5.4V Negativ halvperiode: 6.8V+0.7V=7.5V 9

13 Figur 11 Teoretisk kurve for spenningen Vut i kretsen 10

14 3.5 Enveis likeretter. Figur 12 Krets for enveis likeretter Denne kretsen er en enveis likeretter hvor vi skal undersøke DC spenningen over R2. Denne spenningen skal vi senere kontrollmåle med et multimeter. Den teoretiske spenningen finner vi ved å ta amplituden til halvperioden som er 10V,deretter trekke fra 0.7V for dioden. Formelen tilsier dermed at den teoretiske DC spenningen over R2 er: = 11

15 3.6 Toveis likeretter Figur 13 Prinsippskisse for en toveis likeretter Prinsippskissen ovenfor viser en toveis likeretter som skal likerette signalet V2 i både positiv og negativ halvperiode over motstanden R4. Ved å benytte oss av en likeretter bru, kan vi skissere kretsen til en toveis likeretter med last: Figur 14 Skisse av en toveis likeretter 12

16 Dersom vi ønsker at strømmens retning i signalets positive og negative halvperiode skal legge seg andre veien over lasten R4, må vi iverksette noen små modifikasjoner. Ved å snu alle diodene i motsatt retning, får vi en toveis likeretter som har en strøm som legger seg i motsatt retning i forhold til figur 14 over lasten R4. Figur 15 Skisse av toveis likeretter med omvendt strømretning over lasten R4, i forhold til figur

17 4. Gjennomføring med måleresultater Klippekrets 1. Figur 16 Enkel klippekrets Vi koblet opp den enkle klippekretsen i henhold til figur 16. Som spenningskilde V1 anvendte vi en signalgenerator med innstillingene 20Vpp, 50Hz og utgang satt som High Z. Måleresultatene av spenningen V1 og spenningen over dioden D3, ble gjort med et oscilloskop som var satt i DC mode. Figur 17 Målt og teoretisk kurve for spenningen over dioden og V1. 14

18 4.2 Klippekrets 2. Figur 18 Utvidet klippekrets Vi koblet opp kretsen i henhold til figur 18. Som spenningskilde V1 anvendte vi en signalgenerator med innstillingene 20Vpp, 50Hz og utgang satt som High Z. Måleresultatene av spenningen V1 og spenningen over dioden D3 og D5, ble gjort med et oscilloskop som var satt i DC mode. Figur 19 Målt og teoretisk kurve for spenningen over dioden og spenningen V1. 15

19 4.3 - Klippekrets 3 med zenerdioder. Figur 20 Klippekrets med zenerdioder Vi koblet opp kretsen i henhold til figur 20. Som spenningskilde V1 anvendte vi en signalgenerator med innstillingene 20Vpp, 50Hz og utgang satt som High Z. Måleresultatene av spenningen V1 og Vut, ble gjort med et oscilloskop som var satt i DC mode. Figur 21 Målt og teoretisk kurve for spenningen Vut og V1. 16

20 4.4 - Enveis likeretter. Figur 22 Krets for enveis likeretter Vi koblet opp kretsen i henhold til figur 22. Som spenningskilde V1 anvendte vi en signalgenerator med innstillingene 20Vpp, 50Hz og utgang satt som High Z. Til å måle spenningene og, brukte vi et oscilloskop i DC-mode. Frekvensen til både og var lik: Vi kontrollmålte DC spenningen over R2 med et multimeter: DC spenning Spenning Målt 2.7V Teoretisk 2.96V Avvik fra teori 0.26V 17

21 Vi målte med oscilloskopet: Figur 23 Spenningen over Vi koblet dioden D15 motsatt vei. Deretter målte vi spenningene og med oscilloskopet: Figur 24 Spenningen over og med motsatt retning på dioden Legg merke til at er på 8V i forhold til 9V på den forrige målingen. Årsaken til dette er at sperreretningen på dioden D15 nå er motsatt vei i forhold til forrige måling og vi får et spenningstap gjennom dioden før vi måler. 18

22 4.5 - Toveis likeretter. Figur 25 Toveis likeretter Vi koblet opp kretsen i henhold til figur 25. Som spenningskilde V1 anvendte vi en signalgenerator med innstillingene 20Vpp, 50Hz og utgang satt som High Z. Med oscilloskopet målte vi spenningen over motstanden R4. Legg merke til at vi denne gangen fikk med begge halvperiodene av signalet i forhold til en enveis likeretter. Vi kommenterer hvorfor signalet har en liten tidsperiode på 0V i diskusjonen. Figur 26 Spenningen over R4 i figur 25 19

23 Med et multimeter målte vi DC spenningen over R4 og sammenlignet den med den teoretiske verdien: DC spenning Spenning Målt 4.85V Teoretisk 5.47V Avvik fra teori 0.62V Deretter utvidet vi kretsen med en kondensator C2 på i parallell med R4. Figur 27 Toveis likeretter med et RC-ledd 20

24 Med oscilloskopet målte vi spenningen over RC leddet i både DC og AC mode. Figur 28 Signalene for både DC og AC-mode med et RC ledd med kondensator på Med et multimeter målte vi DC-spenningen til å være 6.90V, mens rippelens peak-peak verdi kunne vi lese av til å være 0.6V. 21

25 Etterpå byttet vi ut kondensatoren på til en på og observerte endringene på oscilloskopet. Figur 29 Signalene for DC og AC-mode med kondensator på Legg merke endringene på rippelens peak-peak verdi verdi. Den gikk fra å være 0.6V til å være 4V når vi byttet kondensatoren til. 22

26 5. Diskusjon Klippekretser (1,2,3) I samtlige kretser ble spenningen litt høyere enn den teoretiske verdien. Målingene var derimot som forventet med små avvik som stemte relativt bra opp mot de teoretiske verdiene, med en minimal økning på peekene. Årsaken til dette skyldes mest sannsynlig forskjellen mellom den ideelle og reelle diode karakteristikken. Forskjellen mellom diodens reelle og ideelle karakteristikk kommer tydelig frem i forsøkene. I henhold til diodens ideelle karakteristikk, skulle dioden ikke ledet strøm før spenningen nådde 0.7V. Man skulle også hatt en maksimal og øyeblikkelig strømoverføring i dette punktet. Det som derimot skjer i henhold til diodens reelle karakteristikk er at strømmen beveger seg med tiden mot maksimal strømoverføring når spenningen når 0.7V. Det samme skjer med spenningen, hvor den også øker litt med tiden. Dette er illustrert i grafene under for diodens reelle og ideelle karakteristikk: Figur 30: Reell diodekarakteristikk Figur 31: Ideell diodekarakteristikk 23

27 I krets tre, benyttet vi oss av to zenerdioder som ble plassert mot hverandre. Zenerspenningen gjelder i diodens sperreretning og i lederetning fungerer den som en vanlig halvlederdiode. Derfor må vi legge til 0.7V, ettersom at de ble plassert mot hverandre. Her observerte vi det samme fenomenet med forskjellen på ideell og reell diodekarakteristikk i lederetning. Andre påvirkningsfaktorer på målingene er en 50Ω motstand i signalgeneratoren og eventuelle menneskelige avlesningsfeil fra oscilloskopet ettersom det var svært nøyaktige verdier vi opererte med. 24

28 Enveis likeretter Hensikten med en likeretter er å gjøre om vekselspenning til likespenning. Dette er fordi mange elektriske komponenter krever likespenning. Figur 32 Spenningen over Som vi kan observere på grafen over sperrer dioden i figur 31 for den negative halvperioden, fordi motstanden blir for høy i sperreretningen. Dermed blir halvparten av signalet borte. For å få med den andre halvdelen av signalet må vi benytte oss av en toveis likeretter, som vi skal se nærmere på i neste oppgave. Ved å sammenligne målt og teoretisk DC-spenning fikk vi dette avviket: DC spenning Spenning Målt 2.7V Teoretisk 2.96V Avvik fra teori 0.26V En av feilkildene kan være forskjellen mellom ideell og reell diodekarakteristikk. Andre påvirkningsfaktorer på målingene er en 50Ω motstand i signalgeneratoren og eventuelle menneskelige avlesningsfeil fra oscilloskopet, ettersom det var svært nøyaktige verdier vi opererte med. 25

29 Toveis likeretter Hensikten med denne kretsen er lik som med enveis likeretter. Fordelen med denne kretsen i forhold til enveis likeretter er at vi får med hele signalet som vi sender inn. Vi kunne se en forskjell på avviket mellom målt DC-spenning i enveis og toveis likeretter: Avvik fra teori i enveis likeretter 0.26V Avvik fra teori i toveis likeretter 0.62V Forskjellen på avviket skyldes nok at vi denne gangen må gjennom to dioder istedenfor en. Men årsaken til at vi får avvik i begge, kan skyldes mest sannsynlig forskjellen på ideell og reell diodekarakteristikk som vi har gjennomgått tidligere. I grafen under kan vi observere at vi får en hviletid på omtrent 0.9ms. Figur 33 Spenningen over R4 i figur 25 Denne hviletiden ved 0V, skyldes mest sannsynlig tiden det tar før dioden begynner å lede og igjen forskjellen på ideell og reell diodekarateristikk. Det tar litt tid før spenningen over dioden overstiger 0.7V og starter å lede strøm. 26

30 Figur 34 - Signalene for både DC og AC-mode med et RC ledd med kondensator på Årsaken til at vi får en peak-peak verdi på 0.6V er det på grunn av kondensatorens oppladning og utladningstid. Ved å bytte kondensatoren på til en på ble rippelens peak-peak verdi 4V. Altså blir rippelens peak-peak verdi større ettersom at kondensatorens verdi blir lavere. 27

31 6. Konklusjon Vi har gjennom dette prosjektet funnet ut at halvledere i sin rene form ikke er gode ledere. Ved å tilsette halvlederstoffet andre grunnstoffet kan vi gi halvlederen et overskudd eller underskudd av elektroner, også kalt doping. Grunnen til dette er at atomene hos en halvleder låner bort sine ytterste elektroner til atomene rundt seg og dette fører til at dem fyller opp hverandres ytterste skall. Vi kaller en halvleder som har et underskudd av elektroner for P- type og en som har overskudd av elektroner for P-type. For å konstruere en vanlig halvlederdiode som vi har benyttet oss av i dette prosjektet må vi sette sammen en N-type og P-type. Mellom disse befinner det seg et område som vi kaller PN-overgangen, som er den aktive delen av dioden. N-delen av dioden har frie ladningsbærere, mens P-delen har frie hull. Det som skjer når en diode påtrykkes spenning som gjør at P-typen blir postiv og N-typen blir negativ, er at elektroner blir overført fra N- typen til P-typen, samtidig som at hull fra P-typen trekkes mot N-typen. Om spenningen påtrykkes fra motsatt retning vil den ikke kunne lede strøm, fordi det ikke befinner seg frie elektroner hos P-typen, som kan trekkes mot den positive spenningen hos N-typen. Gjennom forsøkene i prosjektet fikk vi bekreftet noen av egenskapene og bruksområdene for dioden. Målingene våre bekreftet at en vanlig diode leder strøm i en retning, mens den sperrer strøm i motsatt retning også kalt sperreretning. Strømmen passerer lederetning, når spenningen over dioden overstiger 0.7V. Når spenningen har passert 0.7V vil strømmen gjennom lederetning stige slik at endringen på spenningen blir liten, og vi får en klippekrets. 28

32 I henhold til diodens ideelle karakteristikk, skulle dioden ikke ledet strøm før spenningen nådde 0.7V. Man skulle også hatt en maksimal og øyeblikkelig strømoverføring i dette punktet. Det som derimot skjer i henhold til diodens reelle karakteristikk er at strømmen beveger seg med tiden mot maksimal strømoverføring når spenningen når 0.7V. Det samme skjer med spenningen, hvor den også øker litt med tiden. Vi fikk bekreftet zenerdioden er en halvlederdiode som blir sterkt ledende ved en gitt zenerspenning. Denne spenningen fungerer i diodens sperreretning, men gjennom lederetning oppfører den seg som en vanlig halvlederdiode. Gjennom forsøkene fant vi ut at en toveis likeretter gav oss en jevnere strøm og et mindre effekttap, i forhold til en enveis likeretter. Årsaken til dette er at det kun blir med en halvperiode fra vekselspenningen med en enveis likeretter, i motsetning til en toveis likeretter der hele signalet blir med. Vi fant ut at vi kan anvende en kondensator i likeretter kretsen for å få et jevnere signal og en mer effektiv spenningverdi. 29

33 7. Litteraturreferanser Underskrift / Sted / Dato 30

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER FYS 2150: Øvelse 6 Transistorer og spenningsforsterker 1 FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Mål. Etter denne øvelsen skal du vite hvordan en transistor

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005

En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005 Batteriladeren av Gunnar Skjervold, Magnus Nordling og Magnus Berg Johnsen En prosjektoppgave i FY1013 Elektrisitet og magnetisme II høsten 2005 1/32 Sammendrag Dette prosjektet tar for seg en batteriladers

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning

INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning Informasjon I denne oppgaven skal vi, foruten vanlige motstander og kondensatorer, benytte oss av en elektrolyttkondensator, 3 typer dioder (LED, Zener og Likeretter) og

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning

INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning INF1411 Oblig nr. 1 - Veiledning Regler for elektronikklabene For at arbeidet på laben skal være effektivt og sikkert er det viktig med gode rutiner: Mat og drikke er forbudt på alle labene. Generelt må

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 205 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave (30 % En operasjonsforsterker, som antas ideell, er benyttet i figuren nedenfor. V a Transferfunksjonen: V (s=

Detaljer

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet.

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet. Lærerveildedning Elektronisk løgndetektor Innledning Dette skoleprogrammet er et verkstedsopplegg hvor elevene skal lære å lodde transistorkoblinger på et kretskort. Vi bruker de fleste sentrale komponentene

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Kunsten å bruke P.I.N. dioden som frekvensmultiplikator.

Kunsten å bruke P.I.N. dioden som frekvensmultiplikator. Kunsten å bruke P.I.N. dioden som frekvensmultiplikator. Versjon6.0 PIN diodens oppbyggning PIN (P lag, I lag og N lag) dioden er en meget universal komponent. Den produseres i en mengde forskjellige kapslinger

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 OPPGAVE a) ) N-kanal anrikningstype (enhancement) MOSFET b) 4) Indre kapasitanser i transistoren og motstander på inngangen. c) 2) R =, MΩ R 2 = 00 kω d) ) 40V

Detaljer

Dioder. Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11.

Dioder. Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11. Dioder Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11.05 1 Prosjekt i FY1013 Elektrisitet og Magnetisme 2 Sammendrag

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer 1 Dagens temaer Historisk overblikk Repetisjon halvledere Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

Passive komponenter Kan lagre og omforme elektrisk energi. Halvlederkomponenter Kan styre og forsterke signaler: Koblinger av enkle komponenter

Passive komponenter Kan lagre og omforme elektrisk energi. Halvlederkomponenter Kan styre og forsterke signaler: Koblinger av enkle komponenter 1 Elektronikk Teknikk som er basert på elektroniske komponenter Enkle Komponenter Passive komponenter Kan lagre og omforme elektrisk energi Halvlederkomponenter Kan styre og forsterke signaler: Motstand

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

Rev. Lindem 25.feb..2014

Rev. Lindem 25.feb..2014 ev. Lindem 25.feb..2014 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180 o Transistoren er aktiv i hele signalperioden

Detaljer

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Kabelanlegg Side: 1 av 5 Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v P r o L a b-3 Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må gjerne kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Forespørsel rettes

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual

TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual TrioVing DK-26 Kodelås med separat kontrollenhet Manual TrioVing DK-26 INNHOLD ORIENTERING/ TEKNISKE DATA... 3 KOBLINGSSKJEMA:... 4 KONTROLLENHET GRUNNSKJEMA... 4 AC-FORSYNING AC LAST, NORMALFUNKSJON...

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.c Bane Regler for prosjektering Utgitt: 01.04.08 Vekselstrømsporfelt - 10/50 khz Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 8

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.c Bane Regler for prosjektering Utgitt: 01.04.08 Vekselstrømsporfelt - 10/50 khz Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 8 Togdeteksjon Side: 1 av 8 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 1.2 Systembeskrivelse... 2 1.2.1 10 khz sporfelt...2 1.2.2 50 khz sporfelt...2 1.2.3 Sporet...3 1.2.4 Funksjonskrav...3 1.3 Referanser...

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

Solceller og halvledere

Solceller og halvledere Prosjekt i Elektrisitet og Magnetisme. Solceller og halvledere Kristian Rød Innlevering 23.april 2004-0 - Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Solceller, generelt 4. Halvledere 4.1. Elementært

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer. GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper. 1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon

Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon Stein Olav Nesse Master i elektronikk Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Morten Olavsbråten, IET Biveileder(e):

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009 Oppgave 1 Figure 1 viser DC forspenning av en BJT-transistor - 2N2222. Denne transistoren har en strømforsterkning β = 200. R1 = 62 kω, R2 = 9 kω, R3=1

Detaljer

H 05 Hl/46. (86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet Ingen

H 05 Hl/46. (86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet Ingen NO9800041 (12) PATENT (19) NO (11)302060 NORGE (5i) Intel 6 H 05 Hl/46 Patentstyret (21)Søknadsnr (22) Inng. dag (24) Løpedag (41) Alm. tilgj. (45) Meddelt dato 951682 02.05.95 02.05.95 04.11.96 12.01.98

Detaljer