INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5"

Transkript

1 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker. Oppgaven vil først ta for seg de enkelte delkretsene hver for seg. Til slutt skal dere koble opp en større krets hvor de tidligere delkretsene er inneholdt. Dere bør derfor ta i bruk et eksternt koblingsbrett slik at dere kan legge prosjektet til side uten å okkupere plass på ELVIS brettet. Det står kort om disse i veiledningen. Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet og at besvarelsen er i henhold til dette. Reglementet finner du på Du kan levere håndskrevet besvarelse (med feltene fra denne oppgaven innfylt), eller du kan fylle inn feltene med et tekstbehandlingsprogram og levere på mail. Figurer/plott må da også være en del av dokumentet du leverer som besvarelse. Se nettsida til kurset for innleveringsfrist x 10-5 Figur 1. AM modulert signal. Venstre: Modulasjonsgrad m = 100 %. Høyre: modulasjonsgrad m = 50 % Side: 1/9

2 Oppgave 1 - Amplitude modulasjon (AM) Amplitudemodulasjon er en teknikk for å sende et signal, for eksempel en tone ( ), gjennom en bærebølge ( ) ). M er her det maksimale utslaget til signalet som skal sendes og A er amplituden til bærebølgen. Bærebølgen har gjerne mye større frekvens enn signalet som skal sendes ( ). Amplituden til bærebølgen varieres (moduleres) i henhold til signalet som skal sendes: Et eksempel på et amplitudemodulert signal kan sees i Figur 1 på forrige side. Modulasjonsgraden er 100 % for venstre del av figuren. Det vil si at amplituden til bærebølgen varierer 100 prosent over og under det umodulerte nivået. Modulasjonsgraden kan også finnes som i uttrykket over. Fordeler med AM signaler er at de er enkle å jobbe med, og det er ofte billig å lage både modulator og demodulator. Ulemper er blant annet at man bare kan sende mono-signaler og teoretisk maksimum ytelse av effekt er omlag 33 %. For å bli litt kjent med signalene vi skal jobbe med i denne laben, skal vi gjenskape et modulert signal slik som i Figur 1. Koble oscilloskopet til FGEN utgangen og koble utgangen til den eksterne signalgeneratoren til AM på funksjonsgeneratoren til ELVIS. Les veiledningen for bedre forklaring. Start en sinusbølge fra FGEN med frekvens på 1MHz og amplitude på 0.5V. Start en sinus bølge på den eksterne signalgeneratoren med frekvens på 1KHz og amplitude på 2V. Det kan være vanskelig å få opp et tydelig bilde på oscilloskopet, så ta utgangspunkt i følgende oppsett. Trykk på Autoscale, sett Coupling til AC og Time/Div til 500us. Juster så selv for å få best mulig bilde. Ta et bilde av oscilloskopvinduet og legg ved bildet i rapporten på eget ark (bakerst) og merk arket oppgave 1. Hvilken modulasjonsgrad vil du si at signalet har? Modulasjonsgrad m = % Eksperimenter litt på egen hånd med forskjellige frekvenser og amplituder under 5V. Hvorfor bør frekvensen til bærebølgen, ( ), være mye større enn frekvensen til signalet, ( ), vi skal sende? ( Hint: Det er mange grunner til dette, men dere kan godt vente med å svare på dette til dere har kommet litt lenger i oppgaven. Det kan hende dere får noen hint underveis. ) Side: 2/9

3 Oppgave 2 - Resonator og resonans V I V O L C_var Figur 2. Parallell LC krets (Resonator) En parallell LC-resonator, slik som vist i Figur 2, er en veldig sentral del i oppbygningen av vår radiomottaker. Når vi skal motta et AM-modulert signal, trenger vi en resonator (tuner) som plukker opp kun det signalet vi vil ha og filtrerer bort alle andre signaler og støy til jord. Resonansfrekvensen til kretsen er gitt ved Bruk en spole med verdien 470µH og en variabel kondensatoren på 6-50pF for å koble opp kretsen i Figur 2. Regn ut hvilken verdi C VAR må ha for at kretsen skal ha en resonansfrekvens på 1MHz. C VAR = Sett så en motstand (potmeter) på 10K i serie mot. Dere vil nå ha en spenningsdeling mellom potmeteret og LC-kretsen. Koble den andre enden av potmeteret til FGEN og sett på et sinussignal med frekvens på 1MHz og amplitude på 2V. Sett opp oscilloskopet slik at du kan følge med på. Still in potmeteret på ca. 5KΩ. Sett gjerne probe på oscilloskopet til 10x for lettere å se variasjonen i amplitude. Juster den variable kondensatoren samtidig som dere ser på utgangssignalet, slik at signalet ut har størst mulig amplitude. Hvorfor øker spenningen over LC-kretsen når dere nærmer dere resonans? Side: 3/9

4 Dere har nå stilt inn resonansfrekvens til 1 MHz. Ved resonans vil impedansen til kretsen være på sitt maksimum og følgelig vil også spenning over den være det. Gitt reaktansene og. Løs likningen for. Stemmer det overens med formelen gitt for resonans? Finn den komplekse impedansen til LC-kretsen når vi antar at den ikke har motstandsledd R. Dvs. vi har impedansen for spolen, og impedansen for kondensatoren. Du skal altså regne ut. Prøv å få svaret på formen: hvor A og B er vilkårlige uttrykk av ω, L og C. Hva skjer med Z eq når? Side: 4/9

5 Oppgave 3 Demodulator D1 BAT81 V I V O R C Demodulatoren i figur 3 vil gi ut et signal som varierer i henhold til amplituden på et AM-modulert signal på inngangen. Dioden leder godt når den får en positiv spenning (høyere enn forward voltage ), i foroverretning. Dioden fungerer da som en positiv likeretter. Kondensatoren lades raskt opp når inngangsignalet er positivt og når det er negativt lades den sakte ut gjennom motstanden. Hvis vi velger størrelsene på RC leddet riktig vil den høyfrekvente bærebølgen bli filtrert bort, mens vi beholder det modulerte signalet. For å få til dette bør forholdet mellom båndbredden til signalet vi sender ( ), knekkfrekvensen til RC leddet (f d ) og frekvensen til bærebølgen (f b ) tilfredsstille: Figur 3. Demodulator (Envelope detector) Velg en verdi for R (over 10K) og C gitt 100KHz. Gå ut i fra at er om lag 10KHz. Velg tilgjengelige komponentene som har nærmest verdi til utregningene dine. Regn deretter ut presist hva blir. R = C = = Koble sammen kretsen i figur 3 med dine valgte komponenter. Bruk schottkydioden BAT81. Sett opp et AM-modulert signal slik vi gjorde i oppgave 1 med samme frekvens og amplitude. Koble FGEN til på kretsen. Sett utgangen til en av oscilloskopinngangene. Hvilken frekvens (f) og amplitude(a) har signalet på utgangen? A = f = Side: 5/9

6 Oppgave 4 Radiomottaker I denne oppgaven bør dere ta i bruk de små koblingsbrettene. Vi skal nå bygge en AMradiomottaker. Vi begynner med å overføre rene sinus toner og spille av dette på høyttaler eller hodetelefoner. Antenne AM-signal L1 330uH L2 470uH C_var D1 BAT81 R1 40K C1 330p +5 Volt +5 Volt + 1kΩ 3.3kΩ C4 0.1uF - MCP6004 R2 10kΩ C2 1uF C3 10nF V UT Til effektforsterker R3 2.2kΩ Høypassfilter Lavpassfilter og høytaler Forsterker Figur 4. AM-mottaker. I figur 4 ser dere kretsen for AM-mottakeren. I den første delen mottar vi over en induktiv kobling. Det varierende elektromagnetiske feltet i spolen L1 helt til venstre induserer en strøm i L2. I den mottakende LC-resonatoren blir spenningen høy når signalet er i nærheten av resonansfrekvensen. Deretter blir signalet demodulert av diode-detektoren og sendt videre til lydkretsen som kan drive en høyttaler eller hodetelefoner. Den nederste delen av kretsen er nesten identisk med den dere satt sammen i lab 4. Vi har bare jordet referansepunktet og flyttet på høypassfilteret. Sett sammen den nederste delen av kretsen. Sett på en 0.1µF kondensator på + inngangen til operasjonsforsterkeren i serie med en lydkilde. Hvis dere vil bruke hodetelefoner i stedet for, burde dere bytte ut størrelsen til potmeteret på utgangen til operasjonsforsterkeren med en på 100KΩ. Prøv å få så god kvalitet som mulig på lyden. Vi trenger denne delen av kretsen til å fungere gjennom resten av laben så det er lurt å gjøre en god jobb her. Side: 6/9

7 Fjern lydkilden og kondensatoren på inngangen til operasjonsforsterkeren og sett sammen resten av kretsen. Dere trenger ikke å koble til antenne før neste oppgave. Sett de to spolene i lik orientering mot hverandre. Det elektromagnetiske feltet er veldig svakt, så de må være innen millimeter fra hverandre. Spør labveileder om dere er usikre. Sett på et AM-modulert signal (som i oppgave 1) til spolen L1. Koble oscilloskopet til noden ved antennen. Juster den variable kondensatoren til dere får maksimum amplitude over LCresonatoren. Koble deretter den andre kanalen på oscilloskopet til utgangen fra demodulatoren (etter dioden). Dere skal finne igjen signalet på 1KHz her. Tilkoblingen fra oscilloskopet har en kapasitans som påvirker den følsomme LC-mottakeren. Det kan derfor hende at det demodulerte signalet blir en del svakere når dere fjerner tilkoblingen fra oscilloskopet til LC-kretsen. Fjern nå oscilloskoptilkoblingen nær antennen og bruk målepunktet etter dioden til å justere kondensatoren på ny, slik at det demodulerte signalet blir sterkest mulig. Sett på høyttaler eller hodetelefon. Hvis dere hører en klar lys tone, så fungerer mottakeren. Som en ekstra test, juster så frekvensen på den eksterne signalgeneratoren mellom 500 og 1500 Hz. Demonstrer til labveileder funksjonalitet av kretsen. Gi en kort beskrivelse på hva som skjer med det mottatte signalet når det går gjennom de forskjellige delkretsene i mottakeren (fra L1 til høyttaleren). Side: 7/9

8 Oppgave 5 AM-modulator Audio C1 0.1uF R1 Antenne 1KHz 0.2V 100 R2 D1 BAT81 1MHz 2V 100 R3 1K R4 40K L1 470u Figur 5. AM-modulator I figur 5 har vi en enkel AM-modulator. Den består av en enkel resistiv mikser, likeretter og LCresonator. Denne kretsen er forholdsvis enkel og kan godt kobles på ELVIS brettet om ønskelig. For antenne bruker dere en lang ledning på ca. 50 cm (Ikke kritisk). Avisoler den ene enden og koble den til som skjema henviser. Fest så den andre enden i noe over deg slik at ledningen står vertikalt opp. Sett en tilsvarende ledning som antenne i mottakeren også. Først skal vi tune LC-kretsen. Koble til oscilloskop der antennen er festet til kretsen og juster kondensatoren til dere får maksimum utslag på amplitude. Sjekk også at bølgeformen likner et AM-modulert signal. Da er vi klare til å motta tonen. Pass på at volumet til høyttaler/hodetelefon ikke står for høyt. Juster heller sakte opp når dere hører lyd. Sett antennen fra mottakeren parallelt nær modulatorens antenne. Jo nærmere antennene er hverandre, jo høyere lyd. I vanlige AMradioer er det som regel Automatic gain control (AGC). Denne sørger for å variere forsterkningen i mottatt signal slik at lydvolumet blir konstant. Vi har ikke en slik regulator, så vær observant på store variasjoner i volum som følge av små variasjon av avstand mellom antennene. Hører du lyd? Lek litt med frekvensen til tonen. Bruk så en lydkilde i stedet for den eksterne signalgeneratoren. Bruk helst en av de rød mp3- spillerne på laben. Juster volumet til maksimum på denne og spill av. Side: 8/9

9 Oppgave 6 Radio mottak (valgfri) Det er få eller ingen AM-stasjoner i Norge i dag. AM-radio fra fjerntliggende sendere (Russland, Tyskland e.l.) kommer i tillegg best inn om natten på grunn av de atmosfæriske forholdene nattestid. Siden forholdene for radio-mottak inne på laben kan være ganske dårlige anbefaler vi at du tar med deg kretsen utendørs. Du må derfor benytte batterier og hodetelefoner. Om du ønsker å forsøke på nattestid kan du ta med deg kretsen hjem, men vi ber da om at du husker å returnere komponentene senere. AM-radio bruker bærebølger fra omtrent 300 khz 15 MHz. Din radio skal for øyeblikket være tunet til 1 MHz, men siden C VAR bare kan ta verdier fra 6 pf til 50 pf, gir ikke dette oss mulighet til å justere resonansfrekvensen i hele området. Vi behøver derfor å justere verdien på spolen også. Koble kretsen vekk fra forsyningspenningen på ELVIS og benytt en batteriholder med plass til 4 stk AA batterier i serie stedet. Vi får da en forsyningspenning på 6 Volt. Benytt hodetelefoner og test at mottagerkretsen fremdeles fungerer, når du selv sender et modulert signal på en bærebølge, med kretsen i oppgave 5. Ta med deg et par ekstra spoler med verdier fra 20 µh til 1.5 mh, og ta kretsen med ut. Juster kondensator-verdien sakte og prøv gjerne med et par andre spoleverdier. Vi kan ikke garantere at du vil lykke i å motta et signal, men vi håper at du gjør det! Takk for innsatsen! Om du ønsker det, mottas kommentarer til oppgaven med takk. Det kan hjelpe til med å forbedre kurset senere. Side: 9/9

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning

INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning Informasjon Instrumentene som behøves i denne obligen er markert over: DMM det digitale multimeteret er du kjent med fra de to foregående oppgavene Scope er et oscilloskop

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Gruppenummer: Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved

Detaljer

Radiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard

Radiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard Radiofrekvens (RF)kommunikasjon Knut Harald Nygaard Radiokommunikasjonssystem Informasjonskilde Sender Mottaker Informasjon Radio og TV, mobile radiosystemer, mobiltelefoner og punkt-til-punkt mikrobølge

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59). Lab inf5460 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit board Oscilloscope

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor Kurs: FYS 1210 Elektronikk med prosjektoppgaver. Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr: ABORATORIEØVESE NR 8 Omhandler: Vi måler på - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor Desember

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 7. juni 2016 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 INF1410 Våren 2009

Obligatorisk oppgave 2 INF1410 Våren 2009 V- V- V- V+ V+ V+ Obligatorisk oppgave 2 INF1410 Våren 2009 Informasjon: Denne obligatoriske oppgaven skal fortrinnsvis løses i grupper med to studenter, og den praktiske delen skal utføres på lab. Har

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (B W ) og Q-faktor.

Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (B W ) og Q-faktor. Universitetet i Oslo FYS20 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde ( ) og Q-faktor. Sindre Rannem Bilden. mai 206 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave : Serieresonans

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk) Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Enkle logiske kretser Vi

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER

FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER FYS 2150. ØVELSE 4 RESONANSKRETSER Fysisk institutt, UiO Mål Etter å ha gjort denne øvelsen, skal du kunne forklare hvorfor vi kan kalle en LC-krets for en elektrisk svingekrets. Du skal også kunne forklare

Detaljer

Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2

Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2 Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 3 Vår 2015

INF1411 Oblig nr. 3 Vår 2015 INF1411 Oblig nr. 3 Vår 2015 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014 FYS1210 - Forslag til løsning på eksamen våren 2014 Oppgave 1 Figure 1. viser en forsterker sammensatt av 2 operasjonsforsterkere. Operasjonsforsterkeren 741 har et Gain Band Width produkt GBW = 1MHz.

Detaljer

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor Kurs: FYS 20 Elektronikk med prosjektoppgaver. Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr: ABORATORIEØVESE NR 8 Omhandler: Vi måler på - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor 8. april 204

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 2. juni 2015 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FY-IN 204 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave 2000-03-17 Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING SPENNINGSFØLGER STRØM-TIL-SPENNING OMFORMER

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2013 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Tidsrespons til reaktive kretser RC-integrator/differensiator-respons

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004 Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre

Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre Dagens temaer Komparatorer, addisjon- og subtraksjonskretser Integrasjon og derivasjon med opamp-kretser Oscillator

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. Forslag til løsning på eksamen i FYS 20 våren 2006 (rev 4) Oppgave. Figur Figur viser et nettverk med et batteri på 8 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. a) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene

Detaljer

Lab 4. Dioder og diode kretser

Lab 4. Dioder og diode kretser Lab 4. Dioder og diode kretser I denne labben skal vi bli mer kjent med hvordan dioder fungerer og måle på karekteristikken til diodene. Grunnalagent for denne laben finner du i kapittel 17 og 18 i Paynter

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1410

Forelesning nr.8 INF 1410 Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node

Detaljer

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Lab i TFY412 Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Institutt for fysikk, NTNU 1.1. INNLEDNING 1 1.1 Innledning Ohms lov, = I, gir sammenhengen mellom spenningsfallet over og strømmen gjennom en motstand.

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

UTVIDET TEST AV PROGRAM

UTVIDET TEST AV PROGRAM Tid : 16.2.99, kl. 153 Til : Ole Meyer og prøvenemda Fra : Anders Sak : Fagprøve våren 1999, utvidet test av program Denne oppgaven var tre-delt. UTVIDET TEST AV PROGRAM Først skulle jeg påtrykke AD-kortet

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ. Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

125058/GJM PATENTKRAV

125058/GJM PATENTKRAV 1 1208/GJM PATENTKRAV 1. Radiosendersystem anordnet til å reagere på et binærsignal () og anordnet for å drive et elektromagnetisk bølgeantennesystem (), sendersystemet omfatter: en generator (12) tilpasset

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 )

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 ) Forslag til løsning på eksamen FYS20 V-2007 ( rev.2 ) Oppgave Figur a viser et nettverk med et atteri på 24 volt og 4 motstander. R = 3kΩ, R2 =,5 kω, R3 = 9 kω, R4 = 3 kω a) Hva er spenningen i punktene

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.12 INF 1410 Forelesning nr.12 INF 1410 Komplekse frekvenser analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 1 Oversikt dagens temaer Intro Komplekse tall Komplekse signaler Analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 2 Intro

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring. Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner

Detaljer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Figur 2 viser spektrumet til signalet fra oppgave 1 med 20% pulsbredde. Merk at mydaqs spektrumsanalysator 2

Figur 2 viser spektrumet til signalet fra oppgave 1 med 20% pulsbredde. Merk at mydaqs spektrumsanalysator 2 Oppgave 1 teoretisk del; 2 poeng Figur 1 viser et stolpediagram fra MatLab der c k er plottet for a = 0.2, a = 0.5 og a = 0.01. V 0 = 1 for alle plottene. Oppgave 1 praktisk del; 2 poeng Figur 2 viser

Detaljer

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk)

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk) Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert 11. mars 2014 T.Lindem Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk)

Detaljer

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4) Innhold 01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)... 1 0-Aktivt Butterworth & Besselfilter (H03-1)... 04 Sallen and Key lavpass til båndpass filter... 3 05 Butterworth & Chebychev (H0- a-d):... 5 06 Fra 1-ordens

Detaljer