Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling"

Transkript

1 Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen Lab.ing.: Pål Erik Endrerud Stud.ass.: Lars Christian Lund Oppgaven utført, dato: Rapporten innlevert, dato: Faglærers kommentarer: Signatur og dato

2 Forord Denne rapporten er skrevet som et eksempel på rapportskriving i faget ELE1041 Elektriske Kretser ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) våren Denne rapport er ment som et forslag til oppsett/utforming av en teknisk rapport og den må kunne sies å være skrevet i henhold til notatet Veiledning i rapportskriving, HiG; utarbeidet av Laila Sveen Kristoffersen for Elektroseksjonen ved Høgskolen i Gjøvik. Rapporten bygger på laboratoriearbeid utført ved Elektro laboratoriet på HiG, der resultater ble nedskrevet i en individuell laboratorieprotokoll av hver enkelt student. Rapporten er skrevet for lesere som har grunnleggende forståelse for elektriske kretser og/eller gjennomført høgskolefaget Elektriske kretser (ELE1041, 10 studiepoeng). Den er ment som en oversikt over utført arbeid og resultatet av dette, slik at det eventuelt kan etterprøves. Arbeidet som denne rapporten bygger på ble utført i samarbeid med NN (10HBINEB) den på elektrolaboratoriet ved HiG. Takk rettes til høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen, studentassistent Lars Christian Lund og faglærer Tor Arne Folkestad for god støtte og veiledning i forbindelse med arbeidet. Sammendrag Hensikten med arbeidet er å finne fram til koblinger hvor lineære motstander brukes for å ta ut deler av spenningen fra en kilde og ta ut deler av en strøm. I tillegg skal arbeidet føre til økt forståelse og kjennskap til koblingsbrett, likestrøms kilder, brytere og måleinstrumenter på Elektrolaboratoriet. Arbeidet deles inn i to deler, der første del omhandler spenningsdeling og andre del strømdeling. I første del skal kretser beregnes og konstrueres slik at man ut fra en gitt spenningskilde kan lage utganger med bestemte spenningsverdier. Disse såkalte utgangene skal ikke belastes. I del 2 skal lysdioder tas i bruk og kretser skal, ved hjelp av prinsippet om strømdeling, konstrueres for en bestemt strømstyrke gjennom diodene. En nivåindikator skal også implementeres i kretsen og gi utslag for bestemte strømstyrker. Komponentenes verdi beregnes ut fra prinsippene om strøm-/spenningsdeling og resultatene viser at teorien stemmer med praksis. I

3 Innhold 1.0 Innledning Teori Utstyrsliste Teori/resultater Spenningsdeling Strømdeling Diskusjon Konklusjon Litteratur og kildehenvisninger II

4 1.0 Innledning Målet med denne oppgaven er å konstruere og koble opp kretser ved hjelp av lineære komponenter, slik at prinsippene om strøm- og spenningsdeling blir benyttet og synliggjort. For å gjennomføre dette må Kirchoff s lover om strøm- og spenningsdeling være kjent. Grunnleggende teori og en oppstilling av disse prinsippene vil følge i en egen teoridel etter innledning. Spenningsdeling Etter å ha satt seg inn i nødvendig teori skal det først kobles opp en ohmsk spenningsdeler hvor det skal tas ut en spenning på 9,0 V innenfor en margin på ± 0,5 V. Kilden er på 24,0 V, så prinsippet om spenningsdeling må benyttes. Denne kretsen skal deretter konstrueres slik at man ved bruk av en enkel svitsj/bryter kan velge mellom spenning 9,0 V og 12,0 V innenfor samme margin på ± 0,5 V. Motstander som benyttes skal ikke tilføres mer enn maksimalt 0,5 W, ellers kan de bli ødelagt. Strømdeling Først skal en enkel krets kobles opp der en rød lysdiode, tilkoblet en kilde på 12,0 V, skal lyse. Det skal gå en strøm på 10mA gjennom denne, og det vil da ligge en spenning på ca. 2 V over dioden. Dernest skal en grønn lysdiode kobles i parallell med den røde. Den grønne dioden skal føre en strøm på 20mA, mens den røde fortsatt fører 10mA. En strømindikator skal implementeres i kretsen og skal gi fullt utslag når det trekkes en strøm på 30mA fra kilden. Denne indikatoren gir fullt utslag når en strøm på 300 µa går gjennom den interne motstanden på 650 Ω. Siden instrumentet skal gi fullt utslag når 30mA trekkes fra kilden må dette instrumentet kobles i parallell med en egnet motstand. Problemstillingene for arbeidet er da: Hvordan skal kretsene konstrueres? Hvilke motstandsverdier skal velges? Hvilke grenseverdier på strøm og motstand foreligger for å unngå å omsette mer enn 0,5 Watt i noen av motstandene? Hvordan få fullt utslag på indikator ved strøm 30mA fra kilden? Rapporten er utformet slik at det følger en egen teoridel etter innledningen der Kirchoff s lover, lysdiodens karakteristikk samt noen sentrale formler og begreper belyses og forklares. Deretter vil det være en kombinert teori-/resultatdel for de to hoveddelene i arbeidet, Spenningsdeling og Strømdeling. Deretter vil resultatene fra arbeidet oppsummeres, drøftes og konkluderes. 1

5 1.1 Teori Kirchoff s spenningslov (KVL): Summen av alle spenninger rundt en strømsløyfe er lik 0. Kirchoff s strømlov (KCL): Summen av alle strømmer inn i et knutepunkt er lik summen av strømmene ut av det samme knutepunktet. (ref. 1) Spenningsdelingsprinsippet:(ref. 1) Figur 1 - Spenningsdelingsprinsippet Strømdelingsprinsippet: (ref. 1) Figur 2 Strømdelingsprinsippet 2

6 2.0 Utstyrsliste Multimeter, FLUKE [RE 02304][ ][B102-D] Thurlby likespenninsgkilde [RE 06213][B102-E] Grønn lysdiode Rød lysdiode Nivåindikator for strømmåling(motstand målt til 660 Ω) Figur 3 Nivåindikator Manuell svitsj Figur 4 - Manuell svitsj, sett fra oven, fra siden og prinsippskisse Motstander: Målt til: 1 kω 0,998 kω 1,8 kω 1,796 kω 0,500 kω 0,500 kω 1 kω 1,008 kω 6 Ω 6,4 Ω (10 og 15 i parallell) 3

7 3.0 Teori/resultater 3.1 Spenningsdeling Den første kretsen tar utgangspunkt i denne modellen: P maks = 0,5 Watt i hver motstand A Spenningsdelingsprinsippet benyttes og det må benyttes to motstander for å dele spenningen over disse (R 1 og R 2 ). KVL: V s = V 1 + V 2 V 1 = V s V 2 = 24,0 V 9,0 V V 1 = 15,0 V Det velges en motstand R 2 som er betydelig større enn minimumsverdien på 162 Ω, slik at strømstyrken blir lavere og dermed også effektutviklingen. R 2 settes til 1000 Ω. Strømmen gjennom denne vil da ifølge ohms lov (V = R*I) bli 9mA. Siden R 1 og R 2 er koblet i serie vil samme strøm gå gjennom begge motstandene, og følgelig kan R 1 regnes ut. Denne verdien finnes ikke i sortimentet på laboratoriet, så det velges en motstand på 1,8 kω. Nye beregninger med total motstand i kretsen på 2,8 kω gir en strøm på 8,57mA. Spenningen over R 2 blir da: Dette er fortsatt innenfor kravet på 9,0 V ± 0,5 V og sees på som et akseptabelt avvik i denne sammenheng. Effektutviklingen blir: 4

8 Slik vil kretsen se ut: Figur 5 - Spenningsdeling, bryter kobler inn R3 for å veksle mellom 9 og 12 Volt. Kretsen er tegnet i LT-Spice(kretssimuleringsprogram) Slik ble resultatene: Spenning målt over R 2 : Spenning målt over R 1 : Total motstand målt: 8,59 V 15,41 V 2794 Ω Resultatene ble nesten som beregnet, kun 0,02 V avvik. Dette avviket er ubetydelig og kan forklares med at motstandene i kretsen ble også hadde noe avvik fra beregnet verdi. Beregner man spenningen med faktisk motstandsverdi stemmer det eksakt med måleresultatet. 5

9 Den neste kretsen tar utgangspunkt i denne modellen: Figur 6 - Spenningsdeler med valgfri utspenning (9/12 Volt) Ved å ta utgangspunkt i kretsen som allerede er oppkoblet kan man ved hjelp av bryteren koble inn en motstand i parallell med R 1 slik at strømmen i kretsen endres og dermed også spenningen over R 2. Denne strømmen er gitt ved at spenningen skal være 12,0 V over motstanden på 1000 Ω. Den totale motstanden i kretsen kan da beregnes til Det vil si at R 1 3 må være 1000 Ω, og R 1 er 1800 Ω fra tidligere. Nærmeste motstand i sortimentet er 2,2 kω. R parallell blir da 990 Ω og den faktiske strømmen blir beregnet til 12,06mA. Spenningen over R 2 blir da 12,06 V, noe som er godt innenfor kravet på ± 0,5 V. Effektutvikling med bryter inne: 6

10 Kretsen vil se slik ut: Figur 7 - Spenningsdeling med valgfritt spenningsuttak (9/12 volt). Bryter er innkoblet på kretsskjema, og spenningen ville vært 12 V over R2. Slik ble resultatene: Bryter inne: Spenning målt over R 2 : Spenning målt over R 1 : Total motstand målt: Bryter ute: Spenning målt over R 2 : Spenning målt over R 1 : Total motstand målt: 12,07 V 11,93 V 1988 Ω 8,59 V 15,41 V 2794 Ω Her ble resultatene som beregnet. Kun 0,01 V avvik, noe som er ubetydelig i denne sammenheng. Figur 8 - Spenningsdeling med valgfri utspenning 7

11 3.2 Strømdeling Gitt er et såkalt analogt indikatorinstrument. Det viser en gitt strømstyrke ved fullt utslag på skalaen. Hvis utslaget er mindre, indikerer dette en lavere strømstyrke. Innsatt i en krets kan instrumentet oppfattes som en motstand. Indikatoren vil da gi fullt utslag når det går 300µA igjennom den interne motstanden til indikatoren på 650Ω. Trengs en større strøm totalt må viserinstrumentet parallell kobles med en egnet motstand, R shunt. I denne oppgaven skal instrumentet gi fullt utslag når det trekkes 30mA fra kilden. Den første kretsen som skal konstrueres tar utgangspunkt i følgende modell: Figur 9 - Lysdiode og strømindikator Lysdioden er gitt følgende karakteristikk: Man ser ut fra karakteristikken at spenningen over dioden vil variere noe ut fra hvilken strøm som går gjennom den. For enkelhets skyld i dette laboratoriearbeidet blir det gått ut i fra at dioden har en spenning over seg på 2,0 V uansett hvilken strøm som går gjennom dioden. Slik som den stiplete karakteristikken viser.(ref 1) Figur 10 - Karakteristikk for Lysdiode (LED) Det skal gå en strøm på 10mA gjennom den røde lysdioden, og spenningen over den er da ca. 2 Volt. Det må kobles en motstand i serie med dioden som bestemmer strømmen som skal trekkes fra kilden. Spenningen over denne er gitt av KVL: V R1 = V s V d = 12 2 = 10V. 8

12 Senere skal en grønn lysdiode kobles som skal føre en strøm på 20mA, også med spenning over seg på ca. 2 Volt. Denne må kobles i parallell og motstanden som skal bestemme strømstyrken gjennom denne bestemmes på samme måte: (parallellkobler to motstander à 1000Ω) I følge KCL vil strømmen inn i knutepunktet som disse motstandene er koblet til være lik summen av strømmene ut av knutepunktet. Det er ved denne strømmen at indikatorinstrumentet skal gi fullt utslag. Siden denne strømmen er større en 300 µa må det kobles inn en shunt-motstand i parallell med indikatoren der resterende strøm passerer. Beregning av R shunt : Denne spenningen vil også ligge over R shunt da denne er i parallelle med indikatoren. Resterende strøm må ifølge KCL gå gjennom shunt- motstanden: Ved å parallellkoble to motstander på 10 og 15 ohm oppnås en motstand på 6 Ω. Kretsene vil se slik ut: Figur 11 - Diode og indikator, kun rød lysdiode Figur 12 - Dioder med indikator - fullt utslag 9

13 Slik ble resultatene: Målt spenning over diode: 1,83V Målt spenning over R 1 : 10,16V Resultatene her ble som forventet, og man kan se på bildet til venstre at indikatoren slår ut på verdi «3» på skalaen. Figur 13 - Kun rød diode og indikator Målt spenning diode(grønn): 2,21V Målt spenning over R 2 : 9,59V Målt strøm fra kilde: 28,8mA Resultatene her ble også som forventet, indikatoren slår ut på ca. «6» på skalaen fullt utslag. Figur 14 - Rød og grønn diode, fullt utslag på indikator 10

14 4.0 Diskusjon Resultatene i delen om spenningsdeling ble svært likt beregnede verdier. Her var det kun små avvik som enkelt kan forklares gjennom noe avvik på komponenter og ellers eventuell unøyaktighet i måleinstrument. Kretsene er enkle å konstruere, men de er ubrukelige hvis man ønsker å belaste utgangene. Da vil strømmen i kretsene endre seg og dermed også spenningene over motstandene. Denne typen spenningsdeling blir allikevel brukt i elektronikk kretser hvor de for eksempel kan være nivåspenninger for å «åpne» transistorer. I delen med strømdeling må man også kunne si at resultatene ble svært likt beregnet verdi. Dog var det større avvik på blant annet spenningen over diodene, men dette er ulineære komponenter som er tenkt som lineær i beregningene til denne oppgaven. Det kan sees ut fra karakteristikken til dioden(figur10)at spenningen vil være noe høyere dess større strøm gjennom den. Dette ser man klart på den grønne lysdioden, da spenningen over den er 2,21V når det går en strøm på 20mA gjennom den. I tillegg til disse avvikene ble ikke utslaget på indikatoren helt fullt da strømmen fra kilden var på 28,8mA og ikke 30mA. Dette kan forklares ved at motstanden i Indikatoren parallelt med shunt- motstanden ikke har blitt tatt hensyn til ved beregning siden den er så liten. Denne motstanden i tillegg til at spenningen over R 2 er litt lavere enn beregnet gjør at strømmen som trekkes blir litt lavere enn 30mA. 5.0 Konklusjon Resultatene fra arbeidet ble som beregnet, med unntak av de avvik som er nevnt i 4.0 Diskusjon, og det viser seg at lineære motstander egner seg godt til formålet; å konstruere kretser for å ta ut deler av spenningen fra en kilde og å ta ut deler av en strøm. Ved hjelp av teorien og formlene som er nevnt i 1.1 Teori er det enkelt og greit å dimensjonere kretsene slik at man får de verdiene som er ønsket. Noen avvik blir det selvfølgelig, da ikke alle motstandsverdier finnes i sortiment og i tillegg noe toleranse på komponentene. 6.0 Litteratur og kildehenvisninger (ref. 1) Forelesningsnotat F09-F12 i ELE1041, hentet fra Moodle 11

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 5 Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Faglærer: Ian Norheim Lab.ing: Oppgaven utført, dato 19.01.2015

Detaljer

Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Informasjon til fleksing. studenter angående obligatorisk i lab Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG 1 Høgskolelektor l kt Laila Sveen Kristoffersen Rom B333 Tlf:

Detaljer

Elektriske kretser 10 sp Laboratorie innføring. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG

Elektriske kretser 10 sp Laboratorie innføring. Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG ELE 1041 Elektriske kretser 10 sp Laboratorie innføring Januar 2013, Laila Sveen Kristoffersen HiG 1 Høgskolelektor l kt Laila Sveen Kristoffersen Rom B333 Tlf: 61135189 E.mail: Laila.kristoffersen@hig.no

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling

Detaljer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

Oppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L

Oppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L Oppgave 1 (3%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen på denne. Reduser

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Forsvarets ingeniørhøgskole. Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT. Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk. INGP400 Elektronikk

Forsvarets ingeniørhøgskole. Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT. Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk. INGP400 Elektronikk Forsvarets ingeniørhøgskole Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk INGP400 Elektronikk av Labatoriegruppe: Forsøk utført: Rapport levert: Andreas

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og

Detaljer

Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Institutt for elektronikk og telekommunikasjon LØSNINGSFORSLAG KRETSDEL Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum - tlf. 73 59 20 23 / 920 87

Detaljer

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland

Detaljer

Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Onsdag 24. mai Tid. Kl.

Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Onsdag 24. mai Tid. Kl. Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Eksamen

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

FYS Elektronikk med prosjektoppgaver Vår Løsningsforslag uke 9

FYS Elektronikk med prosjektoppgaver Vår Løsningsforslag uke 9 FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Vår 2016 Løsningsforslag uke 9 Innhold 20.4 Forsterkerekvivalent........................ 1 20.6 Forsterkerekvivalent........................ 1 20.8 Forsterkerekvivalent........................

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

Løsningsforslag for regneøving 1

Løsningsforslag for regneøving 1 Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang

Detaljer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Mandag 14. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Mandag 14. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side av 8 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92

Detaljer

TFE Kretstek. m/ dig.tek. vårsemester 2008

TFE Kretstek. m/ dig.tek. vårsemester 2008 Innleveringsfrist: Veiledning: Onsdag 12:15 14:00 EL5 kl 12:00 mandag 28. januar 2008 Odde: uke 4 (23.januar 2008) Utlevert: mandag 14. januar 2008 Like: uke 4 (23.januar 2008) Informasjon om øvingsopplegget.

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.

Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. . BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler

Detaljer

Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4

Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4 Bergen tekniske fagskole Finn Haugen (finn@techteach.no) 12.1.06 Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4 Oppgave 5.1.1 Figur1viserkretsen.Strømstyrkener,ihht.Ohmslov, ndre resistans R i 0,25ohm

Detaljer

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET Høgskoleni Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE. Kontinuasjonseksamen Fag: IRE10513Elektriskekretser Lærere: Arne Johan Østenby, Even Arntsen Grupper: El E og ElEy Dato: 2015-12-17 Tid: 9-13 Antall oppgavesider:t4

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1410

Forelesning nr.5 INF 1410 Forelesning nr.5 INF 40 Operasjonsforsterker Oersikt dagens temaer Kort historikk til operasjonsforsterkeren (OpAmp) Enkel Karakteristikker modell for OpAmp til ideell OpAmp Konfigurasjoner Mer med OpAmp

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side av 7 NORGES TEKNISKNATURITENSKAPLIGE UNIERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 7 59 2 2 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 7 59 44 9 Eksamen i emne

Detaljer

Théveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).

Théveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under). Oppgave 1 (10 %) a) Kirchoffs spenningslov i node 1 gir følgende ligning 72 12 24 30 hvor to av strømmene er definert ut av noden, mens strømmen fra strømkilden går inn i noden. 2 72 720 Løser med hensyn

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ. Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: 3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT Forriglingsutrustning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FRAFALLSVERDIER OG TILTAKSGRENSER... 3 2.1 Frafallsverdier over 85 %... 3 2.2 Frafallsverdier mellom 80 % og 85 %... 3 2.3 Frafallsverdier

Detaljer

består av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

består av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 10.5.16 9.00 12.00, 3 timer Hjelpemidler: To A4-ark (fire sider) med egne notater Faglærer: Robert Roppestad "Ikke-kommuniserende"

Detaljer

Lab 7 Operasjonsforsterkere

Lab 7 Operasjonsforsterkere Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Innvendig sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FRAFALLSVERDIER OG TILTAKSGRENSER... 3 2.1 Frafallser over 85 %... 3 2.2 Frafallser mellom 80 % og 85 %... 3 2.3 Frafallser under 80 %...

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 12

Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 12 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 12 1 LIKESTRØMSPORFELTER PÅ STASJONER...2 1.1 Beregning av ballastmotstand...2 1.2 Korreksjon av beregnet ballastmotstand...2 1.3 Beregning av R t og E...3 1.4 Relèets

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Side 1 av 12 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

LF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk

LF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk Institutt for elektronikk og telekommunikasjon LF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum tlf. 73 59 20 23 / 920 87 172 (oppgave 1,

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer