RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken."

Transkript

1 Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 5 Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Faglærer: Ian Norheim Lab.ing: Oppgaven utført, dato Rapporten innlevert, dato: Faglærers kommentarer: Signatur og dato

2 Innhold 1.Innledning Måleutstyr og komponenter Komparatorer Operasjonsforsterker som komparator Analog komparator Mørke-detektor Polaritets-detektor signal monitor Effektforbruk Konklusjon Side 2 av 11

3 1. INNLEDNING I elektriske kretser er det ofte behov får å sammenligne forskjellige potensialer i ulike noder for å avgjøre hvilket av disse som har høyest verdi. I denne oppgaven skal det sees nærmere på hvordan vi kan gjøre dette med opperasjonsforsterkere og komparatorer, og hvordan vi kan utnytte dette i forskjellige kretser. Rapporten går nærmere inn på hvordan der er mulig å benytte en komparator for å løse tre praktiske tilfeller: 1) Slå på et lys når det blir mørkt. 2) Indikere om et nodepotensial er positivt eller negativt. 3) Vise om et digitalt signal har riktige spenningsverdier. 2. MÅLEUTSTYR OG KOMPONENTER Under følger en oversikt over instrumenter og komponenter som ble brukt under utførelsen av labboppgaven. Tabell 1. Instrumenter Oscillioscop: Tektronix TDS2002 EL5006 Signalgenerator: TTi TG550 EL3013 Spenningskilde: Rhode&Schwarz Multimeter: Fluke 37 RE02305 Tabell 2. Komponenter Opperasjonsforsterker LM 741 Komperator LM 311 Lysdioder Rød \ Grønn Motstander Div LDR 0,8kΩ (dagslys) 4,5MΩ Potensiometer 0 50kΩ Side 3 av 11

4 3. KOMPARATORER I elektronikken er en komparator en komponent som sammenlikner to spenningsnivåer og indikerer med et digitalt signal hvilket som har høyest potensial. Den har to innganger henholdsvis V + og V. Utgangen V o vil ideelt bli: 3.1 Operasjonsforsterker som komparator Teorien bak en opperasjonsforsterker (op-amp) brukt som en komparator er ganske enkel. En op-amp har en veldig høy «open-loop» forsterkning, noe som betyr at selv en liten differensiell inngangsspenning vil drive utgangspenningen til det ene ytterpunktet eller det andre. Disse ytterpunktene er gitt av spenningen tilkoblet op-ampen. I figur 1 under vil disse ytterpunktene være +15V og 0V. En av fordelene med en op-amp koblet på denne måten er at man fritt kan velge både nedre og øvre grense. En av utfordringene med bruk av en opamp til dette formålet er at den vil bruke noe tid på å endre spenningen på utgangen. Hvor raskt dette kan skje er oppgitt i databladet som «slew-rate» og er oppgitt i V/µs. Dette kan føre til at op-ampen ikke vil reagere raskt nok for en del applikasjoner der vi for eksempel operer med høye frekvenser. Siden det er forsterkeren selv som leverer all spenning vil det også være en del andre begrensinger når det kommer til praktisk bruk. Det vil for eksempel ikke være mulig å sammenkoble utgangene på flere forsterkere for å lage logiske betingelser. Figur 1. Operasjonsforsterker som komparator Side 4 av 11

5 3.2 Analog komparator En komparator er en spesialdesignet krets som ligner mye på en opperasjonsforsterker men en viktig forskjell er at utgangen på komparatoren er en elektronisk bryter. Denne bryteren ligger mellom utgangen og jord. Derfor har komparatorer ofte en egen jordpinne til motsetning til operasjonsforsterkere. Disse brukes oftest bare med en enkelt spenningskilde og jordpinnen blir derfor ofte koblet sammen med V EE. Se figur 2 og 3. Her må derfor en ekstern motstand brukes for å skaffe en spenning U4når bryteren er åpen. Denne motstanden blir ofte kalt «pull-up» motstand. Hvordan dette kan gjøres er vist i figur 2 under. VCC 10V 10V R LM311H R2 Figur 3. Pinneplassering for LM311 komparator Figur2. Komparator med pull-up motstand En av fordelene med dette er at du ikke er begrenset til spenningen som forsyner komparatoren. En annen fordel er at utgangene på flere komparatorer kan kobles sammen slik at utsignalet vil være gitt av en kombinasjon av innsignalene på komparatorene. Dette kan for eksempel brukes til å realisere ulike og avanserte digitale logiske funksjoner. Dette blir utnyttet i kapittel 5. En annen fordel er at komparatoren vil reagere raskere enn en opperasjonsforsterker brukt som en komparator. Dette skyldes i stor grad at det ikke er forsterkeren selv som leverer spenningen men den blir levert via en «pull-up» motstand. Parameteren «slew-rate» gir derfor liten mening for en komparator. Tiden det tar for komparatoren å bytte tilstand på utgangen i forhold til inngangen vil være mer nyttig her. Denne er ofte gitt som «response time» i databladet. Side 5 av 11

6 4. MØRKE-DETEKTOR Her skal det konstrueres en krets som skal tenne en lysdiode når det begynner å bli mørkt. Denne kretsen kan realiseres ved hjelp av enten en opperasjonsforsterker brukt som en komparator eller en ren komparator. Her velges det en opperasjonsforsterker siden responstiden ikke er av betydning og det ikke er aktuelt å sammenkoble flere utganger for å skape ytterlige betingelser. I tillegg til dette vil det ved å bruke en opperasjonsforsterker ikke forbrukes nevneverdig effekt når lysdioden er av. En komparator med pull-up motstand vil derimot bruke effekt også når lysdioden er slukket, da pull-up motstanden vil ligge med full kildespenning mot jord. Se figur 2. For å realisere denne kretsen tas det utgangspunkt i en lysavhengig motstand (LDR) og et potensiometer som brukes til å justere når det er ønskelig at lysdioden skal begynne å lyse. Disse brukes sammen med vær sin motstand for å danne to justerbare spenningsdelere som kobles inn på vær sin inngang som vist på figur 4 under. POTENSIOMETER 0-50KΩ LDR 0-4,5MΩ 50 % 100 % R3 12V 560Ω R1 25kΩ R2 40KΩ LM741CN Figur 4. Mørke-detektor Her tas det utgangspunkt i komponentplassering som vist i figur 4 over. Når lysnivået på den lysavhengige motstanden synker vil motstandsverdien øke dermed vil spenningen over R2 synke. Opperasjonsforsterkeren brukt i kretsen vist i figur 2 vil legge 12V på utgangen når spenningen på V + overstiger spenningen på V og 0V i motsatt tilfelle. Siden det er ønskelig at lysdioden skal begynne å lyse når lysnivået synker kobles V over R2 og V + over R1. For å finne verdiene på motstandene R1 og R2 tas det utgangspunkt i at den lysavhengige motstanden har en verdi på ca 40kΩ når den er lett tildekket. R2 velges derfor til 40kΩ slik at halve kildespenningen ligger over R2, i dette tilfelle 6V. Det tas videre utgangspunkt i at det er ønskelig å ha mulighet til å finjustere når man mener det er mørkt nok. R1 velges derfor til 25kΩ som er midtpunktet til potensiometeret. For å finne motstanden R3 tas det utgangspunkt i en dimensjonerende strøm gjennom lysdioden på 20mA med et tilhørende spenningsfall på 2V. Motstanden finnes da ved ohms lov: R 3 = V cc V D I = 12V 2V 20mA = 500Ω Det er også viktig å forsikre seg om at motstanden ikke er så liten at det blir utviklet for mye effekt i denne. Motstandene skal tåle 0.5W, men det er ønskelig med en motstandsverdi som er en del høyere enn hva dette vil tilsi. Side 6 av 11

7 Den minste motstanden finnes da ved hjelp av følgende utrykk: R min = V2 = 102 P max 0.5W = 200Ω Motstanden på 500Ω er godt over minimumskravet. Av praktiske årsaker ble det valgt en motstand på 560 Ω. Denne motstandsverdien vil bli brukt uten videre forklaring for alle diodene i resten av rapporten. Kretsen ble koblet opp i henhold til figur 4. Hvordan oppkobling kan se ut er vist i figur 5 under. Figur 5. Mørkedetektor 5. POLARITETS-DETEKTOR Det skal her konstrueres en krets som angir med lysdioder om det elektriske potensialet i en node i en elektrisk krets er positivt eller negativt. En rød lysdiode skal lyse når potensialet er positivt og grønn diode når potensialet er negativt. Igjen løses dette problemet med en opperasjonsforsterker brukt som en komparator som vist på figur 6 under. V kobles til jord altså 0V og spenningskilden som simulerer noden kobles til V +. Når potensialet her stiger over 0V vil opperasjonsforsterkeren legge +12V på utgangen og vil forspenne den røde dioden D1 i lederetning, denne vil dermed lyse. Den grønne dioden D2 vil bli forspent i sperreretning og vil forbli mørk. Derimot når potensialet i V + synker under 0V vil forsterkeren levere -12V på utgangen. I dette tilfelle vil jordpotensialet ligge høyere enn spenningen på utgangen og dioden D2 forspennes i lederetning mens dioden nå D1 vil sperre. Motstanden R1 vil i begge tilfeller fungere som en strømbegrenser etter samme prinsipp som i kapittel 4. Påtrykkes et periodisk signal vil diodene lyse vekselsvis, hastigheten vil være bestemt av frekvensen samt signalets form og størrelse. 12V R1 12V 5Vrms 2Hz 0 LM741CN 560Ω D1 D2 Figur 6. Polaritetsdetektor Side 7 av 11

8 Kretsen ble koblet opp som angitt på figur 6 og det ble benyttet en sinusspenning med lav frekvens for å teste detektoren. Hvordan en slik detektor kan se ut i praksis kan sees på figur 7 under. Figur 7. Oppkobling av polaritetsdetektoren 6. SIGNAL MONITOR Et binært signal har to «nivåer», et for «høy» og et for «lav» ofte representert ved henholdsvis 1 og 0. Et mye brukt spennings nivå er +5V for 1 og 0V for 0. For at det skal være lettere å registrere disse verdiene i praksis er det lagt inn soner hvor signalet defineres til å være enten høy eller lav. Disse er her gitt til å være +2.4V for øvre grense og +0.4V for nedre grense. Figur 8 illustrerer dette. Figur 7. Digitalt signal Figur 8. Digitalt signa med terskelverdier Her skal det lages en krets som overvåker et digitalt signal. En rød lysdiode skal indikere om signalet er innenfor det ulovlige vinduet. Dersom signalet er innenfor lovlige verdier skal en grønn lysdiode lyse. Når det er ønskelig at noe skal skje så lenge en verdi er innenfor et visst intervall må det benyttes en form for logiske funksjon. Det er tidligere argumentert for at utgangene på en opperasjonsforsterker ikke kan kobles sammen for å oppnå dette. Her må det derfor benyttes komparatorer. Komparatorer av typen LM 311 er brukt her. Nærmere teori rundt komparatoren er behandlet i kapittel 3.2. Det kan være hensiktsmessig å ta for seg det ulovlige område der den røde lysdioden skal lyse først. Denne skal lyse i et intervall, så vi starter med å konstruere en spenningsdeler som gir oss grenseverdiene. En enkel måte å gjøre dette på er å bruke en spenning på 10V og motstander på til sammen 10kΩ, der to motstander på 400Ω og 2kΩ inngår som vist på figur 9 på neste side. Side 8 av 11

9 VCC 10V R1 7.6KΩ R2 2kΩ R3 400Ω Probe3 V: 2.40 V Probe4 V: 400 mv Nedre grense for det ulovlige området er definert til 0.4V derfor tas det ut en spenning på 0.4V som vist på figur 9. Denne tilkobles V på en komparator. V + på den samme komparatoren kobles til signalet vi vil føle på. Så lenge signalet er under 0.4V vil V + < V, og komparatoren legger dermed bryteren til jord (logisk 0). Når signalet derimot overskrider denne vil bryteren være åpen (logisk 1). Siden en komparator ikke selv leverer noen spenning selv må dette som nevnt tidligere skaffes med en pull-up motstand, kobles det en diode etter denne mot jord vil denne nå lyse. For å skaffe oss en øvre grense bruker vi samme fremgangsmåte. Den øvre grensen 2.4V hentes som vist på figur 9 og kobles inn på V + på en ny komparator og det samme signalet kobles inn på V. Når signalet nå overstiger 2.4V vil V + < V og denne vil dermed ligge til jord. Figur 10 på neste side viser hvordan dette kan se ut. Begge komparatorene må dermed ligge høye for at dioden skal lyse. Dette kan derfor sees på som en logisk AND funksjon. Figur 9.. Spenningsdeler for grenseverdiene En grønn lysdiode skal indikere at signalet er innenfor lovlig område. Dette kan utføres på forskjellige måter. Får å unngå unødvendig komplisert logikk ansees det som rimelig å anta at signalet er innenfor lovlige verdier når det er utenfor det ulovlige området, altså når den røde lysdioden ikke lyser. Når dioden ikke lyser vil spenningen over den være 0V. For å indikere når dette inntreffer tas det i bruk en ny komparator. For å gjøre dette på en så pålitelig måte som mulig tas det utgangspunkt i at en rød diode har et typisk spenningsfall på 1.5V-2.0V når denne lyser. Når spenningen synker godt under dette nivået er det rimelig å anta at lysdioden er slukket, slik at den grønne lysdioden skal begynne å lyse. Til dette formålet brukes en allerede tilgjengelig spenning på 0.4V fra den tidligere konstruerte spenningsdeleren. Denne tilkobles V + på komparatoren som vist i figur 10 på neste side. V kobles over dioden. Når den røde lysdioden nå slukker vil V + > V og komparatoren vil da ikke legge bryteren til jord. Strømmen vil da føres gjennom R5 og den grønne lysdioden til jord. Motstandsverdiene fra tidligere kapitler er uendret selv om spenningen er redusert med 2V. Dette vil ikke ha noen praktisk betydning og ble gjort av praktiske årsaker. Side 9 av 11

10 V+ R1 7.6KΩ R4 560Ω Probe1 V: 2.40 V R2 2kΩ U1 7 LM311H R5 560Ω V1 10V Probe2 V: 400 mv R3 400Ω 2 3 5V 1s V- V U2 7 LM311H 2 3 LED U3 7 LM311H LED2 V- Figur 10. Komplett signalmonitor 6.1 Effektforbruk Når det gjelder effektforbruk i kretsen på figur 8 er det tydelig at mye effekt vil gå tapt i motstandene R4 og R5 siden disse alltid vil tilnærmet lik strøm, enten igjennom lysdiodene eller gjennom komparatoren til jord. Dette er effekter det er viktig å ta høyde for hvis kretsen skal benyttes til praktiske formål. Siden komparatoren U3 fungerer som en enkel bryter uten noen ekstra logikk vil det være mulig å bytte ut denne med en opperasjonsforsterker for å fjerne tomgangsstrømmen i R5. Dette kan utføres uten større endringer. Motstanden R5 legges i serie med utgangen på forsterkeren mens forsyningsspenningen og resten av tilkoblingene vil være uendret. Når LED1 ikke lyser vil V + > V og forsterkeren legger 10V på utgangen. I motsatt tilfelle vil V + < V, forsterkeren vil dermed legge 0V på utgangen. Side 10 av 11

11 7. KONKLUSJON En opperasjonsforsterker kan i mange applikasjoner brukes problemfritt som en komparator. Til noen helt enkle bruksområder kan til og med en opperasjonsforsterker være å foretrekke fremfor en komparator. Siden denne selv leverer utgangspenningen og kan dermed levere spenninger med forskjellig polaritet. En opperasjonsforsterker er laget for å forsterke et inngangssignal ikke for å hurtig skifte mellom spenningsnivåer. En opperasjonsforsterker vil derfor ikke klare å håndtere høye frekvenser og korte pulser. Den kan heller ikke brukes i mer kompliserte kretser som krever flere betingelser. En komparator kan brukes der det kreves kjapp responstid og der det er behov for ulik logikk for å påvirke et utsignal. Prisen som ofte må betales for dette er tomgangsstrømmer i pull-up motstander som ligger til jord når utsignalet er «lavt». Det er tydelig at selv om en opperasjonsforsterker kan brukes som en komparator i noen tilfeller er dette to forskjellige komponenter som er tiltenkt forskjellige bruksområder. Side 11 av 11

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.6 INF Operasjonsforsterker Fysiske karakteristikker og praktiske anvendelser

Forelesning nr.6 INF Operasjonsforsterker Fysiske karakteristikker og praktiske anvendelser Forelesning nr.6 INF 1410 Operasjonsforsterker Fysiske karakteristikker og praktiske anendelser Oersikt dagens temaer Kretsekialent for opamp Fysiske begrensinger Common-mode rejection Komparatorer Metning

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator

Detaljer

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004 Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring Innledning og bakgrunn Denne teksten har som hensikt å forklare operasjonsforsterkerens virkemåte og fortelle om dens muligheter. Starten går ut på å fortelle kort om en del av operasjonsforsterkerens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVESITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS204 Eksamensdag : 11 juni 1996. Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : 4 stk. logaritmepapir

Detaljer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere Dagens temaer Måleteknikk Wheatstone-bro Ideell operasjonsforsterker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2013 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ. Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 / FY108 Eksamensdag : 16 juni 2003 Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : Logaritmepapir

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 201 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002 Forslag til løsning på eksame n FY-N 04 våren 00 Spenningsforsterkningen er tilnærmet gitt av motstandene og. Motstanden har ingen innflytelse på forsterkningen. For midlere frekvenser ser vi bort fra

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Analog til digital omforming

Analog til digital omforming Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Analog til digital omforming Studere noen D/A- og A/D- kretser Revidert, 27 sept. 06 T.Lindem Utført

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer 1 Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Feedback-oscillatorer Dagens

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1410

Forelesning nr.5 INF 1410 Forelesning nr.5 INF 40 Operasjonsforsterker Oersikt dagens temaer Kort historikk til operasjonsforsterkeren (OpAmp) Enkel Karakteristikker modell for OpAmp til ideell OpAmp Konfigurasjoner Mer med OpAmp

Detaljer

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. Forslag til løsning på eksamen i FYS 20 våren 2006 (rev 4) Oppgave. Figur Figur viser et nettverk med et batteri på 8 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. a) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag. Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag. Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 Oppgave 1 1a) I første del av oppgaven skal vi se bort fra lasten, altså RL = 0. Vi velger arbeidspunkt til å være 6 Volt, altså halvparten av forskyningsspenningen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 2 september 1998 (utsatt grunnet streik V-98) Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på

Detaljer

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000 BRUKERMANUAL Isolasjonsvakt MEG-1000 SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 JANAFLATEN 28 FAKS. 55 50 60 99 POSTBOKS 80 GODVIK E-POST se.mail@scel.no 5882 BERGEN Hjemmeside http://www.scel.no Org.no.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 7. juni 2016 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 18 juni 2002 Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg Tillatte hjelpemidler

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere Dagens temaer Måleteknikk Wheatstone-bro Ideell operasjonsforsterker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003 Løsningsforslag til eksamen FY08 høsten 003 Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R har verdi kω. Kondensatorene C = µf og C = 0,nF. Signalkilden leverer et AC-signal med spissverdi (peakvalue)

Detaljer

Testplan PROSJEKT. Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER. Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd.

Testplan PROSJEKT. Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER. Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Testplan PROSJEKT Signal Communication Unit OPPDRAGSGIVER Kongsberg Maritime AS UTFØRT VED Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Kongsberg MEDLEMMER Marius Johanssen, Stefan Dasic, Eivind Nielsen, Armaan

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,

Detaljer

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014 FYS1210 - Forslag til løsning på eksamen våren 2014 Oppgave 1 Figure 1. viser en forsterker sammensatt av 2 operasjonsforsterkere. Operasjonsforsterkeren 741 har et Gain Band Width produkt GBW = 1MHz.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere Dagens temaer Måleteknikk Wheatstone-bro Ideell operasjonsforsterker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 6. juni 2016 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FY-IN 204 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave 2000-03-17 Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING SPENNINGSFØLGER STRØM-TIL-SPENNING OMFORMER

Detaljer

Innhold Oppgaver om AC analyse

Innhold Oppgaver om AC analyse Innhold Oppgaver om AC analyse 30 a) Finn krets og bodeplot vedhjelp av målt impulsrespons.... 30 b) Finn krets og bodeplot vedhjelp av målt respons.... 30 Gitt Bodeplot, Del opp og finn systemfunksjon...

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 )

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 ) Forslag til løsning på eksamen FYS20 V-2007 ( rev.2 ) Oppgave Figur a viser et nettverk med et atteri på 24 volt og 4 motstander. R = 3kΩ, R2 =,5 kω, R3 = 9 kω, R4 = 3 kω a) Hva er spenningen i punktene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2011 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: 3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk) Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Enkle logiske kretser Vi

Detaljer

Produkt informasjon 2009

Produkt informasjon 2009 Produkt informasjon 2009 DMX kontroller DMX signal konverter DALI kontroller DSI kontroller LED dimmere konstant strøm LED dimmere konstant spenning 1..10V kontroller DSI/DALI dimmer http://nortronic.biz

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Figur 1: Pulsbredderegulator [1].

Figur 1: Pulsbredderegulator [1]. Pulsbredderegulator Design og utforming av en pulsbredderegulator Forfatter: Fredrik Ellertsen Versjon: 2 Dato: 24.03.2015 Kontrollert av: Dato: Innhold 1. Innledning 1 2. Mulig løsning 2 3. Realisering

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker 27. februar 2012. Lindem Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 2. juni 2015 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

Lab 4. Dioder og diode kretser

Lab 4. Dioder og diode kretser Lab 4. Dioder og diode kretser I denne labben skal vi bli mer kjent med hvordan dioder fungerer og måle på karekteristikken til diodene. Grunnalagent for denne laben finner du i kapittel 17 og 18 i Paynter

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland

Detaljer

I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor

I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor Lab 8 Datakonvertering Oppgave 1: Binærteller I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor SN står for fabrikant: Texas Instruments.

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Omhandler: «KLOKKEGENERATOR

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som

Detaljer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene

Detaljer