Løsningsforslag for regneøving 1
|
|
- Victor Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang av oppgavene, regnet ved hjelp av en metode som prøver å gjøre fremgangsmåten forståelig for de sliter med å løse oppgaven. Oppgavene kan i mange tilfeller løses mye lettere og med mindre regning enn det løsningsforslaget presenterer. Spesielt gjelder dette med hensyn på mellomregninger. I senere øvinger vil mengden mellomregninger bli redusert da det forventes at studentene har blitt godt kjent med de grunnlegde metodene innenfor kretsteknikk. I løsningsforslaget er det benyttet mellomsvar. Denne metoden er valgt for bedre å fremheve fremgangsmåten i beregnine, samt de enkelte ledds verdier. Allikevel anbefales det å bruke så få mellomsvarene som mulig, da det vil redusere nøyaktigheten av utregnine. Oppgave : Gitt følde grunnlegde krets: I a a Krets a) ttrykk I a som funksjon av a og Ohms lov I I I a a [] b) Finn et uttrykk for effekten, P, omsatt i motstanden,, som funksjon av a i har at: P I [] Setter inn uttrykket for I som funnet i a) P P a [3] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side av 6
2 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 I a a _ 3 Krets c) Finn et uttrykk for som funksjon av a, og og er seriekoblet, utgjør en spenningsdeler i forhold til. Strømmen, I a, gjennom disse vil være den samme, og avhenging av den totale motstanden av seriekoblin. I a a [4] Spennin over,, vil da være gitt av strømmen gjennom motstanden multiplisert med motstandens verdi (Ohms lov). I a [5] Setter inn for I a a a [6] d) Gitt følde verdier a 0 DC, 0Ω og 0Ω, hva blir. a 0 0Ω 3, 33 0Ω 0Ω [7] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side av 6
3 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 e) i legger inne en motstand 3 på 7Ω, hvordan påvirker dette? Beregn og ny verdi av. Når 3 kobles inn, blir parallellkoblin av og 3 mindre enn 7 Ω. Den totale strømmen I a i kretsen øker. Siden forblir konstant men strømmen i kretsen øker, øker og spennin over. vil da falle, iht. KL. Siden nå er parallellkoblet med 3 vil enkleste måte være å regne ut 3 og bruke samme formel som i d), men substituere med 3. Dette er mulig siden det kun spørres om spennin over dem, da spennin vil forbi den samme over de to motstandene. Merk at motstandene vil få forskjellig støm, og dermed og forskjellig effekt. i tar utgangspunkt i den nye koblin I a a _ 3 egner først ut 3 i kan da velge mellom den erelle formelen for parallellkoblinger 3 3 [8] Og via litt omregning komme frem til formelen for to motstander i parallell som vist under. i kunne like gjerne brukt formelen ovenfor direkte. Begge vil være like riktig [9] egner ut 3 3 0Ω 7Ω 4, Ω 0Ω 7Ω [0] Satt inn i formelen fra d) får vi a 3 0 4, Ω, 7 0Ω 4, Ω 3 [] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 3 av 6
4 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Oppgave : a) Beskriv med egne ord, følde grunnlegde lover innenfor kretsteknikk: I. Ohms lov Spennin over en motstand er gitt av motstandens verdi i ohm multiplisert med strømmen gjennom motstanden. II. Kirchoffs spenningslov (KL) Summen av alle spenninger i en vilkårlig lukket sløyfe er null. III. Kirchoffs strømlov (KCL) Summen av alle strømmer i en node er null. b) Hva skjer med effekten i en motstand når: I. Spenning over den dobles? P [] Effekten firdobles II. Strømmen gjennom den dobles? Effekten firdobles P I [3] c) Hva kan sies om den totale motstanden i forhold til enkeltmotstandenes verdi i henholdsvis serie og parallellkobling. Motstander i parallell: Den totale motstanden er alltid mindre enn minste motstand i parallellkoblin. Motstanser i serie: Den totale motstanden er alltid større enn største motstand i seriekoblin. ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 4 av 6
5 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Oppgave 3: a) egn ut strømmene i i 7 Bruk KCL til å se på hvor stor strøm som går inn og ut av hvert knutepunkt. Summen av disse skal bli 0. Merk hvilken retning pilene peker. Går strømmen i motstat renning av pilen, vil det si negativ strøm strøm i motsatt retning av referanseretning. 5 A i i A i 3 3 A A A 9 A i 4 i 7 i 5A i 7A i 3 3A i 4 0A i 5 0A i 6 er ikke i kretsen i 7 A i 5 Krets 3 b) Hvilke av disse motstandsnettverkene er like? Det som er viktig å merke seg i denne oppgaven er hvor i kretsen det knutepunkt og ikke. To ledninger som krysser hverandre uten uthevet sirkel rundt, er ikke koblet, men kun en krysning av to ledninger. Merk i C at de to nederste motstandene er kortslutta, og at kretsen da kun har 3 motstander. A G, B E, C H og F D ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 5 av 6
6 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 A B C D E F G H Krets 4 c) Finn spennine som ikke er oppgitt Bruk KL til å finne spennine som ikke er oppgitt. Summen av alle spenninger i en vilkårlig lukket sløyfe er null. a b c e g f d h i a 5 b c 4 d 3 e 9 f g 7 h 3 i Krets 5 ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 6 av 6
7 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Oppgave 4: a) Et bilbatteri er merket med 55Ah. Hvis du glemmer å slå av lysene på bilen, vil batteriet etter en tid bli utladet. Hvor lang tid tar det hvis vi antar at bilens hovedlyspærer er på 55W hver, og baklysene 9W hver? Den totale effekten vi belaster batteriet med er stk 55W pærer og stk 9W pærer. Totalt 8W. egner lasten om til strømmen som blir trukket ut av batteriet. P 8W P I I I 0, 67A [4] Batteriet har 55Ah (Amperetimer) tilgjengelig. Dette gir T 55Ah 0,67 A 5,h ( timer) [5] Alternativ kan enn regne ut hvor mange Wh batteriet har, og dele det på lasten i W 55Ah t 8W 5,h( timer) [6] b) Hvor mange coulomb har batteriet kapasitet til å lagre? coulomb A s [7] time er som kjent 3600 sekund. Dette gir: 55Ah 55A 3600s 98k coulomb [8] Oppgave 5: a) Kokeplaten i en komfyr består av 3 individuelle varmelement. Kokeplater finnes både med lik og forskjellig verdi på de tre motstandene. I denne oppgaven skal vi regne med at alle tre elementene har forskjellig verdi. Tegn opp alle måter det går å koble disse i for å få forskjellig total resistans. Enten ved å koble vekk varmelement, koble dem i serie eller parallell, eller en kombinasjon. 3 ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 7 av 6
8 Løsningsforslag til regneøving vårsemester forskjellige måter ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 8 av 6
9 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 b) En stor kokeplate på en komfyr har en diameter på ca 3 cm, og en effekt på 500W, Hva tilsvarer dette i W/cm? (evt. W/m dersom ønskelig) egner ut arealet på vanlig måte for en sirkel: A π r A ,5cm [9] [0] Del effekten på arealet for å finne effekt pr areal P 500W 45,5cm 6, 0 W cm [] c) En Pentium 4 prosessor (Pentium4 3,8F) bruker opp mot 5W. Selve kjernen på prosessoren har en størrelse på 0,7 x 0,mm. Hvor mange watt/cm tilsvarer dette? (evt. W/m dersom ønskelig) egner ut arealet på tilsvarende måte som i b): A A h b,07,0.09cm [] [3] 5W W P 06,09cm cm [4] d) En Pentium 4 prosessor drives på,,4 volt. Hva er maks antall ampere prosessoren vil kunne trekke fra regulatoren? Maks strøm vil bli ved laves spenning P I 5W I, 95,8 A [5] [6] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 9 av 6
10 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Oppgave 6 : I denne oppgaven skal vi se på strømfremførin til en liten radiostasjon. adiostasjonen er plasser langt fra allferdsvei og kjører således på aggregat. Aggregatet ser vi i denne oppgaven på som en spenningskilde v( med en gitt indre motstand i. Mellom aggregatet og radiostasjonen ligger det 50m med vanlig «skjøteledning» på,5mm. Avstanden fra aggregatet er såpass stor for redusere støy som aggregatet på avstand. Nå har det seg slik at in ledere er ideelle ledere. i må derfor ta hensyn til at kabelen vår har en gitt motstand. adiostasjonen består av belysning, pc for loggføring, radio for sending og mottak, og kraftforsterker (PA power amplifier) for å kunne sende kraftig nok. I denne oppgaven forenkler vi radiostasjonens utstyr til å kun representere en ohmsk last. (I praksis vil effekten noe utstyr trekker, deriblant PCer, være konstant. Med andre ord, når spennin faller, øker strømmen. Men i denne oppgaven forenkler vi utstyret til å kun representere en ohmsk last.) Aggregat Kabel adiostasjon i g e n Strømbryter Sending i( ~ v( v( aggregat lys PC radio PA Krets 6 Belysning består av stk 60W lyspærer. PCen (med skjerm) trekker 40W, radioen 0W, og kraftforsterkeren 00W. Disse effektene er ved 30 rms. Kraftforsterkeren blir bare innkoblet når stasjonen sender, ikke når den lytter. Dette medfører at forsterkeren blir vilkårlig koblet inn og ut ettersom samtalen over radio foregår. (Aggregatet tåler en last på 5kW) I denne oppgaven benyttes rms som effektivverdien av en vekselspenning / vekselstrøm. Denne oppgaven er laget på en slik måte at alle rms (rootmeansquare) spenninger og strømmer kan regnes med de formler som allerede er kjent for forhold mellom strøm, spenning, motstand og watt. ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 0 av 6
11 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Motstanden i en kabel er avhenging av; kabelens materiale, tykkelse på lederne, og lengden på kabelen. Jo lengre ledning jo mer motstand. Jo tykkere kabel, dess større areal blir strømmen fordelt ut på, og dess mindre motstand. Motstanden i en leder kan ved lave frekvenser og spenninger beskrives med følde formel. l ρ A [7] esistans[ω], l lengde [m], A Areal [m ], ρ statisk resistivitet [Ωm] ρ for kobber er oppgitt til,7 0 8 ved 0 C. (en endring på 80 C vil gi ca% ending i resistivite tspennin på aggregatet er justerbar. Spennin ut vises på et voltmeter på aggregatet. Tips: Tegn kretsskjema underveis under losnin av oppgaven. a) Hvor mye motstand representerer kabelen? Kabelen er 50m. Strømmen går i en lukket sløyfe, derfor er det en leder som fører frem og en tilbake. Totalt gir dette 500m,5mm kabel. t fra formel [7] får vi: 8,7 0 Ω m 500m 6,5 0 m 5,733Ω [8] b) Aggregatet blir justert til å gi ut 30 rms når radiostasjonen er frakoblet. Når stasjonen blir slått på, men ikke sender, viser utspennin på aggregatet 7,5 rms. Hvor stor er den indre motstanden i aggregatets erator? Lasten som legges inn består av kabelens motstand seriekoblet med stasjons totale last. Siden stasjonen bare lytter, består stasjonslasten av lys, radio og pc parallellkoblet. P P [9] egner først ut motstanden for de enkelte lastene ut fra: i får da: lys PC radio 440,8Ω 5, 9 Ω 0, 4 Ω [30] [3] [3] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side av 6
12 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Aggregat Kabel adiostasjon i g e n i( v( ~ v( aggregat totlytting Krets 7 tot lytting lys pc radio [33] tot lytting 9, 80Ω 440,8Ω 5,9 Ω 0,4Ω lys pc radio [34] i kan videre forenkle lasten til en total last, tot, som kobles på eratoren. Aggregat Generator last i g e n i( v( ~ v( aggregat last Krets 8 last 9,80Ω 3,8 Ω 98, 53Ω tot lytting kabel [35] i kjenner nå lastmotstanden, og spennin over. Da vil vi kunne finne strømmen I a ut fra Ohms lov: v( 7,5 I I(, 309A last 98,53Ω [36] Nå er både strømmen i( kjent, og spenningsfallet over i. i bruker igjen Ohms lov for å finne motstanden. vi 30 7,5 i, 08Ω I I(,309 A [37] ndervisningsassistent Ingulf Helland Side av 6
13 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 Hvor høyt kan vi justere utspennin for aggregatet når spennin i radiostasjonen ikke må overstige / 0 % av 30 rms? i kan justere spennin i radiostasjonen, dvs, spennin v( stasjon over totlytting [krets 8], til 53 rms ed å bruke Ohms lov igjen, finner vi en ny verdi for i( ved 53 rms over totlytting. v( stasjon 53 I( 9,80Ω, 76 last [38] Dette er strømmen som går ut av aggregatet. ed videre bruke den totale lasten for aggregatet last, og Ohms lov, vinner vi v( fra aggregatet. (merk at spenningsmeteret ikke måler eratorens spenning, og derfor skal ikke i tas med) A I v( i( last,76a 98,53Ω 68, 6 [39] c) PCen er veldig kresen på spennin den skal ha og tåler derfor ikke større avvik enn 0 % på 30 rms. Det andre utstyret tåler 5 %. Er kabelen som er brukt for fremføring av strøm til radiostasjonen tilstrekkelig tykk? Hvor mange Ohm kan vi tillate at kabelen har? Hvor tykk må den være når vi har standardkablene,5mm,5mm, 4mm og 6mm å velge mellom. i må regne ut hvor høy spenning selve eratoren gir ut. Benytter samme fremgangsmåte som i c), men tar og med i for å få eratorens spenning. I v( i( ( last i ),76A (98,53Ω,08 Ω ) 7, 5 [40] i har nå en spenningsdeler tilsvarende som i oppgave c). i ( t ) g e n i k a b e l v ( t ) g e n v ( t ) s t a s j o n _ t o t l y t t i n g P A Krets 9 ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 3 av 6
14 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 i benytter derfor svaret i c) og regner ut v( stasjon når PA kobles inn. v( stasjon ( v( kabel i ( tot lytting PA ) ) ( ) tot lytting PA [4] PA finner vi på samme måte som i oppg b) PA 5, 9Ω [4] enger ut serie og parallellkobline kabel 5,733Ω, 08Ω 6, 83Ω i [43] tot egner til slutt ut tot lytting PA 9,80Ω 5,9 Ω lytting PA 9, 8Ω 9,80Ω 5,9 Ω tot lytting ( tot lytting PA ) ) ( ) v( 7,5 9,8Ω v( ( 6,83Ω 9,8Ω stasjon 0 kabel i tot lytting PA PA [44] [45] PCen må ha en minimumspenning på 0% under 30 som gir [46] Kabeldimensjonen på,5mm gir dermed 5 for lite. For å finne den maks tillatte motstanden vi kan ha i kabelen, må vi til med et ligningssett med ukjente: kabelens motstand, og eratorens spenning. Ettersom vi spennine til å kompensere for motstanden med, vil og spennin v( endre seg når kabelmotstanden endres. i vet allerede maks og minimum tillatte spenning v v 07 min maks 53 [47] [48] ed å benytte formel 45 får vi et uttrykk for v min. ed å bytte totlytting PA, med kun totlytting, får vi et uttrykk for v maks. i har da to formler og to ukjente.: ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 4 av 6
15 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 ( tot lytting PA ) ) ( ) v( I : ( kabel i tot lytting v( tot lytting II : ( ) kabel i tot lytting PA [49] [50] i setter X ( kabel i ), og Y v(, og løser ligningssettet på vanlig måte. i får da følde verdier for X og Y: X 5,958Ω Y 69,3 [5] [5] Trekker ut kabel og får da at maks motstand på kabelen er: kabel 5,958Ω,08 Ω 4, 878Ω [53] i begynner deretter å se etter en kabel som har tilstrekkelig lite ohm. i benytter formel 7 og får følde data fra om tilgjengelig kabeldimensjonene.,5mm,5mm 6,0mm 4,0mm 5,73Ω 3,44Ω,75Ω,43 Ω [54] [55] [56] [57] t fra dataene over ser vi at minste kabeldimensjon som tilfredstiler kravet er en kabel på,5mm Hva blir effekten omsatt i lyspæren når stasjonen henholdsvis lytter og sender med den kabel og spenning du har valgt? (anta g 30 rms, og kabeltykkelse på.5mm dersom det ikke har fremkommet annet svar i foregående oppgaver) Her må vi være aktsomme. Nå som kabelen er skiftet, vil det påvirke spennin på radiostasjonen. i må derfor passe på å velge en spenning som ikke overgår v maks (dette kom dessverre ikke godt nok frem i oppgaveteksten, men bør i alle høyeste grad kunne forventes at en oppmerksomstudent uansett kommenterer) ed valg av spenning kommer det flere argument inn. I praksis vill en prøve å holde spennin så nært 30 som mulig. Faren er og at dersom lasten blir mindre enn det som er antatt, vil vi få høyere spenning inn på utstyret enn det er ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 5 av 6
16 Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 laget for. Det å stille eratoren høyere enn utstyrets maks spenning vil kunne karakteriseres som ekstremsport, nettopp grunnet faren for overspenning. I denne oppgaven vil enhver spenning som i lytting eller sending ikke bryter med de gitte data, aksepteres. I løsningsforslaget velges en spenning på v( 54,, rett over maks. Dette fordi at dersom vi tar utgangspunkt i formel 49, og løser med hensyn på få vi nettopp denne verdien. Med andre ord, er det minste spenning vi kan tillate, men fremdeles holde oss innenfor spesifikasjonene. Spennin er og såpass lav at det meste av utstyret står bedre sjanse for å overleve 54, som maks spenning, enn om at vi hadde gått i andre ende av skalaen, og løst formel 50 med hensyn på v(. i bruker videre formel 50, setter inn v( 54,, og får v( stasjon 4,4 ved lytting. idere finner vi pærenes motstand ut fra. P Husk her at pærens effekt er oppgitt ved 30. i får en motstand 60Wpære 88,6Ω [58] 4,4 P mottak 66, 6W 88,6 Ω 07 P sending 48, 6W 88,6 Ω [59] [60] Endrin i effekt på belysnin vil være klart merkbart ved at belysnin dimmer når stasjonen sender. ndervisningsassistent Ingulf Helland Side 6 av 6
TFE Kretstek. m/ dig.tek. vårsemester 2008
Innleveringsfrist: Veiledning: Onsdag 12:15 14:00 EL5 kl 12:00 mandag 28. januar 2008 Odde: uke 4 (23.januar 2008) Utlevert: mandag 14. januar 2008 Like: uke 4 (23.januar 2008) Informasjon om øvingsopplegget.
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene
DetaljerLøsningsforslag for obligatorisk øving 1
TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerBINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)
BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerEksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Institutt for elektronikk og telekommunikasjon LØSNINGSFORSLAG KRETSDEL Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum - tlf. 73 59 20 23 / 920 87
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler
DetaljerRapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107
Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen
DetaljerElektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerOppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L
Oppgave 1 (3%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen på denne. Reduser
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TEE100-13H HiST-FT-EDT Øving 3; løysing Oppgave 1 Figuren under viser et likestrømsnettverk med resistanser og ideelle spenningskilder. Her er: 4,50 Ω ; 3,75 Ω ; 3 5,00 Ω ; 4 6,00 Ω ;
DetaljerLØSNINGSFORSLAG KRETSDEL
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerOppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:
3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerThéveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).
Oppgave 1 (10 %) a) Kirchoffs spenningslov i node 1 gir følgende ligning 72 12 24 30 hvor to av strømmene er definert ut av noden, mens strømmen fra strømkilden går inn i noden. 2 72 720 Løser med hensyn
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerLF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk
Institutt for elektronikk og telekommunikasjon LF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum tlf. 73 59 20 23 / 920 87 172 (oppgave 1,
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerRAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg
Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 9 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Kontinuasjonseksamen
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK
Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333
DetaljerLaboratorieøving 1 i TFE Kapasitans
Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må
DetaljerLØSNINGSFORSLAG KRETSDEL
NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 Eksamen
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 2; løysing Oppgave 1 Oppgaver fra læreboka: a) Kapittel 5 Oppg. 3 (fargekoder for motstander finner du på side 78), oppg. 12 og *41 (mye feil i fasit
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerMatematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Matematikk 1P-Y Teknikk og industriell produksjon «Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerOppsummering om kretser med R, L og C FYS1120
Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av
DetaljerForelesning nr.4 INF 1410
Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerTFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)
TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerFag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4
Bergen tekniske fagskole Finn Haugen (finn@techteach.no) 12.1.06 Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4 Oppgave 5.1.1 Figur1viserkretsen.Strømstyrkener,ihht.Ohmslov, ndre resistans R i 0,25ohm
DetaljerMandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde
DetaljerFrivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.
Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Onsdag 15. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side av 8 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Kontinuasjonseksamen
DetaljerRev Stasjon 1. Lag solcellepanel 6 V
Rev. 2.3-02.11.15 Stasjon 1 Lag solcellepanel 6 V Elevark 1 Solcellepanel Lag et solcellepanel bestående av tre solceller a 2,5 x 7,7 cm 1. Hent ev. skjær tre solcellebiter 2,5 x 7,7 cm 2. Kutt opp koblingsbånd:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerLøsningsforslag til øving 4
Institutt for fysikk, NTNU FY3 Elektrisitet og magnetisme II Høst 25 Løsningsforslag til øving 4 Veiledning mandag 9. og onsdag 2. september Likeretter a) Strømmen som leveres av spenningskilden må gå
DetaljerLøsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009
Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side 1 av 12 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerBlandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.
. BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerNTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever
NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad
DetaljerFysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I
Fysikk og teknologi Elektronikk FYS 1210 Skal vi forstå moderne elektronikk - må vi først beherske elementær lineær kretsteknikk - og litt om passive komponenter - motstander, kondensatorer og spoler 1
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 93 / 902 08 37 i emne
Detaljera) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.
Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har
DetaljerSammendrag, uke 13 (30. mars)
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerPrøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag
Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Onsdag 15. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side av 8 NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Kontinuasjonseksamen
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: 10. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 13.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side av 7 NORGES TEKNISKNATURITENSKAPLIGE UNIERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 7 59 2 2 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 7 59 44 9 Eksamen i emne
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl
NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPELIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFOSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTOMAGNETISME
DetaljerElektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006
Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende
Detaljerkl 12:00 - mandag 31. mars 2008 Odde: uke 11 (12. mars 2008) Utlevert: fredag 7. mars 2008 Like: uke 13 (26. mars 2008) Regneøving 4
Innleveringsfrist: Øvingsveiledning: 12:15-14:00 EL5 kl 12:00 - mandag 31. mars 2008 Odde: uke 11 (12. mars 2008) Utlevert: fredag 7. mars 2008 Like: uke 13 (26. mars 2008) Regneøving 4 Oppgave 1: 30 poeng
DetaljerTemperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.
.4 ESISTANS OG TEMPEATUAVHENGIGHET.4 ESISTANSENS TEMPEATUAVHENGIGHET esistans er ikke bare avhengig av resistivitet eller ledningsevnen, men også av temperaturen. Hvor mye resistansen endrer seg med i
DetaljerTidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop
ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og
Detaljer