Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solcellen. Nicolai Kristen Solheim"

Transkript

1 Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut hvilken effekt en solcelle har, samt å se hvordan belastning og lysintensiteten henger sammen. 1 Introduksjon I denne oppgaven ser vi på hvordan en rent praktisk kan benytte en solcelle til å generere elektrisk strøm, og aspekter som effektiviteten til solscellen står derfor ganske sentralt. Vi vil også se hvordan cellen krever en spesiell belastning for å kunne gi maksimal effekt, og hvordan denne vil variere med lysintensiteten. På jordens overflate får vi tilnærmet 950 fra solen (1355 over atmosfæren). Men vi kan bare ta ut cirka 10 prosent av denne energien, og det er kun når solstrålene faller normalt på området. Cellene er laget av et halvledermateriale som hovedsaklig er basert på silisiumkrystaller. Likevel er det slik at rene atomer vil gi en dårlig lederevne, så en doper atomene med feks. bor eller arsen for å få ønsket effekt. En mindre andel av atomene blir da byttet ut, og en får et positivt eller negativt overskudd av ladning. De frie valenselektronene gjør at det da blir et hull som må fylles opp fra de andre atomene. Dette gjør at solcellen oppfører seg som en halvlederdiode som vist på figur 1 under. Figur 1: Solcellen er som en halvlederdiode der lysinduserte elektron-hull-par separeres av et elektrisk felt slik at det kan trekkes en strøm fra cellen. Tilsvarer figur 2 i oppgaveteksten. Side 1 av 10

2 2 Teori I denne praktiske oppgaven anvendes det kun formler relatert til spenning, strøm og resistanse. Helt sentralt finner vi derfor Ohms lov 1 hvor er strøm, er spenning og er resistanse. Videre har vi så at effekten er definert ved. 2 Når vi senere også skal finne solcellens effekt i prosent trenger vi et uttrykk for å løse dette. Dette er gitt ved 100% 3 hvor vi ved å kombinere 1 og 2 får. 4 Vi har også gitt et uttrykk for, nemlig 5 hvor er solarimeterets kalibreringskonstant og er det belyste arealet gitt (for denne praktiske øvelsen) ved. 6 3 Eksperimentelt 3.1 Solcellen som halvlederdiode Den første oppgaven består av to deloppgaver, hhv. a) strøm-spenningskarakteristikken for en belyst solcelle og b) Solcellen uten ytre spenningskilde. Vi skal her kartlegge solcellens strømspennings karakteristikk for prosjektoren som belyser cellen. I begge deloppgavene a og b satte vi opp et system som vist på figur 2. Aller først satt vi på en ytre spenningskilde 5, for så å la solcellen arbeide på egenhånd i den andre deloppgaven. Vi måler her spenningen over solcellen og over resitansen. For å være sikker at en skal få et resultat som er troverdig skal det heller ikke settes på en verdi for som er lavere enn 0.5Ω, da det alltid finnes litt resistans i kretsen. Ved verdier mindre enn dette kan det antas at feilestimatet vil bli større enn det vi ønsker. For negativ strøm kobler vi om de to pluggene som er koblet til spenningskilden. I deloppgave gjennomfører vi de samme målingene, men her har vi fjernet den påtrykte spenningen slik at solcellen nå arbeider på egenhånd. Vi ser også her at vi kun trenger å lese av verdien fra det ene voltmeteret da de har samme verdi, men med forskjellige fortegn. Side 2 av 10

3 Figur 2: Oppsett for måling av solcellens strøm-spenning karakteristikk ved hjelp av en ytre spenningskilde. Oppsettet viser oppkobling for måling i lederetningen. For måling i sperreretningen snus polariteten kun på. Tilsvarer figur 6 i oppgaveteksten. 3.2 Solcellens optimale belastning Videre skal vi se på solcellens optimale belastning, og se hvordan man kan få best mulig effekt ut av en solcelle. Da dette gjøres på akkurat samme måte som i forrige oppgave kan vi droppe det ene voltmeteret og sette opp systemet som vist på figur 3 under. Figur 3: Oppkobling for å måle strøm-spenning kurven for en solcelle. Tilsvarer figur 7 i oppgaveteksten. Siden det er nøyaktig samme måling som skal foretas her som i 1, er det ikke nødvendig å gjenta disse. Denne dataen kan fint brukes her også. Likevel må vi foreta målinger ved redusert belysning. Dette gjøres ved å vri solcellen cirka 60 i forhold til lyset. Strømmen for denne kretsen er gitt ved. 7 Vi bruker her 2 for å finne effekten til de forskjellige situasjonene vi betrakter, og videre for å finne lastmotstanden som vil gi maksimal effekt for solceller med full og redusert belysning. Side 3 av 10

4 3.3 Kombinasjon av enkeltsolceller til et solcellepanel Vi ser i denne oppgaven på parallellkoblede og seriekoblede solceller. Dersom de kobles sammen i serie kan høyere spenning oppnås, men dersom man kobler dem parallelt kan høyere strøm oppnås. I solcellepanelet brukes gjerne begge slags sammenkoblinger, og vi ønsker å se på hvilke svakheter de forskjellige tilkoblingsmuligheten har. Vi ser derfor på parallellkoblede solceller og seriekoblede solceller hver for seg. Oppsettene for disse er vist i hhv. figur 4 og 5. Figur 4: Oppkobling for å bestemme og for to parallellkoblede enheter. Tilsvarer figur 9 i oppgaveteksten. Figur 5: Oppkobling for å bestemme og for to seriekoblede enheter. Tilsvarer figur 10 i oppgaveteksten. Vi foretar først en måling for begge oppsettene når begge solcellene er fullt belyst. Deretter dekker vi for én av solcellene og tar de samme målingene på nytt. Det er også ønskelig å bestemme den maksimale effekten en kan få ut fra to solceller under forskjellige koblinger og lysforhold. For å redusere arbeidsmengden bruker vi en raskere men grovere fremgangsmåte enn den vi har brukt i tidligere oppgaver. Ligningen vi derfor bruker er 8 og ved å studere forholdet for en da at. 9 Side 4 av 10

5 3.4 Solcellens effektivitet I den siste delen ser vi på solcellens effektivitet. Det som benyttes er en optisk benk som vist på figur 6, hvor en kan veksle mellom solcellen og solarimeteret uten at avstanden til lyset endres. Figur 6: Optisk oppstilling for måling av solcellens effekt. Tilsvarer figur 11 i oppgaveteksten. Vi lar først solcellen stå vendt mot lyset slik at vi kan måle med hensyn på varierende. Deretter kan vi beregne ved 4. Videre måler vi diameteren på blenderen, og snur så solarimeteret slik at det kommer inn i lyset. Vi lar solarimeteret stabilisere seg i cirka 30 sekunder og så måler spenningen. På solarimeteret er det også oppgitt en kalibreringskonstant Med dette bruker vi 5 til å beregne og deretter 3 til å beregne effekten til solcellen. 4 Resultater 4.1 Oppgave 1 Måledataene vi har fått for deloppgave finner du i tabell 1 og 2. Måledata for finner du i tabell 3. Vi beregner her /. Tabell 1: Måledata for strøm spenningkarakteristikken for en belyst solcelle Tabell 2: Måledata for negativ strøm i strøm spenningkarakteristikken for en belyst solcelle Side 5 av 10

6 Tabell 3: Måledata for solcelle uten ytre spenningskilde Dersom vi nå plotter denne dataen i samme figur, får vi et plott som vist i figur 7. Side 6 av 10

7 Figur 7: Måledata for oppgave 1 a og b. Data merket med sort er verdier funnet med en ytre spenning, mens data merket med rødt er verdier uten en ytre spenning. Dette er spenningen over en belys solcelle med og uten en ytre spenning. 4.2 Oppgave 2 Vi ser her på solcellens optimale belastning. For data med lys som kommer normalt på solcellen bruker vi dataen i tabell 3 da det her skal være samme oppsett. For redusert lys, altså for et oppsett hvor solcellen er snudd 60 i forhold til aksen, leser vi av data som vist i tabell 4. Tabell 4: Måledata for solcelle uten ytre spenningskilde med redusert belysning, Side 7 av 10

8 Dersom vi nå plotter disse verdiene sammen, kan vi bestemme lastmotstanden som vil gi høyest effekt. Da vi plotter mot, vil det maksimale arealet tilsvare maksimal effekt. Fra tabell 4 ser vi at effekten for redusert belysning er høyest når lastmotstanden er cirka 50Ω. Figur 8: Måledata for oppgave 2. Data merket med rødt er full belysning, mens data merket med sort er redusert belysning. Tilsvarende kan vi gjøre for full belysning for å finne den maksimale effekten. Tabell 5: Effekt for full belysning Side 8 av 10

9 Fra tabell 5 ser vi at maksimal effekt for full belysning oppnås når lastmotstanden befinner seg rundt 30Ω. Vi ser også fra figur 8 at arealet er proporsjonalt med og dermed også effekten. Likevel vil ikke denne lastmotstanden være det samme for forskjellige lysintensiteter. Når en får svakere lys på cellen bør en ha høyere lastemotstand enn når solcellen får mer lys. 4.3 Oppgave 3 I denne oppgaven ser vi på parallell- og seriekoblede solceller. Dataen for disse finnes i hhv. tabell 6 og 7. Tabell 6: Data for parallellkoblede solceller 100 % 100% % 100% % 0% % 0% Tabell 7: Data for seriekoblede solceller 100 % 100% % 100% % 0% % 0% Videre kan vi finne maksimal effekt ved 8 og 9, men vi har mer nytte av å se forholdet mellom disse. Indeksene i formel 9 kan henspeile både belysninger og koblingskombinasjoner. Fra dette ser vi at forholdet for cellene når de er belyste vil være tilnærmet 1 da. For oppsettet der den ene cellen er dekket til ser vi at forholdene blir helt annerledes. 4.4 Oppgave 4 Til slutt ønsker vi å finne effekten til solcellene vi har brukt. Informasjonen vi har om blenderstørrelsen og det belyste arealet er å finne i tabell 8. Avstanden fra prosjektoren har lite eller ingenting å si da vi sammenligner forholdet. Likevel har vi satt linsen 0.20 fra prosjektoren, og solcellen/solarimeteret/blenderen 0.26 fra dette igjen. Tabell 8: Blenderstørrelse og belyst areal Videre ønsker vi så å måle verdier både for sloarimeteret og solcellen. Verdiene for solcellen er vist i tabell 9. Den registrerte spenningen til solarimeteret er Tabell 8: Data fra solcellen Side 9 av 10

10 Vi bruker så verdien for 30Ω da det er her vi har funnet maksimal effekt tidligere, samtidig ser vi også at maks effekt ligger rundt dette området. Dette gir fra 4 at På tilsvarende måte anvender vi også 5 som her gir Dette gir så fra 3 en effektivitet på solcellen er 9.35 prosent. Dette er heller ikke er så langt unna det som er oppgitt i oppgaveteksten (10 prosent). For en kvadratmeter med solceller vil en slik effektivitet kunne gi dersom lyset kommer normalt inn på solcellepanelet. 5 Diskusjon Resultatene som vi har fått i denne oppgaven virker til en viss grad riktige. Likevel er ikke karakteristikken i oppgave 1 helt slik som forventet. Dette kan komme av feil i oppsettet eller feil utvalg av verdier det ble målt data for. Det kunne derfor vært ønskelig å gjøre disse målingene om igjen for å se om det faktisk er slik som plottet viser. Likevel ble resultatene i oppgave 2 mer som forventet. Fra figur 8 kan vi se at redusert belysning gir mindre mens full belysning gir en høyere. Fra den varierende effekten kan det også være lurt å notere seg at man bør ha en optimal lastmotstand for maksimal utnyttelse. Det vi ser fra dataen har samlet tidligere er at når en får svakere lys på cellen bør en ha høyere lastemotstand enn når solcellen får full belysning. I oppgave 3 så vi på forskjellen mellom serie- og parallellkoblede solceller. Solceller brukes som oftest til å lade opp en akkumulator (batteri) slik at man kan utnytte solens energi. På den måten kan man trekke strøm også når solen ikke skinner. Dersom vi bruker 12 akkumulator, må vi ha minst 12 tilgjengelig for at lading skal kunne finne sted. En enkelt solcelle, som vi så på i oppgave 1 og 2 har derfor ikke nok spenning til å klare dette. Vi kobler derfor sammen flere solceller. Fra denne oppgaven ser vi på egenskapene til forskjellige koblinger. Hvis vi velger å koble cellene sammen i serie får vi en høyere spenning, men dersom vi velger å koble opp i parallell vil vi oppnå en høyere strøm. Fra dette kan man anta at det oppsettet som kanskje vil være mest gunstig å bruke, er den parallelle koblingsløsningen. Vi kan argumentere for dette da det forsatt vil genereres strøm selvom noen av cellene befinner seg i skyggen. Dersom vi ser på den seriekoblede løsingen ser vi at det nesten ikke sendes strøm når den ene solcellen befinner seg i skyggen. Mest sannsynlig vil nok også de egentlige verdiene være lavere om man tar støy med i betraktning. Dersom man nå ser på systemer hvor det ganske sikkert ikke finnes skygge, vil den seriekoblede løsnigen være bedre da dette i teorien vil gi høyere spenning. Likevel viser ikke målingene våre dette i samme grad som teorien gir. Det kunne også her vært ønskelig å gjøre målingene på nytt for å sjekke at alt har blitt foretatt på en riktig måte. I siste oppgaven så vi på effektiveteten til solcellen. Vi ser her at verdien vi fikk ikke er så langt unna forventet verdi. 6 Konklusjon Fra denne praktiske øvelsen har vi oppnådd kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi har også sett på hvordan lastmotstanden henger sammen med lysintensitet, og vet hvordan man skal koble sammen solceller for å få best mulig effekt til ønsket bruk. Side 10 av 10

11 :12 C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2150\...\oppgave_en.m 1 of 1 R = [ ]; Vaa = [ ]; Iaa = Vaa./R Vab = [ ]; Iab = Vab./R Vb = [ ]; Rb = [ ]; Ib = -Vb./Rb plot(vaa, Iaa, 'k*-', Vab, Iab, 'k*-',vb, Ib, 'r*'); legend('a_+','a_-','b') axis([min(vab) max(vaa) ]); title('oppgave 1'); xlabel('v (mv)'); ylabel('i (ma)');

12 :12 C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2150\...\oppgave_to.m 1 of 1 Rr = [ ]; Vr = -[ ]; Ir = -Vr./Rr P = ((Vr*10^-3).^2./ Rr)/(10^-3) Vb = [ ]; Rb = [ ]; Ib = -Vb./Rb P = ((Vb*10^-3).^2./ Rb)/(10^-3) plot(vr, Ir, 'k*',vb, Ib, 'r*'); legend('redusert belysning','full belysning') title('oppgave 2'); xlabel('v (mv)'); ylabel('i (ma)');

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

Masse og kraft. Nicolai Kristen Solheim

Masse og kraft. Nicolai Kristen Solheim Masse og kraft Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven prøver vi å oppnå bedre forståelse av grunnprinsippene for måling av kraft, samtidig som vi også ønsker å få en bedre forståelse av forholdet

Detaljer

Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper.

Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper. Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper. Sindre Rannem Bilden 27. april 2016 Labdag: Tirsdag

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Gammastråling. Nicolai Kristen Solheim

Gammastråling. Nicolai Kristen Solheim Gammastråling Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne praktiske øvelsen ønsker vi å gjøre oss kjent med Geiger-Müller-telleren og gammaspektroskopi. Formålet for GM-telleren er å se på statistisk spredning,

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

Tid og Frekvens. Nicolai Kristen Solheim

Tid og Frekvens. Nicolai Kristen Solheim Tid og Frekvens Nicolai Kristen Solheim Abstract I denne oppgaven har vi målt tid på forskjellige måter for å få et bevisst forhold til tid og forskjellige målemetoder. Vi har startet fra helt grunnleggende

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

DIODER OG LIKERETTERER

DIODER OG LIKERETTERER Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELS E NR 1 Omhandler: DIODER OG LIKERETTERER Revidert, 14.03.2002, 14.03.2003 Utført dato: Utført

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1410

Forelesning nr.4 INF 1410 Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Lengde, hastighet og aksellerasjon

Lengde, hastighet og aksellerasjon Lengde, hastighet og aksellerasjon Nicolai Kristen Solheim Abstract I denne oppgaven har vi målt lengde, hastighet og akselerasjon for å få et bedre forhold til sammenhengen mellom disse. Et annet fokus

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim Brownske bevegelser Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å lære grunnleggende statistisk fysikk, mikroskopi, avbilding og billedanalyse. Vi blir her introdusert til den mikroskopiske

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Eksamen IRF30014, høsten 15 i Matematikk 3 Løsningsforslag

Eksamen IRF30014, høsten 15 i Matematikk 3 Løsningsforslag Oppgave 1. Eksamen IRF314, høsten 15 i Matematikk 3 øsningsforslag I denne oppgaven er det to løsningsforslag. Ett med asymptotene som gitt i oppgaveteksten. I dette første tilfellet blir tallene litt

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Spenningskilder - batterier

Spenningskilder - batterier UKE 4 Spenningskilder, batteri, effektoverføring. Kap. 2 60-65 AC. Kap 9, s.247-279 Fysikalsk elektronikk, Kap 1, s.28-31 Ledere, isolatorer og halvledere, doping 1 Spenningskilder - batterier Ideell spenningskilde

Detaljer

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans. .4 ESISTANS OG TEMPEATUAVHENGIGHET.4 ESISTANSENS TEMPEATUAVHENGIGHET esistans er ikke bare avhengig av resistivitet eller ledningsevnen, men også av temperaturen. Hvor mye resistansen endrer seg med i

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 10 Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Ohms lov [FGT 26.3; YF 25.2,25.3; TM 25.2; AF 24.3, LHL 21.2, DJG 7.1.1] Må ha

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Løsningsforslag til øving 13

Løsningsforslag til øving 13 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003 Elektromagnetisme Vår 2009 Løsningsforslag til øving 13 Oppgave 1 a) Sløyfas magnetiske dipolmoment: m = IA ˆn = Ia 2 ˆn Sløyfa består av 4 rette ledere med lengde

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Returkrets Side: 1 av 5. Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken.

Returkrets Side: 1 av 5. Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken. Returkrets Side: 1 av 5 Sugetransformator Oljeprøve Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken. Oljeprøver tas ved normal driftstemperatur fra spesielle prøvekraner

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Monteringsanvisning for xenonsett

Monteringsanvisning for xenonsett Monteringsanvisning for xenonsett Les igjennom hele manualen før du begynner, det er gode tips til montering på hver eneste side. Når du monterer pærene: A: Ikke ta på pæra, fett fra fingrene dine ødelegger

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER ELMA 4000 EL. NR. 80 223 40 EL. NR 80 223 41 EL. NR. 80 223 37 Produktbeskrivelse Elma 4000/C173: 1stk. Generator 4HZ el. nr. 80 235 51 1stk. Mottager el. nr. 80 235

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER ELMA 4000 EL. NR. 80 223 40 EL. NR 80 223 41 EL. NR. 80 223 37 Produktbeskrivelse Elma 4000/C173: 1stk. Generator 4HZ el. nr. 80 235 51 1stk. Mottager el. nr. 80 235

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Togdeteksjon Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORBEREDELSE... 3 2.1 I kiosken... 3 2.2 Ved innkoblingsfeltet... 3 3 INNJUSTERING OG KONTROLL... 4 3.1 Batterispenning... 5 3.2 Ladestrøm... 6 3.3

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Løsningsforslag til øving 14

Løsningsforslag til øving 14 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY13 Elektromagnetisme Vår 29 Løsningsforslag til øving 14 Oppgave 1 Den påtrykte strømmen I genererer et H-felt H ni på langs overalt inne i spolen (pga Amperes lov

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer