Matematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
|
|
- Gunvor Aas
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Matematikk 1P-Y Teknikk og industriell produksjon «Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold i væsker og gasser. Regneferdigheter inngår også i enkle økonomiske beregninger av materialvalg, forbruk, utstyrsvalg og tidsforbruk» (Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon, Utdanningsdirektoratet) Yrkesrettede oppgaver 1
2 Innholdsfortegnelse Blandingsforhold i kjølevæske... 3 Hydraulisk kraftoverføring... 4 Formel for skjærehastighet ved dreiing, boring og fresing... 5 Elektroformler... 7 Proporsjonalitet i elektro... 9 Prosentregning i boring
3 Blandingsforhold i kjølevæske Kjølevæske brukes til å kjøle ned verktøy og arbeidsstykke i arbeidsprosesser der det utvikles mye varme, for eksempel i sponfraskillende bearbeiding. Denne væsken kjøpes i konsentrert form, og må blandes ut i vann i et gitt forhold. Les mer om kjølevæskens oppgave her. Oppgave 1 I en kjølevæske er blandingsforholdet mellom kjølevæskekonsentrat og vann 1 : 20. a) Hvor mange liter vann trenger du til 1 liter kjølevæskekonsentrat? Hvor mye ferdigblandet kjølevæske får du da? b) Hvor mange liter vann trenger du til 5 dl kjølevæskekonsentrat? Hvor mye ferdigblandet kjølevæske får du da? c) Hvor mye kjølevæskekonsentrat trenger du til 5 liter vann? Hvor mye ferdigblandet kjølevæske får du da? d) Hvor mye kjølevæskekonsentrat trenger du til 8 dl vann? Hvor mye ferdigblandet kjølevæske får du da? e) Hvor mye kjølevæskekonsentrat og vann trenger du for å lage 42 liter ferdigblandet kjølevæske? f) Hvor mye kjølevæskekonsentrat og vann trenger du for å lage 17 liter ferdigblandet kjølevæske? g) Du har 16 liter utvannet kjølevæske i forholdet 1 : 15. Hvor mye mer vann må du ha i for at blandingen skal få forholdet 1 : 20? 3
4 Hydraulisk kraftoverføring I den ene åpningen i beholderen over har vi et stempel med arealet A 1 som blir påvirket av en kraft F 1, og i den andre åpningen har vi et stempel med arealet A 2 som blir påvirket av en kraft F 2. Forholdet mellom F 1 og A 1 er samme som forholdet mellom F 2 og A 2, og vi utnytter dette i hydraulisk kraftoverføring, f.eks. i en verktøymaskin eller i en anleggsmaskin. Vi kan sette opp denne sammenhengen slik: F A F A Kraften, F, måles i Newton (N) og arealet, A, måles i kvadratcentimeter (cm 2 ). Les mer om hydraulikk her. Oppgaver En hydraulisk sylinder skal brukes til å løfte opp en vekt. a) Stempelarealet A 2 = 25 cm 2, og løftekraften F 2 = 5000 N. Hvor stor kraft må en bruke på den andre sylinderen, når A 1 = 2 cm 2? b) Stempelarealet A 2 = 20 cm 2, og løftekraften F 2 = 8000 N. Hvor stort blir kraft må en bruke på den andre sylinderen, når A 1 = 1,5 cm 2? c) Hva blir løftekraften F 2 når F 1 = 600 N, A 1 = 2 cm 2 og A 2 = 30 cm 2? d) Hva blir løftekraften F 2 når F 1 = 400 N, A 1 = 1,5 cm 2 og A 2 = 20 cm 2? e) Hva er arealet A 1 når A 2 = 20 cm 2, F 1 = 500 N og F 2 = 6250 N? f) Hva er arealet A 2 når A 1 = 3 cm 2, F 1 = 750 N og F 2 = N? 4
5 Formel for skjærehastighet ved dreiing, boring og fresing Skjærehastigheten vil være avhengig av materialet som skal bearbeides, og jo større skjærehastighet vi trenger, jo større må omdreiningstallet til maskinspindelen være. Les om dreiing her. På verkstedet bruker vi en tabell (nomogram) for å finne skjærehastigheten eller omdreiningstallet ved en gitt diameter. Skjærehastigheten oppgis i meter per minutt (m/min), mens omdreiningstallet oppgis i omdreininger per minutt (r/min) og diameteren i millimeter (mm). Det er en matematisk sammenheng mellom skjærehastighet (v), diameter (d) og omdreiningstall (n), gitt av formelen d n v 1000 v er skjærehastighet i m/min d er borets diameter i mm n er omdreiningstallet i r/min Oppgave 1 Bruk formelen over, og regn ut a) skjærehastigheten når omdreiningstallet er 700 r/min og diameteren er 30,0 mm. b) skjærehastigheten når omdreiningstallet er 850 r/min og diameteren er 35,0 mm. c) skjærehastigheten når omdreiningstallet er 900 r/min og diameteren er 25,0 mm. Oppgave 2 a) Snu rundt på formelen, og finn et uttrykk for n. b) Regn ut omdreiningstallet når skjærehastigheten er 80,0 m/min og diameteren er 40,0 mm. c) Regn ut omdreiningstallet når skjærehastigheten er 100,0 m/min og diameteren er 70,0 mm. d) Regn ut omdreiningstallet når skjærehastigheten er 115,0 m/min og diameteren er 60,0 mm. Oppgave 3 a) Snu rundt på formelen, og finn et uttrykk for d. b) Regn ut diameteren når skjærehastigheten er 80,0 m/min og omdreiningstallet er 500 r/min. c) Regn ut diameteren når skjærehastigheten er 65,0 m/min og omdreiningstallet er 400 r/min. d) Regn ut diameteren når skjærehastigheten er 100,0 m/min og omdreiningstallet er 900 r/min. 5
6 Oppgave 4 Bruk formelen for skjærehastighet, og regn ut de størrelsene som mangler i tabellen under: Skjærehastighet, v Omdreiningstall, n Diameter, d 600 r/min 30 mm 62,0 m/min 25 mm 85,0 m/min 770 r/min 500 r/min 20 mm 75,0 m/min 480 r/min 75,0 m/min 40 mm Oppgave 5 Sjekk svarene dine i oppgave 4 i et nomogram. 6
7 Elektroformler I programfagene skal du lære å måle grunnleggende elektriske størrelser, som spenning, strøm og resistans. Når vi skal gjøre beregninger med disse størrelsene bruker vi matematiske formler. Les mer om elektrisitet her. Ohms lov Ohms lov en grunnleggende formel i elektro, som definerer sammenhengen mellom strøm (I), spenning (U) og resistans (R). Når to av de tre størrelsene er kjent, kan vi beregne den siste ved å bruke formelen U R I Spenningen (U) måles i Volt (V). Resistansen (R) måles i Ohm (Ω). Strømmen (I) måles i Ampere (A). Regn ut: a) spenningen i en elektrisk krets når strømmen er 3,0 A og resistansen er 6,0 Ω. b) spenningen i en elektrisk krets når strømmen er 6,0 A og resistansen er 1,5 Ω. c) spenningen i en elektrisk krets når strømmen er 0,5 A og resistansen er 10,0 Ω. d) strømmen i en elektrisk krets når spenningen er 12,0 V og resistansen er 6,0 Ω. e) strømmen i en elektrisk krets når spenningen er 7,5 V og resistansen er 2,5 Ω. f) resistansen i en elektrisk krets når spenningen er 15,0 V og strømmen er 3,0 A. g) resistansen i en elektrisk krets når spenningen er 10,0 V og strømmen er 2,5 A. Effekt Effekten til et apparat, f.eks. en lyspære eller en panelovn, bestemmes av strømmen og spenningen i kretsen. Vi kan beregne effekten ved å bruke formelen P U I Effekten (P) måles i Watt (W). Regn ut: a) effekten til en panelovn i en krets der spenningen er 230 V og strømmen er 10 A. b) effekten til en lyspære som er koblet til et batteri på 4,5 V, når strømmen er 0,22 A. c) strømmen gjennom en panelovn med en effekt på 3000 W og en spenning på 230 V. d) spenningen over en lyspære med en effekt på 4,5 W og en strøm på 0,5 A. e) resistansen i et apparat, der effekten er 10 W og strømmen er 2,0 A. 7
8 Seriekobling Den totale resistansen (R t) i en seriekobling er lik summen av enkeltresistansene: R R R R t a) Regn ut R t når vi seriekobler følgende resistanser: 20 Ω, 30 Ω og 45 Ω. b) Regn ut R t når vi seriekobler følgende resistanser: 10 Ω, 15 Ω, 20 Ω og 40 Ω. c) Den totale resistansen i en seriekobling med fem komponenter er 120 Ω. Fire av komponentene har en resistans på 15 Ω. Finn resistansen i den siste komponenten. d) Bruk Ohms lov, og finn spenningen over de ulike resistansene i c) når strømmen i kretsen er 5,0 A. Parallellkobling Den totale resistansen (R t) i en parallellkobling er gitt av formelen: R R R R t a) Regn ut R t når vi parallellkobler følgende resistanser: 2,0 Ω, 5,0 Ω og 10,0 Ω. b) Regn ut R t når vi parallellkobler følgende resistanser: 3,0 Ω, 6,0 Ω og 9,0 Ω. c) Vi parallellkobler to komponenter. En av dem har en resistans på 12 Ω, og totalresistansen er 4 Ω. Finn resistansen til den andre komponenten. R1 R2 d) Vis at Rt R R 1 2 når vi parallellkobler to komponenter. Sammensatt eksempel R 1 = 10 Ω, R 2 = 15 Ω, R 3 = 20 Ω og U = 52 V. a) Regn ut den totale resistansen i parallellkretsen (R 1 og R 2). b) Regn ut den totale resistansen i kretsen. c) Regn ut strømmen i kretsen. 8
9 Proporsjonalitet i elektro Oppgave 1 Vi varierer spenningen i en elektrisk krets, og måler strømmen: Strøm (I) 2,0 A 5,0 A 6,0 A 8,0 A Spenning (U) 18 V 45 V 54 V 72 V a) Vis at U og I er proporsjonale størrelser b) Hva blir proporsjonalitetskonstanten (forholdet mellom spenning og strøm)? Hvilken måleenhet har denne? c) Tegn sammenhengen mellom spenning og strøm grafisk. d) Lag en formel som viser sammenhengen mellom spenning og strøm. e) Finn spenningen når strømmen er 11 A, både grafisk og ved regning. f) Finn strømmen når spenningen er 90 V, både grafisk og ved regning. Oppgave 2 Vi varierer effekten på en panelovn, og måler strømmen: Strøm (I) 3,48 A 5,22 A 6,52 A 8,70 A Effekt (P) 800 W 1200 W 1500 W 2000 W a) Vis at P og I er proporsjonale størrelser. b) Hva blir proporsjonalitetskonstanten (forholdet mellom effekt og strøm)? Hvilken måleenhet har denne? c) Tegn sammenhengen mellom effekt og strøm grafisk. d) Lag en formel som viser sammenhengen mellom effekt og strøm. e) Finn effekten når strømmen er 4,00 A, både grafisk og ved regning. f) Finn strømmen når effekten er 1800 W, både grafisk og ved regning. 9
10 Oppgave 3 Vi varierer resistansen i en elektrisk krets, og måler strømmen: Resistans (R) 15,0 Ω 3,75 Ω 2,50 Ω 1,25 Ω Strøm (I) 0,1 A 0,4 A 0,6 A 1,2 A a) Vis at R og I er omvendt proporsjonale størrelser b) Hvilken måleenhet har produktet av resistansen og strømmen? c) Skisser sammenhengen mellom resistans og strøm grafisk. d) Lag en formel som viser sammenhengen mellom resistans og strøm. e) Finn resistansen når strømmen er 0,5 A. f) Finn strømmen når resistansen er 10,0 Ω. 10
11 Prosentregning i boring Tabellen under viser anbefalte skjærehastigheter (i m/min) for boring i ulike materialer: Støpestål 30 Seigherdingsstål 30 Rustfritt stål 30 Konstruksjons- og maskinstål Grått støpejern 80 Messing 80 Aluminium 160 Les mer om boring her. Oppgaver Dersom en skal bore uten kjølevæske, må en redusere skjærehastighetene over med %. a) Hva blir den anbefalte skjærehastigheten dersom du skal bore i rustfritt stål uten kjølevæske, og reduserer skjærehastigheten med 30 %? b) Hva blir den anbefalte skjærehastigheten dersom du skal bore i rustfritt stål uten kjølevæske, og reduserer skjærehastigheten med 40 %? c) Hva blir den anbefalte skjærehastigheten dersom du skal bore i grått støpejern uten kjølevæske, og reduserer skjærehastigheten med 30 %? d) Hva blir den anbefalte skjærehastigheten dersom du skal bore i grått støpejern uten kjølevæske, og reduserer skjærehastigheten med 40 %? e) Du skal bore i aluminium. Kan du bruke en skjærehastighet på 100 m/min når du borer uten kjølevæske? Begrunn svaret. f) Du skal bore i konstruksjons- og maskinstål. Kan du bruke en skjærehastighet på 25 m/min når du borer uten kjølevæske? Begrunn svaret. 11
12 Bildeliste Yngre og eldre arbeider Fotograf: Industriskolen Fabrikkpiper Opphavsmann: Uwe Hermann Vedlikehold av maskin: Leverandør: NTB Scanpix og Corbis Ingeniørutstyr og mekaniske komponenter på en teknisk tegning: Leverandør: Science Photo Library og NTB Scanpix Hydraulisk anlegg: Opphavsmann: Industriskolen Kombinert serie- og parallellkobling: Opphavsmann: Odd Ståle Vikene 12
Matematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon
Maemaikk 1P-Y Teknikk og indusriell produksjon «Å kunne regne i eknikk og indusriell produksjon innebærer å forea innsillinger på maskiner og å uføre beregning av rykk og emperaur og blandingsforhold i
DetaljerMatematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk
Matematikk 1P-Y «Å kunne regne i bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris, vekt, volum, mengde, størrelser og masser. I tillegg er målestokk, måltaking og beregning av vinkler knyttet til
DetaljerMatematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk
Matematikk 1P-Y «Å kunne regne i bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris, vekt, volum, mengde, størrelser og masser. I tillegg er målestokk, måltaking og beregning av vinkler knyttet til
DetaljerMatematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag
Matematikk 1P-Y «Å kunne rekne i helse- og oppvekstfag inneber å bruke enkle framstillingar av statistikk og diagram i helsefremjande arbeid. Å kunne rekne er sentralt i arbeidet med problemstillingar
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerMatematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag
Matematikk 1P-Y «Å kunne rekne i helse- og oppvekstfag inneber å bruke enkle framstillingar av statistikk og diagram i helsefremjande arbeid. Å kunne rekne er sentralt i arbeidet med problemstillingar
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerDel 1: Uten hjelpemidler Tid: 1 time
PRØVE I KAPITTEL 3 SINUS 1YT I alle oppgavene må du vise utregningene for å få full uttelling. Del 1: Uten hjelpemidler Tid: 1 time Oppgave 1 a) Løs likningene. 1) 5x 2= 4x+ 4 2) 4( x 1) + 5 = 2x+ 9 3)
DetaljerFormler og likninger
30 2 Formler og likninger Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. TIP1001 Produksjon HØST Privatister. Vg1 Teknikk og industriell produksjon
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen TIP1001 Produksjon
DetaljerKan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.
DetaljerGjennom denne oppgaven skal elevene lære å bruke ulike måleredskaper for å beregne volum og tetthet til kuler og vurdere om svarene virker rimelig.
KULeMATEMATIKK Beskrivelse/Presentasjon Gjennom denne oppgaven skal elevene lære å bruke ulike måleredskaper for å beregne volum og tetthet til kuler og vurdere om svarene virker rimelig. Arbeidsoppdraget
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerModul nr Elektrisitet og strømkretser
Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerTFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)
TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen TIP1002 HØSTEN 2011. Privatister. Tekniske tjenester
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen TIP00 HØSTEN
DetaljerEksamen. 28. november TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28. november 2017 TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid
DetaljerEksamen MAT1001 Matematikk yrkesfag. Programområde: Elektrofag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01.06.2017 MAT1001 Matematikk yrkesfag Programområde: Elektrofag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: 4 timar Del 1 skal leverast inn etter 1,5 timar. Del 2 skal leverast inn
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. TIP1002 Tekniske tjenester VÅREN 2014. Privatister. Vg1 Teknikk og industriell produksjon
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen TIP1002 Tekniske
DetaljerModul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs
Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne
DetaljerBINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)
BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerEksamen TIP1001 Produksjon. Programområde: Vg1 Teknikk og industriell produksjon. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19.05.2016 TIP1001 Produksjon Programområde: Vg1 Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle
DetaljerStødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15
Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil
DetaljerProsjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans
Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Novemberkonferansen 29.november 2012 Jens Arne Meistad Yrkesfagene i media Stort frafall Dårlig rekruttering i mange yrker Stortingsmelding om Kunnskapsløftet
DetaljerModul nr Elektriske kretser
Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for
DetaljerTIP Tallforståelse prosent, desimaltall, brøk, forholdstall
TIP Tallforståelse prosent, desimaltall, brøk, forholdstall Susanne Stengrundet 1 kyndighet 2 Skyt bort siffrene Desimaltall Slå inn siffrene 1 8 på kalkulatoren, valgfri rekkefølge Velg en plass for komma
DetaljerProgramområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerLøsningsforslag for regneøving 1
Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerVurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016
Vurderingsveiledning for lærere og sensorer i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for lærere og sensorer. Den tar utgangspunkt
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerFYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE
LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet
DetaljerMin Maskin! TIP 120 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om
DetaljerKapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kapittel 4. Algebra Mål for kapittel 4: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere resultatene
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerProgramområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler
DetaljerEksamen. 29. november TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon.
Eksamen 29. november 2016 TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
DetaljerPrototyping med Arduino del 2
Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerTENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerModul nr Elektrisk energi - 7. trinn
Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk
DetaljerElektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006
Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
DetaljerSkoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning:
RAMMER FOR TVERRFAGLIG MUNTLIG-PRAKTISK I TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP1004) FOR PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Teknikk og industriell produksjon Fagkode: TIP1004 Årstrinn: Vg1 Oppgaveproduksjon:
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y. Programområde: Teknikk og industriell produksjon.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28.05.2019 MAT1001 Matematikk 1P-Y Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varar i 4 timar.
DetaljerOg det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den
Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerOppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L
Oppgave 1 (3%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen på denne. Reduser
DetaljerElektrisitet for ungdomsskolen
Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål
DetaljerEksamen. 25. mai TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 25. mai 2018 TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAE Eksamen i: Fys-1002 Dato: 30. september 2016 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: Tillatte hjelpemidler: Adm.bygget, Aud.max ü Kalkulator med tomt dataminne
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1001 Produksjon
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1001 Produksjon Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerTFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no>
TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................
DetaljerParallellkopling
RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre
DetaljerEksamen PIN2002 Reparasjon og vedlikehald / Reparasjon og vedlikehold. Programområde: Industriteknologi.
Eksamen 01.06.2016 PIN2002 Reparasjon og vedlikehald / Reparasjon og vedlikehold Programområde: Industriteknologi Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
DetaljerEksamen. 22. mai TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester. Programområde: Teknikk og industriell produksjon.
Eksamen 22. mai 2017 TIP1002 Tekniske tenester/tekniske tjenester Programområde: Teknikk og industriell produksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen
DetaljerYrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember
Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerEksamen. 14. november MAT1001 Matematikk 1P-Y. Programområde: Elektrofag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2017 MAT1001 Matematikk 1P-Y Programområde: Elektrofag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: 4 timar Del 1 skal leverast inn etter 1,5 timar. Del 2 skal leverast
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerEksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland. Eksamen høst
Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark, Oppland Eksamen høst - 2013 Fag: Tekniske tjenester Fagkode: TIP1002 Eksamensdato: 27. Nov. 2013 Kunnskapsløftet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: Prøveeksamen 2017 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Formelark
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2015
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 015 Oppgave 1 (1 poeng) Skriv som prosent a) 0,451 45,1 % 5 0 b) 0 % 5 100 Oppgave ( poeng) a) Forklar at de to trekantene ovenfor er formlike. Vinkelsummen i en trekant
DetaljerElektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerVurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot
Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
Detaljer