Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen"

Transkript

1 Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen

2 Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING KUNNSKAPSLØFTE FORELESNING: ELEKTRISK LADNING OG ELEKTRISK FELT FORELESNING: STRØM (DC), RESISTANS, ELEKTROMOTORISK SPENNING FORELESNING: ENERGIEN I ELEKTRISKE KRETSER LABØING: SERIE OG PARALLELLKOPLING A GLØDELAMPER I REGNER OPPGAER LABØING: OHMS LO

3 5 Elektrisk strøm og spenning 1.1 Kunnskapsløfte Grunnleggende ferdigheter i faget a b c d e Elevene skal kunne lage skriftelige rapporter fra eksperimenter. Elevene skal kunne lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Elevene skal kunne benytte digitale verktøy til utforskning, måling, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk. Elevene skal kunne bruke tall og utføre beregninger. Elevene skal kunne bruke å tolke formeler og modeller av virkeligheten Aktuelle kompetansemål innen hovedområdene Forskerspiren f Elevene skal kunne rapportere ved bruk av digitale hjelpemidler Fenomener og stoffer g Elevene skal gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatet (kompetansemål etter 7. klasse) h Elevene skal kunne forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon (kompetansemål etter 10. klasse) 1.2 Forelesning: Elektrisk ladning og elektrisk felt I dette avsnittet skal vi lære om at ladning er kilden til et elektrisk felt: Legger vi inn en ladning i et tomt rom endrer vi rommets egenskaper, vi sier at ladningen lager et elektrisk felt i rommet. i kan også uttrykke det slik: ladningen fyller rommet med noe vi kan kalle for et elektrisk felt Elektrisitet og ladning Ordet elektrisk kommer fra det greske ordet elektron som betyr rav (engelsk amber). Rav er forstenet harpiks fra et nåletre, fargen er honninggul. Grekerne (600 før Kristi fødsel) oppdaget at ull og rav i kontakt ved gnidning fører til at rav tiltrekker seg andre legemer. Dette naturfenomenet ble kalt elektrisitet. Benjamin Franklin ( ) innførte begrepene pluss og negativ ladning. Erfaringen viser at en positiv ladning og en negativ ladning tiltrekker hverandre, og like ladninger frastøter hverandre. Ladningen på et legeme er kvantisert, den minste ladningen som eksisterer kalles for enhetsladningen. Erfaringen viser at den algebraiske sum av all elektrisk ladning i et lukket system er konstant. Atomstrukturen forutsettes som kjent (kjemidelen av kurset). 3

4 Demonstrasjonsforsøk: i lader opp et elektroskop Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Figur a viser et elektroskop uten ladning, metallviseren står i vertikalstilling. Negativt ladet isolator Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Den negative staven polariserer elektroskopet (figur b), det vil si at sinkplata blir positiv ladet og den nedre delen av elektroskopet blir negativt ladet. Hvorfor endrer metallviseren retning? 4

5 Negativt ladet isolator Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Jord Ledningen fører elektronene til jorden (figur c) og kulen får et underskudd av elektroner eller et overskudd av positiv ladning. Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) i fjerner isolatoren og ledningen som ledet elektronene til jorden. Elektroskopet er blitt positivt ladet (figur d). i har fått en spenningsforskjell mellom elektroskopet og jorden. Jorden er negativt ladet. Denne ladningen er alltid et helt antall ganger enhetsladningen (e = C). Prosessen som fører til positiv ladning på kula kalles for indusert oppladning. Enhet for ladning er i SIsystemet coulomb (C). Et annet forsøk som gir indusert oppladning er når kammen gnis mot tørt hår. Etter gnidningen vil kammen trekke på små tørre papir biter (forsøk) På fronter ligger noen øvinger som viser statisk elektrisitet 5

6 Elektron i et homogent elektrisk felt = 100 Efeltet F = ee y = 1,0cm NB! På figuren er den elektriske kraften lik: F = ee, minustegnet i dette utrykket skal sløyfes. Kraften på elektronet peker mot den positive plata fordi en positiv ladning tiltrekkes av en negativ ladning. Figuren viser et batteri (spenningen er 100 volt) som er koplet til to parallelle metallplater (en kondensator). Den øverste plata får en negativ ladning den nederste en tilsvarende positiv ladning. I rommet mellom platene oppstår et elektrisk felt (E), feltretningen går fra den positive til den negative plata (vertikalt oppover) og feltet er konstant (uniformt) mellom platene. Et uniformt elektrisk felt vises på figuren som fem piler som har konstant avstand mellom hverandre. Det elektriske feltet har en styrke som er avhengig av batteriets spenning (100) og avstanden mellom platene (y=1,0cm) og gitt av formelen: E y m m Kraften på elektronet i det elektriske feltet har en størrelse gitt av utrykket: F ee C N m 6

7 Kraften er lik produktet av enhetsladningen multiplisert med det elektriske feltet: På vei ned mot den positive plata taper elektronet potensiell energi, den potensielle energien går over til kinetisk energi: U potensiell ee y K 1 2 m v2 Denne likningen gir farten for elektronet når det treffer den positive plata, vi antar at elektronet ikke har fart i starten ved den øvre negative platen. v ee y2 m C m 2 m kg m s Oppgave 1.1 [ m ; ; ] s m 3.4 ns s Jordens elektriske felt ed jordens overflate er det elektriske feltet 150N/C, feltet peker mot jordens sentrum fordi jorden er negativ ladet. Dersom et system har ladning 3.92C og masse 60kg, vil systemet sveve over jorden (Hvorfor? Oppgave 1.2). Denne oppgaven viser at ladningen 1 coulomb er en veldig stor ladning. Normale ladningsmengder er 1C eller 1nC. Oppgave 1. 2 [ ; ] w 588 N F 588 N annmolekylet er en elektrisk dipol H H O 7

8 Det er den negativ ladet oksygendelen som sammen med den positiv ladet hydrogendelen som gir dipoleffekten. De to ladningene er like store, lik enhetsladningen og avstanden mellom ladningene er omtrent lik radien i Hatomet (4exp11m). annmolekylets dipoleffekt er kilden til det elektriske feltet rundt dipolen, det er dette feltet som f. eks. spalter saltmolekylet NaCI (Na og Cl. ) i leker med an der Graff generatoren (Grimstad mangler utstyr, ikke pensum) Jord Det oppstår en spenning mellom kule og jord. Faglærer vil forklare hvordan denne spenningen oppstå i forelesningen (se side 769 i læreboka: University Physics) Forsøkene vi skal gjøre legges ut på Fronter: i leker med Graffen.pdf 1.3 Forelesning: Strøm (DC), resistans, elektromotorisk spenning Likestrøm (DC: direct currenet) er tema i dette avsnittet. Elektriske ledere består ofte av kopper (Cu). ed normal temperatur vil hvert kopperatom avgi ett elektron til elektronstrømmen i lederen. Kopperatomene har fylt opp de tre innerste skallene (K, L og M). Det siste av i alt 29 elektroner skal i følge det periodiske systemets elektronkonfigurasjon ligge i Nskallet, dette elektronet lar seg lett ionisere ved normal temperatur og kan derfor betraktes som fritt og kalles derfor for ledningselektronet. Partikkelkonsentrasjonen i kopper (utledningen er ikke pensum i Nat104/fysikk) Partikkelkonsentrasjonen er antall frie ledningselektroner pr kubikkmeter. Kjenner vi massetettheten for kopper og atomvekten for kopperatomene kan vi finne antall mol pr kilogram 8

9 Kopper: Antall gram i ett mol Cu er gitt av massen for ett Cuatom: Massetettheten for Cu: Antall mol i en kubikkmeter Cu: m Cu gm mol Cu kg m 3 Cu n mol m Cu m 3 Partikkelkonsentrasjonen (antall atomer pt m 3 ) kan vi finne fordi antall atomer i ett mol er gitt av Avogadros tall: N A mol Partikkelkonsentrasjonen: n Cu nn A m 3 Definisjonen av likestrøm (I) Batteri Lampe X Kopperledning v d F = ee I E A x = vt 9

10 Figuren viser ett av de mange elektronene som beveger seg i kopperledningen. Sylinderen er en del av kopperledningen i større målestokk. Det er batteriet som setter opp det elektriske feltet i ledningene. Hvert elektron angripes av en kraft, det er denne kraften som gir driftsfarten (v d ) på elektronene og den elektriske strømmen (I). Den elektriske strømmen i kopperledningen er den ladningsmengden som pr sekund passerer tverrsnittet av kopperledningen. I Q t Antall elektroner som pr sekund passerer tverrsnittet (A) til venstre i figuren over er gitt av volumet av sylinderen (Ax = Avt) og elektrontettheten i kopperledningen: N n Cu Av d t Den totale ladningen som passer tverrsnittet pr sekund; Q Ne Den elektriske strømmen vil være avhengig av: I Q t Ne t n Cu Av d te t n Cu Av d e Oppgave 1.3 [ ] 0.2 mm s Oppgave 1.4 [ ] 0.13 C Oppgave 1.5 [ ; ] 40 C Strøm og spenning A Først litt om hvordan vi kan måle strøm og spenning. En advarsel: Bruk aldri ampermeter som voltmeter 10

11 Batteri Lampe X A Amperemeter koples i serie, kretsen brytes og all strøm skal gå gjennom amperemeteret. Et amperemeter har liten indre resistans Batteri Lampe X oltmeteret koples i parallell, kretsen brytes ikke. Et voltmeter har stor indre resistans. Oppgave: Finn resistansen (R) i lampa nå voltmeteret viser 4.0 og amperemeteret viser 0,10A. Benytt Ohms lov: R I Svar: 40Enheten for resistans er Ohm, får symbolet omega: ) Noen spenningskilder Spenningskilden kan være et blybatteri, kondensator, elektrisk generator (drevet av vind eller vann i bevegelse), an der Graff generatoren, solceller (Solenergi). En spenningskilde kan levere elektrisk energi når kilden har en spenningsforskjell mellom de to polene. Et blybatteri som er fult oppladet har en elektrode av bly (Pb: den negative polen) og en elektrode av blydioksyd (PbO 2 : den positive polen). Når disse settes ned i en væske (elektrolytt) som består av svovelsyre og vann (ca 38% H 2 SO 4, massetetthet på 1,28g/ml) dannes det en spenningsforskjell mellom de to polene.. ed utladning omdannes kjemisk energi til elektrisk energi. Sulfationene (SO 4 ) i elektrolytten beveger seg mot elektrodene. Når batteriet er utladet vil begge polene få et belegg av blysulfat (PbSO 4 ) og spenningsforskjellen mellom de to polene er kraftig redusert. Elektrolytten når batteriet er utladet er blitt fortynnet (ca 29% svovelsyre) og har fått en massetetthet på 1,15g/ml. De kjemiske prosessene i et blybatteri er reversible, vi kan få tilbake syrekonsentrasjonen (38%)ved å sende strøm gjennom batteriet fra pluss til minuspolen., under oppladning overføres elektrisk energi til kjemisk energi. ed oppladning renes polene, når det skjer 11

12 øker syrekonsentrasjonen. ed oppladning dannes det okygengass ved den positive polen og hydrogengass ved den negative polen. Denne gassen blander seg og vi får knallgass. Knallgassen er lett antennelig og må derfor luftes ut. En kondensator er også en spenningskilde fordi denne har en positiv og en negativ metallplate. En elektrisk generator som enten drives av vinden eller vann i bevegelse gererer også spenning. Denne spenningen veksler, polariteten skifter med en periode på 0,02 sekunder an der Graaff generatoren gir stor spenning mellom kula og jord. Denne spenningen oppstår ved gniding. Elektroner ledes til jord så lenge båndet går rundt. Solcellepaneler gir også spenning, et normalt panel gir 12 når sola skinner. Det strålingsenergien som omdannes til spenning mellom pluss og minuspolen på panelet b a Figuren viser en symboltegning for en elektrisk energikilde, kildens polspenning eller kildens elektromotoriske spenning gis symbolet Den elektromotoriske spenningen kan vi skrive som ems, spenningskildens emsverdi er den samme som spenningskildens elektromotoriske spenning. Punktet a (kildens positive pol) har større potensial enn punktet b (kildens negative pol). Det viktig å legge merke til følgende: I all energiproduksjon skjer det en polarisering av ladning. Elektroner blir angrepet av en kraft og løftet opp på et større energinivå. Denne kraften blir ofte kalt for en elektromotorisk kraft. I en elektrisk generator er denne kraften en magnetisk kraft, denne kraften oppstår når elektronene har fart i forhold til et magnetfelt. Kommer tilbake til denne magnetiske kraften. En generator eller batteri har alltid indre resistans I realiteten finnes ingen ideelle spenningskilder som følger likning ( ab = ). Det betyr at emsverdien vil aldri være lik terminal spenningen (spenningen mellom polene på et batteri/generator) når spenningskilden leverer strøm. Når en generator levere strøm vil strømmen også møte motstand i matteriet fordi batteriet har en indre resistans. i får med andre ord et spenningstap inne i batteriet. ab ri 12

13 Legg merke til at spenningsfallet i batteriet er gitt av Ohms lov: RI Spenningsforskjellene i en elektrisk krets Spenning 12 b 8 4 c d a e Posisjon a b c d e I = 2A Under grafen ser vi en elektrisk krets, et batteri (gult felt) er koplet i serie med en ytre motstand (R). Batteriet har en elektromotorisk spenning på 12 og en indre resistans (r). Ta utgangspunkt i figurene og finn den ytre og den indre resistansen i kretsen. i skal ta utgangspunkt i strømsløyfen i figuren og Kichhoffs spenningslov for en sløyfe. ri Ri 0 i setter inn tallene: A 42 A 0 13

14 Det vil si at den elektromotoriske spenningen i batteriet er i størrelse lik summen av spenningsfallene over resistansene A 42 A 0 Generelt kan vi skrive Kirchhoffs spenningslov på følgende form: 0 Oppgave 1.6 (Innsendings oppgave) 1.4 Forelesning: Energien i elektriske kretser Dersom ladningen q forlater spenningskilden i tiden t når den elektromotoriske spenningen er, vil spenningskilden (generatoren) levere følgende energimengde pr sekund: P q t I Denne energimengden som pr sekund leveres til forbrukeren i kretsen (den ytre og indre resistansen) kaller vi for batteriets effekt. Batteriet leverer energi pr sekund til den indre og den ytre resistansen i kretsen (effektforbruket) I ca I ri 2 Skal i det følgende kommentere dette uttrykket, tar utgangspunkt i figuren under. ca ed a b c d e I = 2A A 14

15 Figuren hører til oppgave 1.6 (innsendingsoppgaven). Legg merke til at spenningen over batteriet ( ca ) er lik spenningen mellom punktene d og e. Resistansen R vil bruke en del av den energien som batteriet leverer: P ytre ca I Batteriet bruker også en del av energien som batteriet lever. P indre r I ri I ri Labøving: Serie og parallellkopling av glødelamper Utstyret pr studentgruppe ligger i Watts koffert Glødelampe 6 / 3W, 2 stk Ampermeter oltmeter med digital avlesning og to testledninger(rød og sort) Batteri 4,5 Lommekalkulator med solcellepanel. Skrujern (flatt) Koplingsplate med lampeholder 2 stk og 3 brytere med sikring Bakke Kabel no.1: 8 cm (rød), med krokodilleklemme og stift i endene. Kabel no.2: 8 cm (sort), med stift og gaffel i endene. Kabel no.3: 8 cm (sort), med stift og gaffel i endene. Kabel no.4: 8 cm (sort), med krokodilleklemme og stift i endene. Kabel no.5: 8 cm (rød), med stift i endene. Kabel no. 7: 8 cm (sort), med stift og gaffel endene Innledning Før i tiden var det vanlig med en parafinlampe hengende i taket, denne gav tilstrekkelig lys ved bordet der folk satt og pratet sammen. Like etter 1. verdenskrig skiftet enkelte ut parafinlampen med en glødelampe og fikk et bedre lys, enkelte hadde råd til 2 glødelamper, men måtte da betale kraftverket dobbelt så mye. I dag lyser det fra mange lamper i de norske hjem og elverket kommer ikke lenger hjem til folk for å telle antall lamper som er i bruk, de kan automatisk måle strøm og spenning til enhver tid og resultatet blir registeret av energimåleren i sikringsskapet. Seriekopling av resistanser (glødelamper) i skal i denne øvingen seriekople to resistanser (glødelamper). Lampene er seriekoplet til batteriet når samme strøm går gjennom batteriet og begge lampene 15

16 R1 R2 I For seriekopling av resistanser gjelder: R eq R 1 R 2.. Utledningen baserer seg på at der går samme strøm gjennom de to motstandene: I R 1 R 2 R eq R eq R 1 R 2 i skal også parallellkople to resistanser (glødelamper). i sier at lampene er parallellkoplet når strømmen gjennom batteriet fordeler seg på de to lampene, en del av strømmen går gjennom den ene lampen og resten gjennom den andre. R1 R2 I I1 I2 Parallellkopling av resistanser (glødelamper) Lampene er parallellkoplet til batteriet når samme spenning ligger over lampene strømmene gjennom batteriet fordeler seg til lampene, 16

17 For parallellkopling av resistanser gjelder: R eq R 1 R 2 Utledning av denne formelen baserer seg på at spenningen over de to motstandene er lik og at den totale strømmen gjennom de to motstandene er lik strømmen gjennom batteriet. I I 1 I 2 R eq R 1 R R eq R 1 R 2 Oppgaven Seriekopling To glødelamper skal seriekoples til batteriet. Foreta de nødvendige målingene og beregn effektforbruket i de to lampene og sammenlign dette forbruket med batteriets effektleveranse. Sammenlign også summen av spenningene over lampene med summen av batteriets polspenning (Spenningsloven til Kirchhoff). Parallellkopling De to glødelampene skal deretter koples parallelt til batteriet. Foreta de nødvendige målingene og beregn effektforbruket i de to lampene og sammenlign dette forbruket med batteriets effektleveranse. Finn en sammenheng mellom grenstrømmene og strømmen gjennom batteriet (Strømloven til Kirchhoff). Hva skjer med energien i kretsen når vi endrer fra seriekopling til parallellkopling? Beregn og sammenlign den totale motstanden i kretsen når lampene er koplet parallelt og i serie. Utførelse Benytt utlevert multimeter for måling av strøm og spenning Seriekoplingen av lampene 17

18 Kabel 2 4 X 3 X Glødelampe Batteri (4,5) Bryter og sikring 1 Innsamling av data: 1. i skal måle spenningen ( 1 og 2 ) over lampe 1 og 2 når kretsen er lukket, vi skal også måle spenningen over batteripolene ( p ). 2. i skal måle strømmen gjennom bryterne 1, 2 og 3 (I 1, I 2 og I 3 ) 3. i skal gjenta disse 5 målingene 5 ganger. Alle data skal føres inn i tabellen Beregningene: 1. i skal beregne lampenes effektforbruk (P 1 og P 2 ) og batteriets ytelse (P p ) 2. i skal summere spenningen over de to lampene ( 1 2 ). Resultatet av beregningene skal føres inn i tabellen (vi benytter glødelampen: 6; 0,10A) no. 1 2 p I1 I2 I3 P1 P2 P1P2 Pp=p*I3 1 2,15 2,12 4,28 0,0569 0,0569 0,0569 0,122 0,121 0,243 0, Parallellkopling av lampene 18

19 Kabel 2 eller X X Glødelampe Batteri (4,5) Bryter og sikring 1 5 Innsamling av data: 1. i skal måle spenningen ( 1 og 2 ) over lampe 1 og 2 når kretsen er lukket, vi skal også måle spenningen over batteripolene ( p ). 2. i skal måle strømmen gjennom bryterne 1, 2 og 3 (I 1, I 2 og I 3 ) 3. i skal gjenta disse 5 målingene 5 ganger. Alle data skal føres inn i tabellen Beregningene: 1. i skal beregne lampenes effektforbruk (P 1 og P 2 ) og batteriets ytelse (P p ) 2. i skal summere strømmene over de to lampene (I 1 I 2 ). Resultatet av beregningene skal føres inn i tabellen: no. 1 2 p I1 I2 I3 P1 P2 P1P2 Pp=p*I3 I3=I1I2 1 4,12 4,13 4,17 0,0816 0,0828 0,16 0,3362 0,342 0,678 0,667 0, Svar på spørsmålene: Seriekopling 1. Finn effektforbruket i de to lampene 2. Finn batteriets effektleveranse. 3. Finn spenningen over lampene og spenningen over batteriets poler. Parallellkopling 19

20 1. Finn effektforbruket i de to lampene og batteriets effektleveranse. 2. Finn sammenhengen mellom grenstrømmene og strømmen gjennom batteriet. 3. Hva skjer med energien i kretsen når vi går fra serie til parallellkopling. 4. Beregn og sammenlikn den totale resistansen i kretsen når lampene er koplet i serie og parallell. Evaluering av øvelsen Det anbefales at studenten med egne ord beskriver hensikten med øvelsen 1.6 i regner oppgaver Øvingsoppgaver Oppgave 1.1 a) Finn elektronets akselerasjon i figuren tilhørende avsnittet: Elektronet i et homogent felt. b) Finn farten når elektronet treffer den nederste plata og finn hvor lang tid elektronet bruker på turen fra den negative til den positive plata. Anta at elektronet starter med farten null ved den negative plata. Oppgave 1.2 ed jordens overflate er det elektriske feltet 150N/C, feltet peker mot jordens sentrum fordi jorden er negativ ladet. Dersom et system har ladning 3.92C og masse 60kg, vil systemet sveve over jorden (Hvorfor?). Denne oppgaven viser at ladningen 1 coulomb er en veldig stor ladning. Normale ladningsmengder er 1C eller 1nC. Oppgave 1.3 En vanlig lampettledning (diameter på 1,02mm) gir strøm (1,67A) til en lampe på 200W. Finn driftshastigheten Oppgave 1,4 Strømmen i en strømkrets står på i 75s. På et amperemeter i kretsen leser vi av en konstant strøm på 1,7mA. Hvor stor er ladning passerer amperemeteret i denne tiden? Oppgave 1.5 Gjennom et tverrsnitt av en metalltråd passerer elektroner i løpet av tiden. (a) Regn ut ladningen som har passert og (b) strømmen i kretsen. Oppgave 1.6 (innsendingsoppgave) N e t 10min 20

21 Denne oppgaven skal leveres på fronter torsdag 28. april kl 1600 Tilhørende figur står i avsnitt 1.4 I kretsen har vi et batteri som har en elektromotorisk spenning på 12 og en indre resistans på 2 ohm. i monterer inn en resistans på 4 ohm inn i kretsen. Hva viser voltmeteret og amperemeteret? Hvor mye elektrisk energi bruker den ytre motstanden i løpet av 5 minutter? Oppgave Finn strømmen gjennom de tre motstandene. Kirchhoffs strømlov for et knutepunkt: I 0 Oppgave 1.8 To identiske lyspærer skal vi kople til en spenningskilde som har en emsverdi på 8 volt (8). Spenningskilden har ikke indre resistans. De to lyspærene har samme resistans, R = 2. Finn strømmen gjennom lyspærene, spenningen over lampene, lampenes effektforbruk når a) disse er seriekoplet og når b) disse er parallellkoplet. c) Anta at en av lampene går i stykker. Hva skjer med den andre lampen i seriekretsen/parallellkretsen? a) 2A, 4, 8W b) 4A, 8, 32W c) Serie: begge slukker; Parallell: en lyser 21

22 1.7 Labøving: Ohms lov Oppgaven a. i skal i dette forsøket sende strøm av ulik styrke gjennom en motstandstråden, deretter skal vi beregne forholdet mellom spenning og strøm og se om dette forholdet varierer. b. i skal måle resistansen i glødetråden c. Resistansen i en glødelampe. Utstyret pr studentgruppe (Ohms koffert) Linjal (50 cm) med motstandstråd (27 ohm pr. meter), kelvinklemme med flatstifthylse og rundstift, spenningskilde med adapter, multiplugg og rotasjonsvelger (3.0, 4.5, 6, 7.5, 9, 12), tilkoplingsledninger for adapter (rød og sort), voltmeter med tilhørende testledninger, amperemeter, støpsel på brett med stikkkontakt og bryter (vippebryteren er av når merket på står opp, sandpapir). Flatt skrujern. Glødelampe og lampeholder (hentes fra Watts koffert) 22

23 Kopling Bildet viser de ulike delene og hvordan de er koplet sammen. Utførelse Benytt bildet og sett sammen utstyret. Pilen på rotasjonsbryteren skal peke mot plusspunktet. Sørg for god kontakt, ellers vil måleinstrumentene vise være ustabile tallverdier. Ta kontakt med faglærer før du setter på spenningen. Resultat Lag en tabell og før inn resultatet. Målepunktene skal framstilles grafisk, benytt DataStudio 23

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Faglig kontakt under eksamen: Rodrigo de Miguel (93805362), Jan Tore Malmo

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017 Norsk fysikklærerforening Fysikkolympiaden Norsk finale 7 Fredag. mars kl. 8. til. Hjelpemidler: abell/formelsamling, lommeregner og utdelt formelark Oppgavesettet består av 6 oppgaver på sider Lykke til!

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Oppgave 1 a) Klossen A er påvirka av tre krefter: 1) Tyngda m A g som peker loddrett nedover. Denne er det lurt å dekomponere i en komponent m A g sinθ langs skråplanet nedover

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB. Bruksanvisning

MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB. Bruksanvisning MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB NO Bruksanvisning Regulatoren Regulatoren har to hovedoppgaver. Den skal hindre strømmen å returnere til panelet om natten. Det

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: Prøveeksamen 2017 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Formelark

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm]. Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 LAILA LØSET 2005 1 INNHOLD Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 2 STATISK ELEKTRISITET Elektrisk ladning Atommodellen Elektrisk ladning

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme ukesoppgavesett 7

FYS1120 Elektromagnetisme ukesoppgavesett 7 FYS1120 Elektromagnetisme ukesoppgavesett 7 25. november 2016 Figur 1: En Wheatstone-bro I FYS1120-undervisningen legger vi mer vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgavene i læreboka gjør.

Detaljer

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Onsdag isolator => I=0

Onsdag isolator => I=0 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de

Detaljer

Fysikk-OL Norsk finale 2006

Fysikk-OL Norsk finale 2006 Universitetet i Oslo Norsk Fysikklærerforening Fysikk-OL Norsk finale 6 3. uttakingsrunde Fredag 7. april kl 9. til. Hjelpemidler: Tabell/formelsamling og lommeregner Oppgavesettet består av 6 oppgaver

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6 FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6 3. oktober 2016 I FYS1120-undervisninga legg vi meir vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgåvene i læreboka gjer. Det gjeld òg oppgåvene som

Detaljer

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 10 Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Ohms lov [FGT 26.3; YF 25.2,25.3; TM 25.2; AF 24.3, LHL 21.2, DJG 7.1.1] Må ha

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del Oppgave 4 : FYS 10 - linjespesifikk del Fysiske konstanter og definisjoner: Vakuumpermittiviteten: = 8,854 10 1 C /Nm a) Hva er det elektriske potensialet i sentrum av kvadratet (punktet P)? Anta at q

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 6 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:

Detaljer