Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysikk 104. Forelesningsnotater. Våren 2011. Elektrisk strøm og spenning. UiA / Tarald Peersen"

Transkript

1 Fysikk 104 Forelesningsnotater åren 2011 Elektrisk strøm og spenning UiA / Tarald Peersen

2 Innholdsfortegnelse 5 ELEKTRISK STRØM OG SPENNING KUNNSKAPSLØFTE FORELESNING: ELEKTRISK LADNING OG ELEKTRISK FELT FORELESNING: STRØM (DC), RESISTANS, ELEKTROMOTORISK SPENNING FORELESNING: ENERGIEN I ELEKTRISKE KRETSER LABØING: SERIE OG PARALLELLKOPLING A GLØDELAMPER I REGNER OPPGAER LABØING: OHMS LO

3 5 Elektrisk strøm og spenning 1.1 Kunnskapsløfte Grunnleggende ferdigheter i faget a b c d e Elevene skal kunne lage skriftelige rapporter fra eksperimenter. Elevene skal kunne lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Elevene skal kunne benytte digitale verktøy til utforskning, måling, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk. Elevene skal kunne bruke tall og utføre beregninger. Elevene skal kunne bruke å tolke formeler og modeller av virkeligheten Aktuelle kompetansemål innen hovedområdene Forskerspiren f Elevene skal kunne rapportere ved bruk av digitale hjelpemidler Fenomener og stoffer g Elevene skal gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatet (kompetansemål etter 7. klasse) h Elevene skal kunne forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon (kompetansemål etter 10. klasse) 1.2 Forelesning: Elektrisk ladning og elektrisk felt I dette avsnittet skal vi lære om at ladning er kilden til et elektrisk felt: Legger vi inn en ladning i et tomt rom endrer vi rommets egenskaper, vi sier at ladningen lager et elektrisk felt i rommet. i kan også uttrykke det slik: ladningen fyller rommet med noe vi kan kalle for et elektrisk felt Elektrisitet og ladning Ordet elektrisk kommer fra det greske ordet elektron som betyr rav (engelsk amber). Rav er forstenet harpiks fra et nåletre, fargen er honninggul. Grekerne (600 før Kristi fødsel) oppdaget at ull og rav i kontakt ved gnidning fører til at rav tiltrekker seg andre legemer. Dette naturfenomenet ble kalt elektrisitet. Benjamin Franklin ( ) innførte begrepene pluss og negativ ladning. Erfaringen viser at en positiv ladning og en negativ ladning tiltrekker hverandre, og like ladninger frastøter hverandre. Ladningen på et legeme er kvantisert, den minste ladningen som eksisterer kalles for enhetsladningen. Erfaringen viser at den algebraiske sum av all elektrisk ladning i et lukket system er konstant. Atomstrukturen forutsettes som kjent (kjemidelen av kurset). 3

4 Demonstrasjonsforsøk: i lader opp et elektroskop Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Figur a viser et elektroskop uten ladning, metallviseren står i vertikalstilling. Negativt ladet isolator Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Den negative staven polariserer elektroskopet (figur b), det vil si at sinkplata blir positiv ladet og den nedre delen av elektroskopet blir negativt ladet. Hvorfor endrer metallviseren retning? 4

5 Negativt ladet isolator Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) Jord Ledningen fører elektronene til jorden (figur c) og kulen får et underskudd av elektroner eller et overskudd av positiv ladning. Zinkplate Isolator (blå) Metallviser (rød) Isolator (blå) i fjerner isolatoren og ledningen som ledet elektronene til jorden. Elektroskopet er blitt positivt ladet (figur d). i har fått en spenningsforskjell mellom elektroskopet og jorden. Jorden er negativt ladet. Denne ladningen er alltid et helt antall ganger enhetsladningen (e = C). Prosessen som fører til positiv ladning på kula kalles for indusert oppladning. Enhet for ladning er i SIsystemet coulomb (C). Et annet forsøk som gir indusert oppladning er når kammen gnis mot tørt hår. Etter gnidningen vil kammen trekke på små tørre papir biter (forsøk) På fronter ligger noen øvinger som viser statisk elektrisitet 5

6 Elektron i et homogent elektrisk felt = 100 Efeltet F = ee y = 1,0cm NB! På figuren er den elektriske kraften lik: F = ee, minustegnet i dette utrykket skal sløyfes. Kraften på elektronet peker mot den positive plata fordi en positiv ladning tiltrekkes av en negativ ladning. Figuren viser et batteri (spenningen er 100 volt) som er koplet til to parallelle metallplater (en kondensator). Den øverste plata får en negativ ladning den nederste en tilsvarende positiv ladning. I rommet mellom platene oppstår et elektrisk felt (E), feltretningen går fra den positive til den negative plata (vertikalt oppover) og feltet er konstant (uniformt) mellom platene. Et uniformt elektrisk felt vises på figuren som fem piler som har konstant avstand mellom hverandre. Det elektriske feltet har en styrke som er avhengig av batteriets spenning (100) og avstanden mellom platene (y=1,0cm) og gitt av formelen: E y m m Kraften på elektronet i det elektriske feltet har en størrelse gitt av utrykket: F ee C N m 6

7 Kraften er lik produktet av enhetsladningen multiplisert med det elektriske feltet: På vei ned mot den positive plata taper elektronet potensiell energi, den potensielle energien går over til kinetisk energi: U potensiell ee y K 1 2 m v2 Denne likningen gir farten for elektronet når det treffer den positive plata, vi antar at elektronet ikke har fart i starten ved den øvre negative platen. v ee y2 m C m 2 m kg m s Oppgave 1.1 [ m ; ; ] s m 3.4 ns s Jordens elektriske felt ed jordens overflate er det elektriske feltet 150N/C, feltet peker mot jordens sentrum fordi jorden er negativ ladet. Dersom et system har ladning 3.92C og masse 60kg, vil systemet sveve over jorden (Hvorfor? Oppgave 1.2). Denne oppgaven viser at ladningen 1 coulomb er en veldig stor ladning. Normale ladningsmengder er 1C eller 1nC. Oppgave 1. 2 [ ; ] w 588 N F 588 N annmolekylet er en elektrisk dipol H H O 7

8 Det er den negativ ladet oksygendelen som sammen med den positiv ladet hydrogendelen som gir dipoleffekten. De to ladningene er like store, lik enhetsladningen og avstanden mellom ladningene er omtrent lik radien i Hatomet (4exp11m). annmolekylets dipoleffekt er kilden til det elektriske feltet rundt dipolen, det er dette feltet som f. eks. spalter saltmolekylet NaCI (Na og Cl. ) i leker med an der Graff generatoren (Grimstad mangler utstyr, ikke pensum) Jord Det oppstår en spenning mellom kule og jord. Faglærer vil forklare hvordan denne spenningen oppstå i forelesningen (se side 769 i læreboka: University Physics) Forsøkene vi skal gjøre legges ut på Fronter: i leker med Graffen.pdf 1.3 Forelesning: Strøm (DC), resistans, elektromotorisk spenning Likestrøm (DC: direct currenet) er tema i dette avsnittet. Elektriske ledere består ofte av kopper (Cu). ed normal temperatur vil hvert kopperatom avgi ett elektron til elektronstrømmen i lederen. Kopperatomene har fylt opp de tre innerste skallene (K, L og M). Det siste av i alt 29 elektroner skal i følge det periodiske systemets elektronkonfigurasjon ligge i Nskallet, dette elektronet lar seg lett ionisere ved normal temperatur og kan derfor betraktes som fritt og kalles derfor for ledningselektronet. Partikkelkonsentrasjonen i kopper (utledningen er ikke pensum i Nat104/fysikk) Partikkelkonsentrasjonen er antall frie ledningselektroner pr kubikkmeter. Kjenner vi massetettheten for kopper og atomvekten for kopperatomene kan vi finne antall mol pr kilogram 8

9 Kopper: Antall gram i ett mol Cu er gitt av massen for ett Cuatom: Massetettheten for Cu: Antall mol i en kubikkmeter Cu: m Cu gm mol Cu kg m 3 Cu n mol m Cu m 3 Partikkelkonsentrasjonen (antall atomer pt m 3 ) kan vi finne fordi antall atomer i ett mol er gitt av Avogadros tall: N A mol Partikkelkonsentrasjonen: n Cu nn A m 3 Definisjonen av likestrøm (I) Batteri Lampe X Kopperledning v d F = ee I E A x = vt 9

10 Figuren viser ett av de mange elektronene som beveger seg i kopperledningen. Sylinderen er en del av kopperledningen i større målestokk. Det er batteriet som setter opp det elektriske feltet i ledningene. Hvert elektron angripes av en kraft, det er denne kraften som gir driftsfarten (v d ) på elektronene og den elektriske strømmen (I). Den elektriske strømmen i kopperledningen er den ladningsmengden som pr sekund passerer tverrsnittet av kopperledningen. I Q t Antall elektroner som pr sekund passerer tverrsnittet (A) til venstre i figuren over er gitt av volumet av sylinderen (Ax = Avt) og elektrontettheten i kopperledningen: N n Cu Av d t Den totale ladningen som passer tverrsnittet pr sekund; Q Ne Den elektriske strømmen vil være avhengig av: I Q t Ne t n Cu Av d te t n Cu Av d e Oppgave 1.3 [ ] 0.2 mm s Oppgave 1.4 [ ] 0.13 C Oppgave 1.5 [ ; ] 40 C Strøm og spenning A Først litt om hvordan vi kan måle strøm og spenning. En advarsel: Bruk aldri ampermeter som voltmeter 10

11 Batteri Lampe X A Amperemeter koples i serie, kretsen brytes og all strøm skal gå gjennom amperemeteret. Et amperemeter har liten indre resistans Batteri Lampe X oltmeteret koples i parallell, kretsen brytes ikke. Et voltmeter har stor indre resistans. Oppgave: Finn resistansen (R) i lampa nå voltmeteret viser 4.0 og amperemeteret viser 0,10A. Benytt Ohms lov: R I Svar: 40Enheten for resistans er Ohm, får symbolet omega: ) Noen spenningskilder Spenningskilden kan være et blybatteri, kondensator, elektrisk generator (drevet av vind eller vann i bevegelse), an der Graff generatoren, solceller (Solenergi). En spenningskilde kan levere elektrisk energi når kilden har en spenningsforskjell mellom de to polene. Et blybatteri som er fult oppladet har en elektrode av bly (Pb: den negative polen) og en elektrode av blydioksyd (PbO 2 : den positive polen). Når disse settes ned i en væske (elektrolytt) som består av svovelsyre og vann (ca 38% H 2 SO 4, massetetthet på 1,28g/ml) dannes det en spenningsforskjell mellom de to polene.. ed utladning omdannes kjemisk energi til elektrisk energi. Sulfationene (SO 4 ) i elektrolytten beveger seg mot elektrodene. Når batteriet er utladet vil begge polene få et belegg av blysulfat (PbSO 4 ) og spenningsforskjellen mellom de to polene er kraftig redusert. Elektrolytten når batteriet er utladet er blitt fortynnet (ca 29% svovelsyre) og har fått en massetetthet på 1,15g/ml. De kjemiske prosessene i et blybatteri er reversible, vi kan få tilbake syrekonsentrasjonen (38%)ved å sende strøm gjennom batteriet fra pluss til minuspolen., under oppladning overføres elektrisk energi til kjemisk energi. ed oppladning renes polene, når det skjer 11

12 øker syrekonsentrasjonen. ed oppladning dannes det okygengass ved den positive polen og hydrogengass ved den negative polen. Denne gassen blander seg og vi får knallgass. Knallgassen er lett antennelig og må derfor luftes ut. En kondensator er også en spenningskilde fordi denne har en positiv og en negativ metallplate. En elektrisk generator som enten drives av vinden eller vann i bevegelse gererer også spenning. Denne spenningen veksler, polariteten skifter med en periode på 0,02 sekunder an der Graaff generatoren gir stor spenning mellom kula og jord. Denne spenningen oppstår ved gniding. Elektroner ledes til jord så lenge båndet går rundt. Solcellepaneler gir også spenning, et normalt panel gir 12 når sola skinner. Det strålingsenergien som omdannes til spenning mellom pluss og minuspolen på panelet b a Figuren viser en symboltegning for en elektrisk energikilde, kildens polspenning eller kildens elektromotoriske spenning gis symbolet Den elektromotoriske spenningen kan vi skrive som ems, spenningskildens emsverdi er den samme som spenningskildens elektromotoriske spenning. Punktet a (kildens positive pol) har større potensial enn punktet b (kildens negative pol). Det viktig å legge merke til følgende: I all energiproduksjon skjer det en polarisering av ladning. Elektroner blir angrepet av en kraft og løftet opp på et større energinivå. Denne kraften blir ofte kalt for en elektromotorisk kraft. I en elektrisk generator er denne kraften en magnetisk kraft, denne kraften oppstår når elektronene har fart i forhold til et magnetfelt. Kommer tilbake til denne magnetiske kraften. En generator eller batteri har alltid indre resistans I realiteten finnes ingen ideelle spenningskilder som følger likning ( ab = ). Det betyr at emsverdien vil aldri være lik terminal spenningen (spenningen mellom polene på et batteri/generator) når spenningskilden leverer strøm. Når en generator levere strøm vil strømmen også møte motstand i matteriet fordi batteriet har en indre resistans. i får med andre ord et spenningstap inne i batteriet. ab ri 12

13 Legg merke til at spenningsfallet i batteriet er gitt av Ohms lov: RI Spenningsforskjellene i en elektrisk krets Spenning 12 b 8 4 c d a e Posisjon a b c d e I = 2A Under grafen ser vi en elektrisk krets, et batteri (gult felt) er koplet i serie med en ytre motstand (R). Batteriet har en elektromotorisk spenning på 12 og en indre resistans (r). Ta utgangspunkt i figurene og finn den ytre og den indre resistansen i kretsen. i skal ta utgangspunkt i strømsløyfen i figuren og Kichhoffs spenningslov for en sløyfe. ri Ri 0 i setter inn tallene: A 42 A 0 13

14 Det vil si at den elektromotoriske spenningen i batteriet er i størrelse lik summen av spenningsfallene over resistansene A 42 A 0 Generelt kan vi skrive Kirchhoffs spenningslov på følgende form: 0 Oppgave 1.6 (Innsendings oppgave) 1.4 Forelesning: Energien i elektriske kretser Dersom ladningen q forlater spenningskilden i tiden t når den elektromotoriske spenningen er, vil spenningskilden (generatoren) levere følgende energimengde pr sekund: P q t I Denne energimengden som pr sekund leveres til forbrukeren i kretsen (den ytre og indre resistansen) kaller vi for batteriets effekt. Batteriet leverer energi pr sekund til den indre og den ytre resistansen i kretsen (effektforbruket) I ca I ri 2 Skal i det følgende kommentere dette uttrykket, tar utgangspunkt i figuren under. ca ed a b c d e I = 2A A 14

15 Figuren hører til oppgave 1.6 (innsendingsoppgaven). Legg merke til at spenningen over batteriet ( ca ) er lik spenningen mellom punktene d og e. Resistansen R vil bruke en del av den energien som batteriet leverer: P ytre ca I Batteriet bruker også en del av energien som batteriet lever. P indre r I ri I ri Labøving: Serie og parallellkopling av glødelamper Utstyret pr studentgruppe ligger i Watts koffert Glødelampe 6 / 3W, 2 stk Ampermeter oltmeter med digital avlesning og to testledninger(rød og sort) Batteri 4,5 Lommekalkulator med solcellepanel. Skrujern (flatt) Koplingsplate med lampeholder 2 stk og 3 brytere med sikring Bakke Kabel no.1: 8 cm (rød), med krokodilleklemme og stift i endene. Kabel no.2: 8 cm (sort), med stift og gaffel i endene. Kabel no.3: 8 cm (sort), med stift og gaffel i endene. Kabel no.4: 8 cm (sort), med krokodilleklemme og stift i endene. Kabel no.5: 8 cm (rød), med stift i endene. Kabel no. 7: 8 cm (sort), med stift og gaffel endene Innledning Før i tiden var det vanlig med en parafinlampe hengende i taket, denne gav tilstrekkelig lys ved bordet der folk satt og pratet sammen. Like etter 1. verdenskrig skiftet enkelte ut parafinlampen med en glødelampe og fikk et bedre lys, enkelte hadde råd til 2 glødelamper, men måtte da betale kraftverket dobbelt så mye. I dag lyser det fra mange lamper i de norske hjem og elverket kommer ikke lenger hjem til folk for å telle antall lamper som er i bruk, de kan automatisk måle strøm og spenning til enhver tid og resultatet blir registeret av energimåleren i sikringsskapet. Seriekopling av resistanser (glødelamper) i skal i denne øvingen seriekople to resistanser (glødelamper). Lampene er seriekoplet til batteriet når samme strøm går gjennom batteriet og begge lampene 15

16 R1 R2 I For seriekopling av resistanser gjelder: R eq R 1 R 2.. Utledningen baserer seg på at der går samme strøm gjennom de to motstandene: I R 1 R 2 R eq R eq R 1 R 2 i skal også parallellkople to resistanser (glødelamper). i sier at lampene er parallellkoplet når strømmen gjennom batteriet fordeler seg på de to lampene, en del av strømmen går gjennom den ene lampen og resten gjennom den andre. R1 R2 I I1 I2 Parallellkopling av resistanser (glødelamper) Lampene er parallellkoplet til batteriet når samme spenning ligger over lampene strømmene gjennom batteriet fordeler seg til lampene, 16

17 For parallellkopling av resistanser gjelder: R eq R 1 R 2 Utledning av denne formelen baserer seg på at spenningen over de to motstandene er lik og at den totale strømmen gjennom de to motstandene er lik strømmen gjennom batteriet. I I 1 I 2 R eq R 1 R R eq R 1 R 2 Oppgaven Seriekopling To glødelamper skal seriekoples til batteriet. Foreta de nødvendige målingene og beregn effektforbruket i de to lampene og sammenlign dette forbruket med batteriets effektleveranse. Sammenlign også summen av spenningene over lampene med summen av batteriets polspenning (Spenningsloven til Kirchhoff). Parallellkopling De to glødelampene skal deretter koples parallelt til batteriet. Foreta de nødvendige målingene og beregn effektforbruket i de to lampene og sammenlign dette forbruket med batteriets effektleveranse. Finn en sammenheng mellom grenstrømmene og strømmen gjennom batteriet (Strømloven til Kirchhoff). Hva skjer med energien i kretsen når vi endrer fra seriekopling til parallellkopling? Beregn og sammenlign den totale motstanden i kretsen når lampene er koplet parallelt og i serie. Utførelse Benytt utlevert multimeter for måling av strøm og spenning Seriekoplingen av lampene 17

18 Kabel 2 4 X 3 X Glødelampe Batteri (4,5) Bryter og sikring 1 Innsamling av data: 1. i skal måle spenningen ( 1 og 2 ) over lampe 1 og 2 når kretsen er lukket, vi skal også måle spenningen over batteripolene ( p ). 2. i skal måle strømmen gjennom bryterne 1, 2 og 3 (I 1, I 2 og I 3 ) 3. i skal gjenta disse 5 målingene 5 ganger. Alle data skal føres inn i tabellen Beregningene: 1. i skal beregne lampenes effektforbruk (P 1 og P 2 ) og batteriets ytelse (P p ) 2. i skal summere spenningen over de to lampene ( 1 2 ). Resultatet av beregningene skal føres inn i tabellen (vi benytter glødelampen: 6; 0,10A) no. 1 2 p I1 I2 I3 P1 P2 P1P2 Pp=p*I3 1 2,15 2,12 4,28 0,0569 0,0569 0,0569 0,122 0,121 0,243 0, Parallellkopling av lampene 18

19 Kabel 2 eller X X Glødelampe Batteri (4,5) Bryter og sikring 1 5 Innsamling av data: 1. i skal måle spenningen ( 1 og 2 ) over lampe 1 og 2 når kretsen er lukket, vi skal også måle spenningen over batteripolene ( p ). 2. i skal måle strømmen gjennom bryterne 1, 2 og 3 (I 1, I 2 og I 3 ) 3. i skal gjenta disse 5 målingene 5 ganger. Alle data skal føres inn i tabellen Beregningene: 1. i skal beregne lampenes effektforbruk (P 1 og P 2 ) og batteriets ytelse (P p ) 2. i skal summere strømmene over de to lampene (I 1 I 2 ). Resultatet av beregningene skal føres inn i tabellen: no. 1 2 p I1 I2 I3 P1 P2 P1P2 Pp=p*I3 I3=I1I2 1 4,12 4,13 4,17 0,0816 0,0828 0,16 0,3362 0,342 0,678 0,667 0, Svar på spørsmålene: Seriekopling 1. Finn effektforbruket i de to lampene 2. Finn batteriets effektleveranse. 3. Finn spenningen over lampene og spenningen over batteriets poler. Parallellkopling 19

20 1. Finn effektforbruket i de to lampene og batteriets effektleveranse. 2. Finn sammenhengen mellom grenstrømmene og strømmen gjennom batteriet. 3. Hva skjer med energien i kretsen når vi går fra serie til parallellkopling. 4. Beregn og sammenlikn den totale resistansen i kretsen når lampene er koplet i serie og parallell. Evaluering av øvelsen Det anbefales at studenten med egne ord beskriver hensikten med øvelsen 1.6 i regner oppgaver Øvingsoppgaver Oppgave 1.1 a) Finn elektronets akselerasjon i figuren tilhørende avsnittet: Elektronet i et homogent felt. b) Finn farten når elektronet treffer den nederste plata og finn hvor lang tid elektronet bruker på turen fra den negative til den positive plata. Anta at elektronet starter med farten null ved den negative plata. Oppgave 1.2 ed jordens overflate er det elektriske feltet 150N/C, feltet peker mot jordens sentrum fordi jorden er negativ ladet. Dersom et system har ladning 3.92C og masse 60kg, vil systemet sveve over jorden (Hvorfor?). Denne oppgaven viser at ladningen 1 coulomb er en veldig stor ladning. Normale ladningsmengder er 1C eller 1nC. Oppgave 1.3 En vanlig lampettledning (diameter på 1,02mm) gir strøm (1,67A) til en lampe på 200W. Finn driftshastigheten Oppgave 1,4 Strømmen i en strømkrets står på i 75s. På et amperemeter i kretsen leser vi av en konstant strøm på 1,7mA. Hvor stor er ladning passerer amperemeteret i denne tiden? Oppgave 1.5 Gjennom et tverrsnitt av en metalltråd passerer elektroner i løpet av tiden. (a) Regn ut ladningen som har passert og (b) strømmen i kretsen. Oppgave 1.6 (innsendingsoppgave) N e t 10min 20

21 Denne oppgaven skal leveres på fronter torsdag 28. april kl 1600 Tilhørende figur står i avsnitt 1.4 I kretsen har vi et batteri som har en elektromotorisk spenning på 12 og en indre resistans på 2 ohm. i monterer inn en resistans på 4 ohm inn i kretsen. Hva viser voltmeteret og amperemeteret? Hvor mye elektrisk energi bruker den ytre motstanden i løpet av 5 minutter? Oppgave Finn strømmen gjennom de tre motstandene. Kirchhoffs strømlov for et knutepunkt: I 0 Oppgave 1.8 To identiske lyspærer skal vi kople til en spenningskilde som har en emsverdi på 8 volt (8). Spenningskilden har ikke indre resistans. De to lyspærene har samme resistans, R = 2. Finn strømmen gjennom lyspærene, spenningen over lampene, lampenes effektforbruk når a) disse er seriekoplet og når b) disse er parallellkoplet. c) Anta at en av lampene går i stykker. Hva skjer med den andre lampen i seriekretsen/parallellkretsen? a) 2A, 4, 8W b) 4A, 8, 32W c) Serie: begge slukker; Parallell: en lyser 21

22 1.7 Labøving: Ohms lov Oppgaven a. i skal i dette forsøket sende strøm av ulik styrke gjennom en motstandstråden, deretter skal vi beregne forholdet mellom spenning og strøm og se om dette forholdet varierer. b. i skal måle resistansen i glødetråden c. Resistansen i en glødelampe. Utstyret pr studentgruppe (Ohms koffert) Linjal (50 cm) med motstandstråd (27 ohm pr. meter), kelvinklemme med flatstifthylse og rundstift, spenningskilde med adapter, multiplugg og rotasjonsvelger (3.0, 4.5, 6, 7.5, 9, 12), tilkoplingsledninger for adapter (rød og sort), voltmeter med tilhørende testledninger, amperemeter, støpsel på brett med stikkkontakt og bryter (vippebryteren er av når merket på står opp, sandpapir). Flatt skrujern. Glødelampe og lampeholder (hentes fra Watts koffert) 22

23 Kopling Bildet viser de ulike delene og hvordan de er koplet sammen. Utførelse Benytt bildet og sett sammen utstyret. Pilen på rotasjonsbryteren skal peke mot plusspunktet. Sørg for god kontakt, ellers vil måleinstrumentene vise være ustabile tallverdier. Ta kontakt med faglærer før du setter på spenningen. Resultat Lag en tabell og før inn resultatet. Målepunktene skal framstilles grafisk, benytt DataStudio 23

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB. Bruksanvisning

MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB. Bruksanvisning MONTERING OG BRUKERVEILEDNING SOLSTRØMREGULATOR 7V 7VA 7VAB - 12VA 12VAB NO Bruksanvisning Regulatoren Regulatoren har to hovedoppgaver. Den skal hindre strømmen å returnere til panelet om natten. Det

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36

INNHOLD. Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 LAILA LØSET 2005 1 INNHOLD Statisk elektrisitet..3 Strømkretser 10 Elementer og batterier...27 Elektrisitet i heimen.33 Sikkerhet...36 2 STATISK ELEKTRISITET Elektrisk ladning Atommodellen Elektrisk ladning

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 10 Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Ohms lov [FGT 26.3; YF 25.2,25.3; TM 25.2; AF 24.3, LHL 21.2, DJG 7.1.1] Må ha

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Formler og likninger

Formler og likninger 38 2 Formler og likninger Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer

Detaljer

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Nat104 / Grimstad. Forelesningsnotater. Våren 2011. Newtons 3 lover. UiA / Tarald Peersen

Nat104 / Grimstad. Forelesningsnotater. Våren 2011. Newtons 3 lover. UiA / Tarald Peersen Nat104 / Grimstad Forelesningsnotater Våren 2011 Netons 3 lover UiA / Tarald Peersen 1 Netons 3 lover 1.1 Forelesning: Netons tre fundamentale lover for bevegelse I leksjon 1 lærte vi språket som beskriver

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaff generator. Kap 24 15.05.2015. Van de Graaff-generator i Gamle fysikk, 1952

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaff generator. Kap 24 15.05.2015. Van de Graaff-generator i Gamle fysikk, 1952 Kap. 4 Kapasitans og dielektrika Grunnleggende forståelse for HA en kondensator er, HORFOR den virker som den gjør, hvilke BEGRENSINGER den har og hvorfor et DIELEKTRIKUM er påkrevd i en kondensator. Kapasitans

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. noember 009 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Elevers forståelse av elektrisitet

Elevers forståelse av elektrisitet naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger,

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Togdeteksjon Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORBEREDELSE... 3 2.1 I kiosken... 3 2.2 Ved innkoblingsfeltet... 3 3 INNJUSTERING OG KONTROLL... 4 3.1 Batterispenning... 5 3.2 Ladestrøm... 6 3.3

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk. Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk. Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3004 Fysikk 1 REA3006 Fysikk 2 Oppgaveproduksjon: Eksaminator

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME Eksamensdag: 10. desember 2004 Tid for eksamen: Kl. 09:00-12:30 (3,5 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Løsningsforslag til øving 14

Løsningsforslag til øving 14 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY13 Elektromagnetisme Vår 29 Løsningsforslag til øving 14 Oppgave 1 Den påtrykte strømmen I genererer et H-felt H ni på langs overalt inne i spolen (pga Amperes lov

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS-1002 Dato: Fredag 12.juni 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna:

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord:

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord: STRØM I BÅT, del 9 Du bør tenke deg nøye om før du trekker landstrøm om bord! Har du landstrøm i båten mens den ligger i havn, er det stor fare for at det oppstår galvanisk tæring. Dette litt mystiske

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 02.06.09 EKSAMEN VÅREN 2009 Klasse OM2 og ON1 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl 09.00-13.

NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl 09.00-13. Bokmål Side 1 av 1 Studentnummer: Studieretning: NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK Fredag 9. desember 2005 Tid: kl 09.00-13.00 Faglig kontakt

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

KONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

KONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ide 1 av 7 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:

Detaljer