Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning ( Trinn)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)"

Transkript

1 Lærerveiledning Kraft og Spenning ( Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet og skal derfor leses gjennom. Skoleprogrammets innhold Kompetansemål fra Kunnskapsløftet i naturfag, Fenomener og stoffer: Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Kraft og Spenning er et program hvor elevenes læringsutbytte og teoretiske forståelse økes om man benytter tilgjengelig for- og etterarbeid. Det er opp til den enkelte lærer å velge om VilVites forarbeid eller om annet tilgjengelige læringsmateriale benyttes, det viktigste er at elevene er forberedt når de besøker VilVite. I forarbeidet jobber elevene med viktige begrep som vi møter igjen på VilVite. De vil også få en økt forståelse for elektrisitet i hverdagen gjennom praktiske hjemmeoppgaver. For at elevene skal få utbytte av skoleprogrammet er det viktig å være godt forberedt til besøket. Elevene bør kjenne begrepene elektrisk strøm, spenning, effekt og resistans, og elektrisk-, bevegelses- og stillingsenergi (oppgaver finnes i forarbeidet). På VilVite deles undervisningen opp i to deler, hvor den ene foregår i vårt Vitenteater og den andre i utstillingen, med servering av lett lunch i mellom. I Vitenteateret vil elevene først lære om hvordan vannkraftproduksjon foregår i Norge i dag. Så fokuserer vi på el-sikkerhet gjennom oppgaver og diskusjon rundt relevante filmatiserte situasjoner. Etter en matbit vil elevene gå gjennom en løype i utstillingen med oppgaver som berører følgende tema: Vannog vindkraft, ENØK, hvordan en el-motor virker, og Ohms lov. Løypen er en blanding av teori og praksis, hvor elevene må gjennomføre eksperiment i utstillingen for å løse oppgavene. Til Side 1

2 slutt er det satt av tid til selvstendig utforsking av utstillingen, før bussen kjører klassen tilbake til skolen. I etterarbeidet jobber elevene videre med teori knyttet til eksperimentene og undervisningen de gikk gjennom på VilVite. Elevene jobber med dataene de selv genererte på Kraftverket og på Motstanden. Etterarbeidet er lagt opp som en kombinasjon mellom oppgaver på minvilvite.no og oppgaveark som tar utgangspunkt i dataene til elevene. Oppgavene fokuserer på energiformer, krefter og arbeid, samt forståelse av ohms lov, og den praktiske betydningen av denne. Gå inn på og trykk på knappen Logg inn min side til høyre i bildet. Logg inn med eposten og passordet hver enkelt registrerte på VilVite. Under Kraftverket i venstre meny, velg Min energi for å se en animasjon av eksperimentet. Etter at animasjonen er ferdig kommer det til syne tre knapper nede til høyre i bildet: Skriv ut, Last ned regneoppgaver og Restart. Trykk først Skriv ut for å printe skjermbildet. Dette inneholder informasjon som skal brukes videre i oppgavene. (Eventuelt kan man gå tilbake og se animasjonen på nytt for å få tilgang til de samme dataene.) Selve oppgavesettet finnes som pdf under knappen Last ned regneoppgaver. Rådataene fra Kraftverket kan også lastes ned i excel-format. Dette ligger i underkant av animasjonen. Under Menyen Oppgaver ligger det interaktive oppgaver som det er en fordel at elevene gjennomfører. Det ligger også utfyllende informasjon i menyen Spørsmål og svar. Under finner du forarbeid, temaløype, og oppgaveark til etterarbeid til Kraft og Spenning, med forslag til svar. Side 2

3 Forarbeid Vi anbefaler at det brukes et minimum av 1 skoletime på forarbeidet, i tillegg til hjemmeoppgavene. Forslag til svar står i kursiv under hver oppgave. Forklar 1. Beskriv vannets kretsløp: Vannets kretsløp drives av solen. Energien fra solen fordamper vannet fra hav og innsjøer. Etter en stund kondenserer vannet til skyer, og faller ned til jorda som regn og snø. Vannet renner så ut i innsjøer og havet igjen. 2. Hva er stillingsenergi? Stillingsenergi er energi en gjenstand har på grunn av sin posisjon. For eksempel har vannet i fjellet stillingsenergi i forhold til havet, fordi vannet er høyere oppe enn vannet i havet, og automatisk renner ned til havet hvis vi ikke hindrer det. Vi kan lagre stillingsenergien ved å holde igjen vannet i fjellet. 3. Hva er bevegelsesenergi? Bevegelsesenergi er energi en gjenstand har fordi den beveger seg. Vannet som renner ned en fjellside kan for eksempel brukes til å male mel, eller produsere elektrisk energi. 4. Hva er elektrisk strøm, og hva måles det i? Elektrisk strøm er bevegelsen av ladde partikler i en leder, typisk elektroner i en ledning. Vi måler strømmen i Ampere (A), som er et uttrykk for antall elektroner som passerer et tverrsnitt av lederen i et gitt tidsintervall. 5. Hva er elektrisk resistans, og hva måles det i? Elektrisk resistans (motstand) skaper motstand for den elektriske strømmen. Jo større resistans, desto vanskeligere blir det for strømmen å bevege seg gjennom. Stor resistans gir altså lite strøm. Materialer med liten resistans er gode leder, mens dem med høy resistans kaller vi for isolatorer. Resistans måles i Ohm (Ω). 6. Hva er elektrisk spenning, og hva måles det i? Elektrisk spenning er trekkraften som driver elektrisk strøm i en krets. Spenning måles i Volt (V). 7. Hva er elektrisk effekt, og hva måles det i? Elektrisk effekt er hvor raskt vi bruker elektrisk energi. Effekt måles i Watt (W). Hvis noe bruker mye energi, kan det være lettere å snakke om kilowatt (kw) istedenfor watt (W). Kilowatt betyr tusen watt: 1kW = 1000W. 8. Hva måles energiforbruket i en bolig i? Når vi skal regne ut energiforbruket i, for eksempel en bolig, må vi se på effekten (W) vi bruker og hvor lenge vi bruker energi, tiden (h). Vi bruker gjerne mye energi i et hus, og derfor snakker vi om kilowatt (kw), for det blir lettere å bruke til blant annet Side 3

4 utregninger. Energiforbruket måles derfor i kilowattimer (kwh).én kwh tilsvarer 1000 watt som står på i en time (evt. mer eller mindre effekt som står på lengre eller kortere, for eksempel 500 W i to timer, eller 2000 W i en halv time) Finn og regn ut Ohms lov: Ohms lov forteller oss om sammenhengen mellom resistans (elektrisk motstand), strøm og spenning. Hvis vi f.eks. dobler spenningen (mens vi holder resistansen konstant), blir strømmen dobbelt så stor. Hvis vi derimot dobler resistansen (mens vi holder spenningen konstant), blir strømmen halvparten så stor. Vi kan skrive Ohms lov som en formel: U R* I Hvor U er spenningen (måles i volt, V), R er den elektriske resistansen (motstanden) og I er strømmen (måles i ampere, A). Vi måler resistansen i ohm, som skrives som Ω (den greske bokstaven Omega). Effektloven: Effektloven forteller oss om sammenhengen mellom strøm, spenning og effekt. Hvis vi dobler strømmen, dobles også effekten, hvis spenningen holdes konstant. Hvis vi dobler spenningen og holder strømmen konstant, vil effekten dobles. Formelen for effektloven er: P U * I Hvor P er effekten (måles i watt, W), U er spenningen (måles i volt, V) og I er strømmen (måles i ampere, A). Finn sikringsskapet hjemme. 9. Har dere jordfeilbryter? Dette sjekker elevene hjemme i sikringsskapet 10. Hvor mye strøm (A) tåler sikringen på kretsen til kjøkkenet? Typisk 16 A. Ved variasjon kan det diskuteres hvorfor det er en forskjell. Ofte lavere i gamle hus fordi vi hadde færre elektriske apparater før etc. 11. Hvor mye strøm (A) tåler sikringen på kretsen til stuen? Typisk 10A 12. Hva skjer hvis det går mer strøm gjennom kretsen enn det som står på sikringen? Gamle sikringer: En motstand som er en del av kretsen inne i sikringen blir så varm at den smelter av. Da blir kretsen brutt, og strømmen går. Side 4

5 Automatsikringer: En sensor måler temperaturen inne i sikringen. Hvis denne temperaturen blir for høy, kuttes strømmen. 13. Bruk effektloven over. Spenningen som er i ledningen i et vanlig hus er 220 volt. Hvor mye effekt (W) kan du koble til samtidig i stuen uten at sikringen går? 10A x 220V = 2200 W = 2,2 kw 14. Bruk effektloven. Hvor mye strøm går det gjennom en lyspære på 40 W? 40W / 220V = 0,18 A 15. Bruk Ohms lov. Hvor mye resistans er det i lyspæren på 40 W? 220V / 0,18A = 1210 Ω 16. Hvor mye strøm går det gjennom en lyspære på 60 W? 60W / 220V = 0,27 A 17. Hvor mye resistans er det i denne lyspæren? 220V / 0,27A = 806,6 Ω 18. Nevn 3 materialer/stoff som har lav resistans (er gode elektriske ledere). Metaller, saltvann, karbon (for eksempel blyet i blyanter) 19. Nevn 3 materialer/stoff som har høy resistans (er gode elektriske isolatorer). Plast, gummi, glass Side 5

6 Temaløype Dette er løypen som elevene skal gjennom i utstillingen på VilVite etter at de har vært inne i Vitenteateret. Under oppgavene er det gitt forslag til svar i kursiv. Løypen har ingen rekkefølge på postene, elevene går dit det ikke er kø. For å kunne gjøre oppgavene, må elevene både gjennomføre eksperimentene og finne utfyllende informasjon på Vitepunktene. Etter at oppgavearkene er utfylt, anbefaler vi at lærer samler disse inn for senere gjennomgang på skolen. Dette oppgavearket skal leveres til læreren når dere er ferdige. Del klassen inn i grupper på tre og tre. Navn på gruppedeltakerne: Registrering I utstillingen finnes det mange vitepunkt. Gå til ett av dem, og legg kortet ditt inntil det gule merket rett over skjermen. Trykk på: 1. Norwegian 2. Jeg vil registrere meg/logge inn 3. Nei, har ikke registrert meg tidligere 4. Fyll så inn navn, e-post og passord (Ikke fyll inn resten, det tar bare lang tid). 5. Når du er ferdig, trykker du Gå videre 6. Etter du har gjort det, kan du logge ut L- mekker: Hva må du gjøre med kontaktene for at motoren skal gå? Vi må bøye begge kontaktene inn mot midten slik at de berører kontaktflatene på motoren. Vi får da en sluttet krets, og motoren kan gå rundt. Hold kontaktene inntil motoren. Hvordan påvirker magnetene motoren? Hva skjer når: Begge magnetene er bøyd ut fra motoren: Motoren går ikke rundt En magnet er bøyd inn mot motoren: Motoren går rundt Begge magnetene er bøyd inn mot motoren: Motoren går raskere rundt Hvorfor er magnetene så viktige for at motoren skal gå rundt? Rundt magneter er det usynlige kraftfelt, kalt magnetfelt. Strømførende ledninger som er inne i et magnetfelt dyttes i en bestemt retning. Hvis magnetfeltet blir sterkere, for eksempel ved å bøye en ekstra magnet inn mot ledningene, vil kraften bli sterkere, og motoren vil gå raskere rundt. Nå har vi brukt strøm til å lage bevegelse. Hva kaller vi apparater som bruker bevegelse til å lage strøm? Apparater som lager strøm av bevegelse kalles generatorer Side 6

7 Kraftverket Hold kortene deres inntil det gule merket rett under skjermen. Sykle deretter på syklene til det er ca 30 liter i hver tank. Vi har nå pumpet vann opp i magasinet vårt. Slipp vannet ned igjen ved å trykke på den hvite knappen på høyre side av den røde boksen. Se på skjermen til høyre. Omtrent hvor mye effekt produserer kraftverket? 1,5-3,5 watt I fjellene finnes det store magasiner i form av oppdemmede innsjøer. Hvorfor er disse magasinene så viktige? Magasinene holder vannet igjen oppe i fjellet, og lagrer dermed stillingsenergien i vannet. Dette gjør at vi kan slippe vannet ned og lage strøm når vi vil. Hva driver vannets kretsløp (hvor kommer energien fra)? Energien kommer fra solen Fyll inn disse fire uttrykkene på rett plass: Stillingsenergi, elektrisk energi, arbeid, bevegelsesenergi Sykkel Magasin Turbin Generator Arbeid Stillingsenergi Bevegelsesenergi Elektrisk energi Side 7

8 Spinnvind Hva skjer i de fire rommene over vindkammeret når du sykler på sykkelen? Lysene tennes, jo raskere du sykler, desto flere rom lyser opp. Fyll inn stegene i prosessen: Sykkel Vifte Vindmølle Generator Lys Hva driver vinden ute i naturen (hvor kommer energien til vindkraftproduksjon egentlig fra)? Energien kommer fra solen Kan vi kalle denne energikilden fornybar? JA Hva skjer med vindenergiproduksjonen dersom det slutter å blåse? Den stopper opp Hva er den store fordelen til vannkraft i forhold til vindkraft? Vi kan lagre vann, men ikke vind. Dette gjør at vi kan produsere strøm fra vannkraft selv om det ikke regner akkurat da, men vindkraft er avhengig av at det blåser. Side 8

9 1001 Watt Skru av all strømmen i huset. Skru så på dusjbryteren. Hvor mye effekt bruker dusjen? 9000 W = 9 kw Hvor mye energi (kwh) ville du brukt dersom du dusjet i 20 min? 1. Gjør om svaret i oppgaven over til kilowatt. 2. Finn ut hvor stor del av en time 20 min er (bruk brøk). 3. Multipliser effekten med tiden den blir brukt. Effekt (kw) * Tid (h) = 9 kw * 1/3 h = 3 kwh Hvor mye energi (kwh) ville du spart dersom du dusjet i 10 min istedenfor 20 min? 9 kw * 1/6 h = 1,5 kwh (Evt. 3 kwh/2 = 1,5 kwh) Det er ca 2,3 mill boliger i Norge. Hvor mye energi (kwh) hadde vi spart på et år (365 dager) hvis alle boligene i Norge hadde dusjer 10 min mindre hver dag? 1,5 kwh * 365 d * husstander = kwh = 1,26 TWh (Terrawattimer). Til sammenligning produserte Norge nesten 143 TWh med strøm i 2008 (Kilde: SSB). Side 9

10 Etterarbeid Etterarbeidet er lagt opp som et oppgavesett som skal løses ved hjelp av informasjonen elevene selv genererte på VilVite. Elevene logger seg inn på Minvilvite.no og jobber med sine data der. MERK: Tallene og resultatene i dette settet vil variere fra gruppe til gruppe. Utregningene blir likevel de samme. Kraftverket I dette etterarbeidet skal du fylle inn dine tall fra eksperimentet Kraftverket. Tallene bruker du gjennom hele oppgavesettet. Du begynner først å fylle ut oversikten under. På de neste sidene finner du fremgangsmåten for utregningene. Noter tallene du får oppgitt på Min energi : Fra turbinen til bunnen av magasinet er 5,44 meter Høyden opp til tyngdepunktet i vårt vannmagasin (den røde ballen i animasjonen) er 0,42 meter Høyden opp til den røde ballen er altså 4,92 meter Bruk tallene til å regne ut energiproduksjonen og virkningsgraden til Kraftverket: 1. Regn ut hvor stor potensiell energi du har gitt vannet ved å pumpe vannet opp i magasinet. 2. Hvor mye elektrisitet ble produsert? 3. Hva er virkningsgraden, det vil si hvor mye av energien som ble elektrisitet? Tyngden av et kilogram vann er 9,81 Newton. Du må altså bruke en kraft på 9,81 Newton for å løfte en masse på et kilogram. Side 10

11 A Beregne mengde vann pumpet opp i magasinet Regn ut antall kg vann pumpet opp ved å beregne volumet i magasinet. Du bruker formelen: høyde (h) * lengde (l) * bredde (b) Det tilsvarer høyden opp til den røde ballen * lengde på magasinet * bredde på magasinet Side 11

12 B Beregne arbeid Regn ut hvor mye arbeid du har utført for å pumpe vannet opp i magasinet. Arbeid (w) er kraft (f) ganget med strekning (s). Kraft måler vi i Newton og strekning i meter. Formelen for arbeid er med engelske forkortelser: W=f*s Som vi kan lese Work is force by stretch. Regnestykket blir altså: kraft * strekning = arbeid Din utregning: Du må vite hvor stor kraft du trenger for å løfte vannet, og hvor høyt opp det kommer. Gang først massen med gravitasjonsakselerasjonen (g = 9,81 m/s 2 ) og du finner vi hvor stor tyngde vannet har: 270 kg * 9,81 = 2648,7 N Gang nå med høyden. Høyden er avstanden fra turbinen til midt i vannmassen, altså til den røde ballen. Du finner nå arbeidet som har vært utført for å flytte vannet så høyt opp. 2648,7 N * 4,92 m = 13031,6 Nm C Beregne potensiell energi Vi skal finne ut hvor mye potensiell energi vannet har når det er i magasinet. Side 12

13 Energi måler vi i Joule (J). Energien som vannet har, er den energien som du tilførte vannet da du brukte musklene for å pumpe opp vannet. Energien er altså nøyaktig lik arbeidet vi gjorde. 1 J = 1 Nm Som vi kan lese 1 Joule er lik 1 Newtonmeter: Din utregning: Du kan bruke svaret fra regnstykket over, og føre inn her: 13031,6 Nm = 13031,6 J Du har funnet den potensielle energien til vannet. Formelen for utregning, er: Ep = m * g * h Som vi kan lese Potensiell energi = Massen * tyngden * høyden Side 13

14 D- Produsere antall wattsekund Hvis ingen energi gikk tapt i Kraftverket, vil 1 Joule tilsvare ett Wattsekund, og da vet vi nøyaktig hvor mye strøm kraftverket kunne produsert. Hvor mange joul og dermed wattsekund produserte du? 13031,6 J = 13031,6 Wattsekund (Ws) E Beregne virkningsgraden Nå kan du sammenligne dette tallet med den mengden elektrisitet som faktisk ble produsert. Du skal med andre ord finne virkningsgraden. Virkningsgrad i et system finner vi ved å dele utført effekt på mulig effekt. Med biler er det for eksempel ofte slik at motoren yter 100 Watt, men hvis vi måler effekt på drivhjulene, finner vi at de yter 25 Watt. Virkningsgraden av denne bilen ville da være: Målt effect 25W 1 Mulig effekt = 100 W = 4 Vi kan gjøre om til prosent: 1 : 4 = 0,25 0,25 * 100% = 25%. Virkningsgraden til bilen er 25%. Din utregning: Du trenger å vite hvor mange sekunder turbinen og generatoren gikk under eksperimentet, og hvor mye strøm i gjennomsnitt som ble produsert. Turbinen gikk i 4 minutter og 20 sekunder Side 14

15 I sekunder blir dette 4 m * 60 = 240 s + 20 s til sammen 260 s I gjennomsnitt produserte Kraftverket 3,4 Watt Mengden av produsert strøm blir altså 3,4 Watt * 260 sekund = 884 Ws Side 15

16 Nå har du tall både for energimengden som magasinet potensielt har mulighet for å produsere, og for hvor mye strøm dere tre fikk produsert. Da kan dere sammenligne og finne virkningsgraden av dette kraftverket: Målt elektrisitet Mulig elektrisitet For dere ble det altså: 884 Ws Ws = 15 Nå kan du forkorte og finne virkningsgraden som en brøk. Hvis du deler tallene med mulig produsert elektrisitet og ganger med 100, får du virkningsgraden i prosent. 884 : = 0,067 0,067 * 100 = 6,7 Under vårt forsøk hadde kraftverket en virkningsgrad på: 6,7 % F Energien som aldri forsvinner Mye av energien dere brukte på å pumpe opp vannet, er altså gått med til annet enn produksjon av elektrisitet. Vi vet at energi ikke forsvinner. Den tar bare andre former. Noen spørsmål om dette: 1. Har dere forslag til hvor energien fra vannmagasinet blir av? Varme til omgivelsene, bevegelsesenergi i vannet etter turbinen 2. Er det mulig å øke virkningsgraden på Kraftverket? Justering av åpning i dysen, turbinbladene, generatoren Side 16

17 3. Kan du gi noen eksempler på systemer som du mener har - Lav virkningsgrad? Bil, påhengsmotor, dampmaskin, kullkraftverk, koking på bål - Høy virkningsgrad Vannkraftverk, stråleovn Side 17

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål Lærerveiledning Hensikten med oppdraget Elevene skal i dette forsøket få en innføring i grunnleggende energiforståelse. Dette vil omhandle en definisjon av begrepet energi og en forklaring på hvor energien

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe Modul nr. 1830 Vannkraft - Energi i hver dråpe Tilknyttet rom: Newton Steigen 1830 Newton håndbok - Vannkraft - Energi i hver dråpe Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg produksjon av

Detaljer

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s. Fy1 - Ekstra vurdering - 06.01.17 Løsningsskisser Bevegelse og krefter Oppgave 1 En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. a) Hvor lang tid tar det før

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1219 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1219 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans. .4 ESISTANS OG TEMPEATUAVHENGIGHET.4 ESISTANSENS TEMPEATUAVHENGIGHET esistans er ikke bare avhengig av resistivitet eller ledningsevnen, men også av temperaturen. Hvor mye resistansen endrer seg med i

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Modul nr. 1279 Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1279 Newton håndbok - Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Side 2 Kort om denne modulen Elevene

Detaljer

Kapittel 2. Algebra. Kapittel 2. Algebra Side 29

Kapittel 2. Algebra. Kapittel 2. Algebra Side 29 Kapittel. Algebra Algebra kalles populært for bokstavregning. Det er ikke mye algebra i Matematikk P-Y. Det viktigste er å kunne løse enkle likninger og regne med formler. Kapittel. Algebra Side 9 1. Forenkling

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Modul nr Energibruk i framtiden - vgs

Modul nr Energibruk i framtiden - vgs Modul nr. 1168 Energibruk i framtiden - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1168 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg framtidas utfordringer

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer HØSTEN 2011. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer HØSTEN 2011. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1003 Automatiseringssystemer

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

STANDBY STRØM I HJEMMET

STANDBY STRØM I HJEMMET STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Modul nr. 1257 Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1257 Newton håndbok - Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2 Jon Walter Lundberg 20.04.205 Viktige formler: Kirchhoffs. lov: Ved et forgreiningspunkt i en strømkrets er summen av alle strømene inn mot forgreiningspunktet

Detaljer