Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Transkript

1 Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og kretser. Elevene lærer også om hvordan kroppen reagerer på stress. I tillegg tar programmet for seg sikkerhet rundt strøm og elektriske anlegg hjemme og ute. Det beste er at elever og lærere er forberedt når de kommer på vitensenteret. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser til senteret. Vi oppfordrer til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA science center er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. 1

2 Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Naturfag Forskerspiren forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Kropp og helse beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Fenomener og stoffer bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Teknologi og design utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene. Aktiviteter 1. Grubletegning elektriske kretser Studer grubletegningen og de ulike utsagnene sammen med elevene. Diskuter utsagnene om hva som får en pære i en elektrisk krets til å lyse sterkere, og spør elevene hva de tror er riktig. 2

3 Grubletegningen er levert av nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Ved å følge linken nedenfor, kan dere laste opp grubletegningen i pdf for å få skrevet den ut i et hensiktsmessig og lettlest format Blinkybug Lag en enkel Blinkybug Ladere og duppeditter hjemme Ladere som står i kontakter bruker ikke bare strøm, de kan utgjøre en brannfare også. Dette får elevene nærmere forklart på INSPIRIA. Før elevene kommer, er det lurt at det gjøres oppmerksomme på hvor mange ladere, strømforsyninger og apparater som har standby-modus de har hjemme. La elevene få i hjemmelekse å telle alle tingene som finnes i huset deres som krever lader eller ekstern strømforsyning (spillkonsoller, PCer, 12 V lamper o.l.) og alle apparater som ofte står i standby-modus (Spillkonsoller, dekodere, TV, DVD-spillere o.l.). La dem notere resultatet sitt og ta det med til oss! 3

4 Begreper Strøm - Når vi snakker om elektrisk strøm - eller bare strøm - er det elektronene som strømmer i lederen vi tenker på. Vi kan sammenlikne det med en strøm av vanndråper i et vannrør. Jo flere vanndråper som strømmer, jo sterkere strøm. Tilsvarende, jo flere elektroner som strømmer i en ledning, jo sterkere elektrisk strøm går det i ledningen. Spenning - Sier noe om kraften som elektronene blir skjøvet med. Spenningen er det arbeidet de elektriske kreftene gjør når de frakter ladning gjennom en elektrisk komponent eller leder. Her kan vi også sammenligne med vanndråper i et rør. Hvis det er lavt trykk, vil det være lite kraft i strålen. En høytrykksspyler spruter ut vannet med stor kraft. Spenningen i en strømkrets minner om trykket i en vannslange. Resistans I enkelte kretser bruker vi en motstand. Komponenter som kobles inn i en elektrisk krets for å gi den en ønsket resistans, kalles resistorer eller motstander. En resistor forteller oss hvor mye motstand elektronene møter. Resistans måles i ohm med sybolet Ω. Oppkalt etter tyskeren Georg Ohm. Resistans = spenning/strøm Etterarbeid Aktiviteter 1. Loddesertifikat La elevene ta loddesertifikat en oppskrift på hvordan dette kan gjøres finner du på side i Teknologi & designboka (2006) fra DAMM eller på Et forslag til loddesertifikat følger også som vedlegg, eller klassen kan utforme sitt eget. 2. Rapport La elevene skrive en rapport etter besøket på verkstedet, med bilder og/eller tegninger av prosessen. 4

5 3. DnB NORs breddegavekoffert I kofferten finnes eksempler på andre kretser som kan bygges og testes ut. Lærerveiledning til kretsene og alt nødvendig utstyr ligger i kofferten. 4. Ta ut laderen! Gjennom å informere om elsikkerhet håper vi jo på at elevene blir mer bevisste på riktig bruk av ladere og elektrisk utstyr. Endret adferd skjer ikke over natten som følge av en enkelt elevøvelse. For å befeste den nye kunnskapen er det viktig at eleven følges opp om det de har lært. Derfor er det fint om elevene kan ha som lekse at de teller over ladere som står i uten å lade flere ganger etter besøket hos oss. Kanskje hver 4. uke over en periode? Kanskje i samarbeid med foreldre? Dersom elevene leverer en «Minirapport» underskrevet av foresatte hjemmefra der det står hva de fant av ladere og utstyr som stod tilkoblet uten å være i bruk, får vi med foreldrene også. Og da lar det seg kanskje gjøre uten alt for mye merarbeid for deg som lærer. Om man ser på ulykkesstatistikken, er dette noe som kan være med på å redde liv. 5