Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Transkript

1 Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram der elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske ord og begrep, og til å forstå forskjellen mellom 1-D, 2-D og 3-D. De skal utforske hvordan ulike figurer i ulike dimensjoner forholder seg til hverandre, samt trekke konklusjoner om hvordan de passer og kan bygges sammen. Elevene får trening i muntlig kommunikasjon samt å bruke sine geometriske kunnskaper i problemløsing. Det beste er at elever og lærere er godt forberedt når de kommer til INSPIRIA, og vi oppfordrer lærerne til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeidet til skoleprogrammet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. Vi oppfordrer derfor alle til å gjøre for- og etterarbeidet som du finner i denne lærerveiledningen. Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur 1

2 Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Aktiviteter 1. Vinkelsummen a) Ta et ark og klipp ut en passe stor trekant. Det spiller ingen rolle hvordan den ser ut. Riv av alle tre hjørnene og legg hjørnebitene helt inntil hverandre. Ser du den rette linjen? Konklusjon: Vinkelsummen i en trekant = vinkelsummen av en rett linje. Begge er 180 b) Klipp ut en passe stor firkant. Riv av alle de fire hjørnene. Kan du legge to av hjørnene inntil hverandre så de danner en rett linje? Hva med de andre to hjørnene? Konklusjon: Vinkelsummen i en firkant er = 360 2

3 2. En trekant i rektangelet Ta et helt A4-ark. A4-arket har formen som et rektangel. Tegn en trekant der grunnlinjen er like lang som lengden på rektangelet. Høyden til trekanten skal være like lang som bredden på rektangelet. Formen på trekanten velger du selv selv. Klipp ut trekanten og tar vare på alle delene som ble klipt bort. Eks: Påstand: En trekants areal er alltid halvparten av en rektangels areal, dersom grunnlinjen er den samme som rektangelets lengde, og høyden på trekanten er like lang som bredden på rektangelet. Stemmer dette? Legg de 2 bitene som ble til overs oppå trekanten. Dersom du kan pusle de delene fra rektangelet som er til overs slik at de akkurat dekker trekanten, betyr det at trekanten og de delene som er til overs har samme areal. Dobbel trekant = 2 x trekanten = rektangelet. Hvordan regner du ut arealet av et rektangel? Hvordan regner du ut arealet av en trekant? Sammenlign formlene. Kan du fortelle med ord hvordan din undersøkelse henger sammen med formlene? Begreper Lære og forstå ordene høyde, bredde, lengde, side, omkrets, diameter, sirkel, diagonal, parallell, likesidet. Lær navnene på følgende figurer i 2D og 3D: Kvadrat, rektangel, sirkel, trapes, parallellogram, rombe, ellipse, sekskant, kube, sylinder, kjegle, pyramide, tetraeder, kule, prisme (flere ulike), femkant. 3

4 Etterarbeid Aktiviteter 1. Hva hører sammen? Trekk linjer mellom definisjon og riktig 2D-figur. (NB! Definisjonene kan stemme til flere figurer, men du skal velge det som passer helt eksakt.) Definisjon firkanter Figurens navn 1. Et parallellogram med rette vinkler. A. kvadrat 2. 4 hjørner B. parallellogram 3. En rombe med rette vinkler. C. rektangel 4. En firkant der alle sider er like lange. D. firkant 5. Hver side er parallell med motstående side. E. trapes 6. To sider er parallelle, de to andre er ikke F. rombe parallelle. 4

5 2. Problemløsingoppgaver Problem A Fem venninner la ut badehåndklærne sine på stranden slik at det ble et stort kvadrat. Anna og Bodil har like store kvadratiske badehåndklær, der hvert håndkle har en omkrets på 480 cm. Cilla, Doris og Elsa har rektangulære badehåndklær som alle er like store. Hva er omkretsen på Elsas badehåndkle? 5

6 Problem B Ledetråder: Egenskaper hos kvadrater og omkrets. Hunden Lajka og hennes eier er på hundeoppvisning. Fra punkt A til punkt O går det en rett bane. Den er 24 m lang. Lajka springer i snøen fra A til B. Så springer hun videre til C, D, E, F osv. helt til punktet O. Sporene hennes lager kvadrater på banen. Hvor langt springer Lajka? 6

7 Problem C Kvadratet KLMN er sammensatt av et hvitt, indre kvadrat og fire likt fargede rektangler. Hver og en av de fargede rektangelene har omkretsen 40 cm. Hvor stort areal har kvadratet KLMN? 7

8 Fasit: Problem A Svar: 400 cm Annas badehåndkle har siden 480/4 = 120 cm. Om det ligger inntil Bodils badehåndkle som er like stort, er de tilsammen 240 cm. For at alle fem badehåndklærne skal bli et kvadrat, må de andre 3 også være 240 cm tilsammen. 240/3 viser at hvert rektangulært badehåndkle kommer til å ha en bredde på 80 cm. For å få 240 cm tilsammen med 120 cm fra de store badehåndklærne på det andre leddet, må de rektangulære være 120 cm lange. Problem B Svar: 3 X 24 = 72m Hele strekningen A til O er bygd opp av den ene siden av kvadrater. Hundeeieren går på ene siden av alle kvadratene og går da 24 m. Lajka løper langs de andre 3 sidene på alle kvadratene. Ettersom alle sider i et kvadrat er like lange, løper hun 3 X så langt som hundeeieren sin. Problem C Svar: Kvadratets areal er 400 cm² Om omkretsen av rektangelet er 40 cm, så er en langside + en kortside 20 cm. Alle 4 rektangler er like store, hvilket betyr at også alle kortsider er like lange. En side på det store kvadratet er da også 20 cm, da denne siden er det samme som langsiden på det første rektangelet + kortsiden på neste rektangel. 20cm x20cm=400cm 2. Oppgavene hentet og oversatt fra 8