Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå"

Transkript

1 Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen

2 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet til emnet Teknologi og design, der vi blant annet laget en vannsølvarsler. Hensikten med aktiviteten var å bygge et eget elektronisk produkt og samtidig få et innblikk i hvordan elektroniske kretser og komponentene i kretsene fungerer. Før vi startet bygging av varsleren, gjennomgikk vi et lite kurs i lodding, slik at vi var sikre på at vi mestret dette. Teknologi og design er et emne der også fagene matematikk og kunst og håndverk inngår i tillegg til naturfag. Læreplanen for den 10.årige grunnskolen sier følgende om dette hovedområdet; Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet (LK-06:79). Læreplanen har innenfor naturfag kompetansemål som knyttes direkte til denne type aktivitet som vi gjennomførte, både etter 7. og etter 10. årstrinn; planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektronisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra ide til ferdig framstilt produkt (LK-06:84). ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (LK-06:86).

3 2 Teori Ordet elektronikk ble i tidligere tider brukt om studiet av elektronets oppførsel. I vår tid brukes begrepet i en videre forstand om alle teknologier der en bruker elektroner i bevegelse for å utføre nyttige oppgaver. En kan også si at elektronikk er den delen av elektrisitetslæren som omhandler strømmen i transistorer og dioder. Elektronikkens innflytelse på samfunnet blir stadig større, og elektronikkindustrien vokser. De utviklede teknologiene har ført til at vi i dag er helt avhengig av elektroniske produkter som for eksempel mobiltelefoner, datamaskiner, mp3-spillere m.m. All den digitale overføringen av bilder, lyd, data m.m. som gjøres i dag, skjer ved hjelp av elektronikk (Bakkeli m.fl. 1999:117)(Ekeland m.fl. 1998:100). Noen av de viktigste komponentene i alt elektronisk utstyr er motstandere, transistorer og dioder. Foto: En motstander er en komponent som beskytter andre komponenter mot for stor strømgjennomgang. Denne beskyttelse oppnås ved at motstanderen seriekobles med de komponentene som skal beskyttes. Bakgrunnen for bruk av motstandere er Ohms lov(motstand-r = Spenning U/Strømstyrke I). En motstander har fargeringer som forteller hvor mye motstand motstanderen gir. Motstand måles i ohm(ω)(bakkeli m.fl. 1999:120). Foto:

4 En transistor er en elektronisk bryter. Den virker slik at den forsterker strømmen i en elektronisk krets. En liten strøm åpner døren for en stor strøm. Dette kan best forklares med følgende tegning(ekeland m.fl. 1998:100); Egen tegning En transistor har tre ben fordi den har tre tilkoblingspunkter og består av tre lag. Den har en keramisk topp. De tre benene kalles kollektor, base(i midten) og emitter. Det finnes to typer transistorer; NPN og PNP. Forskjellen på disse to typene er at de har motsatte strømretninger (Bakkeli m.fl. 1999:120). Foto:

5 En diode brukes blant annet til å likerette vekselstrøm. Strømnettet leverer vekselstrøm våre elektriske hjelpemidler trenger likestrøm. Den er laget slik at den bare slipper strømmen gjennom den ene veien. Dioden tåler en viss spenning og går i stykker hvis denne spenningen overstiges. Dioden har to ben; katode og anode. Katoden er alltid lengre enn anoden og skal kobles til strømkildens plusspol. Denne er merket med en fargering. Anoden skal følgelig kobles til strømkildens minuspol. Dioden er bygd rundt en halvleder. De vanligste stoffene som benyttes i halvledere er silisium og germanium. Noen dioder kalles lysdioder fordi de lyser når det går strøm gjennom dem. Andre blinker når det går strøm gjennom dem blinkedioder (Bakkeli m.fl. 1999:120). Eksempler på slike dioder kan være lampen som lyser når et elektrisk/elektronisk apparat er slått på, eller ei varsellampe på et dashbord i en bil. Foto: dbimage/ /light_emitting_diode.jpg Man kan bruke mange typer signalutløsere i elektronikken. Signalutløserne kan reagere på forskjellige typer påvirkninger som for eksempel lys, lyd, berøring, trykk, varme, bevegelse eller fuktighet(bakkeli m.fl. 1999:105). Vann kan også brukes til å utløse signaler. Vann har en begrenset evne til å lede strøm. Denne evnen er imidlertid tilstrekkelig til at en elektronisk bryter kan utløses og slå på et lys eller en alarm. Dette kan skje ved hjelp av en fuktdetektor. En fuktdetektor kan være to uisolerte kobbertråder som ligger nesten helt inntil hverandre. Så snart vann eller fuktighet kommer i berøring med begge kobbertrådene lukkes den elektroniske kretsen. Det ledes strøm fra den ene tråden, gjennom vannet/fuktigheten og videre til den andre tråden. Det går strøm gjennom en motstander til en transistor, som igjen tenner en lysdiode eller en alarm (buzzer) (Briså m.fl. 2006:48, 55).

6 3 Materiell og metode Materiell Buzzer Transistor, BC517 Motstander, 1 megaohm Batteriklips Limpistol Syl Saks Loddebolt Avbitertang Arbeidstegning Papplate 25 cm uisolert fortinnet koppertråd Batteri, 9 v Eget foto, litt av utstyret vi brukte.

7 Metode Som hjelp i monteringen av vannsølvarsleren hadde vi ei lita arbeidstegning der komponenter og ledninger var tegnet på de plassene de skulle ha. Denne tegningen limte vi på en papplate for at den skulle bli stødigere å arbeide med. Eget foto Vi limte transistoren på papplaten først med den flate siden opp, og bøyde til bena. Deretter gjorde vi det samme med motstanderen. Vi avisolerte et par millimeter av ledningene til buzzeren og til batteriklipsen før vi limte også disse til platen. Til slutt limte vi på to 12 cm lange uisolerte ledninger. Før loddingen dobbelsjekket vi at transistoren lå med den flate siden opp, og fjernet limsøl rundt plata. Da vi loddet brukte vi en ren og varm loddebolt. Vi prøvde oss litt frem med både å lodde fra undersiden og fra oversiden. Vi fant ut at det beste var å lodde fra undersiden og dytte på tinn fra oversiden, noe som også anbefales og gir penest resultat. Før vi satte inn batteriet kontrollerte vi at ledningene satt godt fast i loddepunktene. Vi holdt ledningene til fuktføreren skilt fra hverandre og satte inn batteri. (Briså m.fl. 2006: 49, 50, 51).

8 Risikovurdering Når det gjelder sikkerhet rundt dette forsøket, er det viktig at elevene har hatt en grundig teorigjennomgang på forhånd. Det er anbefalt at elevene gjennomfører et minikurs i lodding. Eget foto Elevene bør være oppmerksomme på at det kommer ubehagelig os når man lodder, så det er best å jobbe med en vifte ved siden av, eller blåse bort denne osen. Loddebolten er svært varm, man kan brenne seg og klær kan bli ødelagt, særlig kunstfibre. Den strømmen batteriet leverer er ufarlig. Miljøhensyn er en annen side av denne saken. I de fleste elektroniske kretser og komponenter finnes det stoffer som er direkte farlige og miljøskadelige. Vanlig loddetinn består av % bly. Blyet i loddetinn er giftig og kan smitte over på mat. Det er derfor ikke lov med mat og snacks når man jobber med lodding, elektroniske kretser og komponenter. Håndvask er en selvfølge når man er ferdig med slike aktiviteter. En annen «fare» kan være kortslutning, så sjekk at loddestedene ikke kommer i kontakt med hverandre. (Briså m.fl. 2006: 51, 52). 4 Resultater To av oss fikk vår vannsølvarsler til å virke. Først ved at vi lot de to uisolerte ledningene berøre hverandre direkte. Etterpå la vi de to ledningene på hver sin side av en vanndråpe. Også dette utløste alarmen. Den ene av oss var på en gruppe som ikke fikk vannsølvarsleren til å fungere. Etter en rask kikk på listen over utprøving og feilsøking fant vi ut at transistoren var blitt loddet inn feil vei, med den flate siden ned.

9 5 Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Kretsen i dette forsøket er en elektronisk bryter som vil fungere så lenge kretsen er lukket, altså så lenge strøm ledes gjennom vann eller fuktighet. Kretsen er meget enkel og består av kun to komponenter, en motstander og en transistor. Den kan brukes i andre sammenhenger der men vil lage et varselsystem, da med andre alarmutløsere. Det går meget lite strøm i denne kretsen på grunn av den transistoren og den motstanderen som er valgt. Vi fikk ved selvsyn erfare at vann, med sin begrensede evne til å lede strøm, kan brukes til å utløse en elektronisk bryter som slår på et lys eller en alarm. Da vannet skapte kontakt mellom de to avisolerte ledningene, fikk strøm fra batteriets plusspol gå via vannet og gjennom motstanderen, og til slutt inn på styreelektroden (basen) til transistoren. Dette førte til at transistoren åpnet for at det gikk strøm fra batteriets plusspol gjennom transistoren (inn i kollektorledningen) og til buzzeren, som ga lyd i fra seg. Fra buzzeren gikk strømmen tilbake til batteriets minuspol. I stedet for en buzzer kunne vi ha benyttet en diode som alarm. Enten en med konstant lys eller en blinkediode. I valg mellom lys eller lyd som alarm, kan en vurdere hva som er mest hensiktsmessig i forhold til hvilken alarmutløser som brukes i kretsen og i hvilken sammenheng kretsen skal brukes.

10 Naturfagdidaktisk drøfting Dersom man skal bruke dette som et undervisningsopplegg vil det være nødvendig å gå gjennom hovedlinjene i arbeidet i samlet elevgruppe før man starter. Det kan være lurt å få til hele aktiviteten i en økt, og å dele inn elevene i lærerstyrte formelle grupper, dette for å unngå uro. Dersom man underveis føler at det er nødvendig å bryte av for å repetere eller understreke noe, kan det være lurt å be alle for eksempel holde hendene under bordet. Dette er fordi de fleste vil være svært engasjerte å ha vanskelig for å la arbeidet ligge. Det er viktig at alle elevene får oppleve mestring i forhold til aktiviteten for å bli oppmuntret og inspirert. Dersom man gjør denne aktiviteten i en elevgruppe og noen gjør en feil, kan man enten forsøke å rette den opp der og da, eller som lærer ta produktet med seg etter undervisningen for å rette opp skaden. Vi mener at man med fordel kan ta elevene med på dette, slik at de er med på hele prosessen. På denne måten vil alle ha et fungerende produkt til slutt, som de selv har et eierforhold til. Mens elevene holder på med å lage et produkt er de mest opptatt av å lykkes. Når produktet er ferdig kan læreren på en grundigere måte forklare produktets virkemåte på et nivå som passer elevenes alder og den faglige sammenhengen prosjektet inngår i(briså m.fl. 2006:12-13). 6 Konklusjon Vi likte denne aktiviteten godt, og mener vi fikk en bedre forståelse av hvordan en elektronisk krets og komponentene i kretsen virker. Dette er et produkt som man også kan gjøre mer ut av enn det vi gjorde. Man kan bygge det hele inn i en boks som elevene selv kan designe og utforme. Dette vil gjøre varsleren til et nyttig hverdagsprodukt.. Vi mener dette er en aktivitet som vi være engasjerende og lærerik for elever både på mellomog ungdomstrinnet.

11 Kildehenvisninger Bakkeli, K.R., Gran, K. og Nordbakke, R. (1999): Lærerveiledning Yggdrasil natur- og miljøfag 7. Aschehoug, Oslo. Bakkeli, K.R., Gran, K. og Nordbakke, R. (1999): Yggdrasil natur- og miljøfag 7. Aschehoug, Oslo. Briså, S., Ingebrigtsen, R. og Jørgensen, E.C. (2006): Teknologi- & designboka. Damm, Oslo. Ekeland, P.R. m.fl. (1998): Tellus 9; Natur- og miljøfag for ungdomstrinnet. Aschehoug, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2005): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen(lk-06).

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Fusdetektor, lærersider

Fusdetektor, lærersider Fusdetektor, lærerr Fus betyr først, og en fusdetektor kan for eksempel avsløre hvem som først trykker på svarknappen i en spørrekonkurranse. Kretsen kan også oppdage tjuvstart i sprintløp, om så bare

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Prosjekt: Hundedekken

Prosjekt: Hundedekken Prosjekt: Hundedekken Forord At vi bestemte oss for at det var et hundedekken vi ønsket å fokusere på, var et resultat av at det med hund, fritid og trivsel ute, er noe som engasjerer oss begge. Under

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

T E K N O L O G I I P R A K S I S

T E K N O L O G I I P R A K S I S LÆREPLAN I VAGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S Alf Ivar Berg Skauen Kristelige Skole Skoleåret 2015/16. LÆREPLAN I VALGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S For ungdomsskolen FORMÅL Teknologi

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008).

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Lys i hus Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Hvordan bør belysningen være på kjøkkenet? Hva

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9 ÅRSPLAN 2016/17 Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke 3 3-39 Tema: Kap 1 - Grunnleggende kjemi Kompetansemål Bison, Les og sei noko. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

klassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15

klassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15 VI ÅPNER LAPTOP`ER! KORT OM PROSJEKTET Valgfaget design og redesign skal legge til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og at håndverk og kulturarv ivaretas. Dette skjer

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v BOOST ER Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf. 38 17 88 20 Faks 38 17 88 21 E-post basisforlaget@basisforlaget.no

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v P r o L a b-3 Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må gjerne kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Forespørsel rettes

Detaljer

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet Karusell Oppgave: lage karusell eller annet tivoli apparat. Apparatet skal være en teknologisk innretning Drevet av en elektrisk motor Ha belysning i form av lysdioder Kunne stanses og startes Alle materialer

Detaljer

Valgfag April 2015

Valgfag April 2015 Valgfag 2015-2016 April 2015 Designprosess Design og redesign Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer 1 Dagens temaer Historisk overblikk Repetisjon halvledere Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Bygg en elektronisk terning

Bygg en elektronisk terning Bygg en elektronisk terning Skolelaboratoriet ved NTNU 06.06.05 - nkr 1. Ta ut monteringsplata. På komponetsida skal komponentene stå, på loddsiden skal vi lodde dem til kobberbanene. (rød, rød, sort,

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16

Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag Media og informasjon Liker du å skrive? Er du interessert i digitale verktøy og sosiale medier? Da kan dette være valgfaget for deg! I Media og informasjon

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør Til lærer, informasjon om for- og etterarbeid Elektronisk løgndetektor VGS Innledning Her finner du: Forarbeid til elevene o Fasit til elevenes forarbeid o Bakgrunnsstoff til powerpoint-presentasjonen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

EFP Komfyrvakt. Feilsøking og test av EFP komfyrvakt. 2010 Eaton Corporation. All rights reserved.

EFP Komfyrvakt. Feilsøking og test av EFP komfyrvakt. 2010 Eaton Corporation. All rights reserved. EFP Komfyrvakt Feilsøking og test av EFP komfyrvakt Test av EFP Systempakker Pakke for el-tavle Test av EFP Systemet for el-tavle gjøres ved å trykke inn testknapp på detektor (kan ta opp til 8 sekunder

Detaljer

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av

Detaljer

Egenvurdering i Elenergi

Egenvurdering i Elenergi Søkerens navn: Telefon: Egenvurdering i Elenergi ( Elektrikerfaget, Elektrorepratørfaget, Energimontørfaget, Energioperatørfaget, Heismontørfaget, Signalmontørfaget og Togelektrikerfaget.) Egenvurderingsskjema

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

SMARTCAMP 2014 NARVIK

SMARTCAMP 2014 NARVIK NARVIK 03.12.2013 SMARTCAMP 2014 NARVIK Bent Bakkan UE Nordland Deltakerliste Navn Skole Trinn Ant. elever Jeanette Kuoppa AnnSofie Patomella Bente Andreassen Linda Nilsen Kjell Olav Ravn Nya Raketskolan

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

Teknologi og design, ToD Teknologi i praksis, TiS

Teknologi og design, ToD Teknologi i praksis, TiS Teknologi og design, ToD Teknologi i praksis, TiS en invitasjon til samarbeid med lærerutdanningen Runar Baune Hell, 16. november 2012 Hvorfor ToD? Det arbeidende menneske, L97 Allmenndannelse Jenter/gutter

Detaljer

Modul nr Bygging og styring av robot - LEGO Mindstorms 7.kl

Modul nr Bygging og styring av robot - LEGO Mindstorms 7.kl Modul nr. 1213 Bygging og styring av robot - LEGO Mindstorms 7.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1213 Newton håndbok - Bygging og styring av robot - LEGO Mindstorms 7.kl Side 2 Kort om denne

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Elevers forståelse av elektrisitet

Elevers forståelse av elektrisitet naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger,

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Spennvidde og muligheter- for alle i teknologi og design Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen OL Lillehammer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer Dagens temaer Historisk overblikk Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Presentasjon 4. obligatoriske labøvelse Dagens temaer er

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer