1. rapport Naturfag Therese Størkersen (redigert ) Kamilla Pedersen. Egg i eddik
|
|
- Grete Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. rapport Naturfag Therese Størkersen (redigert ) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning (7%). Denne problemstillingen vil vi besvare i to ulike trinn. I det kjemiske trinnet vil vi se på hva som skjer når stoffer reagerer med hverandre. På det mer biologiske trinnet vil vi se på hva som skjer med væskegjennomstrømningen i skallmembranen. Dette forsøket har relevans i mål både innenfor forskerspiren og i fenomener og stoffer. I tillegg kan det utføres i på alle årstrinn, med ulik måloppnåelse. Fooladi (udatert) har listet opp forsøkets aktuelle kompetansemål hentet ut fra læreplanverket for kunnskapsløftet av 2006 (LK06). Læreplan i naturfag Etter 4. årstrinn Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Fenomener og stoffer Etter 7. årstrinn Forskerspiren gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Fenomener og stoffer forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Etter 10. årstrinn Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Etter Vg1 Fenomener og stoffer undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
2 Forskerspiren planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder (Fooladi, udatert) Ut ifra hvilket årstrinn aktiviteten gjennomføres på, vil ulike mål vektlegges. Elevene vil på lavere trinn kunne knytte kjennskap til enkle naturvitenskapelige begreper, og se hvordan stoffer dannes og påvirker hverandre. Litt lengere opp i klassetrinnene vil hypoteseutprøving, stoffenes oppbygging og reaksjoner vektlegges. Videre kan elevene fokusere på dokumentasjonsmetoder og kjemiske egenskaper ved stoffene. Aktiviteten ble nevnt i undervisningen, og ble etter søk på internett funnet på internett i artikkelen Å lage nakne egg (Fooladi, udatert). Teori Denne aktiviteten har både et kjemisk og et biologisk trinn. På det første trinnet vil vi se på de kjemiske reaksjonene som forventes i forsøket. Vi må begynne med å se på egenskapene til eddik. Den eddiken som ble benyttet i denne aktiviteten er en løsning med 7% eddiksyre (etansyre) og vann. En syre er et stoff som kan avgi H + -ioner. Når eddiksyre (CH 3 COOH) løses i vann (H 2 O) vil stoffene reagere med hverandre: CH 3 COOH (aq) + H 2 O (l) CH 3 COO - (aq) + H 3 O + (aq). H 3 O + -ionet består av H 2 O + H +. Det er et ustabilt ion som lett vil reagere videre med andre stoffer. Når eddik reagerer med eggeskallet er det disse oksoniumionene (H + ) som er aktive. (Hannisdal, Ringnes 2011) Når et egg legges i eddik vil eggeskallet bestående av fast kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) reagere med oppløste oksuniumioner (H + ) og danne oppløste kalsiumioner (Ca 2+ ), karbondioksidgass (CO 2 ) og vann (H 2 O). Vi får reaksjonsligningen: CaCO 3 (s) + 2H + Ca 2+ (aq) + CO 2 (g) + H 2 O (l) (Fooladi ) På makronivå kan vi observere at det utvikles gass på eggets overflate og at eggeskallet forsvinner. Eggets overflate er nå en mykere skallmembran som til vanlig ligger under det harde skallet (blide 1).
3 I det biologiske trinnet vil vi påvise osmose gjennom det nakne egget denne elastiske skallmembranen. Bilde 1: Eggets oppbygging (Fooladi, ) Osmose er diffusjon gjennom en semipermeabel hinne. Det vil si at vi skal påvise væskegjennomstrømningen gjennom denne halvt gjennomtrengelige skallmembranen. Diffusjon foregår kun når et stoff brer seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med lavere konsentrasjon. I dette tilfellet er det vannløselige stoffer på eggets utside som diffunderer gjennom membranen om inn i eggehviten. Siden eddiksyre er vannløselig vil osmosen skje allerede når kalsiumkarbonatskallet er fjernet. Eddiksyreløsning vil diffundere gjennom de elastiske skallmembranene og egget vil vokse (volumet øker). Ved å legge ett nakent egg i en blanding av vann og rød konditorfarge og et annet i en løsning med blåbærjuice kan vi vise at bare vannløselige stoffer diffunderer gjennom membranen. Konditorfargen er lite vannløselig, mens blåbærjuice er godt vannløselig. Ved koking av eggene kan vi i et tverrsnitt av eggene se at egget i rød konditorfarge er rødt på utsiden men har hvit hvite, mens egget i blåbærjuice er lilla både på utsiden og på innsiden av skallmembranen. Her er det viktig å presisere at det kun er de minste vannløselige molekylene som trenger gjennom. Molekyler som er større, eller fettløselige kan ikke diffundere gjennom membranen. (Fooladi, )
4 Materiell og metode Utstyr: Egg Eddik 7% Glass Rød konditorfarge Blåbærjuice Plastfolie Kasserolle Kokeplate Kniv (Ballong) Dette er utstyr som er lett tilgjengelig i dagligvarebutikken, og krever få resurser for å gjennomføre. Fremgangsmåte: - Legg eggene i hvert sitt glass. - Hell over eddik til egget er dekt. - Dekk til glasset med plastfolien og stikk små hull i plastfolien slik at gassen slipper igjennom (bilde 2). - La eggene ligge i glasset til neste dag (eller lengre). Bilde 2: Fremgangsmåte. Foto: Kamilla Pedersen Delforsøk 1 - Legg det nakne egget i et nytt glass og hell over blåbærjuice til det dekker egget. - La stå i minimum 4 timer. - Kok egget og del på tvers for å se resultatet. Delforsøk 2
5 - Legg et annet nakent egg i et nytt glass med en blanding av rød konditorfarge og vann. - La stå i minimum 4 timer. - Kok egget og del på tvers for å se resultatet. (Fooladi, udatert) Tilleggsforsøk - Legg et egg i et glass med eddik - Tre en ballong over åpningen på glasset slik at det er helt tett. - La egget ligge i glasset til neste dag (eller lengre). Tilleggsforsøket var ikke en del av den opprinnelige fremgangsmåten, men ble likevel gjennomført i håp om å få et bilde av gassutviklingen. Organisering: Denne aktiviteten ble i dette tilfelle ikke utført sammen med elever. Dette er et enkelt forsøk som de fleste elever kan mestre, og får å holde flest mulig elever interesserte og i aktivitet kan gruppestørrelser på to til tre elever være passende. Forsøket går over flere dager men trenger ikke nødvendigvis å gå over hele skoletimer (dette avhenger av trinn). Det vil likevel være en fordel å ta seg tid til drøfting av hypoteser, observasjoner og resultater i alle timene. Forsøket kan gjennomføres på kjemilaben men også på mat og helse-rommet. Fordelen med å gjennomføre aktiviteten på kjøkkenet er at det kan kombineres i tverrfaglig sammenheng, men også for å vise at ikke alle kjemikalier er farlige stoffer. Tvert i mot er de vanlige innslag i hjemmet. Forsøket er enkelt å reprodusere også på hjemmebane. Koketid kan også være et spennende tema på de lavere trinnene. En liten samkjøring med matematikkundervisningen kan i dette tilfellet bidra til økt læring. På de laveste trinnene kan det hende elevene har manglende kunnskaper i forbindelse med koking av vann. Det kan være en fordel å gjennomgå dette på forhånd enten i en undervisning om vann i naturfag, eller i tilknytning til mat og helse. Risikovurdering: Kokende vann kan være svært farlig hvis man får det over seg. På de høyere trinnene vil elevene ha kjennskap til denne risikoen men en liten påminnelse skader aldri. På
6 de lavere trinnene må læreren vurdere om det et hensiktsmessig både i forhold til risiko og koketid om elevene eller læreren skal stå for koking av eggene. Egg er ikke et vanskelig materiale å skjære gjennom derfor er det ikke nødvendig å benytte seg av de skarpeste knivene. En vanlig middagskniv vil være tilstrekkelig. Eddiksyre er etsende. Den eddiksyren vi finner på butikken er løst i vann til en konsentrasjon på 7%. Den brukes ofte i matlaging og er ikke etsende i små inntak. En bør likevel unngå at eddikløsningen kommer i nærheten av øyne o.l. Eddik over 12% er potensielt etsende dersom man skulle få det i munn og øyne. (Helsediraktoratet, ) Observasjoner og resultater 13/9-11 Kl. 12:30 Alle eggene dekkes i eddik. Gassutvikling på eggenes overflate begynner umiddelbart. Det lukter eddik. Kl. 12:45 Vi ser tydelig at gassboblene stiger. Det dannes et lite skumlag på løsningens overflate. Kl. 13:00 Alle eggene har fløtet opp til overflaten. Eggene snur seg innimellom i løsningen. Kl. 13:30 Tykkere skum på overflaten antydning til bul på ballongen i glass 2 (bilde 4). Bilde 3: Skumlag. Foto: Kamilla Pedersen Bilde 4: Bul på glass 2. Foto: Kamilla Pedersen
7 Kl. 20:15 Tydelig skumlag i alle glassene (bilde 3). Ballongen har ikke fått større bul. 14/9-11 Kl. 07:20 Fortsatt skumlag på overflatene. Da eggene var fløtet til overflaten var vi redde for at ikke hele egget kunne reagere med syreløsningen. Vi ristet forsiktig på glassene, det løsnet gassbobler fra overflaten på eggene og eggene sank til bunnen. Vi observerer ingen synlig gassutvikling. Men eggene føles fortsatt litt harde når vi rister på glasset. Kl. 10:40 Ballongen på glass to er sugd mer inn i glasset, den har blitt konkav (bilde 5). I glass 2 har egget sprukket litt i en ende og litt eggehvite har runnet ut i løsningen. Vi kjente på egg 1. Deler av egget hadde mistet skallet men ikke på toppen (den delen som hadde kommet over overflaten.) Vi tilsatte mer eddik i glassene 1, 3 og 4. Glass 2 ønsket vi ikke å røre da fra start har vært lufttett. Kl. 17:25 Ballongen i glass 2 har trukket enda mer ned (bilde 6). Litt gassutvikling i øvrige glass, mer skum. I glass 2 er det mindre skum på overflaten enn i de andre og det er ingen synlig gassutvikling. Bilde 5: Konkav. Foto: Kamilla Pedersen
8 Bilde 6: Ballongen trekkes ned. Foto: Kamilla Pedersen 15/9-11 Kl. 08:00 Ingen merkbare endringer fra i går. Kl. 10:20 Det ser ut til at plommen i glass 4 har runnet ut i væsken. Egget har bristet. Kl.10:30 Vi tar forsiktig eggene ut av glassene. Egg 4 mister innholdet men overflaten (skallmembranen) er myk. Egg 2 har ikke like mykt skall, og hardere overflate enn de øvrige. Vi så at egg 2 hadde både et ytre skall og skallmembran (bilde 7). Vi sammenlignet størrelsen på forsøkseggene med et vanlig Bilde 7: Skall og skallmembran. Foto: Kamilla Pedersen ubehandlet egg A. Vi så at egg 1 og 3 var betraktelig større enn utgangspunktet, og at egg 2 bare var litt større enn utgangspunktet (bilde 8). Egg 1 og 3 har ikke harde overflater, med unntak av der hvor egget har fløtet opp og ikke hatt konstant kontakt med eddikløsningen. Innholdet i egg 2 har veldig svak lukt av eddik. Bilde 8: Ulik størrelse. Foto: Kamilla Pedersen
9 Vi la egg 1 i blåbærjuice og egg 3 i en blanding av vann og konditorfarge. Kl. 17:25 Egg 1 har fått lilla overflate, egg 3 har fått rød overflate. Vi koker egg 1 og 3 etter at de har ligget i blåbærjuice og konditorfargeblanding. Eggene er kokt. Vi kjenner en svak eddiklukt av kokevannet. Kl. 17:50 Eggene er ferdigkokte. Vi avkjøler eggene og bruker kniven til å skjære et tverrsnitt i hvert egg. Egg 1: Eggehviten er lilla, med unntak av der hvor litt av overflaten var dekket av skall og ikke bare skallmembran, her var hviten hvit (bilde 9). Egg 3: Eggehviten er fortsatt hvit, overflaten til egget er fortsatt rødt (bilde 10). Begge eggehvitene lukter eddik. Bilde 9: Konditorfarge. Foto: Therese Størkersen Bilde 10: Blåbærjuice. Foto: Kamilla Pedersen Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Resultatene for egg 1 og 3 ble som forventet. Egg 4 sprakk (dette viser at det kan være greit å ha reserveegg. For å unngå at ikke hele egget fikk reagert med løsningen kan det ved neste forsøk være en idé å benytte seg av større glass hvor eggene fikk flyte friere. Eggene fløt opp da gassutviklingen begynte. Dette kan skyldes at gassboblene (CO 2 ) fortsatt satt på egg-overflaten og gav eggene større oppdrift i løsningen. Eggene falt til bunnen da vi ristet av gassboblene. Årsaken til at
10 eggene innimellom snudde seg i vannet kan være at gassutviklingen på ett sted økte mer enn et annet og endret oppdriften. I glass 2 forventet vi at karbondioksidgassen som ble dannet skulle fanges i en større gassansamling i ballongen, og at ballongen skulle få en større utbuling. Altså at trykket på innsiden skulle øke og presse ballongen utover. Til å begynne med så vi dette, men etter hvert begynte heller ballongen å bevege seg andre veien. Nå var trykket inni glasset lavere enn på utsiden og ballongen ble presset inn i glasset. I tillegg var skallet hardere og mindre enn de andre eggene som hadde ligget i samme løsning. Hvorfor er det slik? I et lignende forsøk på tv-programmet newton sine hjemmesider skriver de hva som skjer hvis man legger et nakent egg på bordet i et døgn. Legg egget på bordet i et døgn. Da reagerer egget med lufta, og skallet blir hardt igjen. Kalsiumet som er igjen i egget har stjålet karbondioksiden i lufta tilbake! (Stenmark, ) Vår tanke er at kalsiumkarbonat til å begynne med reagerte med oksoniumionene og dannet blant annet karbondioksidgass og oppløste kalsiumioner. Skallmembranen har bitt delvis avdekket og løsningen som både inneholdt vann, eddiksyre og kalsiumioner har diffundert gjennom hinnen. Da karbondioksidgassen ikke fikk diffundere fritt ut i lufta, slik som i de andre glassene, økte trykket, og konsentrasjonen av CO 2. Med et så høyt overskudd av karbondioksid og økt trykk ble prosessen reversert og produksjon av kalsiumkarbonat begynte igjen. Her på det også nevnes at en slik reaksjon i all hovedsak skjer når kalsiumionene er løst i en basisk løsning. Da vil kalsiumionene reagere med karbondioksidgassen og danne fast kalsiumkarbonat. Hvis dette har skjedd kan vi regne med at kalsiumkarbonat er synlig som bunnfall, altså blakking av kalkvann. Dette gjorde vi ingen bevisste observasjoner på. Dette er tanker rundt hva som kan ha skjedd. Men hvorfor sank trykket mer enn utgangspunktet? Har det sivet noe gass ut da trykket var høyt? Da vi observerte at ballongen ble trukket inn i glasset så vi også en sprekk i egget. Det kan hende at disse to hendelsene er i sammenheng med hverandre. Stoffene på utsiden av egget kan også ha reagert med eggehviten som kom ut i væsken. I så fall kan disse reaksjonene også ha forekommet i de andre glassene, ved osmose. Hvis innholdet i egget har reagert med karbondioksid kan konsentrasjonen i glass 2 bidratt til økt produksjon. Andre elementer som til senere kan vurderes er om glassene i utgangspunktet var helt rene, hvis det har vært rester av oppvaskmiddel eller annet kan dette ha påvirket resultatet. Eggeskallene hadde også rosa stempling. Da skallet
11 reagerte så vi at dette stempelblekket ble liggende på overflaten av skummet i noen av glassene. Stoffer i dette blekket kan også ha påvirket utfallet. Naturfagdidaktisk drøfting Resultatene for egg 1 og 3 stod til forventningene og er gode eksempler på hva vi ønsker elevene skal lære. De viser gode eksempler både for kjemiske og biologiske prosesser. Elevene får observere stoffer i ulike former, og se at de kan omdannes til andre stoffer. Aktiviteten er et enkelt observerbart bevis på osmose, både i form av farge, lukt og størrelse. Når det kommer tilleggsforsøket i glass 2 viser det en annen side ved prosessene. En idé er at de under riktige forhold kan reversere. Dette tilleggsforsøket er ikke noe vi nødvendigvis vil ta opp og gjennomføre med hele elevgruppene. Da vi leste framgangsmåtene og så at det skulle utvikles gass, fikk vi en idé om å prøve å samle gassen i en ballong. Dette er et eksempel på denne nysgjerrigper-spiren som vi ønsker hos elevene. Så hvis elever selv kommer opp med egne ideer og spørsmål vil vi åpne for at dette kan gjennomføres på elevens gruppe som et tilleggsforsøk, så lenge det ikke medføre økt risiko, og kan holdes innenfor relevante rammer av tid og teori. For at elevene skal få et best mulig utbytte av fagstoff og forsøk i praksis vil det være en fordel hvis elevene like i forkant har arbeidet med fagstoff og vet at aktiviteten er relatert til dette. Å tenke og å gjøre er like viktig! (Hannisdal, Ringnes 2011:44) Når aktiviteten er gjennomført må den oppsummeres og læringsutbyttet sikres ved lærer hjelper elevene til å koble sammen observasjoner og teori. (Hannisdal, Ringnes 2011) Denne aktiviteten er gjennomført med utstyr som er kjent i dagliglivet og kan bidra til økt motivasjon og interesse for kjemifaget som ofte blir sett på med fremmedfrykt og som komplisert. Konklusjon Alt i alt er dette et enkelt forsøk som vi tror vil bidra til økt interesse og forståelse. Forsøket er enkelt å gjennomføre selv om en aldri har gjort det før, men for en lærer vil der være en fordel å kjenne til eventuelle feilkilder og mulighetene for mislykkede forsøk (egget sprakk). Som tidligere nevnt kan størrelsen på glassene muligens påvirke resultatene, dette er noe vi vil endre på i senere forsøk. I denne
12 oppgaven gir vi ikke noe omgående svar på observasjonene for glass 2, det er noe vi i videre forsøk kunne tenke oss å studere nærmere. Det vil her bli interessant å se om det er mulig at luften har løst seg opp i vannet og dannet undertrykk. Spørsmålet er om dette resultatet er reproduserbart. Da kjemilærer forsøkte tilsvarende tester med egg, eddik og ballong på ulike måter fikk han ingen utslag med undertrykk i glassene. Det vi kan konkludere med er i alle fall at dette forsøket har vekket forskerspiren i oss, og at vi har blitt svært nysgjerrige på å forstå fenomenet. Kildeliste Erik Fooladi (udatert) Å lage nakne egg. Hentet fra Erik Fooladi ( ) Forskerspiren i et eggeskall. Hentet fra Hannisdal, Merete. Vivi Ringnes (2011) Kjemi for lærer. Gyldendal akademisk Helsedirektoratet ( ) Eddik kan være etsende. Hentet fra Morgan Stenmark ( ) Utfordring: Triks med eddik og egg. Hentet fra
Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"
Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...
Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.
Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...
Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN
Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere
Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk
Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side
Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
Feltkurs i partikkelmodellen
Feltkurs i partikkelmodellen Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser
KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!
KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
Naturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
Naturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
Forskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.
NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5
Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
LOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
Natur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i
Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...
Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer
Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner
Fremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
Slim atomer og molekyler
Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis
Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN
Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens
Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn
Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.
Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
Eksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
Fra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,
LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP
Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
Skogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DEN LILLE NATURFORSKER
DEN LILLE NATURFORSKER PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE 2010/2011 Hvordan lede barnegrupper i alderen 1-6 år når det gjelder natureksperimenter? 1 Presentasjon av barnehagen: Nesåsen barnehage BA er en foreldre-eid
Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren
Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER
Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge
Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN
Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag
Bakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
Årsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel
Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel Erfaringer fra Nes-prosjektet Anne Bergliot Øyehaug Anne Holt Per Ivar Kvammen Mål for økta Dere skal kunne: Reflektere over hvordan helhetlig
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar
Newton Camp modul 1159 "Naturmysterier"
Newton Camp modul 1159 "Naturmysterier" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Noen av naturens mysterium er i fokus denne dagen. Deltakerne skal utføre mange forsøk, observere hva som skjer og gruble
4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS
4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen
ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger
Naturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet
Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor
80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(
"#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;
Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2
Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
Hva er Nysgjerrigper?
Hva er Nysgjerrigper? Norges forskningsråd sin satsning på barn og unge Skal stimulere til nysgjerrighet og forskertrang Har en egen forskermetode Gir ut bladet Nysgjerrigper Arrangerer konkurransen Årets
Modul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres
HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.
Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt
Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
Naturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
Leppepomade et kosmetisk produkt
Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat
Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
Avspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter
Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell og metode...5 3.1 Utstyr...5