Praktisk labarbeid i kjemiundervisning
|
|
- Benedikte Rasmussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praktisk labarbeid i kjemiundervisning Gruppe 4 Åse Botnen Karen Wik Skogland Amalie Boye Katarina K Hjeltnes
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Forankring i læreplanen 3 Elevarbeidet 4 Oppsett 5 Refleksjon og vurdering 6 Avslutning 9 Kilder 9 Vedlegg 10
3 Innledning Svein Sjøberg skriver i sin bok Naturfag som allmenndannelse at praktisk arbeid i naturfag handler om mer enn å formidle kunnskap. Han mener at det å utføre praktiske forsøk kan virke som en motvekt mot abstraksjon og teoretisering av faget og dermed gjøre det tydelig for elevene at naturfag handler om virkeligheten. Ved å benytte ulike metoder kan elevene utfordre ulike sider ved seg selv, og om elevene føler at de blir tatt på alvor av læreren vil dette kunne føre til at de lærer å stole på seg selv og sine egne observasjoner. Med praktisk arbeid lærer elevene også å kommunisere og samarbeide med hverandre. I boken Kjemi fagdidaktikk trekker Ringnes og Hannisdal fram at teorien som presenteres i lærebøkene i naturfag, bør knyttes opp mot praktisk arbeid på alle nivåer i skolen. Dette mener de gjør elevene bedre kjent med stoffene det skrives om. Aktiviteter som stimulerer observasjoner og erfaringsbygging bør være en sentral del av det praktiske arbeidet i kjemien. Forankring i læreplanen I læreplanverket for Kunnskapsløftet ligger forskerspiren som et eget kompetansemål innenfor naturfaget. Der er kompetansemål at elevene i 7. trinn skal kunne: Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser. Innen 10. trinn skal elevene kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport. (Læreplanverket for Kunnskapsløftet). Forskerspiren tar for seg prosessdimensjonen i faget, og meningen er at elevene skal lære hvordan kunnskap oppstår og etableres. I tillegg til å utvikle grunnleggende ferdigheter i faget, skal elevene utvikle eksplisitt kunnskap om naturvitenskapelige arbeids- og tenkemåter. Det kan også beskrives som undringsbasert undervisning og gjenspeile elevenes evne til å investere innsats i arbeidsprosessen. Undring er her elevenes indre nysgjerrighet og
4 ønske om å finne svar på en problemstilling, men undringen må allikevel være målstyrt og lærerveiledet. (Knutsen 2015, s. 83) I kunnskapsløftet etter 10. trinn finner vi også kompetansemålene vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen (...) undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger (...) I kunnskapsdepartementets strategi for realfag i grunnopplæringen (NOU, 2015: Fremtidens skole ) hevdes det at alle barn er naturlig nysgjerrige og interesserte i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. (kunnskapsdepartementet, 2015 s. 7). Målet til departementet er at flere elever skal prestere på høyt og avansert nivå i naturfag. Noen av strategiene som nevnes for å forbedre norske elevers resultater er å blant annet at dybdelæring og progresjon skal vektlegges i større grad gjennom hele opplæringsløpet. Det nevnes at et godt virkemiddel for å differensiere opplæringen blant en gruppe elever på ulike nivåer, er at de jobber med oppgaver som benytter undersøkende arbeidsmåter. Denne typen oppgaver kan utfordre elever på alle nivåer. Det er også viktig at opplæringen skal være relevant. (Kunnskapsdepartementet 2015) Elevarbeidet Elevene går i 8. klasse og har nettopp begynt å lære om atomer, grunnstoffer og molekyler. Dette er et emne som fort kan fremstå som veldig teoretisk og abstrakt. For å gi elevene en mer praktisk erfaring med kjemien hadde vi to labøkter på 45 minutter hver der de fikk lage ulike gasser. I det første forsøket laget elevene hydrogengass ved å blande sink og saltsyre (HCl). I forsøk nummer to laget de oksygengass ved å varme opp kaliumpermanganat (KMnO 4 ). Instruksjonsarkene elevene fikk utdelt ligger som vedlegg.
5 Oppsett Oppsettet på apparatene de brukte var nokså likt i begge forsøkene: Et reagensrør ble festet i et stativ. I dette reagensrøret ble utgangstoffet(ene) blandet, og en kork med et lite glassrør gjennom ledet gassen fra reagensrøret. Denne slangen gikk ned til et annet reagensrør som var blitt fylt med vann og satt på hodet ned i et kar med vann. Når vi lagde oksygengass ble kaliumpermanganat varmet opp i reagensrøret som var festet i stativet, men når vi lagde hydrogengass skjedde reaksjonen kun mellom sink og saltsyre. Når reagensrøret som sto i vann var blitt helt fylt med gass, kunne man stikke tommelen over åpningen, snu reagensrøret og deretter påvise hvilken gass som var i røret. Elevene påviste hydrogengass ved at det avga et lite bjeff ved kontakt med en flamme, mens oksygengassen fikk flammen til å blusse opp. De fleste elevene uttrykte at de var positive til å jobbe med slike forsøk, da de synes det var morsomt å gjøre noe praktisk, i tillegg til at de lærte om grunnstoffene og at dette ikke er noe som kun står i boka eller noe vi lærere bare har funnet på. Bilde: Oppsettet av utstyret. Her fra oksygengassforsøket.
6 Refleksjon og vurdering Elevene jobbet i grupper på 4 og 4, og med tanke på at dette var forsøk som krevde mye utstyr og flere hender i arbeid, virket dette som en passelig gruppestørrelse. I hydrogengassforsøket var utfordringen at vi i første omgang brukte en svært fortynnet saltsyre (10%). Dette er en tryggere syre å jobbe med, men ulempen ble at reaksjonen gikk svært sakte. Det endte med at ikke alle fikk nok gass til å kunne påvise hydrogen. På et par av gruppene helte jeg i litt sterkere saltsyre (20 %), og her skjedde reaksjonen raskt. Vi benyttet dette til å demonstrere for alle elevene at forsøket funket. I oksygengassforsøket gikk reaksjonen mye raskere, og de fleste gruppene greide å påvise oksygengassen. Utfordringen var at et av reagensrørene sprakk. For å vurdere elevenes forståelse for arbeid ble de bedt om å skrive en rapport i lekse. Det å skrive rapport er en omdiskutert vurderingsform som mange har delte meninger om. Selv synes jeg at dette er en viktig del av arbeidet i naturfag av flere grunner; for det første lærer elevene å skrive objektivt, kort og saklig. Dette er noe jeg har inntrykk av at det ikke blir gjort særlig mye av i andre skolefag. Fordelen med å skrive en tekst på denne måten er at elevene blir utfordret på å skille mellom relevant og irrelevant informasjon. Det å skrive saklig og objektivt er viktig i mange sammenhenger og yrker, og understøtter blant annet den generelle ferdigheten skriving i alle fag. For det andre får elevene anledning til å bearbeide det de faktisk har observert og lært, de må også formulere en hypotese, noe som er et mål innenfor forskerspiren. For det tredje kan jeg etter å ha studert kjemi i noen år, hevde å aldri noen gang ha jobbet med kjemi uten å måtte skrive en rapport som følge av et forsøk. Det er slik jeg ser det en sentral del av det å jobbe med kjemi. Det hjelper oss som lærere å se i hvilken grad elevene har forstått forsøket og i hvilken grad de kan reflektere over det de har observert. Elevene får godkjent eller ikke godkjent på rapporten. På den andre siden kan elever som allerede er umotiverte miste gnisten for faget da det praktiske kan bli for teoretisk. Da er det viktig å legge til rette slik at også de kan reflektere over det arbeidet de har gjort på laben. Denne tilretteleggingen kan f.eks være at elevene setter seg i grupper og samarbeider om å reflektere rundt aktiviteten. Rapporten kan også være tilpasset de skrivesvake ved at de hovedsakelig tegner.
7
8
9 Avslutning Det å jobbe med elever på laben byr på mange muligheter, men også utfordringer. I vårt eksempel har vi for eksempel sett at det å jobbe med sterke syrer, glass som kan sprekke og gassbrennere gjør at man må ta ekstra grep for å ta vare på elevenes sikkerhet. Om man har en god plan, og gir elevene rom for refleksjon og forberedelse kan det by på svært gode muligheter til læring. Kilder Sjøberg, S. Naturfag som allmenndannelse, Gyldendal Akademisk, 3. utgave 2014 Ringnes, V., Hannisdal, M. Kjemi fagdidaktikk, Høyskoleforlaget, 2. utgave, 2006 NOU, Norges Offentlige Utredninger, Fremtidens skole; Fornyelse av fag og kompetanser, 2015 Knutsen, B. Biologididaktikk, Cappelen Damm, 2015 Kunnskapsdepartementet, Tett på realfag: nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ), 2015 Læreplanverket for Kunnskapsløftet Grunnskolen
10 Vedlegg Hydrogengass Jeg utførte forsøket 25. oktober 2018 sammen med Formålet: I dette forsøket skal vi lage hydrogengass. Hydrogengass består av hydrogenatomer, og er den letteste gassen som finnes. Når hydrogen danner gass, slår atomene seg sammen i par. Utstyr: Sinkbit, saltsyre (10%), 2 reagensrør, reagensrørstativ, gummislange med kork og glassrør, glass-skål, fyrstikker og vernebriller. Figur:
11 Framgangsmåte: Se s. 147 i læreboka Resultat: Beskriv alt som skjedde under forsøket Feilkilder?? Konklusjon Reaksjonslikninger i dette forsøket 1 Sink + Saltsyre Hydrogengass + Sinkklorid Zn + HCl H 2 + ZnCl 2 2 Hydrogengass + Oksygengass Vann + Energi H 2 + O 2 H 2 O + Energi
12 Framstilling og påvisning av oksygengass. Innledning: Oksygen står på plass nummer 8 i periodesystemet. I lufta rundt oss er det ca. 20 % oksygengass, O 2. Oksygengass er livsviktig. Uten den kan nesten ingenting leve. Oksygen er det tredje vanligste grunnstoffet i universet. Utstyr: Vernebriller, fyrstikker, kaliumpermanganat (KMnO 4 ), teskje, 2 reagensrør, gummikork med slange og rør, stativ, glasskar, treflis, gassbrenner, bomull. Hva vi gjør: Tar på vernebrillene. Tar ca. 1 teskje kaliumpermanganat i et reagensrør og dytter litt bomull ned i toppen av røret. Setter opp utstyret som fig. viser. Fyller et reagensrør opp med vann og snur glasset i glasskaret. Varmer reagensrøret forsiktig over gassbrenneren. (Ha god avstand mellom flamme og reagensrøret) Samler opp gassen i reagensrøret. Når vannet er fortrengt, tar vi tommelen for åpningen og løfter opp reagensrøret. Tar bort tommelen og stikker vi en glødende treflis ned i røret. Ser hva som skjer. Skru av gassbrenneren og vent til utstyret er avkjølt før du rydder opp. Hva vi ser: Vi ser at treflisa gløder opp. Konklusjon:
13 Når tre brenner eller gløder, trengs det oksygengass. I lufta er det ca. 20 % oksygengass. Når vi fører den glødende treflisen inn i reagensrøret med oksygengass, flammer den opp fordi forbrenningsreaksjonen går bedre i ren oksygengass enn i luft. + energi / varme ( Reaksjonsligning : 2 KMnO 4 K 2 MnO 4 + MnO 2 + O 2 Kaliumpermanganat dikaliumpermanganat + mangandioksid + oksygengass ) Fakta: Skrive om oksygen / oksygengass. F.eks. Oksygen er det grunnstoffet det er mest av på jordens overflate. Halvparten av jordskorpens masse, medregnet hav og atmosfære, er oksygen. I universet som helhet er oksygen det tredje vanligste grunnstoffet etter hydrogen og helium. I jordskorpen inngår oksygen i kjemiske forbindelser med andre grunnstoff. Det samme gjelder hav og andre vannmasser, der oksygen er bundet til hydrogen. I jordens atmosfære derimot, finnes oksygen i fri form. En femtedel av atmosfæren består av oksygengass, O 2. Dette oksygenet skyldes plantenes fotosyntese gjennom hundreder av millioner av år. Oksygengass fra atmosfæren løser seg i vann slik at oksygen i fri form også finnes i hav, innsjøer og elver. Oksygen som gass er fargeløs og luktfri, som væske og fast stoff har det svakt blålig farge.
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell
Detaljer!!"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)<0=.'>?)@:A)8B7C5D?)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))) A2'.#"%'&#&#&)')5*"1(321) !!
"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerFremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerFag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
Detaljer80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(
"#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;
DetaljerSpis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.
1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)
Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerFire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerÅrsplan i naturfag 2016/2017
Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge
DetaljerRapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerNr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN
Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Innlevering av Nova 8 Aug.
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse i naturfag.
Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerLAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerÅrsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8
Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare
DetaljerKarbondioksid i pusten
Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere
DetaljerÅrsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerFarnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun
Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive
DetaljerDannelse av trykk i kolbe med ballonglokk
Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerModul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
DetaljerStoffer til forsøkene i kjemi på nett 1
Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerLAG DIN EIGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgåve LAG DIN EIGEN POPCORN-MASKIN 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min. Legg merke til at tida ikkje er spesifisert i tabellen SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl,
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerÅrsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset
Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerArbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Arbeid med stoffer Beskrive sikkerhetsreglene på naturfagsavdelingen Beskrive sikre prosedyrer i naturfagsundervisningen
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerJeg kan forklare hva et økosystem er
Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Naturfag Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-38 -Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem
DetaljerNATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.
NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerJodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:
Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
Detaljer1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik
1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 1
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 1 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
Detaljer2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C
2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til
DetaljerLAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 3. 4. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan
DetaljerModul nr Kamskjell som miljøindikator
Modul nr. 1864 Kamskjell som miljøindikator Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 2 Kort om denne modulen Modulen er utviklet for VG1 og 10. trinn
DetaljerStudieplan 2009/2010
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerKompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS
Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Mål i læreplanen I praksis: Dette skal 1 Lys, syn og farge gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene formulere
Detaljer