Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 1

Transkript

1 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 1 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 1

2 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng, Kjemi 1 Innledning Dagens samfunn har stort behov for fagfolk med kompetanse i kjemi, kjemikeren er en viktig fagperson når man skal finne løsninger på mange av dagens små og store utfordringer innen medisin, teknikk, energi osv. Utdanning av kjemikeren starter i skolen. En nøkkelperson er læreren som kan motivere, inspirere og vekke interesse for faget. Kjemi er et fag der en veksler mellom observasjoner på makronivå og forklaringer på mikronivå. Til hjelp i sine forklaringer bruker kjemikeren modeller og kjemiske ligninger, som begge har en abstrakt karakter. Mange har opplevd at kjemifaget blir teoretisk og abstrakt og klarer ikke å se sammenhengen mellom forklaringsmodellene og det de erfaringer (observerer, måler etc), da blir kjemifaget et fag som lever sitt liv innefor skolens fire vegger fjernt fra virkeligheten. Derfor trenger den norske skolen lærere med solid kjemifaglig kompetanse og forståelse for fagets egenart slik at en kan utvikle elever som har de grunnleggende teoretiske og praktiske ferdighetene og som kan inspirere elevene til å knytte sammen teori og praksis. Grunnmuren i kjemifaget er kunnskap om atomets oppbygning og hvordan de ulike grunnstoffene er arrangert i periodesystemet. Ut fra denne kunnskapen bygges faget videre i ulike grener som gjerne er flettet inn i hverandre skal man ha et godt faglig grunnlag i kjemi må en ha både bredde og tyngde. Kjemi som fag har, ved siden av menneskets iboende trang til å forklare verden rundt seg, alltid hatt et nyttepersektiv tidligere tiders kjemikere kunne utvinne metaller og lage såpe begge deler til nytte for menneskeheten. I dag har kjemikeren andre utfordringer der bærekraftig utvikling kan stå som fellesnevner. En forståelse for sammenhengen mellom den teknologiske utviklingen og muligheten for å finne nye svar er essensiell i kjemifaget og bør gjenspeiles i skolefaget kjemi. Skolen trenger lærere som kan bidra til at elever undrer seg over og prøver å forklare kjemiske fenomener, og på den måten være med på å skape nysgjerrighet og forskertrang, og ikke minst begeistring for faget. Studiet Kjemi 1 ved UMB gir solid kjemifaglig kompetanse innenfor disse delene av kjemien: generell kjemi, uorganisk kjemi og organisk kjemi i tillegg til laboratoriekurs i de ulike emnene. Dette tilbudet blir gitt som del av det eksisterende fagtilbudet i kjemi. I tillegg gir programmet en innføring i skolekjemi, med vekt på kjemididaktikk og eksperimentelt arbeid knyttet til kjemi i skolen. Kjemi 1 er en del av et studietilbud Varig videreutdanning i kjemi, 60 studiepoeng som skal gi den kombinasjon av kjemifaglig og didaktisk kompetanse som samfunnet trenger i forbindelse med utvikling av kjemifaget i skolen. Studieprogrammet legger vekt på å legge til rette for at studentene skal oppdage kjemifagets egenart og kunne utnytte dette i sin undervisning av faget. UMBs Varig videreutdanning i kjemi, 60 studiepoeng danner grunnlag for opptak til videre studier på mastergradsnivå innen kjemi eller i fagdidaktikk i realfag ved UMB. Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 2

3 Målområder Formål Studiet skal bidra til å gi lærere en solid kompetanse innen kjerneemnene i kjemi og en fagdidaktisk kompetanse med vekt på å formidle de ulike sidene ved kjemifagets natur. I studiet skal studenten: Oppnå faglig kompetanse innen kjemiens kjerneområder. Forstå fagets arbeidsmåter, egenart og historie. Utvikle en fagdidaktisk kompetanse, spesielt med tanke på å formidle faget. Målgruppe Lærere i videregående skole ønsker å undervise i programfagene kjemi 1 og kjemi 2, bør ha hele emnegruppen i VV-Kjemi 1 og VV-Kjemi 2 Lærer som ønsker å heve sin kompetanse innen kjemifaget og som underviser i kjemidelen av naturfag i grunnskole og videregående skole, bør ha Organisering Studiet foregår gjennom hele skoleåret. Eksamen kommer i tillegg, se også vurderingsform beskrevet under hvert emne. Undervisningen foregår som 2 dagssamlinger pr. uke (torsdag og fradag) og med forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Studiet er supplert med nettbaserte kollokvier og veiledning. Studentene skal gjennomføre praksistimer i kjemi i skolen. Praksisopplæringen fordeles utover hele skoleåret og knytter studiet direkte til reelle undervisningssituasjoner i faget i skolen. Opptakskrav Kunnskaper i matematikk på nivå R1 fra videregående skole. Dette er minimumsnivå. Fagkompetanse innen kjerneområdene i kjemi omfatter disse kjemiemnene Kjemi 1 generell kjemi organisk kjemi uorganisk kjemi Kjemi 2 analytisk kjemi fysikalsk kjemi biokjemi Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 3

4 Arbeidsmåter og metodikk i kjemi Eksperimenter er en stor og viktig del av kjemifaget all kjemikunnskap bygger på eksperimentell erfaring. Det er derfor viktig at studentene utvikler en eksperimentell kompetanse som er rettet mot å observere og utforske kjemifaget læring og forståelse av kjemifaget gjennom eksperimenter i fagets kjerneområder. å arrangere og legge til rette for læring gjennom eksperimentering i skolefaget kjemi Fagdidaktisk kompetanse i kjemi Kjemifaget er preget av den hierarkiske oppbygningen av kunnskapen og de små detaljene som danner den store helheten. I studiet belyses: Kjemikunnskapens oppbygning knyttet til kjemifagets vitenskapshistorie Modeller og bruk av modeller for å vise fenomener på mikronivå. Kjemispråk, kjemibegreper og hva det uttrykker Molbegrepet, støkiometri og matematikk i kjemifaget. Makronivå mikronivå: å kunne veksle mellom disse nivåene i faget Bruk av IKT i kjemi Bruk av dataloggere, i datainnhentning og bearbeiding Digitale ressurser til bruk i undervisningen Eksperimenter I kjemi Demonstrasjoner, praktisk arbeid og eksperimenter, organisering og rammer, åpne vs lukkede forsøk; etablere sammenheng mellom erfaring og teori og gjennom muntlig og skriftlig aktivitet. Representasjonsformer spiller en viktig rolle både som faglige verktøy og som pedagogisk verktøy i elevenes læring og som modeller, eksperimenter og simuleringer Kjemi i media. Hvordan bringe inn dagsaktuelle temaer og problemstillinger i undervisningen? Disse er ofte knyttet til kontroverser og interessekonflikter i skjæringspunktet mellom fag, etikk og politikk. Kjemi i natur og samfunnet. Kjemi er viktig i alle sider av samfunnet og aktuelle temaer vil være knyttet opp mot kompetansemål i læreplanen. Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 4

5 Organisering av studiet Studiet er et deltidsstudium og innbefatter 30 studiepoeng fordelt over ett skoleår. Studiet inkluderer generell kjemi, organiske og uorganisk kjemi, skolekjemi og kjemididaktikk. Til de ulike delene av studiet vil det være knyttet obligatoriske laboratoriekurs. Studiet legger grunnlaget for neste års videre oppbygging av undervisningskompetanse i kjemi, der emnene analytisk og fysikalsk kjemi og biokjemi. Integrert i studiet er kjemididaktikk med praksisopplæring i kjemi i skolen. Ved UMB er det estimerte timetallet for 30 studiepoeng totalt 900 timer. Studiet er bygd opp av følgende emner: 1 Semester Navn St.p. H Generell kjemi (VU-KJM120) 10 Oppstart høsten 2010 i høstblokken før organisk kjemi. Generell kjemi fortsetter etter forelesninger i organisk kjemi er ferdig og avsluttes før uorganisk kjemi starter opp To dager per uke Organisk kjemi (VU-KJM110) 10 Oppstart høsten 2010 sist i høstparallellen. To dager per uke V Uorganisk kjemi (VU-KJM120) 10 Vårparallell 2011 To dager per uke H + V Praksisopplæring I skole 5 undervisningsøkter i løpet av skoleåret 2010/11 I alle emnene over inngår kjemididaktikk og kjemi knyttet til skole og undervisning 1 Studieåret på UMB er inndelt i augustblokk, høstparallell, januarblokk, vårparallell og juniblokk. Opplysning finner du på side 8 i studiehåndboka som du kan laste ned her: Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 5

6 Emnene som inngår ved varig videreutdanning av kjemi 30 studiepoeng, VV- Kjemi 1. Generell kjemi VU-KJM100 (10 studiepoeng) () Organisk kjemi VU-KJM110 (10 studiepoeng) () Uorganisk kjemi VU-KJM100 (10 studiepoeng) ( ) Generell kjemididaktikk integrert i studiet (tilsvarer 2,5 studiepoeng) Innhold: Disse emnen inngår i fagdidaktikk kjemi: Kjemi i norsk skole, læreplanen i naturfag, Kjemi 1 og Kjemi 2 Kjemihistorie og kjemi i samfunnet Kjemi på mange nivåer makronivå, mikronivå og representasjonsformer Eksperimenters utforming og plass i undervisningen Skriving i kjemi rapportens plass i faget Misoppfatninger Vurdering av elevers kunnskaper I kjemididaktikk blir det lagt vekt på didaktisk refleksjon omkring alle sider ved undervisning av faget. Utforskende arbeidsformer er både sentrale verktøy i faget og utgjør ulike grader av hverdagsrealisme og abstraksjon. Kjemi er både produkt (en samling av etablert kunnskap i form at teorier, modeller og begreper), prosess og virksomhet i samfunnet. Disse dimensjonene ved faget blir konkretisert når kjemi inngår i problemstillinger hentet fra hvedagslivet. Bruk av media gir en mulighet til å aktualisere og problematisere faget og ta opp spørsmål som er interessante for elevene. Emnet vil ta opp konkrete måter å gjøre dette på. Arbeidsformer: Emnet er en integrert del av hele studiet. I tillegg inkluderer emnet praksis i en kjemiklasse. Til sentrale deler av kjemifaget må studentene observere og prøve ut hvordan kjemifaget blir lagt til rette for læring i skolen, i tråd med læreplanene, sentrale læremiddel og skolens rammer. Studentene skal legge ut 5 praksisrapporter á 1 til 3 sider bestående av observasjoner eller skisser av gjennomførte undervisningsopplegg med tilhørende refleksjoner over undervisning og læringsprosesser i timen. De 5 rapportene skal fortløpende legges ut i læringsplattformen. Praksisrapportene er en obligatorisk aktivitet der alle rapportene må være godkjent før avslutning av studiet. Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 6

7 Vurdering. Underveisvurderingen skjer gjennom praksisrapportene og andre innleveringer av didaktisk karakter. Slike innleveringer danner grunnlag for mappen som danner grunnlaget for sluttvurderingen, i denne mappen skal det være tre praksisrpporter og to andre innleveringer av didaktisk karakter. Vurderingen på mappen er Bestått / Ikke beståttt. Litteratur: Kjemidiaktikk: Vivi Ringnes og Merete Hannisdal (2006) Kjemi fagdidaktikk, Kjemi i skolen, Høgskoleforlaget En utfyllende litteraturliste vil foreligge ved studiestart. Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 1 7