Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Transkript

1 Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

2 Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

3 Utviklet ved Lawrence Hall of Science Forskningsbasert Utforskning og GRF Mange økter i hvert tema Fordypning og progresjon Oversatt og tilpasset norske forhold Nettressurser Tilgjengelig for lærere på kurs

4 Hovedprinsipper 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Læringsforløp over flere uker gir robust læring

5 Hovedprinsipper Ivaretar at elever lærer på forskjellige måter 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Læringsforløp over flere uker gir robust læring

6 Hovedprinsipper 1. Systematisk variasjon av måter utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Ivaretar at elever lærer Elevene på møter forskjellige de samme måter ordene gjentatte ganger i ulike sammenhenger og på ulike Læringsforløp over flere uker gir robust læring

7 Hovedprinsipper Tydelige mål og oppgaver, eksplisitt på begreper og koblinger mellom begreper, formål med lesestrategier, skriveoppgaver etc. 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Læringsforløp over flere uker gir robust læring

8 Hovedprinsipper 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Ikke bare praktisk, jobber MYE med tekster, mange kilder Verken forskere eller elever kan bare «gjøre», de må også kunne lese, skrive og diskutere Læringsforløp over flere uker gir robust læring Synergieffekt! Elevene lærer naturfag bedre OG blir flinkere i lesing, skriving og muntlige aktiviteter

9 Lærerveiledning på nett Oversatt og tilpasset norske forhold basert på Naturfagsenterets klasseromsforskning Elevbøker Utstyrsbokser

10 Si det!

11 Tenk-par-del Hva kjennetegner kjemiske reaksjoner? Tenk i 1 minutt Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum

12 Les det! Skriv det!

13 Bøker i ulike sjangre

14 Før lesing Aktiver forkunnskap Skape engasjement for lesing

15 Sammendrag Kjemiske forandringer overalt Alt er lagd av kjemiske stoffer Kjemiske reaksjoner Stoffer endrer seg - nye stoffer - nye egenskaper. 12 kjente kjemiske forandringer Identifisere kjennetegn endring i smak, farge, temperatur eller produksjon av gass, lys eller elektrisitet Naturfaglig informasjon kobles til hverdagslige eks.

16 Etter lesing Har du forandret mening om noen av påstandene etter å ha lest boka?

17 Etter lesing X X X X

18 Begreper i Kjemiske endringer FAGSPESIFIKKE BEGREP FORSKERSPIREBEGREP atom egenskap kjemisk reaksjon molekyl produkt rent stoff stoff utgangsstoff Fokus på et lite utvalg nøkkelbegreper og sammenhengen mellom dem bevis data forklaring forskningsmiljø forsøk hypotese kommunisere kreativ observere påstand

19 Begrepsvegg Bevis på en kjemisk reaksjon Temperaturendring Fargeendring Gassdannelse Lager lys Naturfagsord Hverdagsord Egenskap Stoff Observere Lukt, smak, lyd, ser ut, føles, hard, myk Ingredienser, materiale, det alle ting består av Se, lukte, smake, føle, høre

20 Begrepsvegg Nøkkelsetninger Hva skjer i en kjemisk reaksjon? Vi kan observere bevis for at det har skjedd en kjemisk reaksjon. Ved en kjemisk reaksjon dannes det nye stoffer som har andre egenskaper enn utgangsstoffene. Hva består rene stoffer av? Alle molekylene i et rent stoff er de samme de samme atomene er satt sammen på samme måte. Hva skjer med atomer og molekyler i en kjemisk reaksjon? I en kjemisk reaksjon binder atomene i utgangsstoffene seg sammen på andre måter og danner produkter. Hvordan undersøker forskere kjemiske reaksjoner? Forskere stiller alltid spørsmål. Forskere lager hypoteser som de bruker til å planlegge undersøkelser som kan svare på spørsmålene de har. Forskere planlegger undersøkelser for å prøve å finne svar på sine spørsmål. Forskere utfører forsøk for å se hva som skjer når de bare endrer på en ting av gangen. Forskere bruker forklaringer når de forteller om resultater fra sine undersøkelser. Forskere kommuniserer med andre forskere om sine spørsmål, fremgangsmåter, data og forklaringer.

21 Gjør det!

22 Hva skjer når vi blander natron, kalsiumklorid, fenolrødt og vann?

23 Observasjon Fint hvitt pulver Hvitt, grovkornet Rød væske Elevene observerer utgangsstoffene før eksperimentet

24 Gjør det! Utstyr: lynlåspose, målesylinder Fast stoff: natron, kalsiumklorid Løsning: fenolrødtløsning (fenolrødt og vann) Fremgangsmåte 1. Hell natron (5 ml) i posen 2. Hell kalsiumklorid (10 ml) i posen 3. Bland. Klem ut luft av posen og lukk den halvveis 4. Mål opp 10 ml fenolrødt i målesylinderen VENT!

25 Observer! Nå skal vi observere hva som skjer videre Hell i fenolrødt, lukk raskt og observer Skjedde det en kjemisk reaksjon? Hvilke bevis observerte dere for at det skjedde en kjemisk reaksjon? VGG, varmt gult - gass

26 Forske videre på hvordan VGG virker

27 Avgrense spørsmål Hva liker elevene på skolen vår å gjøre i fritiden? Hva liker elevene på skolen vår å gjøre etter skoletid? Hva liker elevene på skolen vår å gjøre i skolegården? Hva liker elevene på skolen vår å gjøre i helgene? Hva liker 5.klassingene på skolen å gjøre i skolegården?

28 Avgrense spørsmål Hvordan virker VGG-reaksjonen? Hvorfor blir stoffene varme? Hvorfor blir stoffene gule? Hvorfor dannes det gass? Blir stoffene gule hvis vi ikke tar med fenolrødt?

29 Stoffene ble gule og det boblet i posen. Det ble varmt. Det boblet i posen og ble varmt, men stoffene endret ikke farge.

30 Skriv det!

31 Instruksjonstekster Instruksjonstekster Tradisjonell naturfag Grundig Følger instruksjoner innføring gir når de kunnskaper gjør eksperimenter om, og fra ferdigheter eller læreboka? lager noe i å skrive instruksjoner. Lite fokus på Investerer instruksjonstekster? i framtida! Del av begynnelsen Skrive instruksjoner når de grunnmuren jobber med åpne elevene forsøk? skal nummererte bygge sin trinn naturfagkompetanse på En instruksjon Forteller hvordan man gjør Har en tittel Har en utstyrsliste i Har en fremgangsmåte med Har med mengder og detaljer «Gjøreord» Forskerføtter Mål: Lære om instruksjonstekster og betydningen de har i forskning Eksempler på mange typer instruksjonstekster Hva kjennetegner disse? Liste over kjennetegn på instruksjonstekster Sammenligne god og dårlig instruksjonstekst hva er forskjellig? Skrive egne instruksjoner Følge egne instruksjoner

32 Sjangerkunnskap gjør elevene i stand til å skrive egne tekster i sjangeren foreta kritisk vurdering av tekster i sjangeren gi tilbakemelding på andres tekster i sjangeren Sjangerkjennetegn er konkrete og kan brukes av lærer i underveisvurdering

33 Kjemiske endringer

34 2.2 Lag spørsmål til undersøkelse

35 2.2 Lag spørsmål til undersøkelse Amina og Peter ønsket å velge ett spørsmål de kunne undersøke. De tenkte på det første spørsmålet: Hva er gjær? Det spørsmålet virket ikke så lett å undersøke. De bestemte at de kunne finne svaret på det i en bok senere. Og de visste at hvorfor-spørsmål er vanskelige å undersøke. Begge likte spørsmålet om å lage gass raskere. Så de bestemte seg for å undersøke dette spørsmålet: Kan vi lage gass raskere hvis vi bruker varmt vann?

36 Lag spørsmål til videre undersøkelse av VGG knyttet til: Hvorfor blir stoffene varme? Hvorfor blir stoffene gule? Hvorfor dannes det gass? Blir stoffene gule hvis vi ikke tar med fenolrødt?

37 Om gassutvikling, fargeendring eller temperaturendring? Hvorfor 3? Fordi man skal diskutere hvilket som er best. Diskusjon fører til refleksjon og læring. Lag tre forslag til forskningsspørsmål. Hjelpespørsmål for å finne et gjennomførbart forskningsspørsmål. Grupper på 2-4, gjennomfører denne aktiviteten

38 Hjelpemidler s

39 Kjemiske endringer Film

40 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter enhet Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter enhet Kursdag I Utforske kjemiske endringer Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep Oppsummering Kursdag II Partikkelmodellen Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Fortsetter å utveksle erfaringer, dele ideer og inspirasjon Lærer MYE av hverandre Kursdag III Spenning med strøm Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Nettverksmøter Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Gjennomfører en hel Forskerføtterenhet i egen klasse Følge lærerveiledning Samme tema for alle kursdeltagere Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste Kurs i nærheten av der du bor? Sjekk forskerføtter.no semester