Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Transkript

1 Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: Felefaks: Internett: E-post: Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport Tittel: Registrering av algeforekomst i strand- og sublittoral sone ved oppdrettslokaliteten Fjordprakken Forfatter: Rune Haugen Oppdragsgiver: Salmar Farming AS Oppdragsgiver ref: Salmar Farming AS Dato: Felt dato Antall sider: 29 Prosjektleder: Rune Haugen Marin biolog Godkjent av: Arild Kjerstad Oppdrag og sammendrag Overvåkning av mengde og type makro alger i strand- og sublittoral sone. To prøvestasjoner ble valgt, som begge kan være påvirket av evt. eutrofiering fra oppdrettsvirksomheten. For hver prøvestasjon ble det gjort en totalvurdering av littoralsonen, samt grundigere undersøkelser på avgrenset område i hhv sublittoral sone, nedre, midtre og øvre littoral sone. Registreringene ble gjennomført med tre metoder. 1. Filming av sjøsone (fra ca. 20 m dyp) og opptil fjæresone (nedre littoral sone). 2. Filming av strandsone (fjære og sprøyt sone), inkl. nedre, midtre og øvre littoral sone. 3. Rute analyse, en rute for hver sone (nedre, midtre og øvre littoral). Sammenligning med tidligere undersøkelser: Littoral- og Sublittoral sone: Det er ikke gjennomført strandsone eller undervannsfilming tidligere med dette formålet. En har da ikke noe å sammenligne mot. Algeflora på de to undersøkte lokalitetene er normal, med unntak av at kråkeboller hadde spist det meste av algene fra ca. 10 m og dypere på nærstasjonen. Ikke merkbare forskjeller på andre forhold. INNHOLDSFORTEGNELSE A Forside B Innledning C Materiale og metodikk D Resultater E Produksjon på Matfiskanlegget F Oppsummering/diskusjon G Vedlegg 1

2 Innledning Rapporten omhandler resultatene fra en strandsoneundersøkelse med fokus på algeforekomst ved oppdrettslokaliteten Fjordprakken, Smøla kommune. Undersøkelsen er gjort etter oppdrag fra Salmar Farming AS. Havbrukstjenesten AS har utført feltarbeidet og skrevet rapport. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å kartlegge algemengde og arter på to steder i områdene rundt oppdrettsanlegget som blir etablert i 2014, et like ved og ett et stykke i fra. Med resipient menes her et strandsoneområde, nærmere bestemt sprøyt og fjæresone, samt sublittoral sone (sjøsone). Det er valgt ut to områder. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene ved at det foretas en dokumentering og beskrivelse av type og mengde alger som finnes på resipienten og etter hvert avdekke eventuelle forandringer over tid. Forholdene på de to resipientene beskrives ut fra en kort, generell beskrivelse, av resipienten og en mer detaljert beskrivelse av avgrensede områder (50cm x 50cm) i nedre, midtre og øvre littoral- sone. I tillegg er det gjort undervanns filming under vann fra ca. 30m under vann og opp til overflate. Hvert av disse områdene er blitt fotografert, filmet og vurdert for senere sammenligninger. Materiale og metodikk Undersøkelsesområdet og strømretninger Strømretning; Hovedstrømmen er tidevannspåvirket og går øst-vest, med hovedretning mot øst. Undersøkelsesområdene ligger rett sørvest for der hvor anlegget skal ligge, og et godt stykke i fra i nordøst for anlegget som vist på kartet (prøvepunkt nærsone og fjernsone). Fig 1. Prøvestasjon nr 1 og prøvestasjon 2 er merket på kartet. Koordinater for prøvested: Prøve sted nr 1, nærsone: 63 o N 07 o Ø Prøve sted nr 2, fjernsone: 63 o N 07 o Ø 2

3 Innsamling, opparbeiding og metoder På begge prøvetakingsstedene valgte vi samme metodikk for datafangst; 1. Sjøsone (sublittoral sone) ble filmet fra ca. 18 m dyp. Fulgte sjøbunnen med nedsenket kamera fra båt og kjørte inn til vi nådde overgang sjø- fjæresone. Det ble filmet to overlappende transekt, for bedre dokumentasjon. 2. Strandsone filming; Det ble filmet i ca. 1 m høyde fra nedre littoral til øvre littoral, langs transekt lagt mellom to fastpunkt boret i berget. 3. Ruteanalyse; Videre ble det tatt bilder av tre avgrensede områder i hhv nedre, midtre og øvre littoralsone, langs samme transekt som ble «filmet» (pkt. 2). Til dette benyttet vi en ramme (50cm x 50cm), oppdelt i 25 like store ruter. For hver rute ble det gjort en vurdering av hvor mange prosent av området som var dekket av alger (tang). Vi beregnet dekning av hver rute slik tang og tare lå på stedet, dvs. vi flyttet ikke på noe tang eller tare. Arts- bestemming ble utført på makroalgenivå, og epifytter ble ikke kartlagt. Det var hele tiden fokus på at det ikke skulle gjøres noen inngrep i områdene. Derfor ble ingen alger fjernet. Det ble heller ikke flyttet på noen steiner. Resultater Resultatene er basert på de funn som ble gjort på prøvestasjonene og senere vurdering av bilder. Lokalitet 1 (sørvest for anlegget) Lokalitet 1, ligger i sørvest, like ved der anlegget skal ligge. Lokaliteten er antatt mest påvirket av oppdrettsvirksomheten. Mye av området her bestod av relativt bratte svaberg, og slik var også terrenget der undersøkelsen ble gjennomført. 1.1 Sublittoral sone; Filming i sublittoralen ble gjennomført litt øst for strandsonekartlegginga i littoralsonen. Det ble filmet to traseer fra omtrent 18 m dyp. Vegetasjonen startet spredt på rundt m, og var noenlunde heldekkende fra omtrent 8 m, men fortsatt preget av beiting helt opp til ca. 5 m dyp. Se Profilkart 1 og 2, over filmet område. Det ble filmet helt opp til toppen av undervannsskjæret, på ca. 2 m dyp. Bunnen var kuppert skrånende og bestod av fjell. Kråkeboller hadde beitet ned nesten all algevegetasjon opp til 12-13m. Fra dette dypet og opp var det sukkertare som dominerte vegetasjonen opp til 5-6 m dyp. Rundt 7-10 m var det mye av en skorpeformet kalkalge (rødalge), muligens slettrugl. Rundt 5-6 m overtar stortare dominansen og den er sterkt dominerende helt til toppen av undervannsskjæret. 3

4 Profilkart 1. Kart over filmet område i sublittoral sone på Lokalitet 1. Tur 1. Ved stasjon 1, nærsone ble det gjennomført ruteanalyse. Profilkart 2. Kart over filmet område i sublittoral sone på Lokalitet 1. Tur 2. 4

5 Undervannsbilde 1. ca. 12 m dyp. Berg med kråkeboller med små rester av sukkertare Undervannsbilde 2. ca. 9 m dyp Utklipt fra film, skorpeformet kalkalge (rødalge), muligens slettrugl Undervannsbilde 3. ca. 5m dyp Utklipt fra film, viser brunalger, stortare med en skorpeformet kalkalge (rødalge) på berget, samt kråkeboller. Undervannsbilde 4. ca. 2 m dyp Utklipt fra film, viser stortare 2. Strandsone, filming Det ble filmet fra nedre til øvre littoral. Da terrenget var relativt bratt var det en kort strekning på bare 6-7 m fra nedre til øvre littoral. Helt nederst var berget nesten dekt av alger, i hovedsak sagtang, men også noe søl og vorterugl. Tettheten av alger avtok rakt og i midtre littoral var omtrent % dekt av alger, i hovedsak blæretang, men også her en del søl. Store deler av det nakne berget var dekt av rur, og rurdekket fortsatt over i øvre littoral hvor det var ca. 10 % algedekke av sauetang. Her var det nakne berget dekt av marebek (se for øvrig Ruteanalyse for detaljer, samt Oversiktsbilde 1). 5

6 1.2 Ruteanalyse Prøvetakingsområde Oversikt over prøvested for øvre littoral, med festepkt; bolt i fjellet. Oversiktsbilde 1. av resipienten. Prøveområdene ble lagt vertikalt i nedre, midtre og øvre del av denne traséen. 6

7 Nedre littoralsone Rammens øvre venstre hjørne er 6,80 m fra fast pkt. i øvre sprøyt sone. Som det fremkommer av bildene dekkes ruten av rundt 90 % makroalger, der sagtang dominerte sterkt med et dekke på omtrent 60 %. I øvre del av ruten fant vi en del vorterugl og søl, samt litt blæretang, og små mengder av ub. grønnalge Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant er 6,80 m. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 7

8 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: Sagtang og noe vorterugl og søl, samt litt blæretang øverst 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: Sagtang og vorterugl og søl, samt litt blæretang, og små mengder av ub. grønnalge 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: Sagtang og litt søl 8

9 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: Sagtang og litt søl 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres totalt av sagtang 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres totalt av sagtang 9

10 Midtre littoralsone: Midtre littoral sone er 4,39 meter fra fastpunkt målt i rammens øvre venstre hjørne. Dominerende alge er blæreløs blæretang som dekket rundt 40 % av prøvetakings- området, videre dekket søl 7-8 %. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant er 4,39 m. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 10

11 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: Blæretang 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: Blæretang 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang og søl 11

12 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: Noe blæretang og litt søl 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres av blæretang 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres av: blæretang 12

13 Øvre littoralsone Ruteanalysen ble lagt 1,15 m fra fastpkt. i øvre littoral. Prøveruten bestod av mye nakent berg med marebek, av makroalger fant vi sauetang som dekket omtrent 10 % av berget innen prøvetakingsruten. Prøveruten i øvre littoral ble lagt 1,15 m fra fastpunkt. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 13

14 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og litt sauetang. 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og litt sauetang. 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og en del sauetang. 14

15 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og noe sauetang. 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og en del sauetang. 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres av: Nakent berg med marebek, og noe sauetang. 15

16 Lokalitet 2 (nord øst for anlegget) 2.1 Sublittoral sone; Det ble filmet fra omtrent 13 m dyp. Her var det sandbunn med spredt forekomst av ub. brunalge og sukkertare. Fra omtrent 11 m blir algedekket heldekkende, først av bare sukketare, etter hvert en blanding av sukkertare og stortare fra ca. 9 m. Fra omtrent 7 m tar stortare helt over dominansen og dominerer til ca. 2-3m dyp der fingertare overtar. Hele veien fra ca. 2 m dyp og ned er det relativt mye rødlo på fingerog stortaren. Profilkart 3. Kart over filmet område i sublittoral sone på Lokalitet 2. Tur 1 Profilkart 4. Kart over filmet område i sublittoral sone på Lokalitet 2. Tur 2. 16

17 Undervannsbilde 5. ca. 13m dyp Utklipt fra film, sandbunn med sukkertare og ub. brunalge Undervannsbilde 6. ca. 11 m dyp Utklipt fra film, et teppe av sukkertare Undervannsbilde 7. ca. 6 m dyp Utklipt fra film, viser stortare med rødlo Undervannsbilde 8. ca. 3 m dypt. Utklipt fra film viserfingertare (muligens stortare) med rødlo. 2.2 Strandsone, filming Her ble det totalt filmet ca. 6-8 m, fra nedre littoral og opp i øvre littoral. Nedre littoral var helt dekt av sagtang, likeledes var det meste av midtre littoral dekt av brunalger, nemlig blæretang. Øvre del av midtre littoral og øvre littoral hadde sparsomt brunalgedekke av sauetang. Det var mye marebek på det nakne berget i øvre littoral. 17

18 2.3 Ruteanalyse Prøvetakingsområde Oversiktsbilde fra øvre littoral og nedover Oversiktsbilde 2. av resipienten. Prøveområdene ble lagt vertikalt i nedre, midtre og øvre del av denne traséen. 18

19 Nedre littoralsone Rammens øvre venstre hjørne er omtrent 4,25 m fra fast pkt. i øvre sprøyt sone. I prøveruten var berget helt dekt av sagtang. Avstand fra festepunkt til hjørne av steinen er 4,25 m. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 19

20 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: sagtang 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: sagtang 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: sagtang 20

21 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: sagtang 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres av: sagtang 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres av: sagtang 21

22 Midtre littoralsone: Ruteanalyse, 2,55 meter fra fast punkt. Ruten er dominert av blæretang (blæreløst), som dekker rundt % av ruten, ingen andre makrolager ble registrert i prøveruten. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten. 22

23 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: Noe blæretang 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang 23

24 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres av: noe blæretang 24

25 Øvre littoralsone Ruteanalysen 0,40 m fra fast punkt til rammens øvre venstre hjørne. Berggrunnen er omtrent % dekt av sauetang og litt spiraltang (3-5 %), og det nakne berget var i hovedsak dekt av marebek. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 25

26 1. Øvre venstre kvadrantdel Domineres av: Sauetang 2. Øvre høyre kvadrantdel Domineres av: Mye sauetang og litt spiraltang 3. Midtre venstre kvadrantdel Domineres av: Sauetang 26

27 4. Midtre høyre kvadrantdel Domineres av: Sauetang 5. Nedre venstre kvadrantdel Domineres av: Sauetang 6. Nedre høyre kvadrantdel Domineres av: Sauetang 27

28 Produksjon på matfisk anlegget Fjordprakken. Fjordprakken er en ny lokalitet og vil bli tatt i bruk våren Dermed har det ikke blitt brukt noe fôr på denne lokaliteten. Undersøkelsen blir dermed en null undersøkelsen som viser forholdne før en startet med oppdrett på Fjordprakken. Oppsummering / diskusjon. Undersøkelsen høsten Sublittoral sone: Relativt lik algedekke og artsdominas mellom de to lokalitetene. Ved begge var det en dominans av sukkertare opp til 5-7 m dyp. Ved nærstasjonen var all vegetasjon beitet av kråkeboller dypere en m, og vegetasjonen her bar preg av beiting opp til 5 6 m dyp. Rundt 7-10 m var det mye av en skorpeformet kalkalge (rødalge), muligens slettrugl på nærstasjonen. Ved begge stedene overtar stortare artsdominansen ved 6-7m dyp og opp. Ved fjernstasjonen overtar fingertare dominansen de øverste 2-3m. Taren på fjernstasjonen hadde til dels mye rødlo mellom 2-3 m dyp og ned til omtrent 8-9 m dyp. Ved nærstasjonen ble det ikke filmet grunnere enn 2 m, da vi filmet opp til toppen av et undervannsskjær. Littoralsone: Ved begge stasjonene var terrenget forholdvis skrått hellende og det var mindre enn 10 m fra øvre littoral til nedre littoral på begge stedene. I nedre littoral dominerte sagtang (100 % dekke) totalt ved fjernstasjonen, mens ved nærstajonen var det 60 % sagtang, samt noe vorterugl og søl, og litt blæretang og en ub. grønnalge. Totalt sett moderat likhet mellom de to stedene. I midtre littoral var likheten stor mellom de to stasjonene, med ca. 40 % dekke av blæreløst blæretang på begge stedene. På nærstasjonen var det og noe søl, ca. 7-8 % av ruten. I øvre littoral var det en del forskjeller mellom de to stasjonene. Disse forskjellene er naturlige, bl.a. er nærstasjonen mer eksponert enn fjernstasjonen og algedekket blir gjerne preget av dette. Ved nærstasjonen dekket sauetang omtrent 10 % av berget innen prøvetakingsruten, mens ved fjernstasjonen var det mye mer sauetang (60-70 % dekt) og litt spiraltang (3-5 %). På begge stasjonene var det nakne berget var i hovedsak dekt av marebek. Forholdsvis stor grad av likhet totalt sett av algedekke og artene som dominerer mellom de to stasjonene. Forskjellene er naturlige, og bl.a. er nærstasjonen en del mer eksponert enn fjernstasjonen og dette medfører sannsynligvis forskjeller i algeflora. Det var ikke noe sleipt belegg av blågrønnalger/mikroalger eller lukt som gav inntrykk på at det var dårlige forhold/ eksponert for næringssalter. 28

29 Sammenligning med tidligere undersøkelser: Ingen undersøkelser er gjort tidligere. Denne undersøkelsen viser ingen unormale forhold, eventuelle endringer over tid vil fremtidige undersøkelser kunne dokumentere. Det er trolig ingen forstyrrelser/unormale forhold i algeflora i hverken littoral- eller sublittoral sone, spesielt siden det ikke har foregått noen oppdrettsaktivitet eller annen aktivitet som kan ha påvirket algefloraen. Cajon de Maipo Rune Haugen Prøvetaker/Marin biolog Havbrukstjenesten AS Arild Kjerstad Kvalitetsleder Havbrukstjenesten AS Vedlegg nr 1: Filnavn på filmopptak fra Sublittoral sone og Litturalsone ved prøvestasjon nr 1 og 2. Filmene kan sendes på USB stikk til dem som har behov for dokumentasjonen. 29