I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.
|
|
- Stine Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fjæra-ekskursjon ( ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende faktorene i naturen, som for eksempel krabber og fjæremakk, fører til ulike soneringer av planter og dyr i fjæra. I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. En annen oppgave var at i skulle arbeide selvstendig i små grupper, og observere, bestemme planter og dyr, notere og kommunisere. Ekskursjonen foregikk i Stornes-fjæra, en plass som er meget godt egnet for den type forskning som vi skulle drive på med, ettersom den har et variert utseende, med flere fjæretyper. Stornes ligger ut mot Storvik, ca. 20 km ifra Storslett. Fjæra var delt inn i fire stasjoner, det vi på hver stasjon skulle gjøre forskjellige målinger og undersøkelser av fjæra på det området. Vi dro ut til Stornesfjæra en dag i september, nærmere bestemt fredag den 17. Vi i denne sammenhengen er min klasse, nemlig 1b, sammen med 1a. Vi hadde gruet oss til denne ekskursjonen i ganske lang tid, fordi vi hadde hørt om hvor kjedelig det skulle være, og det virket jo også ganske faretruende at vi i etterkant skulle skrive DEN lange rapporten om dette. Og vi tenkte som så at: hvordan i all verden er det mulig å skrive sider om livet i fjæra??? Vel. Vi dro i hvert fall ut dit med utstyret pakket og klart. Været denne dagen var ikke noe særlig, det var overskyet, og utrykk for regn. Dessuten var det ganske kjølig. Med ander ord, så var det ikke det helt gode utgangspunktet. Men til tross for dette, så trasket vi ned i fjæra, fikk de instruksene vi trengte, og fordelte oss på de stasjonene vi skulle begynne på. Min gruppe besto foruten meg selv av: Tor-Ivar, Line, Gunnhild, Silje og Ole. Vi ble å arbeide sammen med en gruppe fra 1a, og dette var positivt, siden vi da kunne samarbeide litt. Men før jeg går inn på stasjonene, så skal jeg skrive litt om livet i fjæra, om bakgrunnen for ekskursjonen: Fjæra-ekskursjon 1
2 Når vi snakker om fjæra, hva er det egentlig vi da snakker om? Jo det vi mener med fjæra er den del av stranda som ligger mellom øvre og nedre vannstand, dvs. den del av stranda som påvirkes direkte av flo og fjære. Betegnelsen fjæra kan egentlig begrenses til de deler av stranda som er oversvømt under normal flo og fjære. Viktige miljøfaktorer i fjæra På stranda vokser bare planter som kan tåle sterk konsentrasjon av salt i jorda. Dette grunnes at vannet som er nede i jorda inneholder store mengder oppløst salt, og spesielt nede i fjæra, der forholdene vil bli enda mer ekstreme. Der dominerer algene fullstendig. Algene har nemlig ikke vanlige røtter som andre planter. Nei, de har en slags festeorganer som holder planten fast på underlaget, og røtter er da unødvendig. Dette er en av tilpasningene for livet i fjæra. I fjæra vil vi bare finne arter som tåler uttørking, fordi fjæra blir tørrlagt to ganger i døgnet. Øverst i fjæra finner vi arter som klarer seg dersom tørrleggingen er kortvarig. Dette er en grunn til at vi får klare soner av forskjellige algearter i fjæra. Når det gjelder dyr, så er soneringen sånn at mange dyr som trenger vann for å overleve klarer seg under store tangklaser inntil neste flosjø kommer, fordi der er det tilstrekkelig med vann. Derfor er soneringen av snegler og andre dyr mindre markert enn for algene. Eksempler på slike dyr er tangsprell, og tangloppe, også kalt sjirra på dialekt. Tangsprell kan overleve i fjæra, under stein, når det er fjære. I steinfjæra er det relativt klare soner der visse planter og dyr dominerer. Brunalgene viser klar sonering. På enkelte steder kan berg ha et svart, glatt belte av marebek, en salttålende lavart, der sjøsprøyten står på ovenfor flomålet. Høyt oppe i fjæra finner vi spiss strandsnegl. De pleier å krype opp over flomålet og kan oppholde seg der i flere dager i slengen. Omkring flomålet finner vi den tangsorten som er mest motstandsdyktig mot tørke, sauetang. Fjæra-ekskursjon 2
3 Stasjon 1: Utstyrsliste for stasjon 1:? Store dramsglass til vannprøver? Syltetøyglass og plastbeholdere til innsamling av dyr? Termometer? Vindmåler? Spade? Sikt? Saltholdighetsmåler/ledningsevnemåler Stasjon 1 er en sand/mudderfjære inne i vika. Sandfjære er steder der havbunnen i hovedsak består av sand, og sanden enten er lagt opp av havet, eller kan være tilført av elver. Sandfjære er også hele tiden i forandring ved at sandkorn bytter plass. Kjennetegnene for mudderfjære er at de funnes i lune viker med lite eksponering for vind og strøm. Den består av organiske avsetninger sjøen har tatt med seg i rolige viker o.l. Det er sjelden store tang- og tarearter. I tillegg til disse strandtypene, så har vi klippestrand (bratte, nesten loddrette bergvegger), svaberg (berg som ikke er så bratte som klippestrand), blokkstrand (strand med mange store steinblokker) og steinstrand, som er en strand med mange stein. Stasjonen bar preg av mye leire, og mange fjæremakk ekskrement (se bilde) Fjæra-ekskursjon 3
4 Øverst i fjæra var det et belte av tarmgrønske (grønnalge), og det var spredte forekomster av brunalger. Grønnalger trives når den for tilsig av kloakk, og det er en del forurensning fra kloakk på denne stasjonen, derfor vokser den såpass godt her. Ellers var det lite brunalger å se på denne stasjonen. Grunnen til dette kan være at det var kloakktilsig til dette området, og derfor var det grønnalger som dominerte tanglivet på denne stasjonen. Det er vanligvis enkelt og se symptomer på kloakkforurensing i fjæra, siden grønnalger ofte vokser frodig på kloakkforurensede fjæreområder. Spesielt vanlig er tarmgrønske i slike områder. Det er vanskelig for bunnalger å finne feste i, og mengden av bunnalger var deretter, på denne stasjonen. Fjæremakk Dyrelivet på stasjon 1 er preget av fjæremakk i stor grad, med en forekomst på ca 30 pr m². Fjæremakk legger fra seg en sandkrusedull når den graver seg ned. Undersøkelsene våre viste at makken brukte 1 min og 40 sek, på å grave seg ned, grunnen til at makken graver seg ned i sanden for å beskytte seg mot andre dyr som skal spise dem, og også for at de ikke skal bli tatt av sjøen. Vi lette etter fjæremakken i krusedullene, ved at vi tok en spade, og grov etter makken, men vi fant bare små, tynne eksemplarer av makken. Det var vi litt skuffet over, siden vi vet at fjæremakken kan bli ganske mye større, i hvertfall oppmot 30 cm, og vi hadde håpet at vi skulle finne gode eksemplarer av makken. I forbindelse med denne gravingen etter fjæremakken, er det verdt og nevne at når vi grov litt lengre ned, fant vi leire. Fjæremakken lever av dyre- og planterester fra sand den spiser. Av utseende har den en gråbrun farge. Den forreste delen er oppsvulmet, midtre delen har buskformete røde gjeller og bakre del er glatt. Og som nevnt, så avsetter den karakteristiske sandhauger. Dyrene på denne stasjonen var stort sett dyr som graver seg ned, eller gjemmer seg under stein o.l. (les: fjæremakk, tangloppe) Fjæra-ekskursjon 4
5 I tillegg til fjæremakken fant vi også noen forskjellige typer skjell: butt sandskjell, blåskjell samt rur, glassmanet og tangloppe. Målinger gjort på stasjon 1 ph i havet 7 Vind 2 m/s Temperatur sjø 10,1 C Temperatur luft 11 C Ledningsevne 50,6 Ellers for stasjonen kan det nevnes at stasjonen er ganske utsatt for strøm. Stasjon 2: Utstyrsliste for stasjon 2:? Plastbakker? Et stort glass/plastbeholder? Pinsetter? Bestemmelsesduker og litteratur om dyr. Stasjon 2 er steinbotn på innersida av holmen. Ytterste del er fast berg. Det er et såkalt hardbunnsamfunn. Stasjonen lå på den samme stranda som stasjon 1, men likevel er det ganske mye annerledes på denne stasjonen, bl.a. så er det brattere her, og mye mer brunalger. Dessuten er denne stasjonen mer utsatt for strøm og bølger. Det var mange tangsorter å finne på denne stasjonen; Øverst var det sauetang. Fjæra-ekskursjon 5
6 Deretter kom:? Blæretang? Fingertang? Gaffeltang? Kaurtang? Sukkertare? Sagtang Dyrelivet på denne stasjonen var relativt rikt og variert. Vi lette under steiner og under tangen, og vi fant en god del dyr. Dyr vi fant var blåskjell, strandmakk, brenn- og glassmaneter, tanglopper, tanglus, snegler, kråkeboller, rur, fjæremakk og tangsprell (dvs, vi fant ikke tangsprell, men noen andre hadde visstnok funnet det, så jeg tar det med) Lenger ut mot neset var det mer blåskjell fordi der er det litt mer strø, og blåskjell og muslinger generelt trives der det er strøm, fordi det er lettere å ta til seg næring. Målinger gjort på stasjon 2 Temperatur, sjø 12 C Stasjon 3: Utstyrsliste for stasjon 3:? Plastbakke til algesamling? Bestemmelsesduk for alger? Bøker om alger Fjæra-ekskursjon 6
7 ? Plastposer Stasjon 3 er en bergskrent på utsiden av neset, og en val over til holmen. På denne stasjonen var det å finne disse sortene tang:? sauetang? blæretang? kaurtang? grisetang? sagtang? fingertare I tillegg var det en del rødalger. Soneringen: Øverst i fjæra var det blæretang. Deretter fulgte grisetang. Nede i vannkanten var det fingertare. Det var mye steiner på stasjon 3, og under steinene var det sand, i hvertfall enkelte steder. Rundt stasjonen er det berg. På denne stasjonen er det mye mer alger og spesielt mer brunalger enn på de to første stasjonene. Grunnen til dette kan være at det var mer strøm her, siden stasjonen vendte ut mot det åpne havet, og algene liker det. På denne stasjonen var det noe som var påfallende: Algene og tangen satte seg fast på berget. Det var også en del rur som satt fast i berget. Øverst i fjæra ligger det tangvoller som er i ulik grad av forråtning. Inne i tangen foregår det en nedbrytingsprosess. Når vi rotet i den råtne tangen fant vi en del fluer, bakterier, makk og smådyr. Disse er nedbrytere i tangen som råtner. Dyrelivet på stasjon 3 er sånn at det er rur i beltet på berget der høyvannsgrensa går. Dermed stemmer teorien om at grensa for utbredelsen for fjærerur faller ganske nøyaktig sammen med det gjennomsnittlige høyvannet Fjæra-ekskursjon 7
8 på stedet. Ellers fant vi en manet som var blitt skylt på land, sikkert av bølgene. På steinene fant vi såkalte posthornmakk. Disse produserer kalk. Under steinene fant vi tanglopper. Vi fant også små blåskjell og diverse snegler. Vi skulle arrangere en utstilling av alger på et berg på denne stasjonen, og rekkefølgen på disse tangartene skulle være lik den rekkefølgen tangen lå i fjæra. Dette ble gjort, i hverfall til en viss grad, det vil si, vi gjorde det, men jeg er ikke helt sikker på at rekkefølgen er sånn som den skal være. På denne stasjonen gjorde vi ingen målinger. Plaktontrekk Fjæra-ekskursjon 8
9 Vi gjorde planktontrekk på denne stasjonen. Det gikk ut på at vi skulle samle inn prøver av plankton vi fant på stasjonen. Dette foregikk ved at vi tok en planktonhåv og dro den gjennom vannet et par ganger. Planktonet kan man ikke se uten mikroskop, og derfor puttet vi prøvene i et glass, og tok det med tilbake. Da vi kom tilbake til skolen gjorde vi prøver av hvilke plankotner vi hadde funnet. Stasjon 4: Utstyrsliste for stasjon 4:? Glass til vannprøver? Vindmåler? ph-meter? Termometer? Ledningsevnemåler/saltholdinghetsmåler? Fiskebøker? (planktonhåv) Stasjon 4 er bergbotn ute på nordsiden, på neset. På stasjonen var det også en dam, og det var denne dammen vi i hovedsak konsentrerte oss om, men vi gjorde også en del målinger i havet på stasjonen. På stasjonen var det svaberg, og det var mye tang i sjøen rundt stasjonen. Det lå store steiner her, og det var en god del rur på disse steinene. Når vi var på denne stasjonen var det pålandsvind. Forholdene i dammen er veldig varierende gjennom en årstid. Når det regner blir det mindre salt i dammen, og Fjæra-ekskursjon 9
10 det som da skjer er at ledningsevnen blir større. Så når det er kraftig regnvær skiftes vannet dammen ut. Dyrelivet i dammen og dyrelivet i sjøen var egentlig ganske likt. De dyrene vi fant i dammen var snegler av ulike typer, blant annet butt strandsnegl. Andre dyr vi fant var blåskjell og rur. Det var litt vanskelig å finne noe dyr i sjøen, siden det var vanskelig å komme til, for å gjøre undersøkelsene. Men vi fant rur på berget i sjøen, pluss noen snegler. Men som i dammen, så fant vi ikke blåskjell, og dette fordi blåskjellene ville blitt tatt av strømmen, og ført bort. På berget omkring stasjonen fant vi orange messinglav, marebek (en svart skorpe), en blågrønn bakterie. Underlaget var sleipt og svart. Plantelivet på stasjon 4: I dammen er det ikke så stabile livsbetingelser, derfor er plantene og algene dårlig utvokst. Eksempler på de ustabile levekårene er at det vekslende saltholdighet, temperaturen i dammen er vekslende, og det er dessuten brakkvann. Dyreliv på stasjon 4 DAM SJØ Små alger Grisetang Grisetang Blæretang Blæretang Som vi ser, så er plantelivet ganske likt i dammen og sjøen, men den største forskjellen er at i dammen er plantene og algene små, og ikke mye utvokst, mens i sjøen er de tilsvarende plantene store og godt utvokst. Dette fordi forholdene i sjøen er mye mer stabil enn i dammen. Vi gjorde en del målinger her på denne stasjonen, vi målte vindstyrke, temperatur både i dammen og i sjøen, ph-verdi i vannet, ledningsevnen og temperatur i lufta. Her er resultatene av målingene: Målinger gjort på stasjon 4 DAM SJØ Temperatur i dam 9,6 C Temperatur i sjø 9,7 C ph 7 ph 8 Fjæra-ekskursjon 10
11 Ledningsevne 40,6 ledningsevne 49,4 saltholdighet 40,6% saltholdighet 49,4% Vi ser at temperaturen er ca den samme, bare med et lite avvik. I sjøen er tydeligvis vannet mer basisk enn i dammen. Verdien er en hel verdi større enn i damman. phen i dammen er nøytral, nemlig 7. Vindstyrken på denne stasjonen var på 2 km/t, eller m/sek, og temperaturen i lufta lå på 9,8 C, nesten den samme som temperaturen i vannet. Dessuten er ledningsevnen større i sjøen enn i dammen, og det er fordi det er mer saltinnhold i sjøen enn i vannet, og ledningsevnen øker i takt med saltholdigheten. Etter at vi har hatt denne ekskursjonen, og jobbet med den i ettertid, skulle vi se på om vi har oppnådd det som egentlig var formålet med oppgaven, altså å finne ut hvordan de abiotiske faktorer fører til ulike soneringer av planter og dyr i fjæra samt å finne ut hvordan disse er tilpasset miljøet de lever i. De faktorene som påvirker hvor og hvordan dyrene i fjæra kan leve er:? Temperatur? Lys? Saltinnhold i vann? Strømforhold? Bunnforhold Disse faktorene spiller sin egen rolle i soneringen av planter og dyr, og her er litt om hva de enkelter faktorene betyr for livet i fjæra: Temperaturen varierer mye mer i en vik enn ute på havet, og ute på havet er variasjonene små. I en vik, som i Stornes for eksempel, så kan temperaturene variere fra 0 C til 25 C. Høye temperaturer i vika om sommeren gir større algeproduksjon enn ute i havet. Fjæra-ekskursjon 11
12 Lys: De grønne algene må ha lys, vann, karbondioksid og næringssalter for å produsere sine egne organiske emner for å produsere karbohydrater, fett og proteiner. De grønne plantene, og også brunalger og rødalger, kan ikke leve hvis det ikke er nok lys, fordi de må har energi til å produsere de organiske stoffene. Saltinnhold: Hvis saltinnholdet i et vann kommer under 30 promille, kalles det brakkvann. Brakkvann finner man der det er mye tilsig av ferskvann, som for eksempel elver og bekker. Når det er brakkvann, så er det mange planter som ikke trives, og dermed så begrenses mulighetene for variert liv der. Strømforhold: Når det er mye strøm i et område, kan dette føre til at vi får en litt annen utvikling av soningsforholdene enn fra roligere farvann. Ofte vil en få et bredt belte av marebek like over høyvannslinjen. Ofte er rurbeltet også godt utviklet like under marebekbeltet. Fjæreområder med sterk strøm er ofte viker av forskjellige dyr og alger. Bunnforhold: plante- og dyrelivet varierer stort på de forskjellige bunnene, som for eksempel sandbunn, og på steiner og svaberg. De fleste av dyrene og algene i steinfjæra sitter festet til berg eller stein. På sandbunn finner vi stort sett dyr som lever halvt eller helt nedgravd i sanden, og et godt eksempel på dette er fjæremakken. På en slik grunn er det et fåtall av algene som kan finne feste, spesielt hvis stedet er litt utsatt for bølger. Så hvis vi skal trekke disse sammen, så finner vi ut at sterk strøm gjør at det blir mye svaberg og stein igjen. Svak strøm gjør at det kan bli dannet sandbanker og mudderbunn. Her lever det flest dyrearter, men algene har ikke noe å feste seg til i sanden. Planter og dyr har spesialisert seg til å leve under forskjellige forhold og på forskjellige steder i fjæra. Hvis de andre miljøfaktorene tillater det kan alger vokse dypere ned dersom vannet blir klarere av den måten strømmen virker på bunnforholdene. KILDER Når jeg skrev denne rapporten brukte jeg en del kilder. Disse kildene var: Fjæra-ekskursjon 12
13 ? Det gule heftet som vi fikk på skolen, det heter fjæra som ekskursjonsområde? Det blåe heftet, dette også fra skolen. Den har ikke noe navn, men inneholder en del informasjon om mange dyr som lever i fjæra? Jeg brukte Internett for å finne noen bilder, og adressene til disse sidene har jeg ikke, siden jeg bare tok noen bilder fra dem.? Notatene fra ekskursjonsdagen kom godt med.? Diverse småark som vi har fått på skolen. Fjæra-ekskursjon 13
FORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerKlasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.
Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerVollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014
Vollene Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 Oktober har nå gått over i historien, og vi tar et tilbakeblikk på hva vi har brukt den til. I uke 42 og 43 hadde vi to studenter fra høyskolen i
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerFAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469
FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerBESKRIVELSE AV ALGER
BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerSyrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer
Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerEkskursjon ved Rønvikjordene.
Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerInnhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt
Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet
DetaljerSkalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.
Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerBli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.
Surdeig starter Hei alle sammen. Jeg får så mange herlige spørsmål fra dere om jeg kan bake alt fra rundstykker, boller, tebrød og en av mine skjønne lesere lurte på om jeg kunne bake et skikkelig godt
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerAquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerLiv og lys i mulm og mørke
Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives
DetaljerLeppepomade et kosmetisk produkt
Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerÅrsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)
Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser
DetaljerVannkonkurransen 2005
Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerSentralmål og spredningsmål
Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerDel. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerFortellingen om Petter Kanin
Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerOslo kommune. Møteinnkalling 3/10
Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop
DetaljerStart Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter
8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
Detaljer40 Liter vedsekk? 20 liter er luft
Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerGlassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen
Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER, 2015. Hei alle sammen! Vi har i løpet av oktober fått to nye barn inn på avdelingen. Vi har brukt god tid på at disse barna skal bli trygge å ha det godt inne på
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,
ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer
DetaljerLaagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider
Laagendalsposten 10. mai 2016, kl. 22:34 Rekordtur i paraglider De fløy med paraglider fra Hvittingfoss til Østerdalen. Det er ny nordisk rekord i sin klasse! LUFTSELFIE: Eirik Johansen og Terje Stulen
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerHvorfor speiler objekter seg i vann?
Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerModul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.
Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter
DetaljerInnledning. Bever og Oter.
Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
Detaljer