Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor speiler objekter seg i vann?"

Transkript

1 Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole

2 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker i klassen vår. Vi jobbet med nysgjerrigper for første gang i femte, men da rakk vi ikke å fullføre hele prosjektet. Derfor begynte vi tidligere og satte av mer tid i år. Det var også fint å få hjelp av studentene, fordi da kunne vi bli delt inn i flere grupper. Gruppene forsket på forskjellige ting innenfor problemstillingen vår. Vi valgte problemstillingen «hvorfor speiler ting/objekter seg i vann» fordi det hørtes morsomt ut og vann har mange kule egenskaper som speilinger. Vi valgte den problemstillingen fordi det gikk an å forske på og den fikk flest stemmer. 2

3 Innhold Dette lurer jeg på... 1 Hvorfor er det slik... 2 GRUPPE 1: «Vi tror at objekter speiler seg i vann fordi vannet er klart og gjennomsiktig.»... 2 GRUPPE 2: «Vi tror at objekter speiles i vann når aktiviteten i vannet er lav uavhengig av vannkvalitet, overflatestørrelse og andre objekter i vannet.»... 6 GRUPPE 3: «Vi tror at objekter speiler seg i vannet fordi lyset får vannet til å fungere som et speil. Vi tror man ser bedre hvis man har mere lys.» GRUPPE 4: «Har det noe å si om det er mørk eller lys bunn?» Konklusjon

4 Dette lurer jeg på Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, delte læreren vår oss inn i grupper med 4 5 elever i. Så skulle vi gå til hvert vårt område på skolen og litt utenfor for å lete etter noe vi undret oss over. Alle gruppene hadde med en student hver som kunne hjelpe oss med å finne spørsmål/problemstillinger som vi kunne forske på. Til slutt møttes alle gruppene i klasserommet. Alle gruppene hadde funnet mange problemstillinger som vi ga til læreren eller en av studentene. Den neste timen vi hadde naturfag hadde læreren og studentene sett gjennom alle problemstillingene og valgt ut noen som det gikk an å forske på. Vi prøvde å lage hypoteser til alle problemstillingene og snakket litt om hver av dem. Til slutt stemte vi over hvilken problemstilling vi skulle forske på. Den som fikk flest stemmer var «Hvorfor speiler objekter seg i vann?» Etter det måtte studentene dra tilbake til Høgskolen. Da de kom tilbake noen uker senere diskuterte vi hva som kan påvirke hvordan objekter speiler seg i vann. Vi trodde at dette er viktig å forske på; bevegelser i vannoverflaten, lys (hvor lyse kommer fra, hva det lyser på osv.), vannkvalitet (klarhet, farge osv.) og bunn (om bunnen er lys eller mørk). Vi ble delt inn i nye grupper fordi vi skulle forske på disse spørsmålene gruppevis. De ulike gruppene fikk et tema hver, og lagde en hypotese til temaet sitt. 1

5 Hvorfor er det slik? I gruppene diskuterte vi oss frem til en hypotese som handlet om temaene vi hadde fått tildelt. Vi leste opp forslagene våre til klassen, og fikk tilbakemeldinger fra de andre gruppene før vi bestemte oss for hvordan de skulle være. Dette var viktig for å være sikker på at alle skjønte hva vi mente. GRUPPE 1: «Vi tror at objekter speiler seg i vann fordi vannet er klart og gjennomsiktig.» Vi fikk i oppgave å finne ut om objekter speiler seg i klart og gjennomsiktig vann. For å finne ut av dette måtte vi gjøre forsøk med både klart vann og grumsete/uklart vann. Derfor trengte vi litt forskjellig av utstyr. Planlegging av forsøkene Vi valgte å bruke møkkete vann fordi det ligner en sølepytt, konditorfarge fordi vi skulle teste om fargene fra klossen endret seg når vi speilet den i farget vann og salt fordi det minner om havet. Vi ville se om vannet ble grumsete når vi tok oppi salt. Grunnen til at vi brukte fargeklosser, var at vi skulle prøve å speile farger. Vi planla forsøkene ved å finne ut hvor vi skulle gjøre det, hva vi skulle bruke og hva vi trengte. 2

6 Utstyrsliste: Konditorfarge, gul baljer Kamera/mobil Rørepinne Havsalt Lommelykt Mørkt rom Desilitermål Sort papir Fargeklosser Dette er forsøkene vi vil bruke for å teste hypotesen: Vi bestemte oss for å gjennomføre tre forsøk. 1. Salt i vannet Maria fikk ansvaret for å planlegge, og gjennomføre dette forsøket- «saltvann». Hun skal fylle opp et kar med 1liter vann og 0,5 dl salt. 2. Møkk i vannet Michael fikk ansvaret for å planlegge, og gjennomføre dette forsøket- «møkkavann». Han skal fylle opp et kar med 1liter vann og en neve jord. 3. Konditorfarge i vannet Titti fikk ansvaret for å planlegge, og gjennomføre dette forsøket- «farget vann». Hun skal fylle opp et kar med 1liter vann og 10 dråper gul konditorfarge. 3

7 Thomas skal være fotograf under forsøkene. Gjennomføring av forsøkene Da vi skulle gjennomføre forsøkene, fant vi ut at vi skulle bruke to kar i alle forsøkene, ett med sort papir rundt og under karet og ett uten å dekke til sidene. Dette fant vi ut fordi vi så at speilbildet virket klarere når vi satte det gjennomsiktige karet på en mørk bordflate. Vi sammenlignet speilbildene i karene. Under forsøkene oppdaget vi at vi måtte gjøre noen forandringer i planene for å få klare nok speilbilder til å kunne sammenligne resultatene. Vi bestemte oss for å gjøre forsøkene i et mørkt rom, og bruke lommelykt for å lyse opp objektet som skulle speiles. Vi ville prøve å speile oss selv. 1. Under det første forsøket med salt ble speilbildet best når vi lyste på objektet skrått ovenfra og når det var mørkt i rommet. 2. Under det andre forsøket med konditorfarge lyste vi skrått ovenfra og det var mørkt i rommet. Speilbildet ble like bra som i det første karet. 3. Under det tredje forsøket med møkk lyste vi også fra samme vinkelen i et mørkt rom, og det speilet seg like bra som i de andre karene. Dette fant vi ut: Klarheten i vannet hadde ingen ting å si. Det som hadde noe å si, var hvilken kant lyset kom fra. Da det var helt mørkt og vi lyste rett på objektet som skulle speile seg, speilet det seg og vi så et klart bilde i vannet med farger. 4

8 Våre forsøk viste at hypotesen ikke stemte. Hypotesen var «vi tror at objekter speiler seg i vann fordi vannet er klart og gjennomsiktig». Det stemte ikke fordi når vi hadde sølevann så speilet det seg like bra som i klart vann. Bilder fra den første utprøvingen før vi bestemte oss for hvordan vi ville gjøre forsøkene. 5

9 GRUPPE 2: «Vi tror at objekter speiles i vann når det er lite bevegelse i overflaten, uavhengig av vannkvalitet, overflatestørrelse og andre objekter i vannet.» For å finne ut om bevegelser i vannoverflaten hadde noe å si for tydeligheten i speilbildet, valgte vi å gjøre flere forsøk hvor vi sammenlignet ulike varianter med rolig overflate og opprørt overflate. Planlegging av forsøkene I planleggingen av forsøkene måtte vi først finne ut hva vi kunne gjøre for å teste om hypotesen vår er riktig. Deretter måtte vi finne ut hvor vi skulle gjøre forsøkene, hvordan vi skulle gjennomføre dem, og hva slags utstyr vi trengte. Utstyrsliste Rosa bøtte og blå bøtte Gjennomsiktig litermål Hvit plastkopp Badeand Skje Vann Salt Klor Sølevann Papirbit Telefon/kamera 6

10 Dette er forsøkene vi vil bruke for å teste hypotesen: Vi har valg å lage fire forsøk for å se om det er forskjell på speilbildet i en opprørt overflate og en stille vannflate. 1. Forsøk med ferskvann Fordi vi vil sjekke om det er forskjell på reint vann, og vann som også har andre stoffer i seg. 2. Forsøk med klorvann Fordi vi har sett speilbilde i svømmehallen 3. Forsøk med saltvann Fordi vi har sett speilbilde på sjøen når vi er ute med båt 4. Forsøk med sølevann Fordi vi har sett speilbilde i sølepyttene ute når det regner Gjennomføring av forsøkene Forsøk med ferskvann: Vi laget bevegelse i vannoverflaten, og observerte at bildet flimret. Vi oppdaget at fargen på bunnen var med på å gjøre speilbildet tydeligere. Kontrast mellom den lyse papirbiten og den mørke beholderen utgjorde en forskjell på speilbildet. Fylte vann i tre ulike beholdere. En blå plastbøtte, et litermål og et blankt plastkar. Vi speilet en papirbit i de ulike karene. Vi sjekket om det ble forskjell når vi la en bade-and i beholderne. 7

11 Forsøk med klorvann: Vi tok et litermål med klorvann, vi blandet inn ca. 1 ml klor. Vi speilet en papirbit i vannet, det var vanskelig å se. Man kunne ikke ta bildet. Man så papirbiten litt, men med bre litt bevegelse ble den borte. Vi puttet den hvite plast koppen oppi litermålet, da så man den litt mer. Så fylte vi den rosa bøtten med klor vann. Nå så vi papirbiten veldig godt. Når vi tok en skje og lagde aktivitet i vannet ble det uklart, men ikke borte. Så puttet vi den hvite plastkoppen i bøtta, og speilbildet ble tydeligere. Papirbit speilet i stor beholder med klorvann med bevegelse 8

12 Forsøk med saltvann: Fylte en rosa bøtte med saltvann. Vi brukte en spiseskje salt til hver liter. Speilet en papirbit i vannet, vi kunne se den. Samme resultat for saltvann og ferskvann. Fylte et blankt litermål med saltvann, så den så vidt, litt uklart. Prøvde med lommelykt, da så man papirbiten bedre. Puttet en hvit plastkopp i litermålet, så papirbiten bedre. (muligens skygge.) Puttet den hvite plastkoppen i den rosa bøtta, koppen speilet seg, papirbiten speilet seg fortsatt, men ikke veldig mye forskjell. Under begge forsøkene prøvde vi å lage aktivitet i vannet, på begge ble speilbildet litt uklart. Vi blander saltvann etter forholdene 1ss pr liter 9

13 Vi speiler papirbit i liten beholder med saltvann. Papirbit speilet i stor beholder med saltvann Forsøk med sølevann: Dette rakk vi dessverre ikke å undersøke. Papirbit speilet i stor beholder med saltvann Papirbit speilet i stor beholder med saltvann Dette fant vi ut: Forsøk med ferskvann: Papirbit speilet i stor beholder med saltvann Vi oppdaget vi at hvis det er dypere og mørkere bunn, så man papirbiten bedre. Vi oppdaget også at kontrasten mellom den lyse papirbiten og den mørke bøtta utgjorde en forskjell. Med objekt i overflaten, ble speilbildet tydeligere. Når vi laget bevegelse i vannet flimret speilbildet. 10

14 Forsøk med klorvann: Det var vanskeligere å se papirbiten i klorvann enn ferskvann, og med noen bevegelser i vannoverflaten ble speilbildet uskarpt. Hvis vi speilet papirbiten når det var et objekt oppi vannet, som dermed ga en skygge da ble speilbildet tydeligere. Når vi laget en brå bevegelse forsvant speilbildet. Forsøk med saltvann: Det var samme resultat i ferskvann som i saltvann. Når vi hadde et objekt opp i vannet så man speilbildet bedre. Det var lettere å se speilbildet når vannet var dypt. Når vi lagde bevegelse i vannet ble speilbildet litt uklart. Forsøk med sølevann: I sølevannet så man speilbildet kjempe godt, vi laget litt bevegelse, og da flimret speilbildet. Når vi puttet oppi objektet ble speilbildet tydeligere. Hypotesen vår stemte ikke helt. Vi trodde at objekter speiles i vann når aktiviteten i vannet er lav, uavhengig av vanntype, overflatestørrelse og andre objekter i vannoverflaten. Det var feil, for vi så bedre med et objekt som fløt i vannoverflaten i beholderen, da ble speilbildet tydeligere, dette skjedde i alle forsøkene. Vi så også bedre når vannstanden i beholderen var dypere. Vi prøvde også å lage bevegelse i overflaten, og da flimret speilbildet. Den delen av hypotesen som handlet om at speilbildet ble tydeligere når vannoverflaten er stille stemte. Vi hadde laget en hypotese med mange muligheter som måtte testes. Det ble derfor litt vanskelig å skille ut hva som var viktigst av det vi fant ut. 11

15 GRUPPE 3: «Vi tror at objekter speiler seg i vannet fordi lyset får vannet til å fungere som et speil. Vi tror man ser bedre hvis man har mere lys.» For å finne ut om speilbildet blir tydeligere når man har mere lys, valgte vi å gjøre flere forsøk hvor vi sammenlignet speilbildet fra objekter som var opplyst med forskjellige lyskilder.. Planen vår: 1. Det første vi måtte gjøre var å planlegge forsøket. 2. Deretter måtte vi finne utstyr til forsøket. Hva trenger vi: -Kamera Hanne -Lommelykt Mats -Mobil Emilie -Lampe Simon 3. Hanne tar bilder under forskningen, Emilie noterer, Mats lyser med lommelykt. Emilie speiler seg i vannet. - Vi ville se etter speilbilder, farger og skygger. Dette gjorde vi i dag 25/ Først fant vi det rommet vi skulle bruke. Vi valgte dette rommet fordi vi kunne få det mørkt her. Etter det gikk vi gjennom rapporten, så fant vi utstyret vi skulle 12

16 bruke.vi fant en blank gjennomomsigtig plast kasse så fylte vi den 3/4 med vann. Etter det begynte vi å teste med lommelykten først, det funka helt OK. Når vi lyste med lommelykten så vi mere speilbilde en vi gjorde med mobilen. Lyskilde Hvordan fungerte det? Beskrivelse Mobil Det fungerte dårlig Man kunne se hvis man lyser under når vi lyser trodde vi at speilbilde vår i bunnen av kassen. Lampe Det fungerte ganske bra Det ga et tydelig bilde. Lommelykt Det fungerte bra Når vi lyste med lommelykt så vi mye mer tydelig speilbilde. Vi så det også på overflaten 13

17 Da vi holdt mobilen over personen da så vi bare en skygge. Når vi holdt den under så vi et klart speilbilde og vi så det på overflaten av vannet. Underveis skrev vi ned resultatet. Så testa vi mobilen den fungerte ganske dårlig, men man kunne se hvis man lyste under kassen. Vi testa på nytt igjen fordi vi trodde at vi kunne se speilbilde i bunnen, men det kunne vi ikke. Da så vi den på overflaten. Så testa vi lampen, det gikk veldig bra når vi lyste mot fjeset, men når vi lyser bak objektet ser man bare skygge. Vi var usikrere på hva som fugerte best så vi hadde en liten spørreundersøkelse og viste frem bilder. 14

18 Dette fant vi ut: Vi fant ut at ting speiler seg i vann når den/det har lys på seg. Lyset får vannet til å fungere som et speil. Jo mere lys, desto bedre speilbilde. Derfor er hypotesen riktig. 15

19 GRUPPE 4: «Har det noe å si om det er mørk eller lys bunn?» Vi begynte med å fordele arbeidsoppgaver i gruppen. Vår hypotese var: «Vi tror at objektet speiler seg bedre med mørk bunn enn lys bunn.» For å finne ut av dette planla vi å gjennomføre seks forsøk med forskjellig farge på bunnen av baljen, forskjellig dybde på vannet, og forskjellige lysforhold. Planlegging av forsøkene Vi startet med å lage en detaljert plan. På planen skrev vi opp hva vi trengte av utstyr, og hvem som skulle gjøre hva. Vi hadde tenkt å prøve ut forskjellige vannkvaliteter, bunner og vannmengde. Fordi hvis vi bare prøver ut en type vannmengde, en type bunn og en type vann blir resultatet dårligere og mindre nøyaktig. Brage og Sander tok bilder, Alba og Benedicte skrev rapport, og alle prøvde ut forskjellige ting. 16

20 Utstyrsliste: Baljer x4, to gjennomsiktige, en blå og en hvit. Kopper x2, mørk/lys Svart papir Hvitt papir Mobil Jord Såpe Salt Pensler Lommelykt Dette er forsøkene vi brukte for å teste om hypotesen stemte 1. Forskjellig farge på bunnen Det første vi gjorde under forsøket, var å prøve forskjellige bunner under en balje med vann. Det vi mener med forskjellige bunner var at vi prøvde med forskjellige farger og lys. Vi fant ut at mørk bunn gir et klarere speilbilde enn lys bunn. Objektet måtte også ha lys på seg for at det skulle speile seg i mørk bunn. 2. Forskjellig vannstand/ vanndybde i baljen Nå forsket vi på vann mengde. Om det har noe å si om det er grunt eller dypt. Vi tok to baljer, en med mye vann og en lite og sammenlignet. Vi sjekket om fargen på bunnen hadde noe å si når det var mye/lite vann. Vi fant ut at mørk bunn og mye vann ga det beste speilbildet. 17

21 3. Lys og mørk bunn i et mørkt rom Vi sjekket om man for speilbildet bedre med mørk og lys bunn i et mørkt rom. Vi tok med en lommelykt, og lyste kun på objektet. Så objektet var lyst og resten var mørkt. Det speilet seg best på mørk bunn. 4. Forsøk med en liten overflate Vi testet med svart og hvit kopp. For å sjekke om overflaten har noe å si. Vi så litt bedre i den svarte koppen men det var vanskelig å se speilbildet sitt, siden overflaten var så liten. 5. Forsøk med grumsete vann i en mørk og en lys balje Dette forsøket gikk ut på å se om man så speilbildet bedre i grumsete vann. Vi hentet to baljer fra mat og helsen. Den ene baljen var blå den andre hvit. Det neste vi gjorde var å fylle begge baljene med like mye vann og jord. Så sammenlignet vi. Den blå baljen så man et bedre speilbilde i. Blå balje Hvit balje Fra høyden 18

22 6. Forsøk med såpevann Vi testet om det hadde noe å si om det var salt eller såpe i vannet. Med forskjellig bunn. Når det var såpe i vannet, så vi nesten ingen ting. Siden det bare var skum i vannet. Med salt så vi ikke forskjell, fra bare rent vann. Men noe vi la merke til var at man så sterke farger mye tydeligere. Dette fant vi ut: Hypotesen vår var: Vi tror at objekter speiler seg bedre med mørk bunn enn lys bunn. Hypotesen vår stemte, fordi under alle forsøkene var mørk bunn best. Vi kom fram til at objektet måtte ha lys på seg. Undersøkelser på internett: Når vi hadde gjort forsøkene våre fant vi en power point fra minskole.no, der sto det at grunnen til at man ikke speiler seg i for eksempel en vegg er fordi veggen er en ujevn flate, og derfor reflekteres lyset i veggen og sendes ut i mange retninger. Men hvis det er en jevn flate blir lyset reflektert bare en vei og dermed kan du speile deg i glatte og jevne overflater. 19

23 Konklusjon Det viktigste vi fant ut var at objektet måtte ha lys på seg, og at mørk bunn ga et bedre speilbilde. Det var 3 av gruppene som fant det ut. Det vi mener med bedre speilbilde er at objektet og fargene er klarere. Sterkere lysstyrke gir et klarere speilbilde. Vi fant også ut at sølevann gav et veldig klart og fint speilbilde. Noen andre ting vi fant ut var at dybden på vannet hadde mye å si, og bevegelse i vannet ga et mindre tydelig speilbilde. Dette her er ting som gjør at man ser speilbilder tydeligere. Vi har enda ikke funnet svaret på hvorfor ting speiler seg i vann. 20

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvilken smak er er det enklest å kjenne igjen?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvilken smak er er det enklest å kjenne igjen? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvilken smak er er det enklest å kjenne igjen? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere: 5A ved Jar skole (Bærum, Akershus)

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor drømmer vi? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Fem elever

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Blir det bedre trivsel på skolen med TL?

Nysgjerrigper-konkurransen Blir det bedre trivsel på skolen med TL? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Blir det bedre trivsel på skolen med TL? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte?

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,

Detaljer

Klasse 2B Bærum Akershus fylke. Nysgjerrigper Hvorfor smiler vi?

Klasse 2B Bærum Akershus fylke. Nysgjerrigper Hvorfor smiler vi? Klasse 2B Bærum Akershus fylke Nysgjerrigper 2017 Hvorfor smiler vi? Forord Vi er klasse 2B på Eiksmarka skole Bærum Akershus. Vi liker å være ute og vi liker å smile. Så vi har det som nysgjerrigper spørsmål.

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor?

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 I over en måned, har vi holdt på med prosjektet vårt, Hvordan

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

REFLEKSJONSBREV OKTOBER

REFLEKSJONSBREV OKTOBER REFLEKSJONSBREV OKTOBER Innledning Nå er vi godt inne i de litt våte og kalde høstmånedene. Det er viktig med nok varme klær, regntøy, støvler og regnvotter for at barna skal trives ute og kunne være ute

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt. I januar og februar har vi hatt vann som prosjektarbeid. Bakgrunnen for dette valget var de observasjonene vi har gjort av hvordan vann fasinerer barna uansett alder. I løpet av dagen finner vi ofte barna

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt? Forskere: 7A ved Aspervika skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 og 30 min fordelt på to dager Å: vite at en kanal kan bli dannet av vann se at kanaler som

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

VÆSKESTASJON Elevdel. Oppdagelsesleksjon

VÆSKESTASJON Elevdel. Oppdagelsesleksjon Mission X: Tren som en astronaut VÆSKESTASJON Elevdel Elevnavn Denne leksjonen vil hjelpe deg å identifisere ulike nivåer av hydrering og observere dine egne hydrasjonsnivåer. I løpet av denne leksjonen

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske frukt og grønnsaker? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere: Klasse 4B

Detaljer

Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd

Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd Noveller Til Silje Som da jeg var ti år og kom sent hjem. I trappeoppgangen slukket lampene men heisen jeg stod i lyste, og heisen

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag alfaglig spesialis Gassballong alfag Opplegget er raskt og enkelt å gjennomføre uten store krav til utstyr. En flaske fylles med natron og eddik som gir gassdannelse i påmontert ballong, slik at den blåses

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens.

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskere: Klasse 4B ved Alvøen skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 25 og 20 minutter, fordelt på 2 skoletimer Å: vite at jorden på planeten Mars inneholder jern

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

SPISS mai 2013

SPISS mai 2013 19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper. Test av Canson (Moulin de Roy) Av Morten W. Gjul Jeg har de siste uke hatt gleden av å teste ut papir fra Canson. Det har vært interessant å prøve ut nytt papir. Både fordi det kan vise seg at det kan

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Løper vi fortere når vi spiser sukker?

Nysgjerrigper-konkurransen Løper vi fortere når vi spiser sukker? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Løper vi fortere når vi spiser sukker? Forskere: 4.trinn ved Kronstad skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

E: Stud C: Er det noen som vet hvilken dag er det på søndag? E: Farsdag. Stud C: Det er morsdag.

E: Stud C: Er det noen som vet hvilken dag er det på søndag? E: Farsdag. Stud C: Det er morsdag. Om dato og morsdagskort i 2.klasse Denne teksten handler om to sitiuasjoner og to samtaler. Den ene er et eksempel på den faglig fortsettende samtalen. Den handler om konkretisering. Den andre samtalen

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer