Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Transkript

1 Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter, og gi en tolkning av opphavet til jordartene - det vil si hvilket miljø ble jordarten avsatt i. I tillegg skal det bestemmes type jordsmonn. I Kunnskapsløftet kan denne aktiviteten tilpasses flere aldersgrupper, men tror den passer best inn på slutten av mellomtrinnet eller i ungdomsskolen. Er ingen kompetansemål i læreplanen som omtaler begrepene jordarter eller jordsmonn, men under hovedområdet Mangfold i naturen etter 10.årstrinn er det et mål som sier at elevene skal kunne: gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene: 1 I tillegg kan jeg ta med et mål fra hovedområdet forskerspiren: skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. 2 Tverrfaglighet har stått sentralt i den norske skolen over lengre tid, og denne aktiviteten kan gjøres i samarbeid med faget matematikk. Resultatene fra aktiviteten kan elevene ta videre til matematikkfaget ved at de setter resultatene opp i diagrammer og lager grafer. Forsøket ble utført på Rønvikjordene den 23. april og ved høgskolen i Bodø den 24.april Teori Med jord mener vi alt løsmaterialet over berggrunnen, og vi skiller mellom mineraljord og organisk jord. Mineraljord er blitt dannet ved oppdeling og sundmaling av fjellgrunnen, mens organisk jord i hovedsak er blitt dannet av dødt plantemateriale i tillegg til døde dyr. 3 I tillegg kan vi dele jordartene ut fra måten de er dannet på. De ulike dannelsesprosessene vil gi hver jordart karakteristiske sammensetninger og egenskaper. De viktigste jordartene som vi ner i 1 LK(2006): s.88 2 LK(2006): s.88 3 Orskaug, A. (1996:28)

2 Norge er: Morene, breelv- og elveavsetning, hav-, fjor- og innsjøavsetning og strand- og vindavsetning. 4 Et økosystem er avhengig av mange faktorer for å kunne fungere over lengre tidsperioder, og disse faktorene kalles for biotiske og abiotiske. Her er de biotiske faktorene den levende delen av økosystemet, dette er produsenter, konsumenter og nedbrytere. Ethvert økosystem er selvforsynende, åpent og regulerer seg selv. Alle komponentene som inngår i økosystem er avhengige av hverandre. 5 Når det gjelder denne aktiviteten er det kanskje de abiotiske faktorene som er viktigst. I landbaserte miljøer eller økosystemer er de viktigste faktorene: Klimatiske faktorer: De klimatiske faktorene kan være temperatur, lys, nedbør, vind og vekstsesongens lengde. Jordbunnsfaktorer: jordtemperatur, jordfuktighet, oksygenforhold i jorda, tilgang på uorganiske næringsstoffer, ph og størrelsen på jordpartiklene. Topografiske faktorer: landskapsfor, helling og eksposisjon. 6 Den viktigste faktoren å knytte til denne aktiviteten er jordsmonn, og der har vi i Norge flere typer. I Norge er det vanlig å skille mellom type jordarter alt etter hvordan den er blitt dannet, vi har mineraljord og organisk jord. Disse jordartene har opp gjennom tiden blitt påvirket av ulike faktorer som klima og topografi. Dette fører til kjemiske reaksjoner i jorda, og det blir dannet jordsmonn. Dette jordsmonnet er den øvre delen av jordlaget, og går sjelden lenger ned enn 1 meter. De vanligste jordsmonn i Norge er podsoljord og brunjord, i tillegg til sumpjord. 7 Podsoljord er den typen som er aller vanligst i de norske skogene, og vi ner det ofte i barskog. Når podsol dannes er det enkelte forutsetninger som må være tilstede, et fuktig og kjølig klima, det må være mer nedbør enn fordampning og næringsfattige planterester. Lagene i podsol er ofte tydelige og består av strø, råhumusmatte, bleikjordssjikt, utfellingssjikt som ofte er rødbrunt av farge og undergrunn. 8 4 Forelesningsnotat av Rikke Lunell(2008): Jordarter og Jordsmonn 5 Bjerketvedt og Pedersen (1996:91) 6 Orskaug(1996:26) 7 Bjerktvedt og Pedersen(1996:100) 8 Orskaug(1996:29)

3 Brunjord er næringsrik og nes som oftest på de beste markene, og ofte der det er løvskog. I motsetning til podsol har brunjorda ikke klare lagdelinger, og den har færre lag. Lagdelingen i brunjord består av strø, mineraljord med moldblanding, svakt utfellingssjikt og undergrunn. På grunn av at brunjorda er næringsrik har den ofte et rikere liv av organismer enn hva vi ner hos podsol. I podsol er det ofte mye sopp og lite bakterier, mens det i brunjorda er rikt med bakterier og meitemark. 9 Sumpjord eller myrjord oppstår ofte der det er flatt terreng, og der det kan oppstå både tørke og forsumpning. Forsumpning skjer der når vanntilførselen blir for stor, og det ikke er mulighet for nok avrenning og fordamping.. Her vil grunnvannet i stor grad stå stille, og oksygeninnholdet blir oppbrukt. Så lenge det ikke nes bevegelse i vannet vil det ikke komme tilføringer av oksygen. Omdannelsesprossesen av planterester krever tilgang på oksygen, og det har vi minimalt med i sumpjorda. Av den grunn vil det forekomme en konstant oppbygning av organisk materiale Materiell og Metode 3.1 Materiell Stor spade Liten spade Pose til jordprøvene Digitalkamera Vekt Siler av ulik størrelse Plastskål Bilde1: Utstyr til bruk ved siling av jordprøven. Eget foto 9 Orskaug(1996:29) 10 Orskaug(1996:29-30)

4 3.2 Metode Starter med å ne de områdene som vi skal se på. Studerer de ulike lokalitetene, og graver i jorda slik at vi får sett et tverrsnitt av jordsmonnet. Tar så en jordprøve fra hver lokalitet, har disse i ulike poser for å ta dem med tilbake til høgskolen. En del av aktiviteten er å prøve å bestemme jordsmonn på de ulike lokalitetene ved å studere lagdelingen i jordsmonnprofilene og vegetasjonen rundt. Neste dag er jordprøven blitt tørket, og er klar for siling. Før man starter silingen kan det være lurt å veie den totale mengden slik at man kan sammenligne vekten før og etter siling. Bilde2: Rikke viser hvordan silen fungerer. Eget foto Bilde3: Grethe rister for få kornene i gjennom silen. Eget foto 4. Resultat Været viste seg ikke denne dagen fra sin beste side, og satte sine begrensninger. Vi fikk ikke gått til de stedene som i utgangspunktet var tenkt. I tillegg lå det enda en del snø som ikke var tatt med i beregningen. Til tross for dette fikk vi tatt noen jordprøver, og gjorde et forsøk på å gi en relativ alder. Den første lokaliteten fant vi på ca. 50 meter over havet, og foreleser regner med at den er ca år gammel. Prøven er ig og inneholder skjell, og ut i fra disse opplysningen fant vi ut at det måtte være en strandavsetning. Den neste lokaliteten er yngre enn den første lokaliteten, men vanskelig å sette alder på. Dette er en vindavsetning, med ingen klare lag. Inneholder mest sannsynlig kvarts og feltspat. Den siste av våre lokaliteter ble vi litt lurt, og satte alderen til å være ca år gammel. Grunnen til dette var at vi mente å ne blokker etter en isbreavsetning, men det viste det seg å ikke være etter

5 å ha tørket prøven. Prøven viste seg i stedet å være forvitringsmateriale, og er da av yngre tidsalder. Bestemmelsen av type jordsmonn gikk ganske greit på de stedene hvor vi fortok prøvene, og vi sjekket jordsmonn på to av lokalitetene. Vi foretok bestemmelser av jordsmonn på to av stedene, og fant ut at på den første kunne vi se klare lag. På den neste var ikke lagene like tydelige. Ser vi på betingelsen for bestemmelse av jordsmonn, og lagdelingene på de ulike lokalitetene vil jeg konkludere med at jordsmonnet på det første stedet er podsol, og brunjord på den andre. Bilde4:podsolprofil Egne foto Bilde5: Brunjordsprofil Neste dag silte vi jordprøven som Rikke hadde tørket, og resultatet fra denne silingen har jeg satt opp i tabell 1. Leire/silt 0,125 Sand 0, med mm 2 4 med mm 1gr 4gr 66gr 66gr 1gr 0,5gr Tabell1: resultat fra siling av jordprøve

6 5. Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting Resultatene ved den ekskursjonen ble ikke helt som planlagt, men i et naturfagstudie burde ikke de klimatiske forholdene komme som noen overraskelse. Dårlig vær og snø la en demper på aktiviteten, og den ble ikke gjennomført helt som planlagt. Til tross for dette, vi fikk sett på ulike typer jordsmonn og vi forsøkte oss på å tidsfeste de ulike typene med jordarter. Er ganske utrolig å se at dette kan variere så mellom type jordart, på en så relativ kort strekning. Dette viser bare hvor utrolig jordas historie egentlig er, og med denne metoden blir det enklere å tenke seg de ulike prosessene for hvor og når ting er blitt dannet. Brunjord skal i følge teorien være å ne på næringsrike områder, der det som oftest er en del vegetasjon. I det området der vi fant brunjord var det litt skog i overkant, men ikke akkurat der vi tok prøvene. Podsol skal i hovedsak nes på mindre næringsrike områder, og i det området der vi fant podsoljord var det ikke så mye vegetasjon, det virket som et relativt tørt område. 5.2 Naturdidaktisk drøfting Dette er en aktivitet å bruke i skolen. Teoristoff kan for mange være vanskelig å se for seg, og med denne aktiviteten får de knyttet det visuelle til teorien. Er vanskelig å skille mellom ulike typer jordsmonn ved å bare se det på papiret. Er man riktig heldig med valg av lokalitet kan man se de klare lagene i de ulike typene jordsmonn. Jeg ble også overrasket på denne ekskursjonen, har aldri tenkt over at jordsmonn og jordart kan endre seg over så korte strekninger. I tillegg til å knytte denne aktiviteten til kun emnet om jordarter og jordsmonn, kan man knytte det til ulike tidepoker i jordas historie. Fordelen med å bruke ekskursjon i undervisningen kan være mange, og kan fungere som en støtte til den ordinære undervisningen som foregår i klasserommet. I Biologi 4 viser de til 4 eller 5 punkter som forsvarer ekskursjon som arbeidsmetode: 1. Lærestoffet blir konkretisert. 2. Elevene får større artskunnskap, og får øving i å bestemme planter og dyr. 3. Elevene får øvet opp observasjonsevnen. 4. Elevene får utviklet evnen til å samarbeid og et godt kameratskap

7 I tillegg er det også tatt med et siste punkt nr. 5 som sier at: elevene utvikler en mer positiv holdning til friluftsliv og bruk av naturområdene våre. 11 Har stor tro på at elevene som oftest får en positiv erfaring/opplevelse av ekskursjoner, men man kan ikke som lærer regne med at man treffer alle elevene. Dette kan vi ikke forlange heller, ikke alle er skapt med de samme interessene. Har erfaring i fra en skole der enkelte av klassene har uteskole en dag i uke, og jeg opplever at de fleste barna ner dette positivt og virkelig koser seg ute. Har opplevd foreldre som klager over at barna klager, men dette kan jeg ikke forstå. Min erfaring tilsier at så raskt barna kommer ut så er det ingen som klager, alle koser seg og ser ut til å trives. 6. Konklusjon Aktiviteten er ganske omfattende, og krever en del planlegging fra lærerens side. Dette bør ikke være et hinder for å kunne ta i bruk denne type aktivitet. Blir aktiviteten godt planlagt, og man greier å legge forholdene til rette for at gjennomføringen blir vellykket, er dette absolutt en aktivitet som burde utprøves i skolen. 7. Litteraturliste Bjerketvedt,D. og A. Pedersen(1996): Grunnleggende biologi og miljølære. 4.utgave Landbruksforlaget, Oslo Orskaug,A.(1996): Skogen - miljøtema i lærerutdanningen. Skogbrukets kursinstitutt, Biri Lunell, R.(2008): Jordarter og jordsmonn. Forelesningsnotat, Høgskolen i Bodø: URL: Diverse+stoff+fra+samling+5./Bergarter+og+mineraler 29.mai 2008 Utdanningsdirektoratet(2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet 11 Van Marion, P.(1994:4)