FORSLAG TIL AKTIVITETER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL AKTIVITETER"

Transkript

1 FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn i fjæra er det ofte best å transportere materialet i bøtter eller spann med lokk. Noe av materialet som samles inn kan konserveres ved tørking, men de fleste dyr bør konserveres i sprit. Som etterarbeid kan det innsamlete materialet studeres med stereoluper eller mikroskop, bearbeides, systematiseres og presenteres for andre ved hjelp av orienteringer, foredrag, rapporter, plakater etc. Ette å ha studert innsamlet materiale bør vi helst tømme det tilbake i sjøen der vi fant det hvis det da ikke skal konserveres.. Aktivitet nr. 1 Kart og sonering i fjæra Lag en stor kartskisse av fjæra. Tegn inn følgende på kartskissen: a) Bløtbunnsområder, dvs. der bunnen i hovedsak består av sand, leire eller mudder. b) Hardbunnsområder, dvs. der bunnen i hovedsak består av stein eller fjell c) Sjørokkssonen d) Bølgeslagssonen (se figur 1, side 3) e) Strandsonen (fjæra) f) Der det vokser mest alger g) Der det vokser minst alger Aktivitet nr. 2 Lav a) Se etter den orange-gule messinglaven. Den kan vokse i sjørokkssonen (se figur 1, side 3) i store mengder slik at den danner et belte. Eller den kan mangle helt. Hvis dere finner messinglav kan dere samle inn noen fine eksemplarer. b) I bølgeslagssonen (se figur 1) vokser ofte den svarte skorpelaven Marebek. Den kan danne et markert belte like over høyvannslinjen. Marebek tåler ikke sterk uttørking og vokser derfor helst på nord- og østvendte berg. På sør- og vestvendte berg vokser ofte en blågrønnalge som heter Calothrix. Den er svartgrønn og litt mer slimete enn marebek. Marebek og calothrix kan imidlertid vokse på samme sted, men da vil som regel calothrix vokse ovenfor marebek. Se etter marebek og calothrix. Hvis dere finner begge kan dere fukte hendene og kjenne forskjellen på dem - og dere kan undersøke både fuktige og tørre eksemplarer av disse lavene med lupe. Både marebek og calothrix sitter fast i underlaget (fjellet). Dere kan samle inn eksemplarer av disse lavene ved å slå løs noen biter av berget som de er festet til. Aktivitet nr. 3 Alger Bruk figur 2, side 4; planter i fjæra. a) Samle et eksemplar av hver brunalge (tang og tare) som holder til i fjæra. Noter hvor i fjæra dere finner dem. Bestem navn på dem og undersøk om dette stemmer -- Side 10 --

2 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet med den rekkefølge, fra øverst til nederst, som er vist i figur 2. Bedre tegninger og beskrivelser av disse algene finner dere fra side 34 og utover i dette heftet. b) Prøv å finne grønnalgene tarmgrønske. Sjøsalat, grønndusk og pollpryd. Samle et eksemplar av hver. c) Grisetangdokke er en rødalge som holder til på grisetang. Samle et eksemplar av grisetangdokke. d) Krusflik og fjærehinne er rødalger som holder til nederst i fjæra eller på grunt vann. Prøv å finne dem og ta vare på et eksemplar av hver. e) Fagerving og søl er to rødalger som vanligvis vokser for dypt til at vi kan nå dem, men ofte vil de rives løs og drive i land. Leit etter dem i fjæra og ta vare på et eksemplar av hver hvis dere finner. f) Fjæreblod er en rødalge som danner et rødfiolett belegg på stein og skjell. Den er ofte å finne i fjæra. Samle inn en liten stein eller skjell med fjæreblod. g) Rugl og krasing er forkalkete rødalger som ofte driver i land i fjæra. Prøv om dere kan finne dem. I tilfelle, ta vare på et eksemplar av hver. h) Fjæreblod, rugl og krasing kan tørkes. De andre algene kan presses med rikelig papir, som må skiftes ofte. Aktivitet nr. 4 Dyr på alger Bruk figur 3, side 5; dyr på alger. a) Snegler som er festet på tang skulle være forholdsvis lett å oppdage. Øverst i strandsonen, på f.eks. sauetang og kaurtang, lever steinsneglen. Midt i strandsonen, på f.eks. blæretang og grisetang, lever tangsneglen. Nederst i strandsonen holder strandsneglen til på f.eks. sagtang. Her kan vi også finne kjeglesnegl, men de kan like gjerne holde til på forskjellige tarearter som står under lavvannslinjen. Se beskrivelser side 20/21. Samle noen eksemplarer av hver art. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem, gjerne med lupe. Leit etter tomme (døde) sneglehus av de ulike artene for et eventuelt etterarbeid. b) Ved lavvannslinjen kan vi finne trekantmark og posthornmark på f.eks. sagtang og fingertare (se side 25 & 35). De er lett å oppdage hvis dere leiter spesielt etter dem. Skjær av noen greiner av tang eller tare der disse markene holder til. Ha noen av greinene i en plastbakke med sjøvann og studer dyrene, gjerne med lupe. Behold noen greiner med disse dyrene for evt. etterarbeid. c) På tang i strandsonen kan vi oppdage forskjellige utvekster. De kan være duskformet eller greinet, som belegg eller overtrekk eller som svampete klumper. De duskformete eller greinete utvekstene kan være alger (f.eks. grisetangdokke, se fig. 2 og side 38), men kan like gjerne være polyppdyr som siksakhår, blomsterpolypp eller andre polypper (se side 17). Belegg eller overtrekk på tangen kan være mosdyr eller brødsvamp. Mosdyrene danner imidlertid et tydelig mønster (bruk gjerne lupe), mens brødsvampen har en rekke tydelige åpninger (se side 17 & 19). Hvis dere finner svampete klumper med tydelige åpninger er dette sannsynligvis brødsvamp. Leit etter brødsvamp, mosdyr, sisakhår, blomsterpolypper eller andre polypper i strandsonen. Skjær av noen tangkvaster der disse dyrene holder til og gjør for øvrig det som er nevnt under punkt b) over. d) På tang eller tare nederst i strandsonen eller under lavvannslinjen kan vi finne sekkedyr (se side 31). Leit etter slike dyr. Skjær av noen stilker der disse dyrene holder til og gjør som i punkt b) -- Side 11 --

3 Aktivitet nr. 5 Dyr på skjell Bruk figur 4, side 6; dyr på skjell. a) I strandsonen kan vi noen ganger finne skjell som er gjennomboret av en rekke små hull. Disse hullene kan være laget av boremark eller boresvamp og det kan kanskje være vanskelig å finne ut hvem av dem som har gjort det. Studerer vi hullene nærmere kan vi muligens finne det ut. Hvis hullene er U-formet med to avlange åpninger er det sannsynligvis boremark. Er derimot åpningene runde og hullene står enkeltvise er det trolig boresvamp. Hvis vi i tillegg kan observere noe gult eller gulbrunt belegg nede i hullene kan vi være temmelig sikker på at det er boresvamp vi har for oss. Lar vi et gjennomboret skjell ligge en tid i ro i en plastbakke med sjøvann kan vi være så heldig å observere at boremarken stikker følehornene ut av hullet (se side 17 & 26). Leit etter boremark og boresvamp i fjæra. Boremark holder i hovedsak til over lavvannslinja, mens boresvampen foretrekker å leve nedenfor den. Hvis dere finner skjell der disse dyrene har holdt til kan dere ta vare på noen av dem. b) Nederst i strandsonen kan vi finne vorterur, trekantmark, skall-lus, blomsterpolypper eller andre polypper på skjell og lignende. Se side 17, 19, 25 & 27. Vorterur skiller seg fra fra de andre rurene ved å ha fire skallplater og er mye mindre. Leit etter disse dyrene og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Vorterur og skall-lus kan legges på sprit. For øvrig kan alle tørkes for videre oppbevaring. c) Nederst i fjæra og mot litt dypere vann kan vi finne skjell med belegg eller overtrekk. Dette overtrekket kan være svamp eller mosdyr. Mosdyrene danner et tydelig mønster (bruk gjerne lupe), mens svamp (f.eks. brødsvamp) har tydelige åpninger. Se side 17 & 19. Mosdyrene kan også se ut som geléaktige og svampete busker eller de kan være bladlignende. Uansett form, så har mosdyrene tydelig mønster. Dødningehånd, som er et koralldyr og består av mange polypper som danner en koloni, kan også ha form som geléaktige, svampete busker. De har imidlertid ikke tydelig mønster og kan minne om en forkrøplet hånd (side 18). Ofte kan skjell med mosdyr eller dødningehånd drive opp i fjæra. Leit etter disse dyrene og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Disse dyrene kan konserveres ved tørking. Aktivitet nr. 6 Dyr på stein og fjell Bruk figur 5, side 7; dyr på stein og fjell. Figuren viser en mengde dyr som holder til på stein og fjell og det kan være vanskelig å finne alle. Men hvis dere er nøye med å følge punktene under er sjansene store for at dere finner de fleste. a) Ved høyvannslinjen sitter fjærerur. Den skulle være lett å kjenne. Finner vi rur lenger nede i strandsonen, f.eks. midt i fjæra, kan dette være skipsrur. Den er imidlertid større, høyere og smalere enn fjærerur (se side 26/27). Like under høyvannslinjen finner vi albusnegl. Den har en typisk hatt eller kjegleform (se også side 20). Bruk en kniv og prøv å bikke løs disse dyrene. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Prøv å samle inn døde og tomme skall av disse dyrene. -- Side 12 --

4 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet b) Steinsnegl, purpursnegl og strandsnegl har vanlig, vridd sneglehus. Steinsneglen holder til ved eller over høyvannslinjen, mens strandsneglen holder til ved lavvannslinjen. Purpursneglen holder til i store deler av strandsonen, men skiller seg fra de to andre ved å ha lyse, breie lepper rundt åpningen. Leppene har også en tydelig kanal (se side 20/21). Finn disse dyrene. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Samle gjerne inn tomme skall av disse dyrene. c) Brødsvamp og mosdyr kan danne belegg eller overtrekk på stein og fjell. Brødsvampen har tydelige åpninger, mens mosdyrene danner et tydelig mønster. Mosdyrene kan imidlertid også se ut som geléaktige, svampete busker eller de kan være bladlignende (se side 17 & 19). Leit etter brødsvamp og mosdyr på stein og fjell nederst i fjæra. Ta noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres ved tørking. d) Blomsterpolypper, hesteaktinie og trekantmark kan vi leite etter nederst i strandsonen. Bruk kniv og bikk dem løs fra underlaget. Legg dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem, gjerne med lupe. Trekantmark og blomsterpolypper kan konserveres ved tørking. Hesteaktinie bør legges på sprit (se side 17, 18 & 25). e) Blåskjell og O-skjell ligner hverandre. O-skjellet er imidlertid større, mindre blålig og holder til på dypere vann enn blåskjellet (se side 22). Leit etter levende eksemplarer av disse skjellene. Bruk en kniv og bikk skallene fra hverandre. Studer innmaten, dvs. den levende delen av skjellene. Ta også noen levende eksemplarer av skjellene i en plastbakke med sjøvann og studer dem over litt tid. Finn eksemplarer av tomme (døde) skjell for eventuelt etterarbeid. f) Vi kan også finne snegler uten sneglehus. Her kan vi skille mellom frynsesnegl, som er tett belagt med frynser eller hudfolder på ryggen, og nakensnegl som kan ha gjellene i ens stor knippe bak på kroppen eller i mindre knipper langs hele kroppen (se side 21/22). Leit etter slike snegler, fortrinnsvis under lavvannslinjen. Ha noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres på sprit. g) Like under lavvannslinja kan dere leite etter sjøpølser. Brunpølse er den største av dem. Den har pigger og er, som navnet sier, brun. Skjellpølsen er gulbrun. Den har ikke pigger, men er tett belagt med skjell (se side 31). Hvis dere finner disse dyrene bør dere legge noen eksemplarer i en plastbakke med sjøvann og studere dem. Også disse dyrene kan konserveres på sprit. h) Skall-lus bør dere leite etter under lavvannslinjen. Dere må kanskje bruke kniv for å bikke dem løs (se side..). Gjør for øvrig som i punkt g) over. i) Sjønellik og fjæresjørose står forholdsvis dypt. Finn en plass der dere kan kikke et stykke nedover i dypet og prøv å få øye på disse dyrene. Se side 18/19. j) Leit etter slangestjerne, korstroll og sjøpiggsvin, fortrinnsvis nedenfor lavvannslinja. Legg eksemplarer av disse i en plastbakke med sjøvann og studer dem (se side 29/30). Disse dyrene kan konserveres på sprit. Bruk da små eksemplarer. -- Side 13 --

5 Aktivitet nr. 7 Frittlevende dyr Bruk figur 6, side 8; frittlevende dyr. Figuren viser en rekke dyr som beveger seg mer eller mindre fritt i fjæra. Mange av dem kan fanges med håv. a) Gråsugg er egentlig et landdyr, men kan forekomme nær høyvannslinja. Her lever den på fuktige og skyggefulle steder, f.eks. under steiner (se side 28). b) Leit mellom alger og under steiner etter tanglus og tanglopper. Tanglusen er flattrykt ovenfra, mens tangloppen er flattrykt fra siden. Samle noen eksemplarer av hver og ha dem i en plastbakke med sjøvann. Studer dem, gjerne med lupe. Se side 27/28. Små eksemplarer av disse dyrene kan konserveres på sprit. c) Spøkelseskrepsen er så spesiell at den er lett å skille fra andre dyr. Den er imidlertid liten og dere må derfor leite grundig mellom tang, mosdyr og hydroider (se side 17, 19 & 27). i strandsonen. Samle inn noen eksemplarer og ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Dyrene kan konserveres ved tørking. d) Leit etter slangestjerner, strandkrabber og tangsprell under og mellom steiner og tang i fjæra (se side 28, 29 & 32). Det kan også være nødvendig å kikke etter dem under lavvannslinja. Samle noen eksemplarer av hver og gjør som i punkt b). e) Havedderkoppene er også så spesielle at de er lett å kjenne igjen. Leit etter de to typene som er tatt med i figur 6. Den ene typen har kraftig kropp og korte, kraftige bein (se side 26). Den andre typen har lange tynne bein og en ørliten kropp. Begge er meget små dyr som dere må leite grundig etter, ved og like nedenfor lavvannslinja. Vær iherdig og prøv å samle inn noen eksemplarer av hver. Gjør videre som i punkt c). f) Glassmanet og brennmanet skylles ofte opp i fjæra. De kan også drive i vannet like opp i fjæresteinene. Hvis dere finner eksemplarer som er drevet i land kan dere trykt ta i dem med hendene (de svir ikke) Maneter som driver i sjøen bør dere ta forsiktig med håv. Samle noen eksemplarer og ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem over litt tid. Se side 18. g) Snegler uten sneglehus kan forekomme nederst i fjæra og under lavvannslinja. Vi skiller da mellom frynsesnegl, som er tett besatt med frynser eller hudfolder langs etter ryggen, og nakensnegl som kan ha gjellene i et stort knippe bak på kroppen eller i mindre knipper langs hele kroppen (se side 21/22). Prøv å samle inn noen eksemplarer av slike snegler. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Disse dyrene kan konserveres på sprit. h) Pyntekrabbe og eremittkreps skulle være lett å kjenne igjen (se side 28/29). De holder til under lavvannslinjen. Prøv å finne slike. Ha dem i en plastbakke med sjøvann for nærmere studier. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. i) Hvis dere oppdager korstroll og kråkeboller bør dere samle inn slike i en plastbakke med sjøvann for nærmere studier. (se side 29/30). Små eksemplarer av slike kan konserveres på sprit. Leit etter tomme skall av strandkrabbe, pyntekrabbe og kråkebolle for eventuelt etterarbeid. j) Reker og småfisk kan holde til helt oppe i fjæresteinene. Hvis dere lister dere stille ned til vannkanten, uten å kaste skygge på vannet, kan dere være heldig å fange noen. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem nærmere. Prøv å finne hva de heter. Se side 28 & 32/33. Ulken kan ligge helt stille på bunnen. -- Side 14 --

6 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Den har kamuflasjefarge og kan være vanskelig å få øye på. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. Aktivitet nr. 8 Dyr på sandbunn Bruk figur 7, side 9; dyr på sandbunn. Dyr som lever på sand, leire eller mudderbunn kan være vanskelig å finne fordi mange lever nedgravd. Men ofte vil tomme (døde) skall skylles på land. a) Leit i fjæra etter tomme skall av de snegler og skjell som er tatt med i figur 7. Ta vare på noen eksemplarer for eventuelt etterarbeid. Se side b) Bruk spade og grav hull i rett linje fra høyvannslinja til nedenfor lavvannslinja. La hullene være cm dyp og med ca. ½ meters avstand. Leit etter levende skjell og snegler. Prøv å bestemme navnet på dem dere finner. Ha dem i en plastbakke med sjøvann og studer dem. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. c) På jakt etter sandskjell. For å finne sandskjell må dere leite etter ånderøret (se side 24). Røret har to kanaler og ligner et 8-tall. Av og til kan det komme en tynn vannstråle opp av røret når vi tråkker ved siden av det. Derfor bør dere gå fram og tilbake nederst i fjæra på skarp utsikt etter slike vannstråler. Når dere oppdager vannstråler bør dere leite etter 8-talls-åpningen til ånderøret. Grav så til dere finner sandskjellet. Ta det med til plastbakken med sjøvann og studer det nærmere. d) På jakt etter fjæremark. Nederst i strandsonen, ved lavvannslinja, kan vi ofte se mer eller mindre oppkveilete sandhauger. Dette er ekskrementene til fjæremarken som da holder til nede i sanden under disse haugene. Hvis vi ser nøye etter kan vi oppdage et lite hull eller en liten grop i nærheten av ekskrementhaugen. Mellom den og gropen (eller hullet) holder fjæremarken til. Med noen raske, dype spadetak kan vi kanskje være heldig å få opp en fjæremark. Prøv til dere finner noen eksemplarer som kan studeres nærmere i plastbakken med sjøvann. Små eksemplarer kan konserveres på sprit. Se side 26. e) På jakt etter rørbyggende børstemark. Dette er en vanskelig jakt. Dere må gå uhyre forsiktig fram for ikke å tråkke dem i stykker. Gå med en liten spade i hånden så langt ut i vannet som mulig. Ta bare et skritt om gangen og studer nøye det området du beveger deg over. Se ette små følehorn eller fangarmer som stikker opp av sanden. Oppdager du slike må du ta et forsiktig spadetak et stykke fra dem, men på en slik måte at du får dem med deg når du bøyer spaden opp. Ha sanden på spaden mens du forsiktig vasker den bort. Hvis du er heldig kan du finne røret som marken har bygd. Dette kan også gjøres med en sil. Rørbyggende børstemark står også på side 25. Når du har funnet rørbyggende børstemark legger du dem i plastbakken med sjøvann for nærmere studier. Små eksemplarer kan konserveres på sprit, men røret vil ikke holde seg. f) Hvis du har øynene med deg når du går eller spar i fjæra kan du også finne mangebørstemark som ikke bygger rør. Ta dem med til plastbakken med sjøvann og studer dem nærmere (se side 24). Små eksemplarer kan konserveres på sprit. g) Sjømus graver seg ofte ned i sanden på så store dyp at vi ikke får tak i dem. Men er vi heldige å slumpe på en må vi ta godt vare på den. Ha den i -- Side 15 --

7 plastbakken med sjøvann og studer dem nærmere (se side 30). Ofte driver tomme skall av sjømus på land, spesielt dvergsjømus. Ta vare på slike hvis du finner, for eventuelt etterarbeid på skolen. h) Ofte kan vi oppdage småfisk og reker i strandkanten. Hvis du er forsiktig kan du fange slike med håv. Ta til plastbakken med sjøvann og prøv å bestemme navnet på dem. Se side 28 & 32/33. Aktivitet nr. 9 Planktonprøver En primitiv planktonhåv kan lages av en avklippet nylonstrømpe som vist i figuren til venstre. Bruk en lang kjepp slik at dere kommer et stykke ut fra land. Før planktonhåven fram og tilbake i vannskorpen noen minutter. Løft den forsiktig opp av vannet og ta vare på det som dere har samlet. Ved å holde glasset med planktonprøven opp mot lyset kan dere se de største dyreplankton. Prøv å finne ut hva de heter. Se figuren til venstre. Figur: Figuren viser en enkel planktonhåv og ulike dyreplankton som kan fanges med den Ta flere prøver. Oppbevar dem på dramsglass for nærmere studier med stereolupe eller mikroskop. Aktivitet nr. 10 Bunnprøver Ta prøver fra det øverste laget av sand-, mudder- eller leirbunn. Ha dem i et glass og hold dem opp mot lyset. Ser dere liv? Ta flere slike prøver. Noter hvilken bunntype og hvor i strandsonen de ble tatt. Oppbevar dem på glass med sjøvann for nærmere studier med stereolupe eller mikroskop. -- Side 16 --

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 9-2011 Elevrapport: Marine dager ved Sandgotna ungdomsskole 6.-10. juni 2011 Juni 2011 www.imr.no MARINE DAGER 6.-10-mai 2011 fjæra i Håkonshella, Hordaland Med elever i

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer

BESKRIVELSER AV DYR. Svamper

BESKRIVELSER AV DYR. Svamper BESKRIVELSER AV DYR Svamper Brødsvampen (figur til venstre) har veldig variert utseende. Den kan danne skorper på inntil 20 cm bredde og 2 cm høyde, som greinete masser eller som kuleformete klumper. Alle

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Klassehefte. Livet i fjæra. Oslofjordens Friluftsråd. Navn: Skole: Klasse: TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden.

Klassehefte. Livet i fjæra. Oslofjordens Friluftsråd. Navn: Skole: Klasse: TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden. Klassehefte Livet i fjæra Navn: Skole: Klasse: Oslofjordens Friluftsråd TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden.org Livet i fjæra 1. Muslinger: Muslinger er bløtdyr. Kroppen er dekket av

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

A Deltakerregistrering

A Deltakerregistrering A Deltakerregistrering Dato A1 Deltakers navn og adresse Skolens / gruppas navn Adresse Postnummer Telefon Kommune Poststed Telefaks Lærer / kontaktperson A2 Skoletype/organisasjon Sett kryss GRUNNSKOLE

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Opplæring i orientering

Opplæring i orientering Anbefalt målgruppe: Voksne/eldre ungdom Opplegget kan også brukes når barn skal lære, men husk at barn liker bedre å leke mer når de skal lære! Anbefalte litteratur: Se anbefalte arbeidshefter og litteratur

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt mot nye horisonter Månedsbrev for Mai Månedens bevegelse: Danse Uke 18 Tema: Sjøvett/Dyr i fjæren 17.mai 5. og 6. mai: Kristi himmelfartsdag og planleggingsdag. Barnehagen

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk

BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk Bygg en drivbenk der plantene vokser mer beskyttet enn på åpen mark En drivbenk er egentlig et lite miniveksthus, der planter kan dyrkes litt tidligere og mer beskyttet enn

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE I august har vi vært så heldige å bli kjent med mange flotte, nye barn! Vi arbeider for at alle skal få oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, og at alle skal føle seg ivaretatt

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget

Detaljer

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Partytips. disneyjunior.no. DisneyJunior.co.uk. Disney

Partytips. disneyjunior.no. DisneyJunior.co.uk. Disney Partytips DisneyJunior.co.uk Be vennene dine om å kle seg ut som sjørøvere til festen. Da kan du dele ut premier for beste sjørøverantrekk! Rull sammen invitasjonen du skrev ut fra nettstedet, og fest

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015 Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Til «Utefag»-studentene 11/12

Til «Utefag»-studentene 11/12 Til «Utefag»-studentene 11/12 Utefagstudentene skal lage en artssamling/objektsamling. Et av forkravene for å få gå opp til eksamen i Utefag IFL 107 er at hver enkelt av dere lager en objektsamling. Samlinga

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning Lagertelt 9 m2monteringsanvisning BESKRIVELSE MODELLNR. 3 m x 3 m x 2,4 m Shed-in-a-Box - Grå 70333 ANBEFALT VERKTØY ELLER 11 mm Les HELE anvisningen før monteringen påbegynnes. Denne beskyttelsen MÅ forankres

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Øvelser jaktcup. Post 2: Linjetag/dirigering/utsending. Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet. Blåbærklasse: Åpenklasse: Eliteklasse: Blåbærklasse:

Øvelser jaktcup. Post 2: Linjetag/dirigering/utsending. Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet. Blåbærklasse: Åpenklasse: Eliteklasse: Blåbærklasse: Øvelser jaktcup Post 1: Fot, sitt/bli og passivitet Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy. Hund og fører går så fot mot et nytt anvist punkt der

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt.

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. STRIKKETIPS Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. For at plagget du strikker skal få riktige mål og fasong, er det viktig

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn

Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Penta-blokker Bygg noe fint med penta-blokkene. Se om du klarer å bygge noen av de store klossene ved å

Detaljer

Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl

Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1759 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2 Brukerveiledning Menopur 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 3 Sjekk at pakningen inneholder følgende

Detaljer

Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning

Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning Garasjetelt RoundTop 23 m2 Monteringsanvisning BESKRIVELSE MODELLNR. 3,7 x 6 x 2,4 m Garage-in-a-Box RoundTop - Grå 62780 ANBEFALT VERKTØY Les HELE anvisningen før monteringen påbegynnes. Denne beskyttelsen

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Lage en ny spillverden

Lage en ny spillverden Et spill er ikke like spennende om man bare kan gå rundt og snakke med folk. I denne utfordringen lærer du å legge til små hendelser, som her kan gjøre at man vinner og taper spillet. Du vil også lære

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 290 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Modul 2: På tide med en opprydding!

Modul 2: På tide med en opprydding! Modul 2: På tide med en opprydding! Nå skal vi gjøre noe gøy. I denne modulen skal vi se på hva vi har av klær. Hva vi må investere i og hvordan vi kan holde orden i garderoben slik at det blir en drømmegarderobe

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Enkel fremdrift i klippinga

Enkel fremdrift i klippinga Enkel fremdrift i klippinga Vi viser her endel skisser som er utarbeidet av ullmiljøene i New Zealand og Storbritannia i samarbeid. De kan brukes som kort repetisjon og huskeliste av strøk-rekkefølgen

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer