BESKRIVELSE AV ALGER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV ALGER"

Transkript

1 BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre). Algen er lett tilgjengelig for sauer og geit som ofte beiter langs fjæra. Sauetang er fra 5 til 15 cm høy og har todelt forgreining. Den er seig og læraktig og mangler midtnerve. Fruktlegemet sitter i greinendene og er knudrete og todelte. Sauetang mangler luftblærer. Kaurtang Sauetang Kaurtang vokser høyt oppe i fjæresonen på stein og fjell. Den er fra 5 til 30 cm høy og har todelt forgreining (figur til venstre). Greinene er krusete, krøllete eller spiralvridde (kaur betyr krøll). Kaurtangen har ikke luftblærer, men i enden av greinene sitter runde fruktlegemer omgitt av en smal vingekant. Greinene har tydelig midtnerve. Blæretang blir fra 20 til 70 cm lang. Den har parvise luftblærer, en på hver side av midtribben. Fruktlegemene er ovale, ofte spisse og todelte (figur til høyre). Blæretang vokser på stein og berg, ofte i store mengder like nedenfor kaurtangen. Blæretang Grisetang blir fra 30 cm til 2 m lang (figur øverst til venstre på neste side). Den har læraktige og buskformete greiner. Grisetang mangler midtribbe og luftblærene sitter enkeltvis. Den første luftblæra dannes når grisetang er 3 år gammel. Siden kommer det en ny blære hvert år oppetter hovedstammen. Fruktlegemene er kølleformet. Grisetang har, som navnet sier, vært brukt som grisefor. Nå samles den i i store mengder og blir brukt i produksjon av bl.a. tangmel. -- Side 34 --

2 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Grisetang Grisetang vokser på stein og fjell i fjæresonen, like under eller sammen med blæretang. Den kan forekomme i store mengder, spesielt på Vestlandet og i Nord- Norge. Sagtang blir fra 30 til 60 cm høy. Den har todelt forgreining og greinene er temmelig flate med en karakteristisk sagtakket kant. Sagtangen har tydelig midtribbe, men har ikke luftblærer (se figuren under). Fruktlegemene danner oppsvulmete partier i greinspissene og kan være sterkt slimete. Sagtang vokser i hovedsak nederst i fjæresonen, fra lavvannslinjen og ned til 6 m dyp. Martaum blir opp til 5 m lang. Den er rund og ugreinet og 2 4 mm tykk. Martaum vokser på stein og skjell ned til 10 m dyp (fig. til venstre). Sagtang Martaum Fingertare blir fra 3 til 4 m lang, men det vanlige er 1 2 m. Den vokser på fjell på forholdsvis grunt vann, men er funnet ned til 20 m dyp. Algen sitter godt festet til underlaget med hefteføtter (figur til høyre). Nederste delen av bladet danner en kileformet overgang til stilken. Fingertare Hefteføtter -- Side 35 --

3 Sukkertare Sukkertare kan bli 4 5 m lang, men det mest vanlige er 1 2 m. Nederst har sukkertare en rund og glatt stilk som er mindre 1 cm tykk. Bladet er langstrakt med en mer eller mindre bølget kant og buklet midtparti (figur til venstre). Bladets bredde er sjelden over 50 cm. Sukkertare vokser på fjell og skjell og er festet til underlaget med hefteføtter. Den vokser ofte på grunt vann, men på værharde steder foretrekker den store dyp, ned til 30 m. Når sukkertare tørker på land skiller bladet ut et hvitt pulver som smaker søtt. Derav navnet. Stortare kan bli 4 5 m lang, men vanlig størrelse er 2 m. Den har lang, treaktig, ru og grov stilk som kan være opptil 8 cm tykk nederst. Bladet er tverr ved overgangen til stilken. Det er oppsplittet og kortere enn stilken (figur til høyre). Stortare vokser på fjell fra grunt vann ned til 35 m dyp. Den er festet til underlaget med kraftige hefterøtter. Algen trives best på værharde steder og der den kan danne store tareskoger. Inne i fjorder og sund kan den være vanskelig å finne, men vi kan leite etter løsrevne alger som er drevet i land. Hvis vi finner stortare kan vi skjære over stilken og telle årringene for å bestemme alderen. Stortare Alle tareslagene har tidligere vært brukt som gjødsel langs hele kysten. Etter en storm brukte folk å dra langs stranda for å samle tare som var drevet i land. Så transporterte de dette på ryggen eller med hest og kjerre til gårds for å bruke det som gjødsel. Fram til 1926 brant en i Norge også tare for framstilling av tareaske som var rik på jod. Nå blir store mengder tare høstet til industriell produksjon av alginat som brukes i næringsmiddel-, papir- og tekstilindustrien. Stilken av stortare brukes i noen grad i framstilling av medisiner. Rødalger Krusflik Krusflik blir 5 20 cm høy. Algen er flat og regelmessig todelt der greinene (flikene) er 2 10 mm breie (figur til høyre). Krusflik har lær- eller bruskaktig konsistens. Fargen er mørkerød, men i fjæresonen kan vi finne bleike alger som har vært utsatt for sterkt sollys. Algen har variabel form. Derfor er det tatt med to tegninger. Krusflik vokser på stein og fjell i fjæresonen og ned til 15 m dyp. Algen er spiselig og blir bla. brukt til puddinger. Den er rik på A-vitamin om sommeren. -- Side 36 --

4 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Søl Søl blir cm høy. Hovedbladet er todelt med breie greiner (fliker). Det vokser ofte ut nye blad fra hovedbladet(figur til venstre). Fargen på nye skudd er frisk rød, eldre alger er ofte mørkerøde. Søl vokser på fjell eller tarestilker fra fjæresonen ned til 20 m dyp. Navnet søl er gammelt og vi kjenner til at algen har vært brukt som menneskemat i vikingtiden. Algen inneholder bl.a. mye protein, fett og vitamin A. Den har salt og nøtteaktig smak. Fjæreblod danner tynne skorper som sitter godt fast til underlaget; som et blodrødt/brunrødt belegg. Den vokser på alger, men spesielt kan vi se den som et rødt belegg på stein og skjell i fjæresonen. Den finne også på dypt vann. Vorterugl er forkalket og korallaktig. Den kan danne uregelmessige skorper med tydelige Vorterugl forgreininger (figuren nærmest til høyre) eller tynne skorper med vorteaktige utvekster (figuren lengst til høyre). Vorterugl kan løsne fra underlaget og vi kan da finne dem i fjæra som uregelmessige, hvite og døde klumper. Friske eksemplarer er rødlige. Vorterugl vokser på fjell fra 2 40 m dyp. Den er vanlig i Nord-Norge. Hvis vi vil ta vare på frisk vorterugl må den tørkes hurtig på et luftig og skyggefullt sted. Da beholder den bedre på fargen. Blir den utsatt for sollys blekner den fort. Fjærehinne vokser på fjell i strandsonen og kan noen steder forekomme i store mengder. Algen er 5 15 cm i tverrmål og danner et uregelmessig foldet og nesten rundt blad (figur til venstre). Bare midten av bladet er festet til underlaget. Fargen varierer mye fra rødfiolett til rødbrun. Krasing vokser på fjell og skjell ned til 25 m dyp, men Fjærehinne danner ofte en tydelig sone på 1 2 m dyp. Algen er 2 8 cm høy med fjærlignende greiner og er rødlig i frisk tilstand (figur til høyre). Som død blir den ofte helt hvit. Greinene er satt sammen av en mengde forkalkete ledd. Derfor er denne algen meget skjør og går lett i stykker Krasing -- Side 37 --

5 Fagerving er en av våre vakreste alger. Den vokser på fjell, skjell eller andre alger ned til 35 m dyp. Algen er cm høy, er bladformet og har tydelig midtnerve (figur til venstre). Grønndusk kan bli opptil 20 cm høy, men er som regel mye mindre. Den består av rikelig med Pollpryd forgreinete tråder og ser ut som mørkegrønne busker (figur til venstre). Grønndusk vokser gjerne på fjell nederst i fjæresonen, ofte sammen med eller på sagtang. Den kan forekomme ned til 20 m dyp. Grønndusk Grisetangdokke vokser som mørkerøde tuster på gristetang. Den er 2 7 cm lang og er meget tett med små, tynne Fagerving greiner (figur til høyre). Grisetangdokke Grønnalger Pollpryd vokser på fjell, skjell og forkalkete alger ned til 12 m dyp. Algen er cm høy og består av runde og svampaktige greiner som kan være opptil 1 cm tykk (figur til høyre). Fargen på friske og dyptvoksende eksemplarer er mørkegrønn. På i land-drevne eksemplarer kan fargen være lys grønn eller gulgrønn. Tarmgrønske Tarmgrønske blir cm høy og danner lange, tynne og mer eller mindre oppblåste tarmer (figur nede til venstre). Den vokser på fjell, stein eller andre alger i fjæresonen. Tarmgrønske tåler forurensning meget godt og trives dessuten i brakkvann. Den kan forekomme i store mengder slik at områder i fjæra er tydelig grønn. Sjøsalat er cm lang og Sjøsalat danner et uregelmessig blad som er festet til underlaget med en liten hefteskive (figur til høyre). Fargen varierer fra mørk- til lysegrønn. Sjøsalat vokser på fjell, skjell og andre alger fra fjæresonen ned til 20 m dyp. Sjøsalat er spiselig og blir tilberedt på mange forskjellige måter rundt om i verden. Den inneholder bl.a. mye jern og proteiner. Unge planter som samles om våren smaker best. -- Side 38 --

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: 30897 Dato: 13.10.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no www.blueplanet.no Enterprise No.:

Detaljer

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Poshorn NK Albumark 1909/19. NK 96 (1 øre) POSTHORN Boktrykk fra Chr. H. Knudsen Tagget: 14½ x 13½. Utgitt : 13/ F

Poshorn NK Albumark 1909/19. NK 96 (1 øre) POSTHORN Boktrykk fra Chr. H. Knudsen Tagget: 14½ x 13½. Utgitt : 13/ F NK 96 (1 øre) Grønnoliven til brunoliven Utgitt : 13/12 1910F Opplag : 15.983.500 NK 96 Klump på lille 1 NK 97 (2 øre) Brun Utgitt : 8/11 1909F Opplag : 28.229.600 NK 97 Tykk fotstrek på lille 2 v2 Rammebrudd

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Klassifisering av salater under posisjon 07.05

Klassifisering av salater under posisjon 07.05 Klassifisering av salater under posisjon 07.05 Isbergsalat Varenummer 07.05.1112-07.05.1130 Isbergsalat (issalat) Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune

Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune Polaralge AS Deres ref Vår ref Dato 16/1699-17 21.10.16 Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune 1. Innledning

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Habitat: Grunn sjøsone ned til 10 meter, sandbunn men også hardbunn.

Habitat: Grunn sjøsone ned til 10 meter, sandbunn men også hardbunn. Sargassum muticum Japansk drivtang Opprinnelse: Asiatisk stillehav, Japan Utbredelse i Europa og Norden: Hele Europa. I Norge ble arten første gang funnet drivende i 1984 og fastsittende i 1988, og den

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL

KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL KAPITTEL 2 KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter kjøtt og flesk i hele skrotter (det vi si kroppen av dyret med eller uten hode), halve skrotter (skrotten

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Livet i fjæra. Kompendium for læreren

Livet i fjæra. Kompendium for læreren Livet i fjæra Kompendium for læreren LIVET I FJÆRA OM KONSEPTET «LIVET I FJÆRA» Hensikten er å gi skoleelevene en innføring i vitenskaplige arbeidsmetoder og modellering, ved å bruke livet i fjæra som

Detaljer

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015

På tegningene er ermene noe vridd for å vise plasseringen. Merkene på ermene skal midtstilles under skulderen. Oktober 2015 SPEIDER- DRAKTEN KFUK-KFUM-SPEIDERNES DRAKTREGLEMENT kfuk-kfum-speidernes drakt består av grønn speider skjorte, og skjerf i enhetens farge. Til speider skjorta benyttes mørke bukser, shorts eller skjørt.

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

Tettbrodert bringeduk og belte

Tettbrodert bringeduk og belte Perle Betta Tettbrodert bringeduk og belte Gratulerer med nytt broderiprosjekt fra Perle Betta. Dette blir kjempegøy! Det er ikke noe vanskelig å sy tettbroderte perler, men tar litt tid. Jeg skal prøve

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

BESKRIVELSE AV PLANTER

BESKRIVELSE AV PLANTER Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner

Detaljer

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,

MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund, MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund, 15.04.2015 INNHOLD Makroalger i medvind Ambisjon og potensiale Innholdsstoffer og Bruksområder Fra råstoff til produkt

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077 Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland

Detaljer

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

RAPPORT MILJØUNDERSØKING Strandsonegransking MHN Brudevika - juni 2009: side 1 av 48. RAPPORT MILJØUNDERSØKING MARINE HARVEST NORWAY BRUDEVIKA J.nr. 1519-09 STRANDSONEGRANSKING JUNI 2009 Matfiskanlegget ved Brudevika består av

Detaljer

VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV. SLUTTRAPPORT Eide oppvekstsenter, 4888 Homborsund

VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV. SLUTTRAPPORT Eide oppvekstsenter, 4888 Homborsund VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV. SLUTTRAPPORT Eide oppvekstsenter, 4888 Homborsund 7. klassinger i Homborsund kartlegger sjøplantevekst på utvalgte steder i kystsonen for å undersøke vannkvalitet i

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

GRAVSTEIN OG TILBEHØR

GRAVSTEIN OG TILBEHØR Prisliste 2015 GRAVSTEIN OG TILBEHØR www.ellingardmonument.no Inkludert i prisen for nye gravstein er ett navn i lakk, ferdig oppsatt med sokkel og søknad om godkjenning. Alle priser er inkludert mva.

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Ulvelav har en sterk og gul farge

Ulvelav har en sterk og gul farge Ulvelav har en sterk og gul farge I gamle dager ble ulvelav brukt til å drepe ulv og rev fordi den er giftig. Den giftige syren i ulvelav heter vulpinsyre. (Vulpus betyr rev på latinsk). Denne syren virker

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Jessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid

Jessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid Jessica Brody Glemt Oversatt av Heidi Sævareid Til Bill Contardi en ekte actionhelt, (også kjent som agenten min) Et hjerte som virkelig har elsket, glemmer aldri. Thomas Moore 0 VEKKET Bølgene slår mot

Detaljer

LIVET I FJÆRA KREPSDYR

LIVET I FJÆRA KREPSDYR LIVET I FJÆRA LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen SANDREKE CRANGON CRANGON Stasjonsnummer Dato/klokkeslett 3-5 cm lang. Farge: Grå med mørke flekker. STRANDREKE PALAEMON ELEGANS Stasjonsnummer

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato

Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato 29.04.15 Posisjon A N 59,0496 E 10,1584 Trasse: 15 m NØ Vanntemperatur ca 8-10 grader Område Antall Enht Voksedybde Dybde 1,2 m Mengde / tetthet Lite fast ålegrass,

Detaljer

Faktahefte. Fakta om havet. Havet ved Østfoldkysten

Faktahefte. Fakta om havet. Havet ved Østfoldkysten Faktahefte Fakta om havet - Sett fra verdensrommet lyser jorda med havets blå farge. Derfor kalles jorda ofte for den blå planeten. - Havet dekker ca 71 % av jordoverflaten. - De største dypene går ned

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: 03.12.14 Om rapporten Feltdagen 03.12.14, ble holdt for å få en vurdering av tilstanden etter sommeren og høsten ålgeblomstring. Det var klart og kaldt vær på

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Cernit Modelleire som kan brennes

Cernit Modelleire som kan brennes Cernit Modelleire som kan brennes Cernit modelleire som kan brennes i vanlig stekeovn er ledende på markedet. Den finns i fler forskjellige varianter og med spennende effekter: Klassiske No 1, Neon, transparent,

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Ekstra liten (Liten) Middels (Stor) Ekstra stor (XX-stor).

Ekstra liten (Liten) Middels (Stor) Ekstra stor (XX-stor). STERK + BLING JAKKE www.dustorealpakka.com RUNDFELT JAKKE Design: BIRTHE AARTUN 3 + 3,5 3 + 3,5 STERK - BLING STØRRELSER pinner MÅL Strikkefasthet Garnforbruk Ekstra liten (Liten) Middels (Stor) Ekstra

Detaljer

Hygge CAL Tips & triks

Hygge CAL Tips & triks Hygge CAL 2017 Tips & triks Nå er det ikke lenge før Hygge CAL (Crochet ALong samhekling) starter! Vi har laget et Tips & triks dokument med informasjon om CALen og aktuelle teknikker sånn at du kan forberede

Detaljer

Sofienberg skole, Oslo

Sofienberg skole, Oslo Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 23/2014 Sofienberg skole, Oslo Behandling av Robert Clarke Esdailes veggmaleri, «Ukjent tittel» 1973.. Oppdrag Behandling av R.C.Esdaile: okk.00395. «Ukjent tittel» Oppdragssted

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller.

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Bilde 2. Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Frunk: to lange (50-60cm kabel) er for Frunk ikke D

Detaljer

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/

Du finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/ TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av

Detaljer

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- -----------------------

le r ti l P T e Tegn Stryk Bruk! --------------- ------------------------------------ ----------------------- ----------------------- T e k s ti l P ast el le r Tegn Stryk Bruk! Bruksanvisning med tips og sjablonger I bruksanvisningen vil du finne instruksjoner på følgende motiver: Gym bag med bil Side 35 Tskjorte med drage Side 67 1

Detaljer

Kampidretter. Konkurranseflater. Karate. Taekwondo ITF

Kampidretter. Konkurranseflater. Karate. Taekwondo ITF Kampidretter Konkurranseflater De ulike kampidrettene har ulike markeringer, og konkurranseområdene varierer i størrelse. Felles for de fleste er at de har kampområde, varselområde og sikkerhetssone. Karate

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

HÅKVIKLEIRA. Naturområde eller havn? En rapport laget av 4. og 7. klasse ved Håkvik skole, 11.03.2015.

HÅKVIKLEIRA. Naturområde eller havn? En rapport laget av 4. og 7. klasse ved Håkvik skole, 11.03.2015. HÅKVIKLEIRA Naturområde eller havn? En rapport laget av 4. og 7. klasse ved Håkvik skole, 11.03.2015. 1 Innhold Brev til ordfører s. 3 Rapport feltundersøkelse s. 4 Oppsummering ekskursjon, Narvik havn

Detaljer

PÅ TOPPEN, lue/hals. Strikket i Fin

PÅ TOPPEN, lue/hals. Strikket i Fin Tradisjon, jakke PÅ TOPPEN, lue/hals Strikket i Fin Tradisjon - Jakke med hette STØRRELSER 6 9 (12 18) 24 mnd. MÅL Plagg: Overvidde: 64 (68) 72 cm. Hel lengde: 30 (34) 38 cm. Ermelengde: 18 (20) 24 cm.

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer