Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Transkript

1 HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke papir (A3 er perfekt) En penn Hesten skal stå på et rett og flatt underlag, og likt med alle fire bena, dvs ett ben skal ikke være lenger bak. Hesten må ikke hvile på det ene bakbenet. Måle A-linjen: Finn den bakerste kanten på skulderbladet. A-linjen måles 5cm (f eks 3 damefingre) bak dette slik at skulderbladet kan rotere uten å komme i kontakt med bomspissene på salen. Vær klar over at A-målet (ofte kalt mankemålet) ikke er nok til å indikere hva type sal som vil ligge godt på en bestemt hest. Målet ved A er kun en av flere variable som bestemmer om bommen i salen har god bæreflate til hestens rygg. Andre forhold som man må ta i betraktning når man vurderer A-linjen: Hester med høy manke eller overbygde hester vil ofte ha fordel av en kile foran i panelet. Denne kilen kan være lang eller kort, og gjør det mulig å fylle mer ull i salen foran uten at den blir hard. Lange kiler gir god støtte til hest med høy manke når rytteren sitter i salen. Til venstre er en sal med kort kile foran, til høyre en med lang kile.

2 Denne hesten har rygg som heller nedover fra lenden og framover. Det er en markert overgang fra ryggen til en høy og smal manke, og det er lite musklatur bak skulderbladene. Saler kan lett tippe ned og fram og klemme mot skulderbladet på denne hesten. Paneler med gode oppbygnings-muligheter foran vil være et godt valg til denne hesten. Et godt panel virker som støtdemper og bedrer passformen til en bom som passer. Imidlertid kan det sjelden kompensere effektivt for en mismatch mellom fasongen på bommen i forhold til hestens rygg. B-linjen B-linjen tas der manken slutter og ryggen begynner. Noen hester har lang manke som går gradvis over i ryggen mens andre kan ha en kortere og brattere med mer markert overgang i bakkant. Mange brede hester med lav manke har liten eller ingen markert overgang mellom ryggen og manken. Det er B-linjen som angir fasongen på bommen. Selv om en bom er vid nok til å passe foran ved A kan den være for smal og for bratt ved B. En sal som er beregnet på en sportshest med høy forvissel og smal twist passer sjeldent til en bred og flat rygg, uansett bomvidde. Ideelt: Før du kjøper hest bør du vurdere om du er forberedt på å ri i en sal som passer til den hesten du vurderer. Det kan være en utfordring å få riktig sits i en sal som passer til bred hest. Saltilpasseren vil ikke ønske å gå på kompromiss med hva hesten trenger. Bildet til høyre viser en bom med riktig bomvidde ved «A,» men som er for «hustakformet» i midtpartiet i forhold til hestens rygg ved «B». Bommen har kun kontakt med hesteryggen i ytterkant, og stigbøylekrampene stikker ned i hesteryggen. T18-linjen: Finn det siste ribbeinet Det bakerste ribbeinet angis ved T18. Vinkelen på det siste ribbeinet kan være ganske loddrett hos noen hester, og helle mye framover på andre. Vurder hvor det siste ribbeinet sitter på ryggsøylen basert på vinkelen ved flanken (ta høyde for at ryggsøylen er ca 10cm nedenfor torntappene i dette området av hesteryggen).

3 Ribbeina utgjør «plattformen» som salens bæreflate ligger på. Denne plattformen stopper ved det 18. ribbeinet. For å finne bakerste ribbein, trykk foran flanken til du finner en kanten der ribbeinet slutter. Du vil ikke kunne kjenne ribbeinet hele veien opp, da det forsvinner under en stor muskel. Torntappene gjør at ryggraden befinner seg ca 10 cm ned fra overlinjen i denne delen av ryggen. En hest med kort rygg er en utfordring å tilpasse sal til, spesielt til en voksen rytter som trenger sal med lenger bæreflate enn det hesteryggens «ribbeinsplattform» tillater. Vær oppmerksom på at det kan være mange uforutsette virkninger av en tilsynelatende enkel løsning som f.eks å korte inn lengden på den delen av panelene som er i kontakt med hesteryggen. Ikke la en jevn vektfordeling gå på bekostning av bom og paneler med riktig passform, bare for å unngå at salen ligger bak det bakerste ribbeinet: Det kreves nøye og individuelle vurderinger både i forhold til hest og rytter for å kunne komme fram til et akseptabelt resultat. Hestens ryggprofil Ryggkurven langs overlinjen kan være rett eller buet. Hesten kan også være overbygd eller «i oppoverbakke». En hest som er overbygd og med hellende vinkel fra bakre del av ryggen og opp til krysset kan se ut som om den har svai rygg, men likevel være rett i ryggen der som salen ligger. norsk navn). Høydeforskjellen mellom A og T18 bestemmer hvor dype panelene bak på salen kan være. Stor høydeforskjell krever dypere paneler, og omvendt. Høydeforskjellen kan måles, og angis som «true drop» (beklager at jeg ikke har noe godt Bildene over viser hvordan man kan måle «true drop», dvs høydeforskjellen fra A (5cm bak skulderbladet) til T18. Hesten til venstre har tre fingre høydeforskjell mellom A og T18. Hesten til

4 høyre har fem fingre. For å finne høydeforskjellen måler du hvor mange cm hhv tre og fem fingre utgjør. Hvis bommen er for rett til en hest med buet rygg eller for buet til hest med rett rygg så vil ikke rytterens vekt bli jevnt fordelt over salens bæreflate. Denne flate og noe svaie bommen passer til hest med flat og noe buet rygg. Det vil alltid være risiko for ulik vektfordeling som gir trykkpunkt hvis bommen har en annen fasong enn hesteryggen. Det er derfor hele fasongen på bommen både på langs og på tvers må være som et speilbilde av hestens rygg. Bildet her viser en bom som er for skrå («hustak-formet») i midtpartiet. Bommen har kun kontakt med hestens rygg i ytterkant av bæreflaten, og den klemmer ved stigbøylefestene. Det er ikke mulig å kompensere for dette ved å justere panelene. Slik kan måleskjemaet se ut når du er ferdig: Hvis du skal sende det på E-post: Tegn inn en Cm-skala for å kvalitetssikre at utskriften har samme mål som originalsjkemaet. Best er å levere det eller sende det i posten. Måleskjemaet er ett av hjelpemidlene saltilpasseren trenger til å danne seg et bilde av hva type rygg hesten har. I tillegg til dette måleskjemaet, så trenger saltilpasseren: Bilder: Fra siden, forfra og bakfra. Gjerne «mønstringsbilde» som viser hele hesten og der rytteren står og holder hesten. Informasjon om rytteren: Mann/kvinne, høyde/vekt, eventuelle spesielle behov, disiplin og nivå, saler som er prøvd, trener. Informasjon om hesten: Rasem alder, høyde, disiplin, nivå, hold, eventuelle skader (historie), treningsregime.

5 Ditt navn på alt materiale som du leverer. Eksempler på bilder som kan brukes: Bilder som viser hele hesten, fra siden. Dette viser hvilken type hest vi har med å gjøre. Hestens kroppsbygning viser hva type paneler som kan fungere, hvilken fasong bom som er verd å prøve og hvor gjordstroppene bør være plassert. Bildet må vise HELE hesten. Den må stå på jevnt underlag og ha lik vekt på alle fire bena. Hodet må være i en avslappet holdning og bakgrunnen må være i kontrast til hesten. Dvs ingen mørke hester i stallåpningen, eller hvit hest i snø, takk! Den største rytteren som pleier å ri hesten bør stå og holde hesten, slik at saltilpasseren kan vurdere både hest og rytter. Eksempler på bilder som IKKE kan brukes: Søt hest, men umulig å si om den har markert, spiss eller lang manke, om den har lang eller kort rygg, hvor gjordleiet er, eller om den står på rett underlag! Hvis du vil ha vurdert en sal som du allerede har eller har på prøve for eventuelt kjøp: Ta bilde av 1. hele hesten fra siden, med salen på, og der rytter står og holder. Er det noe i bakgrunnen som gjør det vanskelig å se salens plassering: Gå nærmere og ta et bilde til. 2. Skrått forfra mot skulderpartiet, av salens forvissel, salkappe og paneler (nærbilde) 3. Samme som nr 1, med rytter i salen

6 4. Samme som nr 2, med rytter i salen