Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT"

Transkript

1 Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger gjerne helt inntil bakken. Lægerne de går på er sprøe og de knaser når man tråkker på de. Kjennetegn: 0,5-3cm tykk. Danner ofte hatt i kanten. Lyse brune og ørsmå porer. Porelag gulbrunt, rustbrunt og gamle deler mørkebrunt. Den har som regel svartesoner i kjøttet som skiller den fra andre kjuker. Forvekslingsarter: Hyllekjuke(Større porer, rødbrun), Sjokoladekjuke VU (Kun resipunat, Oboy brun, ca samme pore størrelse. Lysere, og lysere i kanten. Rotkjuke( Hvittporelag) Granrustkjuke (Mørkere, litt større porer) Granrustkjuke: (Phellinus ferrugineofusus) Økoløogi: Et årig fruktlegeme, forekommer kun på døde grantrær mest på læger, men kan også forekomme på gadd under kvister osv. Som regel er det bark på stokkene. Stokkene er sjelden rotveltet og går på læger ned rundt 15 cm i diameter. Vokser ofte på bark Kjennetegn: Resupinat og 8 med mer tykk. Veldig mørk brun, nesten purpur. Kjuken har samme farge gjennom hele kroppen. Små hårete på ytterkantene, heter Ullticka på svensk. Se etter følgearten Klengekjuke som snylter på granrustkjuke Samme forvekslings arter som svartsonekjuke.

2 Granrust med klengekjuke

3 Rosenkjuke NT (Fomitopsis rosea) Økologi: Sitter ofte på siden av som regel en noe nedbrutt låg. Vokser sjelden på undersiden og på gadder. Den er flere årlig og kan finnes hele året. Kjennetegn: Rosafarget porelag og kjøtt. Er ofte mørkere på over siden en rødrandkjuken. Vokser mest i hatter, men kan også vokse under stokker. Forvekslingsarter: Rødrandkjuke (Hvi tporelag, Mer oransje i kjøttet som regel en rød kant. Duftskinn: Økologi: undersida eller litt på siden av noe nedbrutte lægere. Vokser på barken eller i sprekker av barken. Den er flerårlig og er avhennig at lægern har vært snøknekt., Kjennetegn: 2-3mm tjukk grå/hvit skorpe. Er noe ruglete og oppsprukket på overfalten. Noen mener den lukter kokos andre mener den lukter dill. Med lukten kan du kjenne den på avstand og har da ingen forvekslingsarter Rynkeskinn: NT Økologi: Vokser under og litt på siden av barkkledde, grove gran lægere. Den vokser frem om høsten, men tørre eksemplarer kan man finne hele året.

4 Kjennetegn: Fuktig er den bleik gulrød i fargen og er rynket/knudrete på overfalten. Denm vokser ofte i små rossetter derfor det latinske navnet Centrifuga. Forvekslingsarter: Flere arter som er nuppete eller litt frynsete, men ingen som er så skrukkete. Kjøttkjuke Leptoporys mollis Vokser på død gran skjeldent andre trær. Den liker seg best i gammelskog som er høytliggende gran dominert. Den er hvit til rosa i fargen og får en sterke rosa farge ved berøring. Kjuken danner ofte skråstilte hatter som er ettårige. De er myke og blir rundt 10cm store. Som unge er de ofte små luddene på toppen men håret kan forsvinne i regn.

5 Lappkjuke EN Vokser på knekte trestammer av gran i granskoger med gammelskog preg. Den vokser ut av sprekker av relativt harde lægere. Ettårig, myk og Burgunder til rosa i fargen. Porene er kantete og hvit til korkfarget i fargen. Den vokser ut av sprekker og kan virke hengslette når man tar i den. Den blir ikke like rød ved berøring som kjøttkjuken. Og er mer skrukkete ytterst på hatten. Laver Huldrestry (EN) Økologi: Er lyskrevende og krever høyluftfuktighet, vokser i gammel relativt glisen granskog i nord og østvendte lisider. Kan også vokse i myrkanter og bakkedaler. Kjennetegn: Ofte lange og ligner på juleglitter. Har få eller ingen side grener, er full av vinkelrette tråder ut av basis, som av og til kan være gaffelgreinet. Barklag er ofte ikke eksisterende og margen er synelig. Forvekslingsarter: Hengestry. (Blir ikke lenger en rundt 50cm, mange side greiner. Noen få og korte tråder ut av basis. Har bark på hovedstreng)

6 Kort trollskjegg NT Økologi: Vokser på Trær eller bergvegger gjerne på nord og øst sider, avhengig av høy luftfuktighet Kjennetegn: 3-7cm lang og er buskformet med tverrstilte side grener og opprettet. Hovedgrenen er litt glissen svart, mens side grenene er lysere Derav det latinske navnet bicolor. Har ikke soral Sprikeskjegg NT Bryoria nadvornikana Vokser på trær og bergvegger og er vanlig i gammelskog Utsperret fra basis (mer buskete og mindre hestehalete enn bleikskjegg), vide grenvinkler, tverrstilte smågreiner, gjerne litt tofarget (lysere tupper), matt, noe som gjør at den kan få et fiolett skinn. gammelskog (litt mindre vanlig enn gubbeskjegg)

7 Gubbeskjegg NT Økologi: Vokser som regel på gran, men andre treslag og bergvegger kan forekomme. Liker seg best i høyereliggende barskog med ren luft. Kjennetegn: Har ingen midt streng og kan bli flere 10 talls cm lang. Er buskformet og forgreiningene er flattrykte. Den er grønngul i fargen.

8 Moser Grønnsko Buxbaumia viridisnt Vokser ut av godt nedbrutte ofte mosekledde granstammer. Den har ingen blader ved basis og vokser rett ut av stammen. Den kjennes igjen på kapselen som er rundt 1mm bred og 5 med mer lang. Og den er butt på endene Når den er fersk om våren er den grønn, men blir brun gul i løpet av sommeren og høsten. Mange andre mose arter som har kapsler, men få som er så store og butte på enden. De fleste er små eller flate på enden og kommer ikke rett ut fra trestammen.

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Søndre Langvassbrenna i Jevnaker, Oppland naturverdier og naturtypelokaliteter

Søndre Langvassbrenna i Jevnaker, Oppland naturverdier og naturtypelokaliteter Søndre Langvassbrenna i Jevnaker, Oppland naturverdier og naturtypelokaliteter Tom Hellik Hofton Ekstrakt Tom H. Hofton (BioFokus) gjennomførte 13.10.2012 en kort undersøkelse av skogen på Søndre Langvassbrenna

Detaljer

STYGGDALEN **** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

STYGGDALEN **** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde STYGGDALEN **** Referanse 1 : Midteng, R. 2016. Naturverdier for lokalitet Styggdalen, prosjekt Frivillig vern 2016. 12 s. Referansedata Fylke: Oppland/Akershus Vegetasjonssone: Mellomboreal Kommune: Lunner/Nannestad

Detaljer

Furuberget ligger på åspartiet ca 7 km sørvest for Ljørdal i Trysil kommune rett sør for vegen mellom Ljørdal og Trysil.

Furuberget ligger på åspartiet ca 7 km sørvest for Ljørdal i Trysil kommune rett sør for vegen mellom Ljørdal og Trysil. Furuberget ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Trysil Inventør: SRE Kartblad: 2117 I Dato feltreg.: 07.07.04 UTM: Ø:375000, N:6801000 Areal: 4314 daa H.o.h.:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Verdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981.

Verdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981. NYGÅRDSMYRA ** Fylke: Hedmark Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Sør-Odal/Eidskog Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2015 II Kongsvinger Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM

Detaljer

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3853) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Trysil Inventør:

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Budeiberget ** Referanse: Gaarder G., Høitomt T., Høitomt G. 2017. Naturverdier for lokalitet Budeiberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink:

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Sammenstilling av arter fra to ulike rapporter i forbindelse med Saulandutbyggingen

Sammenstilling av arter fra to ulike rapporter i forbindelse med Saulandutbyggingen NOTAT Vår ref.: BO-01128 Dato: 29. november 2011 Sammenstilling av arter fra to ulike rapporter i forbindelse med Saulandutbyggingen Skagerak Kraft AS planlegger i samarbeid med Notodden Energi AS og Tinfos

Detaljer

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid Hestgjuvnatten ** Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Hestgjuvnatten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Feltarbeidet Området ble inventert Pent vær. Området anses tilfredsstillende dekket.

Feltarbeidet Området ble inventert Pent vær. Området anses tilfredsstillende dekket. Områdets navn Vindernhøgda Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Dato feltreg: 31.08.2011 Kartblad: 1815-2 Oppkuven Registrant: Frode Løset UTM-sentralpunkt: Ø 0260069 N 6663017 Vegetasjonssone: Mellomboreal

Detaljer

BioFokus har utredet området på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med frivillig vern.

BioFokus har utredet området på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med frivillig vern. Skandøla ** Referanse: Lønnve O. J. 2018. Naturverdier for lokalitet Skandøla, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6084)

Detaljer

Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, inne på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, nordvest for det store

Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, inne på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, nordvest for det store Fosseteråsen ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Fosseteråsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (

Detaljer

Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold

Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Status pr. 15.1.2016. Skogvernkartlegging Verneplan for barskog, fase 1 NINA, kartlagt 1988 Areal: 27,6 km 2. Verdi: *** (nasjonalt svært verneverdig typeområde).

Detaljer

STORE REKKE/HØLVANNET *

STORE REKKE/HØLVANNET * STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern

Detaljer

Områdets navn Spålen-Katnosa

Områdets navn Spålen-Katnosa Områdets navn Spålen-Katnosa Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Frode Løset, Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 16.-18.08.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt:

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Brennebekken Verdi: 3

Brennebekken Verdi: 3 Brennebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: JKL Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 24.07.08 H.o.h.: 427-654moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Områdets navn Hakklomana

Områdets navn Hakklomana Områdets navn Hakklomana Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 11.8.2011 Kartblad: 1815-2 UTM-sentralpunkt: Ø 0260219 N 6668921 Vegetasjonssone: Mellomboreal sone

Detaljer

Siste Sjanse notat 2006-14

Siste Sjanse notat 2006-14 Ekstrakt På oppdrag fra Trya kraft har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i nedre deler av Trya i Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Det

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Skograuberga utv. Ø ***

Skograuberga utv. Ø *** Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper

Detaljer

Feltarbeidet Området ble inventert i pent vær. Området anses tilfredsstillende dekket.

Feltarbeidet Området ble inventert i pent vær. Området anses tilfredsstillende dekket. Områdets navn Snellingsrøysa Referansedata Fylke: Akershus og Oppland Kommune: Nannestad og Lunner Registrant: Frode Løset Dato feltreg:21.09.2011 Kartblad: 1915-4 Hurdal UTM-sentralpunkt: Ø 268523 N 6687559

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i løpet av to dager hhv (sørlige halvdel) og (nordlige halvdel).

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i løpet av to dager hhv (sørlige halvdel) og (nordlige halvdel). Raudtjernfjellet ** Referanse: Reiso S., Reiso S. 2016. Naturverdier for lokalitet Raudtjernfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Storbekken i Imsdalen Verdi 3

Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 480-744moh

Detaljer

Siste Sjanse notat

Siste Sjanse notat Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Fritzøe skoger, vurdert 13 angitte områder m.h.p. dokumentasjon av naturskog. 8 av områdene vurderes som biologisk interessante p.g.a. forekomst av større,

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

SKOTJERNFJELLET NR UTVIDELSE ***

SKOTJERNFJELLET NR UTVIDELSE *** SKOTJERNFJELLET NR UTVIDELSE *** Referanse: Midteng, R. 2016. Naturverdier for lokalitet Skotjernfjellet naturreservat utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2016. Referansedata

Detaljer

Områdets navn Branntjernhøgda

Områdets navn Branntjernhøgda Områdets navn Branntjernhøgda Referansedata Fylke: Oppland Kommune: Lunner Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 17.8.2011 Kartblad: 1815-2 UTM-sentralpunkt: Ø: 0256994 N 6676326 Vegetasjonssone: Mellom-boreal

Detaljer

Urdsdokka (Holtefjell) *

Urdsdokka (Holtefjell) * Urdsdokka (Holtefjell) * Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Øvre Eiker Inventør: JKL Kartblad: 74 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 8-0-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Skirvedalen (utv) ** Referanse: Gammelmo Ø., Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Skirvedalen (utv), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5961)

Detaljer

Snippdalen Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Snippdalen Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Snippdalen Verdi 4 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 07.07.07 H.o.h.: 335-762moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Områdets navn Langtjernbrenna

Områdets navn Langtjernbrenna Områdets navn Langtjernbrenna Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 11.07.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt: Ø 0250732 N 6667463

Detaljer

Biofokus-rapport 2010-7. Dato. Ekstrakt. Tittel. Forfatter. Omslag. Antall sider. Publiseringstype ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-103-9

Biofokus-rapport 2010-7. Dato. Ekstrakt. Tittel. Forfatter. Omslag. Antall sider. Publiseringstype ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-103-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag gjort en inventering og kartfesting av rødlistearter og andre signalarter i gammelskog i deler av Bymarka naturreservat i Trondheim kommune.

Detaljer

Hakaskallen ligger 20 km sørøst for Elverum sentrum, og omfatter deler av et åsparti i sør- og mellomboreal vegetasjons-

Hakaskallen ligger 20 km sørøst for Elverum sentrum, og omfatter deler av et åsparti i sør- og mellomboreal vegetasjons- Hakaskallen Referanse: Gammelmo Ø., Midteng R. 2013. Naturverdier for lokalitet Hakaskallen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Biofokus rapport 2011-31. Dato. Tittel. Forfatter Jon T. Klepsland. Antall sider 12 sider + 8 sider vedlegg

Biofokus rapport 2011-31. Dato. Tittel. Forfatter Jon T. Klepsland. Antall sider 12 sider + 8 sider vedlegg Ekstrakt På oppdrag fra en gruppe privatpersoner som har engasjert seg mot utbygging av Kulu-vassdraget, har BioFokus gjort naturfaglige undersøkelser mellom ca høydekote 800 og 480. Viktige naturmiljø

Detaljer

ISLANDSK FÅREHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 289 FCI dato: NKK dato:

ISLANDSK FÅREHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 289 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 5 FCI rasenr: 289 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 20.10.2008 ISLANDSK FÅREHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006.

Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. 1. Hva er det latinske navnet på denne Ara papegøyen? a) Ara militaris b) Ara macao c) Spix Ara d) Glaucous Ara e) Ara ararauna 2. Hvor mange arter av Ara papegøyen finnes

Detaljer

MALERVERKTØY & RENGJØRINGSUTSTYR

MALERVERKTØY & RENGJØRINGSUTSTYR MALERVERKTØY & RENGJØRINGSUTSTYR MALERVERKTØY Lakkpensel 5000 Ekstra fyldig bustblanding som gir optimal finish på alt interiør. Etterlater ikke løse hår. Til alle typer maling og lakk. Superfinish, syntetbust.

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Siste Sjanse rapport 2004-1

Siste Sjanse rapport 2004-1 Ekstrakt På oppdrag fra Nes kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Viken skogeierforening har stiftelsen iste janse registrert er i henhold til MI metodikken i nøkkelbiotoper registrert fra 1997-1999.

Detaljer

Forord. En beskrivelse av Siste sjanse og vår virksomhet er gitt på baksiden av denne rapporten. Vøienvolden, november 1996 Terje Blindheim

Forord. En beskrivelse av Siste sjanse og vår virksomhet er gitt på baksiden av denne rapporten. Vøienvolden, november 1996 Terje Blindheim Forord Siste sjanse fikk våren 1996 på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste å undersøke nøkkelbiotoper i Ringerike skyte- og øvingsfelt. Oppdraget var begrenset til den delen av skyte og øvingsfeltet

Detaljer

I 2002 registrerte Arne Heggland flere nøkkelbiotoper i området. Disse er brukt som utgangspunkt for planlegging av befaringen

I 2002 registrerte Arne Heggland flere nøkkelbiotoper i området. Disse er brukt som utgangspunkt for planlegging av befaringen Høgvollen ** Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Høgvollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Gardbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 30.06.05 H.o.h.: 451-740moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 23.07.08, 05.07.09 H.o.h.: 219-286moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3

Detaljer

Moldberget ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Moldberget ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Moldberget ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: THH Kartblad: 76 II Dato feltreg.: 08.0.08-09.0.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Haukedalsåi Verdi: 4

Haukedalsåi Verdi: 4 Haukedalsåi Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: SRE Kartblad: 1614 I Dato feltreg.: 01.07.08 H.o.h.: 235-585moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Spjeldåa Verdi - Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige registreringer innenfor dette undersøkelsesområdet.

Spjeldåa Verdi - Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige registreringer innenfor dette undersøkelsesområdet. Spjeldåa Verdi - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Hamar Inventør: JKL Kartblad: 1917 II Dato feltreg.: 27.09.07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Åtte kjerneområder med gammel barskog er utskilt fra Kjerringkollen-Nibbitjern verneforslag.

Åtte kjerneområder med gammel barskog er utskilt fra Kjerringkollen-Nibbitjern verneforslag. Områdets navn Kjerringkollen/Nibbitjern Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 26.7, 31.7, 2.8.2011 Kartblad: 1815-2 Oppkuven UTM-sentralpunkt: Ø 02470088

Detaljer

Vegetasjonsone: mellomboreal 85% (ca 3880daa) sørboreal 15% (ca 690daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Vegetasjonsone: mellomboreal 85% (ca 3880daa) sørboreal 15% (ca 690daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Haverstingen NR utv. S ** Referanse: Hofton T. H. 2017. Naturverdier for lokalitet Haverstingen NR utv. S, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink:

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold ved Østlikollen i Bø kommune, Telemark.

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold ved Østlikollen i Bø kommune, Telemark. Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold ved Østlikollen i Bø kommune, Telemark. Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-36 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trygve Bjarkø og Stein Helge Østerli

Detaljer

Feltkurs mat på bål, elevhefte

Feltkurs mat på bål, elevhefte Feltkurs mat på bål, elevhefte Dato: Navn: 1 Kompetansemål: Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative

Detaljer

GRAVSTEIN OG TILBEHØR

GRAVSTEIN OG TILBEHØR Prisliste 2015 GRAVSTEIN OG TILBEHØR www.ellingardmonument.no Inkludert i prisen for nye gravstein er ett navn i lakk, ferdig oppsatt med sokkel og søknad om godkjenning. Alle priser er inkludert mva.

Detaljer

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark.

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark. Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark. Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-37 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trygve Bjarkø (Fram AS) og Stein Helge

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Ulvelav har en sterk og gul farge

Ulvelav har en sterk og gul farge Ulvelav har en sterk og gul farge I gamle dager ble ulvelav brukt til å drepe ulv og rev fordi den er giftig. Den giftige syren i ulvelav heter vulpinsyre. (Vulpus betyr rev på latinsk). Denne syren virker

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Siste Sjanse rapport

Siste Sjanse rapport Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse foretatt registrering av naturtyper i skog (nøkkelbiotoper) og hensynsområder i et ca 55 km 2 stort område i Hovin, Tinn kommune. Totalt 21 områder ble kartlagt, hvorav

Detaljer

av eldre og yngre kulturskog noe er overaldrig skog som har gått i sammenbrudd og dannet mye ferske læger, men mye

av eldre og yngre kulturskog noe er overaldrig skog som har gått i sammenbrudd og dannet mye ferske læger, men mye Ramfoss NR utv. S ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Ramfoss NR utv. S, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Dålåbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: 175-488moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer

Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 29. august Værforholdene var gode. Tilgang skjedde fra nord

Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 29. august Værforholdene var gode. Tilgang skjedde fra nord Verdensløpet * Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Verdensløpet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Viking Design. Viking Superwash-Viking Sportsgarn Viking Alpaca Sport-Viking Sportsragg Design: Turid Stapnes

Viking Design. Viking Superwash-Viking Sportsgarn Viking Alpaca Sport-Viking Sportsragg Design: Turid Stapnes 1206 Viking Design 1206-1 Garnmengde herregenser str 52 Koksgrått nr 117 14 n Hvitt nr 100 7 n Garnmengde damegenser str 38 Koksgrått nr 117 10 n Hvitt nr 100 8 n Viking Superwash-Viking Sportsgarn Viking

Detaljer

Vinstra: Lomma Verdi: 3

Vinstra: Lomma Verdi: 3 Vinstra: Lomma Verdi: 3 Referansedata Fylke: Oppland Kommune: Nord-Fron Kartblad: 1718 III H.o.h.: 500-760moh Areal: 463 daa Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Inventør: GGA Dato feltreg.:

Detaljer

Simaklubben*** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Simaklubben*** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Simaklubben*** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hemnes Inventør: AHE Kartblad: 1927 II, 1926 I Dato feltreg.: 30-08-2006-31-08-2006, UTM: Ø:448699, N:7319530

Detaljer

Trapperenovering. Raskt, enkelt, økonomisk og varig. - tlf

Trapperenovering. Raskt, enkelt, økonomisk og varig.  - tlf Trapperenovering Raskt, enkelt, økonomisk og varig. 1 Trapperenovering Raskt, enkelt, økonomisk og varig. Vårt konsept for trapperenovering inneholder alt for å renovere trapper på enkelt vis, slik at

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Supplerende biologiske undersøkelser av Lunde søndre, Larvik

Supplerende biologiske undersøkelser av Lunde søndre, Larvik Supplerende biologiske undersøkelser av Lunde søndre, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-31 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Rovfuglgruppa i Buskerud, Telemark og Vestfold utført supplerende undersøkelser

Detaljer

Feltarbeidet Området ble inventert 12. og Oppholdsvær. Området anses tilfredsstillende dekket.

Feltarbeidet Området ble inventert 12. og Oppholdsvær. Området anses tilfredsstillende dekket. Områdets navn Søttjernberga Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 12. og 13. 07.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt: Ø 0249251

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer