Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras"

Transkript

1 Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes, Fanafjorden Bakgrunnen er at Jacobsen i forbindelse med en søknad om å bygge kai og flytebrygge ved sitt naust i Djupevika, ønsket å få klarlagt om det finnes ålegrasenger i området. Jeg har lang erfaring med undersøkelser av vegetasjon og økologi i strandsonen. Det var tema for min doktorgradsavhandling, og jeg har skrevet mange store og små fagrapporter, avhandlinger, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler om emnet. Jeg brukes ofte som fagekspert av Miljødirektoratet, Fylkesmenn, Statens naturoppsyn o.a., og har bl.a. skrevet utredningen «Havstrandsnatur. Tilstand og overvåkning» (DN-Utredning 2013, 6), som er en ny feltmanual for undersøkelse og overvåkning av naturtyper og miljø i strandsonen, utgitt av Miljødirektoratet, og som nå brukes som en nasjonal standard for alle som undersøker vegetasjon, natur og miljø langs Norskekysten. På oppdrag fra myndighetene har jeg også skrevet «Handlingsplan for dvergålegras (Zostera noltei) i Norge» (DN-Rapport 2010, 1). For ordens skyld nevner jeg at jeg har ingen relasjon til Terje Jacobsen, jeg kjente ham ikke før han tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne undersøke om det finnes ålegras i Djupevika. Djupevika med Terje Jacobsens naust til høyre. Han ønsker å bygge kai og flytebrygge ved naustet. Bukta utenfor ble undersøkt for ålegras. 1

2 Hva er ålegras og ålegrasenger? Ålegras (Zostera marina) er en blomsterplante som lever permanent neddykket i sjøen. Der det er mye av den, danner den tette bestander som vi kaller ålegrasenger, se bildet nedenfor. Bladene er gjerne 0,5-1 cm brede, grønne og inntil en meter lange. Ålegrasenger dekker arealer fra noen få kvadratmeter til flere mål. Arten har ingen ting med tang og tare å gjøre, de er alger, nærmere bestemt brunalger, mens ålegras er en karplante («blomsterplante»). De fleste karplanter lever på land, men det finnes karplanter som lever helt eller delvis nedsenket i vann (ferskvann, saltvann eller brakkvann). Ålegras hører til denne gruppen. Det er en flerårig art, og både røtter og blad overvintrer. Der den vokser, er den derfor godt synlig også om vinteren. Den trives best på sandbunn eller andre finsedimentstrender, ofte i beskyttede viker, normalt på 1-3 meters dyp. Den er kjent fra mange steder i Fanafjorden. Velutviklet ålegraseng fra Troms. Foto: Fridtjof Moy, brukt med tillatelse fra fotografen. Hvorfor er ålegras og ålegrasenger viktige? Ålegras er en del av det biologiske mangfoldet i Norge, og arten har en viktig rolle i det marine økosystemet. Ålegrasenger har en bølgedempende funksjon, og de motvirker stranderosjon og er viktig for kystsikring. På 1930-tallet ble ålegras-forekomstene på begge sider av Nord-Atlanteren rammet av en sykdom som slo ut store deler av bestandene både i Europa og i Nord-Amerika. Mange steder forårsaket dette omfattende kysterosjon, slik at store landarealer forsvant på sjøen. Dette skjedde også i Hordaland, og sporene er godt synlige den dag i dag. I tiårene etter at sykdommen rammet tok ålegrasengene seg opp igjen, og kysterosjonen som skyltes artens tilbakegang har avtatt. 2

3 Ålegrasengene er viktige for mange andre marine organismer. De er bl.a. oppvekstmiljø for reker, torskeyngel og andre arter. De to nevnte har som kjent en stor økonomisk betydning, men ålegrasengene er også viktige for mange andre arter med betydning for artsmangfold og funksjon i det marine økosystemet. Alt dette gjør ålegras til en viktig art i seg selv, men den utfører også mange viktige såkalte økosystemtjenester, dvs. at den har funksjoner som er nyttige for oss mennesker, funksjoner som den ivaretar helt gratis, bare systemet får anledning til å virke noenlunde upåvirket. En av disse er at ålegrasenger kan rense forurensede sjøområder; de tar opp nitrater og fosfater og omdanner/uskadeliggjør overskudd av slike til friskt og grønt plantemateriale, i dette tilfellet ålegrasenger. Velutviklede ålegrasenger har også kapasitet til å binde store mengder karbon, og de bidrar dermed til å forbedre klimaet på jorda. Ålegrasenger som utvalgt naturtype Ålegras er en art som finnes langs store deler av norskekysten. Den er ikke rødlistet. Ålegrasenger, den naturtypen som er dominert av ålegras, er derimot foreslått som en utvalgt naturtype. Det er Miljøverndepartementet som har foreslått dette, og forslaget er nå på høring. Utvalgte naturtyper er et av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningsloven. Foreløpig er det bare fem naturtyper i Norge som har fått status som utvalgte, så dette er en eksklusiv status. Et hovedformål er å ta vare på natur i ikke-vernede områder. Det skal tas særlige hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. Sektormyndighetene og kommunene har ansvar for å påse at utvalgte naturtyper vernes gjennom planer og vedtak de utformer. Foreløpig har ikke ålegrasenger status som utvalgt naturtype, men departementet har som nevnt foreslått å gi naturtypen slik status. Befaringen i Djupevika hva ble funnet? Før befaringen sjekket jeg nyere flybilder i god oppløsning og så at de strendene som ikke er forbygd rundt bukta stort sett er bratte med fast fjell eller stein. Det meste av Porsevika-Djupevika har dypt vann, med unntak av et grunnere parti midt i. Det grunne partiet er godt synlig på vedlagte flybilde, se s. 4. Fra flybildetolkningen regnet jeg med at det var liten sjanse for å finne ålegras på dypt vann (dvs. i det meste av bukta), og feltbefaringen viste at dette stemte. Jeg var imidlertid mer spent på det grunne partiet midt i bukta, men heller ikke her var det ålegras. Etter å ha sjekket bukta fra båt, gjorde jeg tilsvarende for områdene i sjøen nærmest der Terje Jacobsen ønsker å bygge kai og flytebrygge. Heller ikke her ble det funnet ålegras. Sjøbunnen i det aktuelle området består av stein og grus, og dette er en sedimenttype som ikke er gunstig for ålegras. Til slutt gikk jeg i land for å sjekke om det kunne være blad eller skudd av ålegras å finne i tangvollen. Tangvoller dannes ved øvre flogrense, av løsrevete deler av tang og andre planter som skylles i land. De gir en god indikasjon på hva som vokser i sjøområdene utenfor. Tangvollen var dominert av løsrevne rester av ordinære tangarter som blæretang, grisetang og sagtang, arter som er tallrike langs hele kysten. I tillegg ble det funnet to løse blader av ålegras. De må ha drevet i land fra andre deler av Fanafjorden. 3

4 Flybilde over Djupevika. Jacobsens naust er bygget etter at bildet ble tatt, til høyre for de tre naustene i høyre del av bildet. Det ble ikke funnet ålegras i dette området eller tilgrensende deler. 4

5 Konklusjon Sjøområdene like utenfor den planlagte kaien og flytebrygga ble undersøkt fra båt, men det var ingen ålegras der. Det ble heller ikke funnet ålegras ute i bukta. Det skyldes nok to forhold, både at det meste av bukta er for dyp til at ålegras kan trives, og at bunnen ikke er av den type som ålegras foretrekker. I tangvollsonen på land ble det funnet to løse blader av ålegras, men disse må komme fra helt andre steder i Fanafjorden. Hadde det vært ålegras i Djupevika, hadde jeg sett den. Konklusjonen er at det ikke vokser ålegras ved den kaien og flytebrygga Terje Jacobsen søker om å få bygge, heller ikke i bukta utenfor. 5

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Kystplan Helgeland Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund 11.06.2015 Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Tidligere medvirkning fra Fylkesmannen En serie skriftlige innspill til berørte

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum Miljøvernavdelingen Mottakere iht. adresselisten Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/7469 11.04.2016 Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Norsk Ornitologisk forening, avd. Troms. Vedlegg: Om mangelfull utredning i hht. Naturmangfoldloven om arter og utvalgte naturtyper,

Norsk Ornitologisk forening, avd. Troms. Vedlegg: Om mangelfull utredning i hht. Naturmangfoldloven om arter og utvalgte naturtyper, Tromsø, 22.11.2011 Til Statens Vegvesen avd. Nord Vegdirektoratet Tromsø kommune ved byutviklingskomitéen Fylkesmannen i Troms Forslag til reguleringsplan med risikoanalyse - E8 Sørbotn - Laukslett i Ramfjorden.

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,

Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, 03.12.2013 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) En av våre 4 store ferskvannsmuslinger Kan

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig

Naturmangfoldloven er viktig Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan - og bygningsloven kapittel 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan - og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast.

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast. RAPPORT Elingårdskilen. Søk etter havne- og lasteplasser, juni 2006. Norsk Sjøfartsmuseum Dag Nævestad Søk i Elingårdskilen er utført på tre lokaliteter. Den første ut for bekkeløpet fra Elingård, der

Detaljer

Risøy, Haugesund kommune - Tredje endring av tillatelse til arbeider i sjø

Risøy, Haugesund kommune - Tredje endring av tillatelse til arbeider i sjø Deres ref.: Vår dato: 01.03.2016 Vår ref.: 2016/2288 Arkivnr.: 461.5 Aibel AS Postboks 2118 5504 Haugesund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Planutvalget Ny søknad om pir og flytebryggeanlegg, Rune Hanssen

Planutvalget Ny søknad om pir og flytebryggeanlegg, Rune Hanssen Arkivsaknr: 2015/1083 Arkivkode: 63/22 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Planutvalget 10.11.2015 Ny søknad om pir og flytebryggeanlegg, Rune Hanssen Rådmannens forslag til vedtak: Bygging av

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 03.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak: Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Marinarkeologiske registreringer

Marinarkeologiske registreringer STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Rv. 555 Sotrasambandet Sotra Bergen, fra Kolltveit til Bergen kommunegrense Innledning og formål Den 26.-29.08 og 25.09.2013

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Kystverket Sørøst Postboks ALESUND

Kystverket Sørøst Postboks ALESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN 22 Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 ALESUND Uttalelse etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven til søknad om utlegg av flytebrygge,

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/5127-11 07.06.2016 Osen kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Saken er oversendt

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

Etter en samlet vurdering anser Planutvalget at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Etter en samlet vurdering anser Planutvalget at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Arkivsaknr: 2015/475 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SØKNAD FRA LEIF KRISTENSEN OM DISPENSASJON FRA PLANKRAVET FOR FRADELING AV TILLEGGSTOMT TIL HYTTETOMT, OTERSTRANDA

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Ved eventuelt forfall er representantene selv

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer