FORSLAG TIL AKTIVITETER

Transkript

1 FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres en annen plass enn ved vannet er det ofte best å transportere materialet i bøtter eller spann med lokk. Noe av materialet som samles inn kan konserveres ved tørking, men de fleste dyr bør konserveres i sprit. Som etterarbeid kan det innsamlete materialet studeres med stereoluper eller mikroskop, bearbeides, systematiseres og presenteres for andre ved hjelp av foredrag, orienteringer, rapporter, plakater etc. Etter å ha studert innsamlet materiale bør vi helst tømme det tilbake i vannet der vi fant dem hvis de da ikke skal konserveres. Det kan bli bruk for følgende utstyr til å samle inn planter og dyr fra ferskvann: Håven kan brukes til å samle småfisk og andre smådyr som lever på eller like under vannflaten. Er håven kraftig kan den også brukes til å samle inn mudder ol. Og flytende vannplanter. Bunnskrapen trekkes langs bunnen der den samler opp planter, mudder og bunndyr. Dreggen svinges rundt hodet og kastes langt ut i vannet. Med den kan vi samle planter som står dypt og/eller langt fra land. En enkel dregg kan lages av streng, klæsbøyler ol. Stangsilen kan føres gjennom vegetasjonen. Den vil da samle opp smådyr som løsner. Den kan også brukes til å ta bunnprøver. Ved å dyppe den noen ganger i vannflaten siles mudder ol. bort og dyrene kommer til syne. Dobbeltsil består av to kasser som passer i hverandre. Den øverste har et nett med maskevidde på ca. 1 mm, den nederste med maskevidde ca. ½ mm. Når mudder ol. Siles bort vil de største dyrene ligge igjen i den øverste. De minste dyrene vil ligge i den nederste kassen. Aktivitet nr. 1 Kart Lag en kartskisse eller benytt et kart over vannet med omgivelser. Tegn inn: a) Bunnforholdene; hvor i vannet det er mudderbunn, leirbunn, sandbunn eller hardbunn (dvs. fjell, stein eller grus). b) Myrområder i eller ved vannet -- Side 11 --

2 Undervisningsmateriell Naturfag _ Aktivitet nr. 2 Vegetasjon Lag en kartskisse eller benytt et kart over vannet med omgivelser. Tegn inn: a) Vegetasjonen rundt vannet; skog eller skogholdt, eng, beitemark, lyngmark, hei eller bebyggelse. Marker vegetasjonen med forskjellige tegn og/eller farger. b) Vegetasjonen i vannet; hvor det er overvannsplanter, overflateplanter og undervannsplanter (se figur 1, 2 & 3 side 3,4 & 5). Marker vegetasjonen med forskjellig tegn og/eller farge. Samle noen av plantene og press dem. Prøv å bestemme navn på dem. Aktivitet nr. 3 Overvannsplanter a) Bruk figur 1 (side 3) og undersøk hvilke overvannsplanter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 1. Hvis noen planter vokser langt ute i vannet må dere bruke rive eller dregg for å få fatt i dem. er funnet og hvem som samlet dem. Aktivitet nr. 4 Overflateplanter (flytebladsplanter) a) Bruk figur 2 (side 4) og undersøk hvilke overflatearter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 2. En del overflateplanter vokser langt ute i vannet. Bruk rive eller dregg for å få tak i dem. er funnet og hvem som samlet dem Aktivitet nr. 5 Undervannsplanter a) Bruk figur 3 (side 5) og undersøk hvilke undervannsplanter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 3. De fleste undervannsplantene vokser langt ute i vannet og forholdsvis dypt. De nærmeste kan hentes med rive, men de lengst ute må hentes med dregg. Disse er vanskelig å få øye på. Derfor må dreggen kastes på forskjellige steder, ofte på lykke og fromme, i håp om å finne planter. er funnet og hvem som samlet dem Aktivitet nr. 6 Bunndyr a) Bruk figur 4 (side 6) og undersøk hvilke bunndyr som holder til i vannet. Stå i vannkanten og se etter bunndyr på stein, stubber ol. Prøv å samle dem inn med håv, stangsil eller på annen måte. -- Side 12 --

3 Bruk håv, stangsil eller bunnskrape til å ta prøver av mudder, leire eller sand. Sil av vannet og leit etter dyr i silen. Ta prøver på forskjellige steder i vannet også langt utpå hvis det er mulig. Men vær forsiktig så redskapen ikke setter seg fast i bunnen. Ha dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Her kan det kanskje være en fordel å ha oppslagsbøker tilgjengelig. b) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 7 Dyr på planter a) Bruk figur 5 (side 7) og undersøk hvilke dyr som holder til på planter i vannet. Stå i vannkanten og se etter slike dyr. Prøv å samle dem inn med håv, stangsil eller på annen måte. Se spesielt etter ferskvannssvamp og mosdyr (som egentlig ikke ser ut som dyr). Samle inn planter og leit etter dyr på dem. Bruk gjerne rive eller dregg til å få tak i planter lenger ute i vannet. Ha dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Ha gjerne oppslagsbøker for hånden. b) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 8 Overflatedyr og plankton a) Bruk figur 6 (side 8) og undersøk hvilke dyr som lever på overflaten av vannet. Gå forsiktig fram til vannet og betrakt livet på overflaten. Prøv å finne navnet på de dyrene dere ser. Bruk håv eller stangsil og samle forskjellige dyr som lever på overflaten. Gå gjerne i tett vegetasjon og i åpnere områder. Hå dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Bruk oppslagsbøker hvis nødvendig. b) Bruk planktonhåv og figur 6. En primitiv planktonhåv kan lages av en avklippet nylonstrømpe som vist i figuren til venstre. Bruk en kjepp til å komme et stykke ut fra land. Hvis dere disponerer båt kan dere trekke en planktonhåv etter båten. Trekk håven noen ganger fram og tilbake i vannet. Løft den forsiktig opp og ta vare på det som dere har samlet. Hold glasset med planktonprøven opp mot lyset. Da kan dere se de største dyreplankton. Prøv å finne ut hva de heter. -- Side 13 --

4 Undervisningsmateriell Naturfag _ c) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 9 Virveldyr a) Bruk figur 7 (side 9) og undersøk hvilke fisk og amfibier som holder til i og ved vannet. Gå fortsiktig fram til vannkanten, gjerne i skjul av vegetasjon. Stå helt stille og speid etter fisk og amfibier. Prøv å bestemme navn på dem dere oppdager. Bruk håv og prøv å fange småfisk og amfibier. Ha dem i håven mens dere studerer dem og prøv å finne ut hva de heter. Vær rask med å slippe dem ut i vannet igjen. Om våren kan dere gå langs strandkanten å leite etter paddeegg, froskeegg og rumpetroll. b) Hvis det er tillatt å fiske i vannet kan dere bruke stang og forskjellige typer fiskeredskap. Noter hvilke fisketyper som eventuelt biter på. c) Snakk med grunneieren og lokalkjente personer. Spør dem hvilke fiskeslag som holder til i vannet. d) Har dere amfibieegg og/eller rumpetroll i et stort glass (literglass) kan utviklingen studeres over flere dager/uker. Ha også i vannplanter og smådyr som føde. Skift vann av og til. Smådyr som er samlet inn og oppbevart i vann kan også brukes som føde etter hvert som man blir ferdig med å studere dem. Noter/tegn det dere observerer. Aktivitet nr. 10 Insekter a) Bruk figur 4, 5 & 6 side 6, 7 & 8 og undersøk hvilke av de flygende insektene som holder til ved vannet. Gå langs vannet og leit etter flygende insekter. Fang dem med håv og ha dem på glass. b) Avliv insektene i en fryseboks og oppbevar dem der til det blir tid å studere dem i stereolupe Aktivitet nr. 11 a) Vannprøver. Fysiske og kjemiske forhold Til å ta opp vannprøver fra større dyp brukes en vannhenter. Eksempler på to enkle vannhentere er vist i figuren til venstre. Den enkleste av dem (den helt til venstre) består av en flaske og en kork med spiker eller øyenskrue gjennom. Korken er festet både til flasken og snora som går opp til vannflaten. Ha noe tungt i flasken (eller utenpå), f.eks. småstein, lodd ol. Slik at den synker. Sett korken i flasken, ikke for hardt, før den senkes. Når flasken er komme dypt nok fjernes korken med et rykk i snora og flasken fylles med vann fra dette dypet. Finn en høvelig plass der vannet er forholdsvis brådypt. Kast flasken forsiktig ut fra land og ta prøver fra forskjellige dyp. Prøv å anslå dybden i meter. Gjør dette på forskjellige steder i vannet hvis mulig. Hvis dere -- Side 14 --

5 disponerer båt er det mye lettere å bestemme nøyaktig dybde på vannprøvene. Da er det bare å måle hvor mange meter av snora som er ute. b) Temperatur. Mål temperaturen i vannprøvene med en gang de er hentet opp. Noter temperaturen og dybde der vannprøvene ble tatt. c) Surhet. Bruk ph-papir eller ph-måler og mål graden av surhet, dvs. ph-verdien. Noter både den og dybde som vannprøven er hentet fra. d) Siktedybden. Med en hvitmalt flaske kan også siktedybden måles. Siktedybden vil da være det dyp flasken befinner seg på når den akkurat så vidt kan skimtes - eller forsvinner ut av syne. Anslå siktedybden i meter. Noter. Fra båt blir dette lettere å få til. e) Farge. Undersøk fargen på vannet. Hvilke nyanser i blått, grønt, gult eller brunt finner dere? Noter. f) Oppsummering. Lag tegninger av apparatur. Sett resultatene opp i tabeller eller diagrammer. Hvordan forandrer temperaturen og surheten seg med dybden? Aktivitet nr. 12 Innsjøtyper a) Bruk figur 8 (side 10) og les om innsjøtyper på side 39. Hvilke innsjøtype passer best til vannet dere undersøker? b) Konferer med de andre gruppene om planter og dyr de har funnet i og ved vannet. Passer dette med den innsjøtypen dere trodde vannet tilhørte? Les lenger bak om planter og dyr eller bruk oppslagsbøker. -- Side 15 --