FORSLAG TIL AKTIVITETER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL AKTIVITETER"

Transkript

1 FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres en annen plass enn ved vannet er det ofte best å transportere materialet i bøtter eller spann med lokk. Noe av materialet som samles inn kan konserveres ved tørking, men de fleste dyr bør konserveres i sprit. Som etterarbeid kan det innsamlete materialet studeres med stereoluper eller mikroskop, bearbeides, systematiseres og presenteres for andre ved hjelp av foredrag, orienteringer, rapporter, plakater etc. Etter å ha studert innsamlet materiale bør vi helst tømme det tilbake i vannet der vi fant dem hvis de da ikke skal konserveres. Det kan bli bruk for følgende utstyr til å samle inn planter og dyr fra ferskvann: Håven kan brukes til å samle småfisk og andre smådyr som lever på eller like under vannflaten. Er håven kraftig kan den også brukes til å samle inn mudder ol. Og flytende vannplanter. Bunnskrapen trekkes langs bunnen der den samler opp planter, mudder og bunndyr. Dreggen svinges rundt hodet og kastes langt ut i vannet. Med den kan vi samle planter som står dypt og/eller langt fra land. En enkel dregg kan lages av streng, klæsbøyler ol. Stangsilen kan føres gjennom vegetasjonen. Den vil da samle opp smådyr som løsner. Den kan også brukes til å ta bunnprøver. Ved å dyppe den noen ganger i vannflaten siles mudder ol. bort og dyrene kommer til syne. Dobbeltsil består av to kasser som passer i hverandre. Den øverste har et nett med maskevidde på ca. 1 mm, den nederste med maskevidde ca. ½ mm. Når mudder ol. Siles bort vil de største dyrene ligge igjen i den øverste. De minste dyrene vil ligge i den nederste kassen. Aktivitet nr. 1 Kart Lag en kartskisse eller benytt et kart over vannet med omgivelser. Tegn inn: a) Bunnforholdene; hvor i vannet det er mudderbunn, leirbunn, sandbunn eller hardbunn (dvs. fjell, stein eller grus). b) Myrområder i eller ved vannet -- Side 11 --

2 Undervisningsmateriell Naturfag _ Aktivitet nr. 2 Vegetasjon Lag en kartskisse eller benytt et kart over vannet med omgivelser. Tegn inn: a) Vegetasjonen rundt vannet; skog eller skogholdt, eng, beitemark, lyngmark, hei eller bebyggelse. Marker vegetasjonen med forskjellige tegn og/eller farger. b) Vegetasjonen i vannet; hvor det er overvannsplanter, overflateplanter og undervannsplanter (se figur 1, 2 & 3 side 3,4 & 5). Marker vegetasjonen med forskjellig tegn og/eller farge. Samle noen av plantene og press dem. Prøv å bestemme navn på dem. Aktivitet nr. 3 Overvannsplanter a) Bruk figur 1 (side 3) og undersøk hvilke overvannsplanter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 1. Hvis noen planter vokser langt ute i vannet må dere bruke rive eller dregg for å få fatt i dem. er funnet og hvem som samlet dem. Aktivitet nr. 4 Overflateplanter (flytebladsplanter) a) Bruk figur 2 (side 4) og undersøk hvilke overflatearter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 2. En del overflateplanter vokser langt ute i vannet. Bruk rive eller dregg for å få tak i dem. er funnet og hvem som samlet dem Aktivitet nr. 5 Undervannsplanter a) Bruk figur 3 (side 5) og undersøk hvilke undervannsplanter som vokser i vannet. Samle inn et eksemplar av hver art. Bruk oppslagsbøker dersom det er vanskelig å bestemme navn eller hvis planten ikke er med i figur 3. De fleste undervannsplantene vokser langt ute i vannet og forholdsvis dypt. De nærmeste kan hentes med rive, men de lengst ute må hentes med dregg. Disse er vanskelig å få øye på. Derfor må dreggen kastes på forskjellige steder, ofte på lykke og fromme, i håp om å finne planter. er funnet og hvem som samlet dem Aktivitet nr. 6 Bunndyr a) Bruk figur 4 (side 6) og undersøk hvilke bunndyr som holder til i vannet. Stå i vannkanten og se etter bunndyr på stein, stubber ol. Prøv å samle dem inn med håv, stangsil eller på annen måte. -- Side 12 --

3 Bruk håv, stangsil eller bunnskrape til å ta prøver av mudder, leire eller sand. Sil av vannet og leit etter dyr i silen. Ta prøver på forskjellige steder i vannet også langt utpå hvis det er mulig. Men vær forsiktig så redskapen ikke setter seg fast i bunnen. Ha dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Her kan det kanskje være en fordel å ha oppslagsbøker tilgjengelig. b) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 7 Dyr på planter a) Bruk figur 5 (side 7) og undersøk hvilke dyr som holder til på planter i vannet. Stå i vannkanten og se etter slike dyr. Prøv å samle dem inn med håv, stangsil eller på annen måte. Se spesielt etter ferskvannssvamp og mosdyr (som egentlig ikke ser ut som dyr). Samle inn planter og leit etter dyr på dem. Bruk gjerne rive eller dregg til å få tak i planter lenger ute i vannet. Ha dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Ha gjerne oppslagsbøker for hånden. b) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 8 Overflatedyr og plankton a) Bruk figur 6 (side 8) og undersøk hvilke dyr som lever på overflaten av vannet. Gå forsiktig fram til vannet og betrakt livet på overflaten. Prøv å finne navnet på de dyrene dere ser. Bruk håv eller stangsil og samle forskjellige dyr som lever på overflaten. Gå gjerne i tett vegetasjon og i åpnere områder. Hå dyrene i en plastbakke med vann og studer dem, gjerne med lupe. Prøv å finne ut hva de heter. Bruk oppslagsbøker hvis nødvendig. b) Bruk planktonhåv og figur 6. En primitiv planktonhåv kan lages av en avklippet nylonstrømpe som vist i figuren til venstre. Bruk en kjepp til å komme et stykke ut fra land. Hvis dere disponerer båt kan dere trekke en planktonhåv etter båten. Trekk håven noen ganger fram og tilbake i vannet. Løft den forsiktig opp og ta vare på det som dere har samlet. Hold glasset med planktonprøven opp mot lyset. Da kan dere se de største dyreplankton. Prøv å finne ut hva de heter. -- Side 13 --

4 Undervisningsmateriell Naturfag _ c) De minste dyrene kan dere ha på et glass med vann. De holder seg levende noen Aktivitet nr. 9 Virveldyr a) Bruk figur 7 (side 9) og undersøk hvilke fisk og amfibier som holder til i og ved vannet. Gå fortsiktig fram til vannkanten, gjerne i skjul av vegetasjon. Stå helt stille og speid etter fisk og amfibier. Prøv å bestemme navn på dem dere oppdager. Bruk håv og prøv å fange småfisk og amfibier. Ha dem i håven mens dere studerer dem og prøv å finne ut hva de heter. Vær rask med å slippe dem ut i vannet igjen. Om våren kan dere gå langs strandkanten å leite etter paddeegg, froskeegg og rumpetroll. b) Hvis det er tillatt å fiske i vannet kan dere bruke stang og forskjellige typer fiskeredskap. Noter hvilke fisketyper som eventuelt biter på. c) Snakk med grunneieren og lokalkjente personer. Spør dem hvilke fiskeslag som holder til i vannet. d) Har dere amfibieegg og/eller rumpetroll i et stort glass (literglass) kan utviklingen studeres over flere dager/uker. Ha også i vannplanter og smådyr som føde. Skift vann av og til. Smådyr som er samlet inn og oppbevart i vann kan også brukes som føde etter hvert som man blir ferdig med å studere dem. Noter/tegn det dere observerer. Aktivitet nr. 10 Insekter a) Bruk figur 4, 5 & 6 side 6, 7 & 8 og undersøk hvilke av de flygende insektene som holder til ved vannet. Gå langs vannet og leit etter flygende insekter. Fang dem med håv og ha dem på glass. b) Avliv insektene i en fryseboks og oppbevar dem der til det blir tid å studere dem i stereolupe Aktivitet nr. 11 a) Vannprøver. Fysiske og kjemiske forhold Til å ta opp vannprøver fra større dyp brukes en vannhenter. Eksempler på to enkle vannhentere er vist i figuren til venstre. Den enkleste av dem (den helt til venstre) består av en flaske og en kork med spiker eller øyenskrue gjennom. Korken er festet både til flasken og snora som går opp til vannflaten. Ha noe tungt i flasken (eller utenpå), f.eks. småstein, lodd ol. Slik at den synker. Sett korken i flasken, ikke for hardt, før den senkes. Når flasken er komme dypt nok fjernes korken med et rykk i snora og flasken fylles med vann fra dette dypet. Finn en høvelig plass der vannet er forholdsvis brådypt. Kast flasken forsiktig ut fra land og ta prøver fra forskjellige dyp. Prøv å anslå dybden i meter. Gjør dette på forskjellige steder i vannet hvis mulig. Hvis dere -- Side 14 --

5 disponerer båt er det mye lettere å bestemme nøyaktig dybde på vannprøvene. Da er det bare å måle hvor mange meter av snora som er ute. b) Temperatur. Mål temperaturen i vannprøvene med en gang de er hentet opp. Noter temperaturen og dybde der vannprøvene ble tatt. c) Surhet. Bruk ph-papir eller ph-måler og mål graden av surhet, dvs. ph-verdien. Noter både den og dybde som vannprøven er hentet fra. d) Siktedybden. Med en hvitmalt flaske kan også siktedybden måles. Siktedybden vil da være det dyp flasken befinner seg på når den akkurat så vidt kan skimtes - eller forsvinner ut av syne. Anslå siktedybden i meter. Noter. Fra båt blir dette lettere å få til. e) Farge. Undersøk fargen på vannet. Hvilke nyanser i blått, grønt, gult eller brunt finner dere? Noter. f) Oppsummering. Lag tegninger av apparatur. Sett resultatene opp i tabeller eller diagrammer. Hvordan forandrer temperaturen og surheten seg med dybden? Aktivitet nr. 12 Innsjøtyper a) Bruk figur 8 (side 10) og les om innsjøtyper på side 39. Hvilke innsjøtype passer best til vannet dere undersøker? b) Konferer med de andre gruppene om planter og dyr de har funnet i og ved vannet. Passer dette med den innsjøtypen dere trodde vannet tilhørte? Les lenger bak om planter og dyr eller bruk oppslagsbøker. -- Side 15 --

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Feltkurs kano-orientering, elevhefte

Feltkurs kano-orientering, elevhefte Feltkurs kano-orientering, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Idrettsaktivitet og dans o vere med i eit breitt utval av idrettar Friluftsliv o orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter

Detaljer

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1 Modul nr. 1436 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1 Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1436 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1 Side 2 Kort om

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl

Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1759 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs Modul nr. 1214 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1214 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs Side 2 Kort om

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 34 35 Fra nysgjerrigper til forskerspire -Skal kunne gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe du lurer

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling. Nicolay Moe

Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling. Nicolay Moe Hvordan kan skoler og barnehager arbeide med marin forsøpling Nicolay Moe nicolay@oslofjf.no Hva er marin forsøpling? Definisjon- Et hvert produsert fast materiale som kommer inn i det marine miljø Typer

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Elite-5 DSI / DSI-5x - norsk betjening. - brukes som tillegg til Elite-4/5 norsk betjening

Elite-5 DSI / DSI-5x - norsk betjening. - brukes som tillegg til Elite-4/5 norsk betjening Elite-5 DSI / DSI-5x - norsk betjening - brukes som tillegg til Elite-4/5 norsk betjening Komme i gang PAGES: Åpner en meny for valg av skjermbilder ZOOM knapper: zoom inn eller ut i kartet; trykk og hold

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Skogen, små dyr med store oppgaver.

Skogen, små dyr med store oppgaver. Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem?

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Forfatter og skole: Bernt Tronstad, Risør barneskole. Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Ingress: I prosjektet skal elevene jobbe for å finne

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk

BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk BYGGEPROSJEKT Bygg en drivbenk Bygg en drivbenk der plantene vokser mer beskyttet enn på åpen mark En drivbenk er egentlig et lite miniveksthus, der planter kan dyrkes litt tidligere og mer beskyttet enn

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Rapport 4-2016 Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Skien, 27. juni 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 6 I forbindelse med en planlagt utbygging av brygge og badstue i Bandak ønsket

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 21. mars 2013 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2017/2018 Årsplan i naturfag 2017/2018 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Øystein Grønnevik Læreverk: Yggdrasil og utvalgte oppgaver i Forskerspiren Nettsted: http://lokus123.lokus.no/index.jsp?sitenodeid=3385964&didlogin=true

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn

Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Penta-blokker Bygg noe fint med penta-blokkene. Se om du klarer å bygge noen av de store klossene ved å

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Returkrets Side: 1 av 5. Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken.

Returkrets Side: 1 av 5. Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken. Returkrets Side: 1 av 5 Sugetransformator Oljeprøve Oljeprøver fra sugetransformatorer bør så langt det er mulig tas fra bunnen av oljetanken. Oljeprøver tas ved normal driftstemperatur fra spesielle prøvekraner

Detaljer

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier)

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier) BINGO - Kapittel 2 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 2 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Skistranda. Nærsnes. Av: Bjørn Arild Bakken, Håvard Bjørge og Ulrika Olsson

Skistranda. Nærsnes. Av: Bjørn Arild Bakken, Håvard Bjørge og Ulrika Olsson Skistranda Nærsnes Av: Bjørn Arild Bakken, Håvard Bjørge og Ulrika Olsson Veibeskrivelse Kjørerute til Skistranda fra Oslo Ta E18 retning Drammen. I enden av langsletta etter IKEA kommer man til avkjøring

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand HAVBRUKS TJENES TEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand, beste tilstand Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Oppsummering

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Prikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Prikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Prikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mål Lære å observere stein Lære å sortere stein Gjenkjenne mønster i stein Bruke mønster i stein til å lese steinens

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen Reparasjon av nedslagsmerker på greenen Når ballen lander hardt på greenen, presses gresset og røttene sammen i et «nedslagsmerke». Hvis dette ikke repareres innen kort tid, dør røttene og vi får et brunt

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage Nr. 16 2013 Skolehage Småkryp i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF.

BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF. BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF. Maskinen består av ett hus i støpt, lakkert aluminium, med børsteløs DC motor, elektronikkstyring og snelle for nylon. Den går på både 12V og 24V, og har innkapslet

Detaljer

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer